Trynedømming på utstilling

[Huldra]

Det er mange som sier at det ikke forekommer trynedømming på utstilling, og at de som påstår at det hender bare er prøver å forsure miljøet eller er misunnelige. De antar jo da at de som påstår det skjer trynedømming, ikke vinner noe. Så har man de som påstår det skjer trynedømming, OG som vinner. Som er ærlige og sier de VET de har trynetillegg for de og de dommerne, og at de da kan komme med hvilken som helst hund i ringen, og likevel vinne.

Mener du det forekommer trynedømming på utstilling? Hvorfor/hvorfor ikke? Kjør debatt!

[occurrence]

Dette skjer i alle hundesporter, men det er lettere i eksteriør utstilling.

[Isabel]

Jeg tror det foregår altfor mye trynedømming.. Har flere ganger stilt i raser hvor jeg virkelig har sett at dommeren peker ut vinneren før hun/han i det hele tatt har tatt en kikk på hundene.. Skal ikke nevne rase eller navn, men det er litt for mye trynedømming i en viss mynderase..

[Guest 2ne]

Jeg tror det er mer misunnelse ute og går, enn trynedømming. De aller fleste syns deres hund er verdens vakreste/flinkeste (kennelblindhet er en utberedt sykdom - også i andre grener enn utstilling), og det er mye greiere å skylde på at dommeren dømmer trynet til handleren enn selve bikkja når man taper for n'te gang for den hunden

[Synnikken]

Jeg tror det foregår endel trynedømming. Jeg er endel på utstillinger og kikker mye på andre raser. Jeg har sett og kjenner en hvor hun har en hund hun har prøvd å stille en god del selv, mye blandede resultater.

Hunden er temmlig pen og etter rasestandard. Hun deleier hunden med noen andre som stiller endel så hun bad disse om å stille hunden istedenfor henne. Hunden er nå NUCH og SUCH.

Noen vil vel kalle dette trynedømming? men det kan jo også være at de som ofte kommer høyt opp er flinkere til å stille?

[Betty]

Jeg tror trynebedømming eksisterer, men i mindre grad enn det kan fremstå som.

Ofte så er det jo de som er dyktige på å vise frem hunden sin - på å selge den - som kommer høyt opp på resultatlistene, særlig om de har en over middels bra hund. Og de stiller gjerne ofte, og vinner gang på gang ved hjelp av dyktig handling og en god hund. Jeg har sett det fort blir mumling om trynebedømmelse når enkelte kommer høyt oppe på listene gang på gang, men man må bare våkne opp og innse at 1. de har en god hund og 2. de er bedre på å vise frem hunden. Så får man heller forsøke å bli bedre på handling, vise frem hunden sin på en enda bedre måte og håpe at man klarer å matche dem.

[xxx12345]

Litt er det nok, men ikke så mye som enkelte vil ha det til.

[Mirai]

Jeg har sett og kjenner en hvor hun har en hund hun har prøvd å stille en god del selv, mye blandede resultater.

Hunden er temmlig pen og etter rasestandard. Hun deleier hunden med noen andre som stiller endel så hun bad disse om å stille hunden istedenfor henne. Hunden er nå NUCH og SUCH.

Noen vil vel kalle dette trynedømming? men det kan jo også være at de som ofte kommer høyt opp er flinkere til å stille?

Tror det er det siste du foreslår, at de som stiller mer rett og slett er flinkere til å stille. Handling ER viktig på utstilling, og det krever trening.

[tuppetroll]

I enkelte raser skjer dette ganske ofte, dessverre. Særlig ser man det ifm når oppdrettere fra andre land taes inn som dommere i Norge og personer som har kjøpt hund fra dem eller kjenner dem fra tidligere gjør tilnærmet likt rent bord (ikke med hunder som er oppdretter av dommer, selvsagt - da dette ikke er tillatt). Men som i alt annet varierer det vel både med oppdretterene, utstillerne og dommerne hvor mye dette foregår.

[patricia]

Jovisst forekommer trynedømming, det er ikke til å underslå. "Jeg låner hanhund av deg, så får du et cert av meg", eller

"du har så mye makt i raseklubben at jeg tør ikke gi deg mindre enn en BiM" -selvsagt skjer det! Der fins dommere jeg aldri stiller for, nettopp pga dette. Det varierer nok etter rase hvor utbredt det er, og jeg er veldig glad i dommere som ser kun på hunden og gir blaffen i hvem handleren er. Men å furte pga trynedømming, det gidder jeg ikke. Så mye betyr ikke resultatene, selvom det er surt å bli slått av en tydelig dårligere hund med en kjendis i snøret!

[Benedicte]

Jeg tror det forekommer litt, men jeg er drittlei av å høre folk mase om trynedømming hver gang hunden dems gjør det dårlig

[SFX]

Joda, nå og da skjer det. Dommer er usikker på hvem h*n skal velge av en og to, den ene har h*n sett mange ganger i gruppefinalen, den andre er helt ukjent, h*n som er så ofte i gruppa må være veldig bra, vi gambler på å sette opp den hunden.

Eller kanskje den dommeren som setter opp venner også liker den type hund som vennene kommer med. Og at vennene vet bedre enn å komme med hunder de vet dommervennen ikke liker.

Og noen dommere er ikke tryggere på rasen eller er så lett å påvirke at de safer på "tryner".

Men i de aller fleste tilfeller velger jeg å tro at dommer setter opp hund, og ikke eier.

