Rase som defineres som aktiv/meget aktiv

[KarpeSkrotum]

Sitter og leter etter en rase som kunne passet for oss og for rasen. Jeg vet den kommer til å få minst 4 turer hver dag og at planen er å bruke den til noe aktivt - om det blir søk/spesialsøk eller annet er litt usikkert ennå. Den vil bli trent i div HL og selvfølgelig andre ting, men tror ikke dette blir i konkurranser (aldri si aldri dog ^^)

Har veldig lyst på raser som BC og flat, men vet disse er ganske så aktive og trenger mye stimuli, men samtidig kjenner jeg folk som har slike raser som krever mye stimuli der hunden er rolig og stikk i strid med hva teori tilsier. Der de klarer å slappe av og 'kose' seg, men samtidig ha iver og motor når det trengs. Samtidig ser de lykkelige ut og har ingen 'bivirkninger' som raser kan få både fysisk og mentalt hvis de ikke får brukt seg og da i forhold til aktivitet/stimuli de genetisk skulle ha behov for.

Nå vet jeg at den vil få 4 turer minst hver dag og endel mental trening via triks trening osv, men vet jo også det kan gå dager uten så mye mental stimuli og planer for søk osv KAN jo bare være noe som blir bare med praten.

Så derfor vil jeg gjerne høre fra folk her med raser som krever mye aktivisering og deres erfaringer på hva deres dag består i og også hvordan dager med mindre aktivitet påvirker rasen/din hund.

[Miriam]

Min erfaring er at det kommer mye an på både individet og eieren, min hund er en sånn hund med en god avknapp inne, men som gjerne er aktiv ute. Akkurat nå når jeg er syk så takler hun helt fint en hverdag uten flere timers tur hver dag, men jeg merker på henne at hun er litt mer rastløs enn før. Får hun bade litt og trene litt felt, f.eks., så er mye gjort for vår del. Jeg vet om en del som har gjort veldig mye med hunden da den var valp, som nå har en hund som krever mye mer enn den kanskje ville gjort hvis den hadde blitt mindre stimulert som valp. Jeg mener ikke at hvis du ikke gjør noen ting med valpen så vil du få en rolig hund med god avknapp, de krever jo fortsatt en del stimuli, men jeg synes man har tatt i en del i beskrivelsen (av enkelte) av tolleren som overaktiv.

Men som sagt - jeg tror det har mest med individet du får, og hva man gjør ut av det. Josie fikk moderat med trening da hun var valp, vi gikk en del kurs, men jeg la også vekt på at hun skulle få noen dager uten trening (her er det jo flere hensyn, bl.a. at det er dumt å overstimulere valpen, og at jeg ikke vil ha en valp/hund som forventer at det skal skje noe hele tiden).

Noen med toller må trene mye ro fra hunden er valp, mens andre - som meg - slipper å tenke like mye på det. Dette har nok også litt med linjer å gjøre, min hund kommer fra helt rene utstillingslinjer (riktignok er morfaren hennes viltsporchampion, men utover det er det stort sett "bare" utstillingsmeritter bakover), mens andre hunder fra andre linjer - mer arbeidslinjer - kan kreve mer rotrening.

Vet ikke om dette svarte på det du lurte på, men du får bare spørre

[kimassok]

Sitter og leter etter en rase som kunne passet for oss og for rasen. Jeg vet den kommer til å få minst 4 turer hver dag og at planen er å bruke den til noe aktivt - om det blir søk/spesialsøk eller annet er litt usikkert ennå. Den vil bli trent i div HL og selvfølgelig andre ting, men tror ikke dette blir i konkurranser (aldri si aldri dog ^^)

Har veldig lyst på raser som BC og flat, men vet disse er ganske så aktive og trenger mye stimuli, men samtidig kjenner jeg folk som har slike raser som krever mye stimuli der hunden er rolig og stikk i strid med hva teori tilsier. Der de klarer å slappe av og 'kose' seg, men samtidig ha iver og motor når det trengs. Samtidig ser de lykkelige ut og har ingen 'bivirkninger' som raser kan få både fysisk og mentalt hvis de ikke får brukt seg og da i forhold til aktivitet/stimuli de genetisk skulle ha behov for.

Nå vet jeg at den vil få 4 turer minst hver dag og endel mental trening via triks trening osv, men vet jo også det kan gå dager uten så mye mental stimuli og planer for søk osv KAN jo bare være noe som blir bare med praten.

