Gå til innhold
Hundesonen.no

Trynedømming på utstilling


Huldra

Recommended Posts

Guest Jonna

Man kan jo trekke det samme fram i bruks da; Jeg trener sammen med to av dommerene som har gitt meg og Blaze Cert i bruks.. Jeg tviler sterkt på at det er trynedømming, da hadde jeg blitt ordentlig sur :)

Men siden jeg trener med dem to dommerene så vet jeg faktisk hvordan dem vil at ett program skal se ut, når jeg trener med dem så får jeg råd og tips om hvordan dem dømmer og hva dem ser etter. Selvsagt vil jeg ha ett "bedre" program i deres øyne, da jeg trener etter det dem sier er bra. (men det er også dem samme som trekker meg på ting dem vet jeg sliter med..)

Er dette da trynedømming pga jeg kjenner dommeren veldig godt, jeg har sitti i samme komite som dem, jeg trener på fast basis med dem, jeg har gått kurs med dem, reist på ferie med dem og konkurranse med dem (for dem starter jo også selv),

Sammenlign med en norsk dommer som har drivi oppdrett av en rase h*n har vært oppdretter av i mange år, miljøet er liksom begrenset når det gjelder aktive. Dem vil jo ha samme forhold som jeg har til dem dommerene jeg kjenner, som er eksteriør dommer som er i ett rase miljø, eller? :icon_cry:

Eller for å dra den ut litt til: Jeg skal gå lydighet for Arild Berntsen på søndag, om jeg får bra karakterer er det da pga jeg kjenner ham og er i samme klubb som meg eller pga jeg har en bra lydighet eller pga han dømte "dårlig" og så bort i det øyeblikket hunden min gjor en feil og dermed gav meg bedre karakter enn fortjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Man kan jo trekke det samme fram i bruks da; Jeg trener sammen med to av dommerene som har gitt meg og Blaze Cert i bruks.. Jeg tviler sterkt på at det er trynedømming, da hadde jeg blitt ordentlig sur :whistle:

Men siden jeg trener med dem to dommerene så vet jeg faktisk hvordan dem vil at ett program skal se ut, når jeg trener med dem så får jeg råd og tips om hvordan dem dømmer og hva dem ser etter. Selvsagt vil jeg ha ett "bedre" program i deres øyne, da jeg trener etter det dem sier er bra. (men det er også dem samme som trekker meg på ting dem vet jeg sliter med..)

Er dette da trynedømming pga jeg kjenner dommeren veldig godt, jeg har sitti i samme komite som dem, jeg trener på fast basis med dem, jeg har gått kurs med dem, reist på ferie med dem og konkurranse med dem (for dem starter jo også selv),

Sammenlign med en norsk dommer som har drivi oppdrett av en rase h*n har vært oppdretter av i mange år, miljøet er liksom begrenset når det gjelder aktive. Dem vil jo ha samme forhold som jeg har til dem dommerene jeg kjenner, som er eksteriør dommer som er i ett rase miljø, eller? :innocent:

Eller for å dra den ut litt til: Jeg skal gå lydighet for Arild Berntsen på søndag, om jeg får bra karakterer er det da pga jeg kjenner ham og er i samme klubb som meg eller pga jeg har en bra lydighet eller pga han dømte "dårlig" og så bort i det øyeblikket hunden min gjor en feil og dermed gav meg bedre karakter enn fortjent?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry - rota meg bort i "knappene". :innocent:

Det er jo ikke mulig å vite hva som foregår i dommerens hode. Jeg har selv en tispe med en svært synlig utstillingsfeil og likevel ble hun fort og greit champion. Jeg er totalt ukjent i miljøet så det har ikke noe med trynedømming å gjøre . Mange sure "proffer" for at hun slo dem på de utstillingene hvor hun stilte men når jeg spurte hvorfor hun vant likevel så var det noen som var ærlige og sa at hun har en utrolig bra kropp. Som dommeren sansynligveis satte over den utstillingsfeilen.

Jeg stiller ikke mer for jeg orker ikke sure blikk eller kommentarer fra mine medstillere. Får heller vise dem i andre grener også at dyret mitt er litt av et kupp. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler at unge ikke alltid blir tatt like seriøst. "De er bare noen små unger, de gjør det sikkert bare for gøy."