Når det ser ut som om samme person vinner gang på gang, så er det jo gjerne en person som har mange hunder å velge mellom - vedkommende kan altså melde på den hunden de vet dommer liker best. Vi som har en eller to hunder å stille må melde på det vi har, mens et fåtall kan velge mellom en rekke hunder, alt ettersom hundenes kondisjon og dommerens smak.

Når det ser ut som om de største oppdretterne alltid vinner, og at "normale" hundeeiere ikke kan slå dem, er også det fordi når en oppdretter får fram noe lovende i valpekassa beholder de jo det selv - hvorfor skal de selge stjernene de streber etter å få til?

Når en hund vinner gang på gang på gang - det kan jo tenkes at hunden er veldig bra? En handler kan bare ikke få ligget med mer enn så mange dommere, har ikke råd til å betale mer enn så mange, og kan umulig bli bestevenn med alle dommere i verden.

Og som det er sagt her - handling er viktig. Om ikke for å skille mellom rødt og blått, men for å skille IT-hunden fra de andre.

En god handler kjenner hunden den stiller, og gjør alt i sin makt for å skjule feil og framheve fortrinn. En god handler er alltid til stede i ringen, slik at når dommer kaster et blikk i din retning står hunden flott og fint, mens nabohunden kanskje henger som en potetsekk eller slikker seg i skrevet.

En god handler kan kjapt og usynlig få en hund oppstilt og presentert, slik at den kan suge til seg dommerens blikk, mens de andre utstillerne fremdeles retter på lenker, stokker bein og prøver febrilsk å få ned en høy hale.

En god handler har trent på forhånd, og vet hvilket tempo hunden løper best i.

En god handler ser kjapt hva en fremmed hund trenger, og kan få framhevet det beste.

En god handler er i ringen for å vinne, men har ydmykhet og høflighet når den likevel blir nummer to - respekterer dommers avgjørelse og gratulerer vinneren.

Når dommer har inne syv-åtte hunder, skal plukke en vinner, og det er en som skiller seg ut ved alltid å stå flott, løper kontrollert og hilser vennlig på dommer - mens de andre hopper og spretter, setter seg av og til, står urolig - da er det ikke rart at dommere velger den tiltalende, helhetlig godt presenterte hunden, og ser bort fra den og den feilen - de andre ser jo ikke ut som vinnere, og har minst like mange feil.

Folk gjør mye rart i ringen, og hjelper dommer til å tro at hunden er dårligere eller bedre.

Når noen jubler høyt utenfor ringen fordi hunden fikk den etterlengtede røde sløyfa - hvorfor skal da dommer tro at dette er en vinner, dette er en flott hund? Gledesrusen over en førstepremie vil jo måtte få dommer til å titte ekstra nøye på hunden når den kommer inn igjen i konkurranseklasse, hva slags feil har dommer oversett som tydeligvis har ført til få røde for den hunden? For alle hunder har feil, poenget er bare at dommer ikke skal få de presentert. Dommer skal selv finne feilene, og selv avgjøre om feilen tilsier blått eller cert.

Som ringsekretær hører jeg de underligste ting bli sagt av utstiller til dommer, uten at dommer har sagt noe eller spurt om noe. "Ja, du må bare se bort fra den krøllete pelsen, det er jo ikke noe pent". "Uff, jeg vet hun er feit, men vi håper så veldig på det siste certet". "Jeg håper virkelig hun ikke trekker seg i dag, det har hun gjort de fire siste gangene". "Du, kan du sjekke om hun mangler en tann, jeg er så i tvil!"

Ikke fortell dommer hundens feil - verken muntlig eller gjennom handling/aksjon.

Men - det er heller ikke god sportsånd eller ring cleverness (som det heter på norsk...) å fortelle dommer om alle cert og gruppeplasseringer og flotte resultat - hver bedømmelse begynner på scratch, og du kom for å få den dommerens vurdering. Hvis du ikke respekterer dommeren, kan du bli hjemme...

[Caroline]

Jeg tror det hender mest når det er dommere som er usikre på rasen. Kanskje har de sett en utstiller i store ringen flere ganger mens de har sittet ringside og vet at vedkommende gjentatte ganger har hatt hunder som har vunnet rasen og fått vise seg i store ringen? Dette er jo slett ingen ulempe for en handler. Jeg har derimot flere ganger fått høre at "h*n er en trynedommer", og det har slett ikke stemt, for jeg vet godt de aldri har sett hverken meg eller bikkja, og jeg har da klart å karre til meg litt allikevel.. Kanskje de fleste dommere faktisk ser litt på den på fire bein også?

Edit: Applaus til Emma, veldig enig!

[Guest Jonna]

Jeg tror det forekommer litt, men jeg er drittlei av å høre folk mase om trynedømming hver gang hunden dems gjør det dårlig

Jeg opplevde jo at det kom en teori om det på WW'08 når jeg vant med Blaze. Dommeren var jo norsk må vite

Teorien sprakk når dem fikk vite av en annen at dommeren var norsk ja, han bodde i england han og han snakket engelsk til meg igjennom hele utstillingen jeg fikk engelske kritikker og resten av gjengen fikk på norsk og ble snakket norsk til *ler*.

Jeg tror det forekommer til en viss, meget liten, grad, både på utstilling, bruks og andre grener. Men det er somoftes også bra hunder det som blir satt opp selv om det er en viss grad av trynedømming. Men helt alvorlig så har jeg aldri kunne si direkte at noe er trynedømming i noen gren, bare at "kanskje" dommeren valgte å oversee en liten feil eller gav 0.5 poeng mer enn fortjent.