Så derfor vil jeg gjerne høre fra folk her med raser som krever mye aktivisering og deres erfaringer på hva deres dag består i og også hvordan dager med mindre aktivitet påvirker rasen/din hund.

Min rase, Grønlandshund, kan trygt beskrives som en rase med sterkt behov for å jobbe fysisk, og til dels mentalt.

Grl hunden kan bli en krevende stresset hund,hvis den ikke får brukt seg fysisk skikkelig minst 2-3 ganger i uken. Særlig på kalde dager er den helt super å dra på skitur, kløvtur, sykkeltur, fjelltur U name it med. Derimot på sommerstid, evt varmere dager, så går den i det vi kaller sommer modus. Den krever mindre aktivitet, og stresser ikke særlig. Grønlandshunden er en ypperlig til både søk, spor og blodspor. Enkelte har også hevdet seg i Agility også.

I o m at rasen ikke har vakt-instinkt, så er den (synes jeg) enklere å ha med å gjøre i mange settinger i forhold til andre raser.

Den er en rase med ett særdeles tydelig og klart språk, som gjør den lett å forstå og dermed håndtere.

Grønlandshunden er en vennlig omgjengelig rase, som egner seg ypperlig i familier med relativt høy aktivitet.

Dette var kort/grovt om min rase.

[Tiv]

Har inntrykk av at du er en type som er veldig nøye med både det ene og det andre, og at du forsøker å gjennomføre de målene du setter deg. Problemer er til for å finne ut av, gjelder kanskje for deg? Har retr.selv, men ikke flat. Kunne tenke meg at flat måtte være noe for deg. Aktive med et smart hode, de liker å bli brukt. Syns retr.er lettere å trene enn dalmatiner, mens aktivitetsnivået ikke er så ulikt. Retr.er arbeidshunder som trives med å få oppgaver som stimulerer både hjerne, nese og føtter. De liker å gjøre ting for deg, og med en god hund kommer du sikkert langt. Vær obs på helsedelen.

Velger du retriever, bør du kjøpe fra noen som har gode arbeidshunder å vise til og som i tillegg har greie på de områdene du vil jobbe med. Da er du et godt stykke på vei. Enkelt oppdrettere satser mest på utst., og da kan det gå ut over arbeidsevnen.

[tm100001]

Min rase, Grønlandshund, kan trygt beskrives som en rase med sterkt behov for å jobbe fysisk, og til dels mentalt.

Grl hunden kan bli en krevende stresset hund,hvis den ikke får brukt seg fysisk skikkelig minst 2-3 ganger i uken. Særlig på kalde dager er den helt super å dra på skitur, kløvtur, sykkeltur, fjelltur U name it med. Derimot på sommerstid, evt varmere dager, så går den i det vi kaller sommer modus. Den krever mindre aktivitet, og stresser ikke særlig. Grønlandshunden er en ypperlig til både søk, spor og blodspor. Enkelte har også hevdet seg i Agility også.

I o m at rasen ikke har vakt-instinkt, så er den (synes jeg) enklere å ha med å gjøre i mange settinger i forhold til andre raser.

Den er en rase med ett særdeles tydelig og klart språk, som gjør den lett å forstå og dermed håndtere.

Grønlandshunden er en vennlig omgjengelig rase, som egner seg ypperlig i familier med relativt høy aktivitet.

Dette var kort/grovt om min rase.

Jeg har truffet to grønlandshunder. Den ene ble skutt fordi den jaget sau, fordi den kom seg løs fra kjettingen. Den andre er ca. 1 år. Jeg og den yngste ble bestevenner med en gang. Vi lekte og koste oss. Jeg fikk børstet den, og den røytet helt ekstremt! Jeg børstet den nedover bakbeina, og det luggget litt i pelsen. Da hørte jeg en mørk brummelyd, og den la tennene sine lett over armen min. Jeg skvatt og trakk meg tilbake, da var verden toppers igjen, og den ville børstes mer. Det var så herlig kroppsspråk på den, med tydelig demping og den sa ordentlig i fra hvis den ikke likte noe. Men den er sterk altså! Den står med ca. 8 cm bredt kalvehalsbånd, og kjetting med store hengelåser. Den forrige grønlandhunden jeg kjente var 72 cm høy og veide 55 kg. Den yngste er mindre i størrelse. Den forrige var skjeløyd, det så veldig rart ut Når jeg gikk fra den yngste, skrek den. Det er litt rart at de ikke kan bjeffe...