Men kanskje jeg også bare surmuler litt over dårlig resultater til tider :innocent: ? Men jeg har ellers aldri sett etter på dette. Jeg har gjort mitt i ringen min, fulgt med på hva dommeren liker, men ikke hvilke personer som eier disse hundene h*n liker. Kanskje jeg burde se etter en gang jeg har tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klabert det forekommer. Både i pluss og i minus. Dommere dømmer ned en hund hvis handler de ikke liker og opp en hund hvis hansdler de liker. Man ser enkelte handlere stille hund etter hund og havner på toppen selv om det er andre hunder som er hakket bedre enn den de stiller, snakker ikke da om en hund som vinner på hver eneste utstilling. Som det er nevnt er det ofte det skjer fra utenlandske dommere som kjenner handleren på en eller annen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til trynedømming og later ikke som det ikke eksisterer...Likevel tror jeg at man må ha lov til å kjenne til noen som stiller for en,og synes hunden deres er flott uten og bli beskyldt for å drive trynedømming.

Man kan ikke sette en mal så sånne saker.Det finnes og man vet det,ferdig med det.

Hvis trynedømming var veldig utbredt skulle jeg aldri vunnet med mine da...For jeg kjenner ingen dommere,og ser ikke sånn kjempe erfaren eller tiltalende ut i ringen.Så de ser nok på hunden ja...

At jeg vet om et par som vinner for dommere de spiser middag på er en ting,men begge parter har hunder som er ansett å være flotte av andre dommere som de ikke spiser med også...Så da er det jo rettferdig vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett det jeg har tolket som trynedømming på utstilling. Ja, definitivt. Men jeg har aldri åpnet kjeften min om det. Mest fordi jeg rett og slett ikke klarer å ta utstilling så alvorlig at jeg ser på det som noen biggie. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Tror du har vært med litt for kort tid da altså ;-)

Det er utbredt også i våre kretser.

Har fra "innsiden" info om hvilken hund som skulle vinne franske spesialen et år bl.a.

Og en hund som fikk utallige BIS et år var visstnok også avtalt spill.

Vi har sett dette når utenlandske dommere har vært i Norge også, husker spesielt godt et tilfelle med en fransk dommer i Halden den en tispe vant rasen som krøp rundt som en BC (som gjeter) i ringen...

Det er en uting som ikke burde forekomme !

Jeg tror det er mer misunnelse ute og går, enn trynedømming. De aller fleste syns deres hund er verdens vakreste/flinkeste (kennelblindhet er en utberedt sykdom - også i andre grener enn utstilling), og det er mye greiere å skylde på at dommeren dømmer trynet til handleren enn selve bikkja når man taper for n'te gang for den hunden :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har vært med litt for kort tid da altså ;-)

Det er utbredt også i våre kretser.

Har fra "innsiden" info om hvilken hund som skulle vinne franske spesialen et år bl.a.

Og en hund som fikk utallige BIS et år var visstnok også avtalt spill.

Vi har sett dette når utenlandske dommere har vært i Norge også, husker spesielt godt et tilfelle med en fransk dommer i Halden den en tispe vant rasen som krøp rundt som en BC (som gjeter) i ringen...

Det er en uting som ikke burde forekomme !

Jasså? Hva må man gjøre for å få ønsket premiering på hunden sin da? Jeg for min del er ikke storforlangende.. Jeg ønsker meg bare cert nok til et championat jeg - det må da være simpelt å få til mot "utallige" BIS?

Eller må man muligens ha en pen hund i tillegg, kanskje? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke si mine hunder er bedre enn annens. Det kommer an på hva slags tye hund dommeren faktisk liker. Det er så forskjellige typer hunder innen en rase:s

Men jo det er trynedømming på utstilling. Jeg vet om enkelte som kjenner visse dommere. De stiller kun for de dommerne fordi de vet de vil gjøre det bra. De stiller aldri ut for andre dommere, hverken kjente eller ukjente, rett å slett fordi hunden ikke henger å greip.