[Benedicte]

Jeg opplevde jo at det kom en teori om det på WW'08 når jeg vant med Blaze. Dommeren var jo norsk må vite

Teorien sprakk når dem fikk vite av en annen at dommeren var norsk ja, han bodde i england han og han snakket engelsk til meg igjennom hele utstillingen jeg fikk engelske kritikker og resten av gjengen fikk på norsk og ble snakket norsk til *ler*.

Da måtte de pønske ut en ny begrunnelse da tenker jeg *ler*

Men seriøst, jeg tror ikke det går en eneste utstillingsdag uten at noen kommer bort til meg og klager over trynebedømming, "vinneren spiste middag med dommeren en gang", "søsteren til vinneren sin kusine har hund fra dommeren sitt oppdrett", "vinneren pratet med dommeren før bedømmelsen startet". Eller en venninne av meg, som hadde stilt ut hunden sin èn gang før med cert, og nesten gang fikk hunden flat rød, ja DET var trynebedømming det, men ikke sist gang nei!

[Gjest]

Jeg har nøyaktig 3 valpeshow i erfaring, men har likevel merket hvor mye god handling og trening av hunden hjelper. Var i gruppa en gang og det var hovedutstilling og alle valpene var faktisk veldig bra. Dommeren stod lenge og vurderte og det virket som om det var vanskelig å bestemme seg. Tror nok de valpene som faktisk klarte å stå pent en lang stund hadde en fordel.

[Huldra]

Jeg trodde ikke man kunne si at i "den og den rasen forekommer det trynedømming", for går ikke det mye mer på dommeren? Altså; dersom dommeren ikke trynedømmer, så blir jo ikke den aktuelle rasen trynedømt? Det er jo dommerne som velger hvem de vil sette opp og ikke. Og alle dommere som dømmer en gitt rase må jo "vite" at denne rasen "skal trynedømmes" dersom man kan si at visse raser trynedømmes. At noen dommere har enklere for å trynedømme visse raser enn andre, blir en annen sak, men faller likevel under det at det er opp til dommeren å dømme.

Det jeg reagerer litt på, er når man overhører småting; en dommer som står igjen med to hunder i en konkurranseklasse, så sier h*n: "ta en runde til, så får vi se om halene kommer opp" (halen til den ene hunden var under magen, den andre hadde halen hengende ned, de med normal hale (som står rett ut og litt opp) hadde blitt sendt ut. De løper en runde, ingen hale endrer seg, og dommeren setter opp den med halen under magen som tydelig mistrivdes i ringen, men som hadde det mest kjente fjeset til handler.. Man kan virkelig begynne å lure da...!?

Jeg reagerer også litt på at det kun er champions som blir satt opp som BTK/BHK (som oftest). Alle - til og med de som er champions nå - har vært i åpenklasse (eller unghund/junior) tidligere, og sjansen for at de har endret seg er vel heller slik at de kan ha blitt mer daffe, og ikke penere. Men det kan jo tenkes at en åpenhund er bedre enn en championhund, men dommeren setter ikke opp en åpenhund fordi den jo ikke er champion enda! Og hvis avlen går den veien folk vil, så skulle man tro at en åpen også kunne være BEDRE enn en champion, antatt at den er en generasjon etter championen altså. Jeg sier ikke at championene ikke er pene, men jeg sier det virker som om dommerne ikke dømmer hunder lenger når de er kommet i BHK/BTK - da dømmer de oftere klasser. Hadde man stilt en åpenhund rødsløyfehund i championklassen, ville den i 90% av tilfellene fått ck - føler dommerne automatisk gir CK til champions. Det er jo ikke nødvendigvis slik - et championat er ikke alltid like velfortjent, og hunden kan også falle i kvalitet jo eldre den blir. Det hadde vært snabla morsomt å stilt for en dommer som ikke visste om hunden kom fra championklassen eller åpenklassen en gang, hvor slikt ikke var kjent! (Men dette ble OT, for nå er jeg over på noe annet enn trynedømming.)

[Guest 2ne]

Det jeg reagerer litt på, er når man overhører småting; en dommer som står igjen med to hunder i en konkurranseklasse, så sier h*n: "ta en runde til, så får vi se om halene kommer opp" (halen til den ene hunden var under magen, den andre hadde halen hengende ned, de med normal hale (som står rett ut og litt opp) hadde blitt sendt ut. De løper en runde, ingen hale endrer seg, og dommeren setter opp den med halen under magen som tydelig mistrivdes i ringen, men som hadde det mest kjente fjeset til handler.. Man kan virkelig begynne å lure da...!?

Det kan jo være så enkelt at den hunden som blir satt opp som vinner, er så bra at den slår den andre til tross for at den hadde halen oppunder magen? Det er eksteriøret som bedømmes i en utstillingsring, ikke mentaliteten

Jeg reagerer også litt på at det kun er champions som blir satt opp som BTK/BHK (som oftest). Alle - til og med de som er champions nå - har vært i åpenklasse (eller unghund/junior) tidligere, og sjansen for at de har endret seg er vel heller slik at de kan ha blitt mer daffe, og ikke penere. Men det kan jo tenkes at en åpenhund er bedre enn en championhund, men dommeren setter ikke opp en åpenhund fordi den jo ikke er champion enda! Og hvis avlen går den veien folk vil, så skulle man tro at en åpen også kunne være BEDRE enn en champion, antatt at den er en generasjon etter championen altså. Jeg sier ikke at championene ikke er pene, men jeg sier det virker som om dommerne ikke dømmer hunder lenger når de er kommet i BHK/BTK - da dømmer de oftere klasser. Hadde man stilt en åpenhund rødsløyfehund i championklassen, ville den i 90% av tilfellene fått ck - føler dommerne automatisk gir CK til champions. Det er jo ikke nødvendigvis slik - et championat er ikke alltid like velfortjent, og hunden kan også falle i kvalitet jo eldre den blir. Det hadde vært snabla morsomt å stilt for en dommer som ikke visste om hunden kom fra championklassen eller åpenklassen en gang, hvor slikt ikke var kjent! (Men dette ble OT, for nå er jeg over på noe annet enn trynedømming.)