Jeg har veldig lyst på en grønlandshund når jeg blir større, og har mulighet til å bruke hunden skikkelig!

[KarpeSkrotum]

Jeg har veldig lyst på en grønlandshund når jeg blir større, og har mulighet til å bruke hunden skikkelig!

Start gjerne en egen tråd om dine ønsker og erfaringer på raser. Betviler at du blir istand til en slik rase uansett, for når man er 88 år så blir det ikke lettere og lettere med tiden.

[tm100001]

Start gjerne en egen tråd om dine ønsker og erfaringer på raser. Betviler at du blir istand til en slik rase uansett, for når man er 88 år så blir det ikke lettere og lettere med tiden.

Haha Jeg er bare 13.. Tror jeg må endre alderen på profilen...

Edit: Sånn, ser du nå?

[Aya]

Når det gjelder raser og aktivitetsbehov, er det klart det er stor forskjell på individene innad i rasen. Man kan alltids finne en bedagelig BC også, eller linjer som ikke er kjent for å være de heftigste, men det er allikevel en rase som krever. Vi har to, og har hatt to før, og det var både likhetstrekk og ulikheter mellom individene. De to første var hannhunder, den ene omplasseringshund (allerede da med et stress-problem), den andre hadde jeg fra den var valp.

Hannhund nr. 1 var fra moderate gjeterlinjer, begge foreldre hadde GP og ble brukt til konkurranse med greie resultater. Han hadde blitt brukt mye til joggeturer og pinnekasting, og hadde fått svært lite mentalstimuli. Han var grusomt stresset, og utviklet etterhvert stress-uvanen "skyggegjeting". Uansett hvordan jeg trente han, var dette inngrodd i han- umulig å få vekk, og det endte med at han ble avlivet halvannet år gammel.

Hannhund nr. 2 var fra lignende linjer, hunder som ble konkurrert med innimellom, og som ellers levde hundegårdsliv. Han var forsåvidt en roligere type, selv som valp hadde han avknapp (om enn noe kortvarig), men han krevde både fysisk og mental stimuli. I perioder trengte han mer av det ene eller det andre, men alltid begge deler i kombinasjon. Han var en behagelig hund å ha på den måten at fikk han nok, så var han fornøyd. Han var derimot vrien å ha alene hjemme, f.eks, fordi han begynte å kjede seg så fort, avknappen virket kun i kortere intervaller:P, og ødela drøssevis med møbler.

De to vi har nå er tisper, med vidt forskjellig bakgrunn. Tispe nr. 1 er fra mer "ekstreme" gjeterlinjer (blir litt feil å kalle det det, men), og er en hund som ikke trives med fridager overhodet. Hun er en drøm å ha inne, rolig og grei, elsker å sove foran peisen eller i en solflekk, men bare hvis hun får det hun trenger. Hun må ha både turer (enten løs, eller type sykling, jogging, lengere turer i raskt tempo) og mentalstimuli hver dag for å være skikkelig sliten og rolig inne. Hun blir masete, klengete og destruktiv så fort hun kjeder seg, og er av typen som veldig gjerne finner på ting for å underholde seg selv. Hun er en knallhund, alltid på, alltid klar for trening, stabil- blir lite påvirket av f.eks løpetid- men, som sagt, ikke en hund som man kan velge vekk i det hele tatt. Hun er av type veldig intens, og en naturlig god gjeterhund (tror jeg, med min beskjedne erfaring), som med en god fører kunne blitt knallflink.

Tispe nr. 2 er fra gårdsgjetere, hunder som blir brukt i det daglige arbeidet på gården, og er stabile gjeterhunder på både kyr og sau. Hun har aldri fått noe skikkelig stimuli, og har stått i bånd og hundegård siden hun var valp, med en og annen tur. Nå blir hun brukt som gjeterhund på ku, og er dyktig og veldig lydhør. Hun er supermyk, har masse negativt stress innabords, lett-trent, men vipper fort over i "hysteria", og så videre. Her er det selvsagt vanskelig å se hva som skyldes individet og hva som skyldes oppveksten.