Jeg har sett en utrolig stygg hund (for stor, for høy bak, kubeint, halter +++) som har blitt satt til rasevinner. Dette er en hund som alltid får gult eller grønt på utstilling. Men når man bytter handler som da kjenner dommeren er det jo ikke noen sak.

Jeg vet også om handlere som har betalt dommeren dyre dommer for at hunden skal gjøre det bra. Hvordan jeg vet? Overhørte en samtale mellom dommer og vedkommende.

Jeg vet også om de som bed dommeren hjem til seg før en ustilling for å vise sine hunder.

Det er skittent spill. Og derfor morer jeg meg også når det er dommere som ser på hundens kvalitet og ikke hvem som dømmer. Ikke naturligvis min hun vel å merke. Men hunder som er flotte å se på og som er riktige showhunder og innenfor standarden.

Jeg synes det er helt greit å tape for gode hunder, men synes det ikke er greit å tape for hunder når man vet at handleren kjenner dommeren osv. Spesielt ikke nå hunden ser ut som et takras...

Men så stiller jeg skjelden for trynedommere. Etter 8 år i ringen har jeg lært hvem jeg skal stille for å ikke:P Og noen dommere liker mine typer hunder andre gjør det ikke. Smak og behag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Skjønte kanskje ikke helt hva det er du spør om her...

Føler at avtalt spill og om du får cert på din hund er to forskjellige ting ??

Når det kommer til om en hund er pen eller ikke, så er det oftest gode hunder alle sammen som havner i BIS-ringen, så det er ikke akkurat CACIB-kvalitet opp mot 3. pr. man har å sammenligne der på spesialene rundt om i Europa.

E.

Jasså? Hva må man gjøre for å få ønsket premiering på hunden sin da?

Jeg for min del er ikke storforlangende..

Jeg ønsker meg bare cert nok til et championat jeg -

det må da være simpelt å få til mot "utallige" BIS?

Eller må man muligens ha en pen hund i tillegg, kanskje?

Tror du har vært med litt for kort tid da altså ;-)

Det er utbredt også i våre kretser.

Har fra "innsiden" info om hvilken hund som skulle vinne franske spesialen et år bl.a.

Og en hund som fikk utallige BIS et år var visstnok også avtalt spill.

Vi har sett dette når utenlandske dommere har vært i Norge også, husker spesielt godt et tilfelle med en fransk dommer i Halden den en tispe vant rasen som krøp rundt som en BC (som gjeter) i ringen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønte kanskje ikke helt hva det er du spør om her...

Føler at avtalt spill og om du får cert på din hund er to forskjellige ting ??

Når det kommer til om en hund er pen eller ikke, så er det oftest gode hunder alle sammen som havner i BIS-ringen, så det er ikke akkurat CACIB-kvalitet opp mot 3. pr. man har å sammenligne der på spesialene rundt om i Europa.

E.

Jeg lurte vel egentlig bare på hvor mye det ville koste meg å få championatet på min for øyeblikket ikke så veldig vakre terv.. Hvis det er sånn at man kan få det for betaling, liksom.. Hun er ikke akkurat noen tredjepremiehund hun heller, men smellvakker er hun ikke - og i konkurranse med andre tisper vil hun neppe være et førstevalg for noen dommer.. Ikke pr i dag ihvertfall..

For det må jo være mye enklere enn å leite opp alle små utstillinger som er, og satse på at dommeren gir henne cert selv om hun ikke nødvendigvis er av den kvaliteten.. Kan hende det til og med lønner seg i lengden.. Om det er sånn at man kan avtale spill og få de premieringene man ønsker, selvsagt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt alvorlig, så tror jeg ikke det er særlig vanlig med betalte tjenester. Kan jo selvsagt ikke si at det ikke forekommer, men det blir liksom mer håndfast.

Det som jeg synes er nesten enda værre er at bekjentskap styrer skjønn i den grad det ser ut til at det ofte gjør. Og det er jo ikke bare å gjøre seg kjent med dommerne (ikke at jeg synes det er rett vei å gå heller), men når en utenlands dommer har "knyttet seg til" en kennel, er det ikke bare for "hvem som helst" annen å komme innenfor om de måtte ønske det. Så det er i det hele tatt en uting at folk er påvirkelige på denne måten.