Jeg er ikke helt enig med deg her - en bra hund er en bra hund samme hvilken klasse den går i. En hund blir ikke automatisk daffere selv om den har vunnet championatet, liksom. Ihvertfall i min rase..

På terven kom både BIR og BIM-hunden fra juniorklasse i Stjørdal i helgen, og på mestvinnendelista for terven så er 2 av de 10 beste champion. Tar man til og med 20.plassen, så er det 6 stk som er champion. Tilsvarende tall for groenendael er 7 av 10 champion (det er færre groenendael enn terv, så konkurransen blir nødvendigvis lavere), men der er det også samme eier på 4 av de, ikke sant - da er de antageligvis litt over gjennomstnittet interessert i utstilling, de velger jo de mest lovende valpene, og de kan vise de frem - og ja, de velger også å stille for dommere de vet liker deres hunder. Selv jeg velger hvilke dommere jeg (ikke) vil stille for, selv om vi melder på kanskje 2 ganger i året..

Mestvinnende belgeren gjennom tidene (i Norge) holdt førsteplassen på lista selv de årene han gikk som veteran. Det tilsier at nettopp denne hunden var av veldig god kvalitet, som ikke forfalt selv om han ble gammel. Mestvinnende belgeren de siste årene er ei lekker groenendael tispe. Hun vinner nesten samme hvem dommer man stiller for, hun har denne IT-faktoren folk gjerne vil ha - og ja, det ønskelige er om man produserer noe som er like lekkert som disse to er/var, så sier det litt om kvaliteten på nettopp disse to hundene - de ER pene, derfor vinner de. Det finnes flere andre belgere som også er pene, men de er ikke like pene.. Det er der forskjellen ligger. Det har ikke noe med trynedømming å gjøre, det har ikke noe med dårlig kvalitet på resten av hundene å gjøre - det har med hvor god kvalitet disse hundene er av.

[SFX]

Jeg trodde ikke man kunne si at i "den og den rasen forekommer det trynedømming", for går ikke det mye mer på dommeren? Altså; dersom dommeren ikke trynedømmer, så blir jo ikke den aktuelle rasen trynedømt? Det er jo dommerne som velger hvem de vil sette opp og ikke. Og alle dommere som dømmer en gitt rase må jo "vite" at denne rasen "skal trynedømmes" dersom man kan si at visse raser trynedømmes. At noen dommere har enklere for å trynedømme visse raser enn andre, blir en annen sak, men faller likevel under det at det er opp til dommeren å dømme.

Jeg synes jeg oftere hører påstander om trynebedømmelse i raser med liten utbredelse/lave påmeldingstall - så det kan jo være at det virker som det oftere er trynebedømmelse der, hvis det er én oppdretter/utstiller med en eller flere gode hunder som stadig vinner. I min rase, med 60-80 påmeldte på NKK-utstillinger og 30-50 på "småutstillingene" varierer det mer og vi har en stor bredde av høy kvalitet på rasen. Det er flere raser som har mye dritt og en stjerne i ringen.

Jeg reagerer også litt på at det kun er champions som blir satt opp som BTK/BHK (som oftest). Alle - til og med de som er champions nå - har vært i åpenklasse (eller unghund/junior) tidligere, og sjansen for at de har endret seg er vel heller slik at de kan ha blitt mer daffe, og ikke penere. Men det kan jo tenkes at en åpenhund er bedre enn en championhund, men dommeren setter ikke opp en åpenhund fordi den jo ikke er champion enda! Og hvis avlen går den veien folk vil, så skulle man tro at en åpen også kunne være BEDRE enn en champion, antatt at den er en generasjon etter championen altså. Jeg sier ikke at championene ikke er pene, men jeg sier det virker som om dommerne ikke dømmer hunder lenger når de er kommet i BHK/BTK - da dømmer de oftere klasser. Hadde man stilt en åpenhund rødsløyfehund i championklassen, ville den i 90% av tilfellene fått ck - føler dommerne automatisk gir CK til champions. Det er jo ikke nødvendigvis slik - et championat er ikke alltid like velfortjent, og hunden kan også falle i kvalitet jo eldre den blir. Det hadde vært snabla morsomt å stilt for en dommer som ikke visste om hunden kom fra championklassen eller åpenklassen en gang, hvor slikt ikke var kjent! (Men dette ble OT, for nå er jeg over på noe annet enn trynedømming.)

Jeg kjenner ikke dine raser, så jeg kan bare uttale meg om egen rase:

De aller fleste norske bernere som blir champions er veldig gode hunder som virkelig fortjener tittelen sin. Når vi har så stor konkurranse som vi har, er det sjelden det er snakk om billige cert og enkle championat. I mange raser får du tittelen før eller senere, bare du stiller ofte nok og har en hund av CK-kvalitet. Hos oss er konkurransen så høy at mange gode hunder med CK på CK på CK aldri når helt opp, jeg vet om flere bernere med over ti cert som slet med å få tittelen fordi storcertet stadig glapp - flotte hunder som ikke har hatt marginene på sin side. Så da er det heller ikke så rart at de som faktisk har kommet gjennom nåløyet og fått tittelen er så bra at de vinner når de stiller i champion.