Dette var jo ikke helt svar på spørsmålet ditt, men det jeg prøvde å vise til her var at det finnes enormt med variasjoner også innen de aktive rasene. Det kan være vanskelig å se hva som ligger på linjene på forhånd, spesielt med raser som BC (fordi det avles med gjeting som kriterie, og veldig mange er kennelhunder. Da synes iallefall jeg det kan være vanskelig å forutse hvordan den og den valpen kommer til å bli som lp/turhund og familiehund, for eksempel). Derfor tenker jeg litt sånn at dersom man er innstilt på å kunne få den mest aktive typen, så vil det jo alltid gå greit, mens dersom man satser lavere enn det rasen generelt er kjent for å trenge, kreve og ønske, så er det større fallhøyder. Fellestrekk for alle mine er iallefall at fire turer om dagen ikke nødvendigvis hjelper spesielt mye, det er det mentale arbeidet som gir sliten hund, kombinert med fysisk utfoldelse. I tillegg er det selvsagt veldig avhengig av hva man gjør på turene. Gjeting er helt klart den ulitmate utfoldelsen for tispene vi har nå, da blir de ordentlig, langvarig slitne og rolige. Jeg prioriterer forøvrig en eller to lengere turer/økter, fremfor fire/fem små i løpet av dagen.

EDIT: For å legge til noe; BC'ene mine har alle vært hunder som er svært lette å oppdra, og veldig enkle å trene. De er enkle og vennlige vesen i kropp som er laget for full fart og max power:p De er koselige og veldig greie hunder å ha med å gjøre, så lenge de får nok stimuli i riktige porsjoner:=) Tispe nr. 1 tåler forresten fridager dersom hun får tilbringe de i hundegården, hvor hun aktiviserer seg selv ... Blant annet med å finne mest mulig utspekulerte fluktveier;)

[ida]

Så fint at du tenker over at en hund med stor motor trenger mye stimuli for å fungere optimalt. Vår toller hadde ingen avknapp, hun og måtte lære både å jobbe og hvile og vi måtte lære hva som var passe masse så hun ikke bikket over og brukte fritiden på å angripe oss fordi hun var "høy". Men makan til hund å tene, jobbe, leke og gå tur med nå. De fleste hunder uansett rase er nok mer normalvarianten enn vår, så jeg skal overlate til dem med "riktige" hunder og svare. Men altså, nå som fireåring kan vi trene når jeg vil, gå turer som jeg gidder, dra og bade når det passer sånn. Men siden vi har den historien vi har, er det kanskje litt oftere trening og lengre turer enn for en med en "familiehund".

[bea]

En oppdretter sa til meg at Samojeder fra hennes linjer trengte å ta seg ut 3 dager i uka. Jeg oppfattet det slik at den nødvendigvis krevde mere tid en andtre hunder.. men at den trengte å bruke muskelattur/styrke/trekk- egensakaper.

Herunder kom ikke agility/langtur med langline/2 timers gåtur o.l....

min samojed er av de litt makelige blitt.. Men jeg ser hun har det bedre og er roligere om jeg lar henne gå med sele festet til magebelte 45 minutter enn 45 miutter gåtur. Det er altså HVA du putter inn i disse 45 min som er viktig og forskjellig fra mange ulike raser.

[KarpeSkrotum]

Har inntrykk av at du er en type som er veldig nøye med både det ene og det andre, og at du forsøker å gjennomføre de målene du setter deg. Problemer er til for å finne ut av, gjelder kanskje for deg?

Hmmm, du treffer ganske godt med den tolkningen.

Jeg VIL vel ha en flat avlet for "show" egentlig, da de kanskje ikke trenger å få brukt seg like mye?

Vil uansett bruke sommer+ til å vurdere fram og tilbake på raser og hva vi kan gi hunden og om rasen da passer begge parter.

Takk for veldig gode svar/erfaringer til nå. (setter pris på flere)

[Benedicte]

Jeg VIL vel ha en flat avlet for "show" egentlig, da de kanskje ikke trenger å få brukt seg like mye?

Det er ikke sikkert. Og jeg tror det er viktigere at du får deg en hund med en god av-knapp, og det er det ikke alle "show-oppdrettere" som vektlegger (men ikke alle "brukshund-oppdrettere heller).

Ellers tror jeg hunden blir mye av hva man selv gjør den til. Noen hunder krever 3 timers tur daglig fordi de er vant til det - og klarer seg ikke en dag uten tur (kanskje fordi eier gir etter for mas og stress?).