Jeg tror alle er enig om at enkelte hunder er i særklasse gode, men det er også championer med feil som aldri skulle vært championer osv.

Vi så det senest i vinter alle sammen.

E.

Jeg lurte vel egentlig bare på hvor mye det ville koste meg å få championatet på min for øyeblikket ikke så veldig vakre terv.. Hvis det er sånn at man kan få det for betaling, liksom.. Hun er ikke akkurat noen tredjepremiehund hun heller, men smellvakker er hun ikke - og i konkurranse med andre tisper vil hun neppe være et førstevalg for noen dommer.. Ikke pr i dag ihvertfall..

For det må jo være mye enklere enn å leite opp alle små utstillinger som er, og satse på at dommeren gir henne cert selv om hun ikke nødvendigvis er av den kvaliteten.. Kan hende det til og med lønner seg i lengden.. Om det er sånn at man kan avtale spill og få de premieringene man ønsker, selvsagt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes det er veldig synd at slikt forekommer hoss oss i vår rase gjelder dette spesiellt en opdretter som alltid vinner i sverige og norge men med en gang hun stiller andre steder vips for hun ikke plasering en gang. hmmm rart det der jeg har ennå til gode å se henne komme til norge og ikke vinne uansett hvem hun stiller mot. veldig synd men sånn er det desverre:) Ellers er det faktisk mindre trynedømming i vår rase nå en det det har vert før og det er fint å se at også mindre folk greier å slå de store oppdretterne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jeg vitne til ekstrem tryne dømming på Nesbyen. Dommeren så i katalogen, noe som i følge NKK reglene er ulovlig. Ene gangen i ringen spurte også dommeren en av handlerene til en oppdretter hvilket katalog nummer hun hadde, fordi dem byttet handlere. Så hadde hun en lapp nedskrevet med de hun skulle sende til tops.

Dette var Tibetansk spaniel. De som deltok skal vistnok klage, men hvor langt de har kommet med å gjennomføre dette er jeg usikker på. Og det hadde ingenting med at de sa dette pga de var missunelig eller fikk dårlig resultat, ene hannen demmes ble nemlig BIM. Men det var helt tydelig at det denne dommeren gjorde var feil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i ettertid skjønt at jeg har visstnok vært altfor naiv jeg, har et par særdeles utstillingsintresserte kollegaer på jobb som er opptatt av dette med trynedømming. Å komme med en uerfaren, møkkete og alt for stor hund på utstilling og allikevel få cert og cacib er nemlig litt sånn mistenkelig... Å smelle til med cert og bir to ganger etterhverandre med en hund som har vokst seg enda større og en handler som pokker ikke får bikkja til å trave skikkelig en gang er også litt sånn merkelig. Spesiellt når hunden blir dømt nedenom og hjem av dommere fra enkelte andre land... ( 2 blåsløyfer fra engelskmenn, uffda)

Jeg kan ikke skryte på meg å kjenne noen dommere (bortsett fra en pensjonert elghunddommer),og tviler sterkt på at kennelen han er fra har knyttet såpass gode kontakter med utstillingsdommere fra de positive dommerenes respektive hjemland. Jeg har rett og slett trodd at de dommerene som har sagt de har likt typen, virkelig har likt typen. Til tross for at han er litt stor, har en smule kort pels, litt sånn røde øyne, store ører, har vært søkkvåt i ringen og med en uerfaren og klønete handler. Men sånt er visst også tegn på trynedømming, i hvertfall i andre raser har det blitt meg fortalt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha, ja det er nok ganske sikkert trynedømming i ditt tilfelle ;-)

Som førstegangs utstiller med hund fra meg som hverken har slike kontakter eller ønsker det.

Jeg tror jeg var like "sjokkert" som de fleste andre ;-)

Men jeg har faktisk stått med dårlig smak i munnen på et bruks-stevne en gang, der dommeren var fra samme klubb som jeg var med i den gangen. Merkelig følelse, hunden slapp apporten bak bena min, jeg "knakk samen" og innså at det betyde 0, og dommeren ga poeng og jeg slo ut noen andre med de ekstra poengene.