Joda, en sjelden gang føler en at dommeren safer ved å sette opp championen - men i de fleste tilfeller har dommer ryggrad til å dømme hund, ikke klasse. Hos oss har vi i hvert fall sett championer få blått etter at den nye regelen kom, og CK holdes tilbake av dommer om den ikke mener hunden er god nok. Det er ingen automatikk å få CK selv om en er påmeldt i championklasse. På spesialen i helga var 1-4 BHK championer, og det skjer gjerne hos oss på de største utstillingene - men beste tispe på NKK-dagen var en unghund. Det er ingen fasiter.

Noen bernere har en down hvis de blir champion veldig unge, og kommer tilbake i full blomst når de nærmer seg fire år. Og noen holder kvaliteten fra de er født til de stuper, år etter år. Den som for tiden leder mestvinnende tispe hos oss er åtte og et halvt år.

[ipadda]

Jeg er ikke helt enig med deg Huldra.

Noen raser bruker lengre tid en andre raser på å bli ferdige ekstriør messig. På min rase så er hodet og masse det siste som kommer på hunden. Det sies at hunden er ferdig i 3 års alder ca. Da er den på sitt beste. Disse hundene kan jo også være lovende unghunder, gode kandidater i unghund og åpen klasse, få certene og bli champion før den tid. At de er Champion betyr ikke nødvendigvis at de er daffere en en hund i åpen klasse and so on!

[Huldra]

Uff, jeg vil ikke bli misforstått her, men det er ikke alltid like lett å forklare seg! Jeg mener verken AT det foregår trynedømming eller at det IKKE gjør det, jeg vet faktisk ikke, derfor spør jeg her.

Jeg mener heller ikke at med en gang en hund entrer championklassen begynner den å forfalle! Hunder er forskjellige, noen holder seg gode år etter år, noen er "barnestjerner" andre blir stjerner i godt voksen alder, osv osv.

Hvorfor visse hunder vinner "hele tiden" er et interessant spørsmål å diskutere, og derfor kaster jeg ut noen påstander som har mer eller mindre rot i virkeligheten; tanker bare. Så ikke ta alt som skrives av meg her som at "dette mener jeg fast og bestemt" for det gjør jeg ikke, det er kun tanker, og jeg skjønner at flere av de høres helt på trynet ut, hehe..

Jeg synes jeg får gode svar på ting! Både 2ne og Emma har kommet med flere alternativ til hvorfor noen hunder vinner masse. Det er interessant å pønske på ting rundt dette; litt som høna og egget - hva kom først? En god hund, en god handler, et kjent fjes, en veik dommer...? Kanskje ER den hunden rett og slett sabla god, eller kanskje foregår det mer trynedømming enn man aner?

Hos bernere høres det jo ut som det er en fin balanse mellom ting, og når det er SÅ vanskelig å få et championat, så skjønner man jo at en champion virkelig er verdt CK'en den får i championklassen. Men sånn er det ikke i alle raser.

Det er litt rart når "halve rasemiljøet" er dommere eller samboer/gift med dommere, og folk går rundt og klemmer på hverandre og dommeren både i og utenfor ringen.. Eller man får høre av eieren til en hund at "den og den dommeren liker ikke min gode championhund så godt, derfor ble hunden bare satt opp som nr tre" - jaha? Turte ikke dommeren å sette den lenger ned, eller var hunden så god i forhold til de andre den dagen? Eller satte ikke dommeren den hunden høyere opp fordi hunden da ville passert dommerens egen hund på årets utstillingsliste?

Jeg tror ikke det er snakk om å "ligge med" (bokstavelig talt og egentlig uten hermetegn) dommeren. Jeg tror det er mer snakk om makt i en raseklubb eller miljø, kanskje er det flere som er dommere som gir hverandres hunder gode plasseringer. Kjennskap til hverandre, det å ikke tråkke på noens tær kanskje, at man "viser respekt" til andre kjente utstillere.. Jeg tror ikke det handler om penger heller, jeg tror det er sosiale relasjoner det er snakk om, rykter osv. Kanskje dommeren "må" sette opp de og de hundene for å bli ønsket tilbake som dommer, for å få et godt rykte på seg og få dommeroppdrag andre steder?

Det ble snakk om dommere her en dag, og jeg nevnte en trivelig fyr jeg har hørt mye positivt om, men han var visst totalt uaktuell som dommer! Uff og fysj og fnys liksom. Jeg spurte hvorfor, men fikk aldri noe svar, kun vikende blikk og noen host. Senere får jeg høre fra en annen kant at denne dommeren er en fryktelig trivelig fyr, og at han slett ikke trynedømmer. Selvsagt begynner jeg å lure på om det har noe med saken å gjøre? Eller når noen sier at "den og den dommeren liker jeg ikke, h*n gav min hund bare flat rød". Når det er slike folk som sitter og bestemmer hvem som skal være dommer på diverse utstillinger, så kan man jo lure - på hvilket grunnlag velger de dommere? Velger de dommere de vet liker deres hunder? Hvorfor skulle de ikke gjøre det? Jeg synes hele systemet der høres litt sånn .... "korrupt".... ut. Bukken og havresekken på en måte. Og det er klart at utstillere som selv velger dommere får mye makt! Og at noen dommere kanskje ikke har ryggrad alltid, forundrer meg ikke - jeg vet ikke om jeg ville turt å hatt det selv når så mye stod på spill...