[KarpeSkrotum]

God av-knapp er viktig for oss ja og det blir prioritert, men man har jo aldri noen garanti. Men har fått for meg at 'show' gener ikke krever så mye som bruks - skulle vel avl tilsi egentlig. Men garanti får man som sagt ikke med levende vesen uansett

[kimassok]

Jeg har truffet to grønlandshunder. Den ene ble skutt fordi den jaget sau, fordi den kom seg løs fra kjettingen. Den andre er ca. 1 år. Jeg og den yngste ble bestevenner med en gang. Vi lekte og koste oss. Jeg fikk børstet den, og den røytet helt ekstremt! Jeg børstet den nedover bakbeina, og det luggget litt i pelsen. Da hørte jeg en mørk brummelyd, og den la tennene sine lett over armen min. Jeg skvatt og trakk meg tilbake, da var verden toppers igjen, og den ville børstes mer. Det var så herlig kroppsspråk på den, med tydelig demping og den sa ordentlig i fra hvis den ikke likte noe. Men den er sterk altså! Den står med ca. 8 cm bredt kalvehalsbånd, og kjetting med store hengelåser. Den forrige grønlandhunden jeg kjente var 72 cm høy og veide 55 kg. Den yngste er mindre i størrelse. Den forrige var skjeløyd, det så veldig rart ut Når jeg gikk fra den yngste, skrek den. Det er litt rart at de ikke kan bjeffe...

Jeg har veldig lyst på en grønlandshund når jeg blir større, og har mulighet til å bruke hunden skikkelig!

Hvor traff du disse 2 grønlandshundene? Regner med det var i Finnmark .

Det er en virkelig flott rase, for den som trives på tur og vil ha en god arbeidskompis.

[tm100001]

Hvor traff du disse 2 grønlandshundene? Regner med det var i Finnmark .

Det er en virkelig flott rase, for den som trives på tur og vil ha en god arbeidskompis.

Hyttenaboen vår har en nå. Den heter Casper (Casper junioer/nr. 2 fordi den andre også het Casper). Den er svart/grå og hvit, med Jaamthundtegninger i ansiktet. Det er her i Vadsø han bor

[KarpeSkrotum]

Hvor traff du disse 2 grønlandshundene? Regner med det var i Finnmark.

Vennligst! Gjelder begge 2. PM er en fin ting

§1.5

Hold deg til trådens tema, les igjennom tråden før du poster ditt eget svar. Følger ikke innlegget trådens tema blir det slettet.

[Benedicte]

God av-knapp er viktig for oss ja og det blir prioritert, men man har jo aldri noen garanti. Men har fått for meg at 'show' gener ikke krever så mye som bruks - skulle vel avl tilsi egentlig. Men garanti får man som sagt ikke med levende vesen uansett

Det kommer an på. Jeg har sett mange "showhunder" som stresser og stresser og stresser og krever mer enn en den burde, fordi den ikke eier avknapp.

[KarpeSkrotum]

Hunder på show, eller de som er avlet med det formålet? Du mener de for bruks har bedre av-knapp etter din erfaring?

[Benedicte]

Hunder på show, eller de som er avlet med det formålet? Du mener de for bruks har bedre av-knapp etter din erfaring?

Det jeg mener er at jeg har sett både showhunder og brukshunder med dårlig avknapp, men langt flere showhunder, fordi det ofte er mindre prioritert i avlen. Men det varierer en del, også på rase. Jeg vet ikke hvordan det er på flatcoat, men jeg møter maange labradorer av showlinjer som har et helsikkes aktivitetsnivå.

[Djervekvinnen]

Jeg har hatt en rase med aktivt aktivitetsnivå (dobermann), og ja jeg opplevde det at rasen er krevende på det planet, men jeg ville gjerne ha en hund som kunne ta det med ro iblandt også, så jeg la meg på det planet fra starten. Dette så jeg stort nytte av de 6 mnd hunden var syk og ikke kunne være i spesielt mye aktivitet. Hadde jeg trent denne hunden daglig, eller vært på timeslange turer hver dag, så ville denne hunden ekspodert hvis den plutselig måtte være helt iro over lang tid. Tror jeg.

Så ja, hunder tilpasser seg utrolig godt. så man MÅ ikke være hyperaktiv og løpe på tur timer hver dag for å ha en aktiv rase.