Ikke noen bra følelse, eller noe å "feire" i det hele tatt !

Emte

Jeg har i ettertid skjønt at jeg har visstnok vært altfor naiv jeg, har et par særdeles utstillingsintresserte kollegaer på jobb som er opptatt av dette med trynedømming. Å komme med en uerfaren, møkkete og alt for stor hund på utstilling og allikevel få cert og cacib er nemlig litt sånn mistenkelig... Å smelle til med cert og bir to ganger etterhverandre med en hund som har vokst seg enda større og en handler som pokker ikke får bikkja til å trave skikkelig en gang er også litt sånn merkelig. Spesiellt når hunden blir dømt nedenom og hjem av dommere fra enkelte andre land... ( 2 blåsløyfer fra engelskmenn, uffda)

Jeg kan ikke skryte på meg å kjenne noen dommere (bortsett fra en pensjonert elghunddommer),og tviler sterkt på at kennelen han er fra har knyttet såpass gode kontakter med utstillingsdommere fra de positive dommerenes respektive hjemland. Jeg har rett og slett trodd at de dommerene som har sagt de har likt typen, virkelig har likt typen. Til tross for at han er litt stor, har en smule kort pels, litt sånn røde øyne, store ører, har vært søkkvåt i ringen og med en uerfaren og klønete handler. Men sånt er visst også tegn på trynedømming, i hvertfall i andre raser har det blitt meg fortalt...

Det vi var vitne til i vinter var en utstiller som selv er dommer, som kom til Norge på 3 utstillinger i vinter og stilte kun på disse 3 utstillingene for dommerkollegaer fra samme land. Hvorfor kjører man i det hele tatt masser av mil for å stille for dommeren man ser "annenhver dag" hjemme ? Det naturlige er at man reiser langt for å stille for kontinentale dommere.

Men nå var det ikke noe som var naturlig over dette, og min respekt for den aktuelle dommer/oppdretter er lik 0 etter dette.

Så til det som skjedde:

-En hund var så redd for å bli tatt på at den måtte holdes i knipetak for at dommeren skulle få kjenne på testiklene, dette skjedde på begge utstillingene der det var mannlige dommere. Det var heller ingen fryd for øyet eksteriørt med sin lange rygg, bredt ansatte store ører og krøllete pels.

-En hund hadde på 2 av 3 utstillinger så stiv bakpart og korte steg at da kommentaren kom om at denne hunden slo en annen pga bevegelsene, var av en slik art at man nesten måtte begynne å grine. Heller ingen "stor" hund i utstillingsøyemed.

-Den 3. hunden var av helt o.k. kvalitet, ikke spesiell, men ikke noe galt å plassere den heller.

På den siste utstillingen oppførte den 1. seg bra,

den 2. var ikke lenger stiv,

den 3. ble ikke stilt.

Men det ble 2 championer, og det var ingen som klappet engang da rosettene for championatet ble delt ut.

Det er faktisk ganske uvanlig, har ikke sett det har skjedd før.

Men alle visste hva som gikk for seg, og det er bare flaut å være vitne til.

Jeg tror alle er enig om at enkelte hunder er i særklasse gode, men det er også championer med feil som aldri skulle vært championer osv.

Vi så det senest i vinter alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe innlegget om utstillingene*

Er dette noe som du vet er fakta, eller har du trukket konklusjoner basert på egen synsing og hva du tror du måtte syns å vite? Har du snakket med vedkommende? Eller kan det faktisk være at de andre hundene på disse utstillingene rett og slett ikke var bedre enn dem som kom "på besøk"? Og hvordan VET du at disse såkalte "dommerkollegaene" kjente hverandre? Er det ikke såpass mange dommere rundt omkring, at ikke ALLE kjenner hverandre?

EDIT: Og det med klappingen på utstillingen er faktisk, meg og vite, et kjent fenomen enkelte steder i landet...