[SFX]

Jeg skjønner spørsmålene dine, Huldra - og det er av og til at en ikke skjønner hva som skjer, eller at ting virker annerledes på overflaten enn hva de faktisk er. Jeg har valgt å ha tillit til systemet - ellers kan jeg bare droppe hele utstillingskarusellen. Jeg må når jeg melder på en utstilling stå for det valget, og ta imot den dommers vurdering av min og andres hunder - det er jo det jeg ber om når jeg melder på, hva synes du om min hund? Er jeg dypt skuffet eller totalt uenig kan jeg heller la være å melde på for denne neste gang h*n dømmer min rase - og jeg har min liste over dommere jeg har stilt for og ikke vil stille for igjen, dommere jeg aldri vil stille for, og dommere som er på vent inntil de får bevist at de kan rasen bedre enn jeg synes de har prestert før - og mange av oss som stiller aktivt har slike lister.

Når en hund har 50 BIR, kan en ikke med logikk og rettferdighet påstå at det er på grunn av trynebedømmelse. 50 forskjellige dommere fra hele verden kan simpelthen ikke kjenne hele utstillingsverden. Når en hund vinner en rekke ganger for forskjellige dommere, da har den mest sannsynlig kvaliteter som forsvarer det - som forklarer det.

Trynebedømmelse er ikke å vinne gang på gang på gang, trynebedømmelse er i så fall å vinne urettferdig eller få mer enn en har hund til på den utstillingen den ene dommeren dømmer. En hund kan ikke trynebedømmes av 50 dommere, for så viktig er ikke en utstiller fra Norge at mexikanske, latviske, sør-afrikanske, britiske, australske, amerikanske, nederlandske og spanske dommere vet hvem h*n er når h*n kommer inn i ringen på Oppdal Hundeklubb eller Førde Brukshundklubb.

Eksemplene du kommer med om gifte og samboende dommere, valpekjøpere og oppdrettere, tillitsvalgte og mestvinnendelister og alt det - det påvirker vel først og fremst nasjonalt? Jeg vet ikke hvor mange dommere som også er oppdretter på rasen dere har, og ikke spiller det noen rolle heller - jeg har ingen problem med å finne forklaringer på at venner setter opp venner. For venner vet hva venner vil ha, og holder seg hjemme med det andre. Folk som låner hverandres hannhunder i avl liker med all sannsynlighet den type hund akkurat den personen har, og det vil reflektere bedømmelsen. Jeg har bekjente og venner som er dommere og som har dømt min hund - og det ville ikke falle meg inn å tro at jeg fikk verken mer eller mindre av dem, fordi vi er på hils eller nærmere enn som så.

En god hund vinner for allrounds og spesialister, vinner for dommere fra forskjellige land, og vinner med forskjellig konkurranse.

[Guest 2ne]

Jeg tror ikke det er snakk om å "ligge med" (bokstavelig talt og egentlig uten hermetegn) dommeren. Jeg tror det er mer snakk om makt i en raseklubb eller miljø, kanskje er det flere som er dommere som gir hverandres hunder gode plasseringer. Kjennskap til hverandre, det å ikke tråkke på noens tær kanskje, at man "viser respekt" til andre kjente utstillere.. Jeg tror ikke det handler om penger heller, jeg tror det er sosiale relasjoner det er snakk om, rykter osv. Kanskje dommeren "må" sette opp de og de hundene for å bli ønsket tilbake som dommer, for å få et godt rykte på seg og få dommeroppdrag andre steder?

Men man får jo ikke respekt og sosiale relasjoner helt uten videre?

Nå sier jeg ikke at det ikke forekommer trynedømming, for det gjør det. Jeg bare tror ikke det er så utberedt som folk skal ha det til (særlig ikke fordi det stort sett er rundt ringen det er snakk om sånt - gjerne etter at hunden deres har tapt). Vi har f.eks en stor-oppdretter som stadig produserer kull, men man ser de aldri noe sted annet enn i annonser. Ikke vinner de på utstilling, ikke vinner de andre konkurranser, de bare forsvinner ut i det store "familiehund"-intet. De har ikke mye respekt eller sosiale relasjoner, vil jeg tro - de har jo ingenting å vise til på noen måte.

Så har du andre igjen, som produserer mye som synes, enten det er i utstillingsringen eller i andre konkurranser. De vinner år etter år etter år, og får pga det sosiale relasjoner og respekt - og ja, da KAN det nok virke som om de vinner "bare" på sitt gode navn og rykte, men "sånne folk" ville aldri dukket opp med en hund som ikke duger heller..

[Huldra]

Gode poeng, Emma! Men hvordan vet man når det foregår trynedømming og når det ikke gjør det? Og hvordan skal man "tolke" det når dommere setter opp hunder fra "store" folk, der hundene helt tydelig er utenfor standard (feilfarget/tegnet, ALT for store, eller noe annet "obvious")? Kan det hende at det er derfor forskjellige typer hunder utvikles? Det snakkes jo om "skandinaviske varianter" av forskjellige raser, og dette må jo stamme fra et sted? Kanskje er det en eller noen få oppdrettere som "alltid vinner" som har hunder av denne typen, og siden de vinner mye blir de brukt mye i avl, og dermed får man en "ny" type hunder innen en rase?

Men man får jo ikke respekt og sosiale relasjoner helt uten videre?