Men når man velger en hund som er aktiv, må man være forberedt på at hunden krever mer tid av deg, og for å trives optimalt, må man gjøre mer enn en rase som ikke er så krevende. Aktive raser kan ha tendenser til å kunne bli problemhunder ved for dårlig/feil aktivisering, enten for lite eller for mye. Det kan være vanskelig å balansere..

Ja det er rett og slett litt mer jobb. Er man aktiv av natur selv, tror jeg ikke det er noe problem å skaffe en aktiv rase, man må bare være litt obs på hvilken måte denne rasen liker å bli aktivisert osv. Noen raser må bruke hodet mye, andre må

arbeide mer fysisk. Så det kommer litt an på hva du liker selv.

[TonjeM]

Føler for å si litt om flatter jeg, jeg har tross alt min 3. flat nå så jeg synes jeg kan litt om dem!

Karpescrotum (en liten digresjon: jeg synes nicket ditt er så festlig!) du sier du tror du helst vil ha "show flat", eller "vanlig flat" som jeg sier - det er jeg veldig enig med deg i. En "vanlig" flat har mer enn nok motor som det er! Vår 3. flat er av såkalte "jakt linjer" og for han har det gått helt over gevinn - han spinner så fælt at han klarer ikke å konsentrere seg eller fokusere - i praksis betyr det en hund som har tungt for å lære - han husker ikke hva han får belønning for, han er vond å belønne for han er kun frenetisk etter å bruke kroppen sin (dvs løpe) så mat, lek etc betyr ikke så mye at det trenger gjennom all stressingen hans. Men det er han, han er ikke lik mine tidligere flatter på annen måte enn at han er en veldig elskelig hund til tross for stressnivået.

Flatter er elskelige hunder, vennlige, myke og med masse energi. For å være ærlig så synes jeg egentlig de er mer kørka enn en del andre hunderaser, men det er en fordel. Man får et stort tabberegister i forhold til eventuell feilinnlæring da og får korrigert på "veien". Innlæring går allikevel fort for flatten er kjapp og veldig ivrig, man rekker 10 repetisjoner på tiden andre knapt får gjort 2! Videre blir ikke flatter leie - man kan repetere samme tingen i det uendelige og de synes det er like morsomt hver gang (ikke uten grunn at jeg regner dem som litt kørka, og dette er en av grunnene! Det er akkurat som å fortelle et menneske samme vitsen ørten ganger og mennesket ler like godt hver gang..), de kan jobbe til de stuper - egen helse tar de ikke ansvar for selv - som eier må man inn og si nok er nok.

Mine 2 tidligere flatter hadde veldig god av-knapp, den ene var av rolig type men den andre var "hyper-flat-type". Jeg måtte riktignok lære teknikken for å finne hennes avknapp. Når hun var rastløs så trodde jeg det var pga manglende mosjon og bikkja fikk bare mer og mer mosjon og fikk mer og mer kondis til å stresse så det ble en ond sirkel til slutt. Men clouet var å redusere all mosjonen og heller trene mer lydighet samt legge inn en kjedelig dag pr uke sånn at hun ikke forventet action hele tiden. Verre var det ikke.

Flatter er veldig veldig menneskekjære (og er dermed praktfulle til rundering feks, det å finne et menneske som de kan få lov å susse og smaske på uhemmet er en kjempebelønning for dem - og de kan gå masse tomslag uten å redusere søks-iver eller begynne å slurve pga mangel på uttelling, det er så stort for dem). Det kan væres slitsomt i unghund fasen spesielt - men med trening så blir de ganske sansede på det punktet etterhvert (dvs jeg fikk aldri avlært flattene mine fra å hoppe på folk de fikk lov å hilse på. Jeg kunne bestemme om de skulle hilse eller ei, men når det var gitt lov så var det alle kluter til. Jeg hadde ikke hjerte til å straffe noe som kun var intens vennlighet og godt ment. Positive metoder for "hilse pent" fikk jeg ikke til i praksis. Det krevde masse figuranter, bøttesvis faktisk, samt at man ikke møtte på sånne som synes det var kjempekoselig med en hund som kastet seg rundt halsen på dem og ga hunden uttelling på det).