Jeg har sett det skje opp til flere ganger... Er det ikke den "rette" personen som vinner, gidder ikke folk å klappe... For å si det sånn, jeg er glad jeg bor der jeg bor, selv om vi kanskje ikke har så mange utstillinger. Men stemningen her er iallefall svært god, uansett hvem som måtte være så dum å vinne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette noe som du vet er fakta, eller har du trukket konklusjoner basert på egen synsing og hva du tror du måtte syns å vite? Har du snakket med vedkommende? Eller kan det faktisk være at de andre hundene på disse utstillingene rett og slett ikke var bedre enn dem som kom "på besøk"? Og hvordan VET du at disse såkalte "dommerkollegaene" kjente hverandre? Er det ikke såpass mange dommere rundt omkring, at ikke ALLE kjenner hverandre?

EDIT: Og det med klappingen på utstillingen er faktisk, meg og vite, et kjent fenomen enkelte steder i landet...

Jeg har sett det skje opp til flere ganger... Er det ikke den "rette" personen som vinner, gidder ikke folk å klappe... For å si det sånn, jeg er glad jeg bor der jeg bor, selv om vi kanskje ikke har så mange utstillinger. Men stemningen her er iallefall svært god, uansett hvem som måtte være så dum å vinne...

Nei - uff - tenke seg til.... Kommer man virkelig fra andre land og "stjæler" gode premieringer fra norske hunder ???

Klart de de hundene er fulle av feil og skulle egentlig være kassert - ikke rart at dette må foregå "kollegialt" ! Og på toppen av det hele kunne få rasket til seg et championat... Nei... grøss og gru... Her er det helt klart ingen som skal klappe - egentlig skulle det vært "buuu'et"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så til det som skjedde:

-En hund var så redd for å bli tatt på at den måtte holdes i knipetak for at dommeren skulle få kjenne på testiklene, dette skjedde på begge utstillingene der det var mannlige dommere. Det var heller ingen fryd for øyet eksteriørt med sin lange rygg, bredt ansatte store ører og krøllete pels.

-En hund hadde på 2 av 3 utstillinger så stiv bakpart og korte steg at da kommentaren kom om at denne hunden slo en annen pga bevegelsene, var av en slik art at man nesten måtte begynne å grine. Heller ingen "stor" hund i utstillingsøyemed.

-Den 3. hunden var av helt o.k. kvalitet, ikke spesiell, men ikke noe galt å plassere den heller.

Tja... akkurat det du beskriver der har jeg da sett skje i ringen hos oss også - helt uten at noen har kjent noe som helst til dommeren på forhånd. Ergo har jeg konkludert med at dommeren er mindre kompetent til å dømme min rase (for ja, det skjer av og til bedømmelser som vi "menige" ikke er enige i, enten fordi vi er LITT subjektive, ikke liker eieren etc etc). Og ja - jeg må innrømme at jeg har himlet med øynene over at hunder som etter min oppfattelse har både dårlig pels, farge, konstruksjon går hen og får cert og bir på små, ubetydelige utstillinger for kontinentale dommere - men kjøpt og betalt er de neppe.

MEN... jeg har også hørt rykter om... f eks var visst verdensvinnertittelen i fjor på min rase avtalt allerede to år tidligere, sies det - og når jeg ser bilder av hunden kan jeg godt forstå at man må kjøpe seg til en slik tittel *host*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet jo ikke hva slags folk du omgås, men fullt så kjipe er vi nok ikke :-)

Tror de fleste i mitt miljø setter pris på å se gode hunder med gode bevegelser og et trivelig gemytt.

Synes du selv det er o.k. at hundene er livredd for bakparten sin f.eks. ?

Man var på ingen måte alene om å se dette ;-(

Ei heller de nevnte bevegelsene, flotte hanner med gode spenstige bevegelser ble passert.

Den første av disse utstillingene så hadde vi jo ikke helt sett hva som foregikk enda,

men det var mange lange tryner.

Jeg selv var der like mye for å finne en o.k. hannhund til en tispe, som for å stille selv,

så da blir man nok litt mer kritisk, men på den annen side ser man ser da etter noe nytt og spennende,

og håpet på noen nye utenlandske stjerner :-)

Nei - uff - tenke seg til.... Kommer man virkelig fra andre land og "stjæler" gode premieringer fra norske hunder ???