Nå sier jeg ikke at det ikke forekommer trynedømming, for det gjør det. Jeg bare tror ikke det er så utberedt som folk skal ha det til (særlig ikke fordi det stort sett er rundt ringen det er snakk om sånt - gjerne etter at hunden deres har tapt). Vi har f.eks en stor-oppdretter som stadig produserer kull, men man ser de aldri noe sted annet enn i annonser. Ikke vinner de på utstilling, ikke vinner de andre konkurranser, de bare forsvinner ut i det store "familiehund"-intet. De har ikke mye respekt eller sosiale relasjoner, vil jeg tro - de har jo ingenting å vise til på noen måte.

Så har du andre igjen, som produserer mye som synes, enten det er i utstillingsringen eller i andre konkurranser. De vinner år etter år etter år, og får pga det sosiale relasjoner og respekt - og ja, da KAN det nok virke som om de vinner "bare" på sitt gode navn og rykte, men "sånne folk" ville aldri dukket opp med en hund som ikke duger heller..

Sant nok; de med mange hunder vet hvilke de skal melde på og ikke for hvilke dommere, vi med bare en eller to har liksom ikke så mye valg, og stiller gjerne på det som er i nærheten uansett hvem som dømmer nesten. Det jeg tenkte på, var folk som sitter i styrer og stell og bestemmer hvilke dommer som skal dømme. De snakker selvsagt seg imellom med andre "store folk" om hvilke dommere de liker og ikke. De har makt til å påvirke hvilke dommere som får oppdrag og ikke, og man skulle tro at de som er dommere vil ha noen oppdrag og ikke bli helt ute av miljøet? Jeg vet i alle fall om flere dommere som ikke kommer til å bli spurt igjen (selv om jeg håper det!), pga hvordan de har dømt før, og fordi de er kjent for å ikke være trynedommere.

Når det gjelder venner som er dommere og setter opp hverandres hunder, er jo det i og for seg okei nok, så lenge hundene er av samme type. Det blir med ett litt verre når saken er slik jeg beskrev over; at dommeren egentlig ikke liker hund A som eies av en maktperson i raseklubben/venn/bekjent av dommeren, og derfor setter den opp som "kun" nr 3. Ekstra merkelig blir det jo at en bedre plassering ville gjort at hund A slo dommerens egen hund på årets utstillingsliste - og selvsagt vet dommeren dette...!

Mentalitet bedømmes slett ikke alltid av dommere nei, men noen ganger gjør det det. Det blir jo litt snålt når dommer påpeker høyt en vesentlig feil (halen er en del av hunden, og hos noen raser skal den bæres på et visst sett), men likevel ikke setter opp hunden med best hale (av de to som var best ellers - alle de andre hadde normale, fine haler). Nei, kanskje var det ikke engang mentaliteten dommeren var ute etter da, men ganske enkelt en pen hale. Det kjipe er jo at mentaliteten kommer som en "bonus". Men klart - det kan ha vært andre ting som gjorde det; at hunden hadde blitt nylig skremt i ringen, det var varmt, eller ekkelt å løpe, eller ett eller annet annet som gjorde at halen var slik og sånn akkurat da.

---

Hørte også om en oppdretter som "profilerte" seg i de landene hun så dommerne kom fra før h*n meldte på til utstilling. Altså; hvis dommeren kom fra Spania, sendte h*n inn resultater/bilder osv fra sine egne hunder og oppdrett til raseklubben i Spania, slik at h*n og hundene ikke skulle være ukjente for dommeren når h*n kom for å dømme.

[SFX]

Gode poeng, Emma! Men hvordan vet man når det foregår trynedømming og når det ikke gjør det?

En vet det ikke, for en er ikke i dommers hode, så en vet ikke i hvilke ende av lenka dommer ser. Det er derfor påstander om trynedømming for meg også er mye sladder og BS - ja, jeg har dommere i bakhodet jeg synes trynedommer, men det er forskjell på å tenke det selv, si det til en venn, og å kringkaste det all over.

Som jeg sier over: Du melder på for å få den dommers vurdering av din hund, og deretter er din eneste rettmessig sanksjon å melde på eller IKKE melde på neste gang vedkommende dømmer i nærheten. Jeg synes det generelt i utstillingsverdenen er for liten respekt for dommers mening og for stort fokus på at en ikke vant. Selv om en ikke er enig i dommers avgjørelser, kan det jo tenkes at dommer kan argumentere godt for sin vurdering og plassering - det er det fine med åpen bedømmelse på spesialer.

Og hvordan skal man "tolke" det når dommere setter opp hunder fra "store" folk, der hundene helt tydelig er utenfor standard (feilfarget/tegnet, ALT for store, eller noe annet "obvious")?

Hvor mange personer er ringside? 75? Da kan det antagelig tolkes på 75 forskjellige måter.

Kanskje er det som er helt tydelig for en person ikke helt tydelig for en annen person.

Alle dommere prioriterer, kanskje denne ser bort fra størrelse hvis hunden kan vise til andre gode fortrinn. Kanskje har den en front en ikke finner maken til i rasen, kanskje beveger deg seg uanstrengt med godt fraspark, kanskje har rasen et problem med mange små hunder?

En kan velge å tolke noe i verste eller i beste mening.

Kan det hende at det er derfor forskjellige typer hunder utvikles? Det snakkes jo om "skandinaviske varianter" av forskjellige raser, og dette må jo stamme fra et sted? Kanskje er det en eller noen få oppdrettere som "alltid vinner" som har hunder av denne typen, og siden de vinner mye blir de brukt mye i avl, og dermed får man en "ny" type hunder innen en rase?