Flatten er ikke min yndlingsrase, men det er en alle tiders hund hvis man makter at det har lett for å koke over for dem og at de er ganske gira. Det betyr ikke at de ikke kan være rolige, men at man må være innstilt på å jobbe litt med den siden av saken. Videre er dette myke hunder, er man for tøff med dem blir de enda mer stressa og smiskete til det absurde - så sånt skal man også være klar over. De er greie hunder med barn (dvs små barn risikerer å bli logret ned), stortsett veldig omgjengelige med andre hunder (tispene jeg hadde, hadde ikke noe ønske om å være sammen med andre hunder men kom sjeldent i klammeri - de unngikk bare hundene vi møtte. Tomsingen vi har nå er oversosial og de aller fleste hunder synes han er dødsirriterende og får lyst å gi han en kilevink, men han selv er veldig vennlig).

Står valget ditt mellom BC eller flat, ville jeg uten tvil anbefale flatten såfremt du ikke ønsker å konkurrere og gjøre det stort i LP tror jeg.

[KarpeSkrotum]

Takk igjen for tilbakemeldinger.

Har egentlig slått fra meg BC, men vurderer fortsatt flat. Mye pga den er både hard og myk kontra BC som er myk og som egentlig etter teorien krever ennå mer fra eier.

Vet at flat er glad i å hilse, men det var vår dalmis også og vi trente bort det meste på den. Ringte på døra f.eks, så satt han fortsatt på plassen sin og ventet til "hilse" kommandoen kom når gjestene kom inn til stua. (da 'rolig' hilsing uten labber eller å hoppe opp) Men foruten at den ikke skal klatre opp på alle folk den bare ser, så blir det muligens at vi overser denne lysten ved neste hund - tross alt er det i dens gener

[occurrence]

Når det er snakk om avknapp mener jeg det er viktig å skille på avknapp og avreagering. Jeg har en stykk newfoundlandshund som avreagerer utrolig dårlig. Er han i et miljø utenom den vanlige hverdagen klarer han ikke å slappe av før han eventuelt er helt tom for energi. Dette ser jeg mye av fra utstillingslinjer, men det betyr ikke at han ikke er rolig inne. Det optimale er selvfølgelig å ha en hund som avreagerer bra og som har avknapp. Dette er som regel en kombinasjon av gener og trening.

[tm100001]

De flattene jeg har møtt har vært veldig fine hunder, og jeg kunne kanskje tenkt meg en selv. Jeg tror jeg har møtt show-hunder, men er det så klart skille fra show og bruks på flatter, da? De jeg har møtt har iallefall vært høyt og lavt hele tiden, og veldig stresset. Halen har gått som en virvel hele tiden, og de har sprettet rundt i full fart. Travle hunder!

[Wildah]

Dette blir i grunn repetisjon av det noen andre her allerede har sagt, nemlig at det er store variasjoner innenfor rasene, og selv om man eier en "aktiv rase" så er man ikke garantert hvordan hver enkelt hund vil være.

Mi første tispe var absolutt en aktiv hund, som ble fryktelig kreativ om jeg ikke aktiviserte henne nok. Hun krevde mest mental stimulering, og kunne greit gå uten masse fysisk aktivitet. Men om hun ikke fikk bruke hodet nok, ble hun både plagsom og rimelig dyr å eie

Nå klarte hun seg greit uten noe særlig aktivitet i en ukes tid, feks om jeg var syk, og hadde en veldig fin avknapp. I forhold til henne, og kanskje andre aktive hunder, tror jeg en jevnt over interessant hverdag holder dem lykkelige og bedagelige.

Frøken nummer to er ikke året enda. Hun har samme mor som tispe nr 1, og fedrene er fra samme kennel, ergo skulle man tro de har rimelig like forutsetninger genetisk sett.

Men hun har betydelig lavere behov for aktivisering enn nr 1 hadde. Finner jeg på noe er hun med, 100%, men hun går ikke på veggene om det blir lengre perioder med liten aktivisering. Og det går helt greit å bo i liten leilighet i en storby med henne, noe som aldri hadde gått med hund nr 1. Da hadde i alle fall jeg blitt gal

Selv hadde jeg kanskje sett at hund nr 2 hadde vært litt mer krevende og initiativrik, da det hadde presset meg mer til å trene med henne...

Poenget mitt, tror jeg, er at ved valg av en aktiv rase, må man ta høyde for å få en hund som krever mye av en som eier. Man kan ikke velge en slik rase i håp om at man får et rolig individ. For slikt har man ingen garantier for.

Men, ut fra det jeg leser, tror jeg du har den innsikten og evnen til å takle en slik hund, om du får et veldig aktivt individ

Uansett, lykke til med valg av rase og valp, tror det vil gå veldig bra!