Klart de de hundene er fulle av feil og skulle egentlig være kassert - ikke rart at dette må foregå "kollegialt" ! Og på toppen av det hele kunne få rasket til seg et championat... Nei... grøss og gru... Her er det helt klart ingen som skal klappe - egentlig skulle det vært "buuu'et"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe forslag til hva man skal ta seg til for å få frem fakta kanskje ;-) ?

Konklusjonen er trukket ut fra store deler av miljøets observasjon.

Du er vel ikke så til de grader naiv at du tror at den aktuelle personen ville legge alle kort på bordet om jeg tok en telefon ?

Men jeg vet at personen er blitt konfrontert med dette av en valpekjøper her til lands, som selv fortalte dette på utstilling nr. 2 i "alles" påhør etter utstillingen.

Nå er det ikke slik at en dommer "må kvitte seg med certet", så hvis dommeren mener at en hund som oppfører seg slik er den beste, vil ikke det å dele ut et cert være det naturlige uansett. Snakker da kun om 1 av hundenene når det gjelder oppførsel.

Er dette noe som du vet er fakta, eller har du trukket konklusjoner basert på egen synsing og hva du tror du måtte syns å vite? Har du snakket med vedkommende? Eller kan det faktisk være at de andre hundene på disse utstillingene rett og slett ikke var bedre enn dem som kom "på besøk"? Og hvordan VET du at disse såkalte "dommerkollegaene" kjente hverandre? Er det ikke såpass mange dommere rundt omkring, at ikke ALLE kjenner hverandre?

EDIT: Og det med klappingen på utstillingen er faktisk, meg og vite, et kjent fenomen enkelte steder i landet...

Jeg har sett det skje opp til flere ganger... Er det ikke den "rette" personen som vinner, gidder ikke folk å klappe... For å si det sånn, jeg er glad jeg bor der jeg bor, selv om vi kanskje ikke har så mange utstillinger. Men stemningen her er iallefall svært god, uansett hvem som måtte være så dum å vinne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at dommere snakker seg i mellom. De diskuterer utstillere og hunder. Har de hatt pene hunder i ringen på andre utstillinger, forteller de gjerne om dette. I tillegg leser de "hundesport" i ulike land, og kjenner igjen utstillere. Enkelte utstillere har jo stilt leenge og vunnet mye, slike utstillere er kjent blant dommere også.

Og dommere møtes jo på dommeroppdrag rundt omkring. Jeg har selv blitt bedt om å overbringe hilsener til en oppdretter fra en dommer.

Og siden internett finnes, kan man jo ikke nekte oppdrettere å ha hjemmesider, og der opplyser de jo gjerne om nye impoerter, gode utstillingsresultater osv og dette leses jo også av dommere. Har selv hørt en dommer fortelle en utstiller at h*n hadde vært inne på siden og sett på den nye hunden. Og har hørt utstillere stille opp og fortelle, "dette er den nye importen min".

Så om det alltid er bevisst trynedømming, så vil en litt usikker dommer kanskje velge en hund fra en kjent oppdretter/utstiller, som er kjent for å ha gode hunder? Det føles kanskje trygt????

Og jeg har selv stått bak hunder som ikke vil/kan gå, som har vært vanskelige på bordet eller ikke har gjort det bra for erfarne rasedommere, og det er ikke moro. Å bli slått av en flott hund gjør meg ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott innlegg :-) Ser ut som du lever litt mere "in real life" ;-)

Ja, det er akkurat slik det fungerer, og det er akkurat slik hver og en burde gå igjennom med seg selv om man egentlig har "ryggrad" til å være dommer. Kan man ikke se bort fra slike bekjentskaps-faktorer, bør man egentlig drive med noe helt annet er min mening. Det gavner ingen at man ser gjennom fingrene med store feil hos enkelte, mens man slår ned på mindre feil på andre.

Og helt enig, det er ingen kunst å bli slått ut av en flott hund, det er helt i orden :-)

Jeg hadde forresten en underlig opplevelse med en annen utstiller på lørdag. Min hann vant hannhund-certet og fikk Cacib, og ble senere BIM. Men da hannhund-klassen var avgjort kom en utenlandsk utstiller av hannhund i samme klasse bort og spurte hvilken hund det var jeg hadde. I min naivitet tenkte jeg at hun kanskje ville vite hvem det var for at hun synes han var fin...

