Gå til innhold
Hundesonen.no

tilvenning til kennel


Linda=D

Recommended Posts

jeg er ei jente på 16 år som kommer til å flytte til Trondheim til høsten om jeg kommer inn på skolen å alt går i orden.

jeg skal da ha med meg hunden min men det er ikke lov til å ha den med på internatet så da må han stå på kennelen på skolen. eierne har selv ansvar overfor hunden sin å må fore, gå turer, stelle den osv. men hunden må være på kennelen om natten.

å her dukker problemet opp. jeg tok han over for ca 5 måneder siden å han er den perfekte hunden. etter som hva jeg har fått inntrykk av fra eierne og av oppførselen til hunden så har han hatt det godt å fått alt som trengs i valpetida og oppover men etterhvert så har det døbba ta. men de har gjort en fantastisk jobb med han og han er ikke en såkalt "problemhund" som omplasseres på falske grunner pga. eierne ikke takla han.

han sover på rommet mitt i senga mi så det blir jo en stor forandring for han. det jeg lurer på er om dere har noen tips til hvordan jeg kan venne han til det? det er jo kjempe koselig med hund i senga men må jo tenke på hvordan han tar det å bli satt alene om natten med andre hunder.

er det noe mere så bare spør:)

takker på forhånd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig det er verst for deg. :) Jeg plasserer bare hundene mine i kennel, jeg, og satser på at det går bra - og det har det gjort! Jeg passer jo et hundepensjonat sånn i ny og ne, og ofte kan jeg ikke ha egne hunder med inn i huset (jeg bor der) pga andre hunder i huset som bor der fast. Da må mine "på kennel". Jeg er kanskje litt vel "diller" ofte, og lager deilige senger til de, ordner med snacks og greier. De blir jo vant til å være der også om dagen, så når natten kommer tror jeg ikke det er så annerledes egentlig. De skjønte det kjapt etter en natt eller to, og det gjør de fleste! For min egen del, så belønner jeg hundene når de ligger rolig i sengen sin når jeg kommer inn. Mange hunder begynner å styre med en gang de hører at jeg (eller noen) kommer, reiser seg, bjeffer, piper, syter, hyler, går rastløst rundt, hopper osv osv. Jeg ville ikke at mine hunder også skulle gjøre dette, så med Tulla har jeg kastet inn en godis hvis hun ble liggende når jeg kom, og jeg tok alltid ut mine til slutt så det var liksom ingenting å stresse med. Aynï har alltid bare vært utrolig grei på det punktet; jeg kan åpne døren og hun bare ligger og døser. Jeg må omtrent lokke henne ut for å få henne med meg, og da strekker hun seg så lang hun er. Så joda - de kan fint slappe av! Og de kan venne seg til et slikt liv. Egentlig vil jeg anta at en skolekennel er mye bedre enn en hundepensjonatkennel, pga faste hunder og faste folk, og lengre opphold - altså et helt skoleår eller flere. Hunder på pensjonat er der kanskje bare noen dager, andre i flere uker eller måneder, og da blir det ikke "ro i flokken", hundene blir stresset osv. De som ikke takler kennellivet bra, ødelegger også MYE for de andre; så for alles del er det viktig at hundene er rolige i kennelen og ikke bråker, men finner seg til rette.

Begynn den første dagen du er der; gi han mat og godis der. Ordne fint til seng og deilig liggeplass, gi noe å tygge på. Gå fra han og belønn at han er rolig når du kommer tilbake. Gå gjerne ut og inn flere ganger uten at han skal få noe/gjøre noe - da lærer han seg etterhvert å ikke sprette opp med en gang han hører folk. Ellers er det som sagt sikkert verst for deg første natten, når det har gått noen dager og alle hundene har slått seg til ro, går det sikkert glimrende! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er nødvendig å avvenne hunden å ligge i sengen. Jeg tror også at det er værre for eier enn det er for hunden, husk at de er svært tilpasningsdyktige dyr.

Men jeg ville forsikret meg om at det er en rolig kennel uten mange aggressive hunder og at det ikke blir en stressende tilværelse for han. Mine hunder sover i sengen, men noen ganger sover de ute, hos fremmede eller på kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Jeg kan være med i klubben, med bruksrase hann på 8.5 mnd. ..men for tiden er min veldig snill og god gutt. Det vil antakelig endre seg snart. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...