Tja, jeg vet i hvert fall at vi i vår rase har ulike typer - ikke vesensforskjellige som hos enkelte andre raser, men likevel for oss som kjenner rasen betraktelig ulike typer. Det er få krysninger på tvers i oppdrettet, da typene er så forskjellige at de største oppdretterne - som har størst bevissthet om hva de ønsker å få fram - jo ikke ønsker å bruke en hannhund av den andre typen.

Men jeg tviler sterkt på at vi vil få se en todeling av rasen av den grunn. Jeg kan av og til se på en ukjent berner at den må ha de og de linjene bak seg, men vel så ofte ser jeg en berner.

Det er klart at hunder som vinner brukes i avl, og at deres trekk vil kunne sees igjen i valpene. Men for at det skal bli en helt ny type av det må jo den hunden være rimelig eksklusiv i type og benyttes som matadoravler.

Sant nok; de med mange hunder vet hvilke de skal melde på og ikke for hvilke dommere, vi med bare en eller to har liksom ikke så mye valg, og stiller gjerne på det som er i nærheten uansett hvem som dømmer nesten. Det jeg tenkte på, var folk som sitter i styrer og stell og bestemmer hvilke dommer som skal dømme. De snakker selvsagt seg imellom med andre "store folk" om hvilke dommere de liker og ikke. De har makt til å påvirke hvilke dommere som får oppdrag og ikke, og man skulle tro at de som er dommere vil ha noen oppdrag og ikke bli helt ute av miljøet? Jeg vet i alle fall om flere dommere som ikke kommer til å bli spurt igjen (selv om jeg håper det!), pga hvordan de har dømt før, og fordi de er kjent for å ikke være trynedommere.

Spør du om dette stemmer, eller påstår det? For å så fall synes jeg du beskriver et råttent rasemiljø, og jeg har vanskelig for å tro at det kan være så ille.

Hvis tillitsvalgte misbruker sin posisjon på den måten, burde jo det føre til at vedkommende blir kastet på neste årsmøte?

Også kommer igjen "problemet" med trynebedømmelse - hvis en hund vinner 50 ganger, er det ikke trynebedømmelse, selv om vedkommende som oppdrettet hunden har invitert en og annen av de 50 dommerne.

Når det gjelder venner som er dommere og setter opp hverandres hunder, er jo det i og for seg okei nok, så lenge hundene er av samme type. Det blir med ett litt verre når saken er slik jeg beskrev over; at dommeren egentlig ikke liker hund A som eies av en maktperson i raseklubben/venn/bekjent av dommeren, og derfor setter den opp som "kun" nr 3. Ekstra merkelig blir det jo at en bedre plassering ville gjort at hund A slo dommerens egen hund på årets utstillingsliste - og selvsagt vet dommeren dette...!

Hørte også om en oppdretter som "profilerte" seg i de landene hun så dommerne kom fra før h*n meldte på til utstilling. Altså; hvis dommeren kom fra Spania, sendte h*n inn resultater/bilder osv fra sine egne hunder og oppdrett til raseklubben i Spania, slik at h*n og hundene ikke skulle være ukjente for dommeren når h*n kom for å dømme.

Misforstå meg rett, men jeg blir litt svimmel av eksemplene dine.

Hvis vi vil, kan vi godt ha en tråd hvor vi trekker fram alle eksemplene vi kan komme på som "beviser" at utstillingsmiljøet er råttent og kjipt og korrupt og slemt og forhåndsbestemt. Eller vi kan diskutere på et generelt nivå, og få fram det helhetlige og nyanserte bildet av hvordan utstilling foregår.

Du har et eksempel fra Spania - jeg kan vise til eksempler av det motsatte. For eksempel verdensvinneren 2008, hvor X'en ble JWW-08. Jeg er ikke et kjent fjes i den portugisiske kennelklubben eller portugisiske raseklubben, og jeg konkurrerte i en klasse med 36 påmeldte og store, kjente oppdrettere/handlere fra hele Europa og Japan. Vant for det! Noen ganger holder det å ha en pen hund...

Mentalitet bedømmes slett ikke alltid av dommere nei, men noen ganger gjør det det. Det blir jo litt snålt når dommer påpeker høyt en vesentlig feil (halen er en del av hunden, og hos noen raser skal den bæres på et visst sett), men likevel ikke setter opp hunden med best hale (av de to som var best ellers - alle de andre hadde normale, fine haler). Nei, kanskje var det ikke engang mentaliteten dommeren var ute etter da, men ganske enkelt en pen hale. Det kjipe er jo at mentaliteten kommer som en "bonus". Men klart - det kan ha vært andre ting som gjorde det; at hunden hadde blitt nylig skremt i ringen, det var varmt, eller ekkelt å løpe, eller ett eller annet annet som gjorde at halen var slik og sånn akkurat da.

Det kan være mange grunner til at halen var som den var og at dommer gjorde som h*n gjorde.

Og selv om du tilsynelatende synes hundene for øvrig var like bra, kan det jo hende at dommer hadde øvrige punkt i sin prioriteringsliste i hodet som gjorde at den ene uansett var hakket bedre enn den andre - helhetlig.

Men igjen - kommer vi noen vei med å diskutere eksempler som aldri kan bli mer enn spekulasjoner, med mindre vi inviterer dommerne inn hit i diskusjonen? Verken du eller jeg eller andre på Sonen kan annet enn å framlegge ulike hypoteser, legge godvilje til, være vrange, stille seg uforstående eller bare akseptere at sånn er det.