Men neida: jeg fikk et lite foredrag om at dommeren hadde "påstått" at hennes hund hadde bred skalle,

men hva med den der, sa hun og pekt på min hannhund !

Jeg tror både jeg og hun som stilte hunden for meg ble så paff at vi ikke rakk å svare !

Tydeligvis ingen populær avgjørelse i alle fall ;-)

Hadde hun noe å klage på, så burde hun evnt. tatt det opp med dommeren, men det tar seg da heller ikke ut.

Jeg tror at dommeren primært ville ha korte hunder med små ører, og da var hennes hund klart utenfor det kravet.

Man vinner ikke KUN for at man har kjørt mange mil.

Det er klart at dommere snakker seg i mellom. De diskuterer utstillere og hunder. Har de hatt pene hunder i ringen på andre utstillinger, forteller de gjerne om dette. I tillegg leser de "hundesport" i ulike land, og kjenner igjen utstillere. Enkelte utstillere har jo stilt leenge og vunnet mye, slike utstillere er kjent blant dommere også.

Og dommere møtes jo på dommeroppdrag rundt omkring. Jeg har selv blitt bedt om å overbringe hilsener til en oppdretter fra en dommer.

Og siden internett finnes, kan man jo ikke nekte oppdrettere å ha hjemmesider, og der opplyser de jo gjerne om nye impoerter, gode utstillingsresultater osv og dette leses jo også av dommere. Har selv hørt en dommer fortelle en utstiller at h*n hadde vært inne på siden og sett på den nye hunden. Og har hørt utstillere stille opp og fortelle, "dette er den nye importen min".

Så om det alltid er bevisst trynedømming, så vil en litt usikker dommer kanskje velge en hund fra en kjent oppdretter/utstiller, som er kjent for å ha gode hunder? Det føles kanskje trygt????

Og jeg har selv stått bak hunder som ikke vil/kan gå, som har vært vanskelige på bordet eller ikke har gjort det bra for erfarne rasedommere, og det er ikke moro. Å bli slått av en flott hund gjør meg ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi var vitne til i vinter var en utstiller som selv er dommer, som kom til Norge på 3 utstillinger i vinter og stilte kun på disse 3 utstillingene for dommerkollegaer fra samme land. Hvorfor kjører man i det hele tatt masser av mil for å stille for dommeren man ser "annenhver dag" hjemme ? Det naturlige er at man reiser langt for å stille for kontinentale dommere.

Men nå var det ikke noe som var naturlig over dette, og min respekt for den aktuelle dommer/oppdretter er lik 0 etter dette.

Så til det som skjedde:

-En hund var så redd for å bli tatt på at den måtte holdes i knipetak for at dommeren skulle få kjenne på testiklene, dette skjedde på begge utstillingene der det var mannlige dommere. Det var heller ingen fryd for øyet eksteriørt med sin lange rygg, bredt ansatte store ører og krøllete pels.

-En hund hadde på 2 av 3 utstillinger så stiv bakpart og korte steg at da kommentaren kom om at denne hunden slo en annen pga bevegelsene, var av en slik art at man nesten måtte begynne å grine. Heller ingen "stor" hund i utstillingsøyemed.

-Den 3. hunden var av helt o.k. kvalitet, ikke spesiell, men ikke noe galt å plassere den heller.

På den siste utstillingen oppførte den 1. seg bra,

den 2. var ikke lenger stiv,

den 3. ble ikke stilt.

Men det ble 2 championer, og det var ingen som klappet engang da rosettene for championatet ble delt ut.

Det er faktisk ganske uvanlig, har ikke sett det har skjedd før.

Men alle visste hva som gikk for seg, og det er bare flaut å være vitne til.

Nå var det ikke helt slik det skjedde synes jeg da. Jeg var selv tilstede på den første utstillingen her.

Bare for å klarlegge...

Hund nr 1 vant heller ikke. Han ble nr 2 med cert - slått av en import fra Danmark

Hund nr 2 vant hannhundklassen - men ble slått av tispen (nr 3 ) som hadde annen handler fra Trondheim.

og.... flere klappet - inkludert meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...