Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær som nekter å hjelpe


Raksha

Recommended Posts

Jeg stod oppe i en situasjon på lørdag som var rimelig dramatisk, og da jeg ringte til vakthavende vet. i østfold og ba om hjelp til å få bedøvet en hund som var farlig for både seg selv og omgivelsene, så nektet veterinæren å komme. Jeg fikk beskjed om å få tak i noen som kunne hund, og binde bikkja til det, eller få noen til å komme og skyte hunden i huet.

Hvordan er reglene på dette? Har vakthavende vet. LOV til å nekte å komme og hjelpe fordi de ikke tør? Han spurte om vi var nok folk til å holde hunden så han kunne bedøvet han, og det sa jeg ja til, vi var tre voksne som var i stand til å hjelpe. inkludert ene eiern til hunden. Likevel ville han ikke komme. Han var heller ikke villig til å komme og avlive bikkja på stedet.

Er det virkelig sånn det skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet noe som tilsier at de har lov eller ikke til å nekte å hjelpe - men det er noe vi virkelig skulle funnet utav. Det blir jo et usikkerhetsmoment for oss som jobber der, om vi vet at vi kan risikere å møte på han igjen om vi skulle trenge veterinærhjelp en annen gang.

Men ja, vi kommer til å forfølge saken videre - for å finne ut om dette er akseptabel behandling fra veterinærens side. Jeg må jo si at jeg ble veldig sjokkert over å få beskjed av en veterinær om å finne noen med våpen som kunne skyte hunden. Var liksom ikke den responsen jeg ventet å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  fly skrev:
Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Jeg vet ikke hvordan reglene til veterinærene er - derfor jeg spør her. :P Slik vi anså situasjonen der og da, så hadde vi ikke klart å frakte hunden til veterinær på en trygg måte uten å dope hunden først. Veterinæren var en stordyrveterinær, og ba oss ikke komme til noen klinikk heller. Vi var nok folk til at det skulle være mulig å gi hunden ei sprøyte i låret så den sovna, og deretter kunne fraktes på en trygg måte. Det er godt mulig han ikke brøt noen "regler" ved å nekte å hjelpe oss - men det ønsker jeg å finne utav.

Ønsker forøvrig ikke å legge ut for mange detaljer om hendelsen, siden dette er svært sårt og vondt for eierne av hunden (som var tilstede hele tiden, hendelsen fant sted da eier skulle hente hunden og ha den inn i bilen sin for å ta den med hjem) og fremdeles en smule traumatisk for meg selv, siden jeg ble bitt flere ganger, og dermed kanskje enda ikke er helt objektiv til hva som faktisk skjedde.

Hunden står nå på kennelen og har det tilsynelatende bra, men er ikke mulig å håndtere. Han er blid og fornøyd, og spiser og drikker, men ingen av oss ansatte tør å nærme oss hunden med et bånd i handa, eller ta etter halsen på hunden, uten det så er han ikke noe problem. Så han står der til eier har funnet ut hva han skal gjøre med hunden (ser ut som den blir sendt tilbake til oppdretter) og vi kan gjøre det på en sånn måte at vi ikke får en gjentakelse av lørdagen, både for vår egen sikkerhet og hundens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi sammenligner deres opplevelser med denne hunden og hva som skjer i menneskeverden ellers i Norge. Tenk på en situasjon hvor en person er blitt mishandlet av en pistol desperado og trenger til øyeblikkelig hjelp. Når ambulansepersonellet ankommer stedet så går de garantert ikke inn til den skadede person før politiet har desperadoen under kontroll. Jeg vil tro at dyrlegen har de samme rettigheter og arbeidsmetoder som ambulansepersonellet. De tenker på egen sikkerhet først, før de kan behandle noe som helst. Skjønner godt at du er frustrert etter å ha blitt nektet den hjelpen du mente du trengte, men siden hunden nå er på kennel, så var kanskje dyrlegens vurdering av dyret rett alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren var stordyrveterinær - så at han har bil tar jeg for gitt, også siden jeg spurte om han kunne komme, og han ikke sa at han ikke kunne, men at han ikke ville. Betaling spurte han ikke om, men kennelen har forsikring + at eierne var til stede - det med eierne opplyste jeg om.

Jeg er helt enig i biten om sikkerhet - men den vurderingen burde han tatt når han var på plassen, syns jeg da. Etter å ha kommet, ikke bare si at han ikke ville og be oss finne noen andre.

Godt mulig at veterinæren misforstod og trodde hunden var løs og at han måtte fange han inn eller noe sånt, noe som selvsagt ikke var aktuelt. Det trodde jeg at jeg var klar på - men er selvsagt mulig at det ble en misforståelse der. Jeg er helt klar på at sikkerheten til veterinæren IKKE var et issue der.

Akkurat denne saken er ikke så skrekkelig mye å diskutere - for den løste seg foreløpig, jeg er mer nysgjerrig på hva jeg faktisk har krav på av hjelp fra vakthavende veterinær når jeg ringer lørdags ettermiddag liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er reglene for når de skal hjelpe. Kanskje dyrlegen følte at han ''ikke evnet å gjøre noe pga ditt eller datt''?

Plikt for dyrehelsepersonell til å yte nødhjelp - veterinær- og andre dyrehelsetjenester

Dyrehelsepersonell (veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere) har plikt til å hjelpe dyr med behov for øyeblikkelig hjelp.

Dyret må være så sykt, skadd eller på annen måte helsemessig redusert at dyrehelsehjelp er påtrengende nødvendig.

Det må være behov for øyeblikkelig hjelp. Tilfellet må altså være akutt.

Det er ikke et vilkår at noen ber dyrehelsepersonellet om å hjelpe.

Dyrehelsepersonellet skal vurdere alle tilgjengelige opplysninger om tilstanden til dyret.

Den enkelte har ikke plikt til å gi bedre eller raskere hjelp enn vedkommende ”evner” – det vil si det vedkommende har rimelig mulighet til med hensyn til avstand, samferdselsforhold, kvalifikasjon og utstyr.

Dyrehelsepersonell som er sykt eller på annen måte har god grunn til å la være å hjelpe, får ikke hjelpeplikt.

Hjelpeplikten opphører dersom dyret gis hjelp i tide av annet dyrehelsepersonell.

Dyrehelsepersonell som har krevd, men ikke fått betaling for nødhjelp fra dyreeieren eller andre med betalingsplikt, har rett til en passende godtgjørelse fra Mattilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Da har han nok fulgt reglene, i og med at han sa rett ut at han ikke smådyrveterinær, og dermed kan stille seg bak at han følte han ikke hadde de kvalifikasjoner han burde ha for å hjelpe oss. Veldig greit å vite. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trengte rask hjelp midt i pinsa, og ringte den største dyreklinikken som har røntgen og annet utstyr. Men vakthavende bad meg dra til et lite kontor i ødemarka istedet, hun følte seg ikke kompetent til hverken å hjelpe eller å bruke utstyret. Vi fikk ødemarksveterinæren, som gjorde en god jobb, men som laget videre avtalte om rtg og ev opr mange mil unna. Jeg skjønner jo at hun ikke følte seg passende til jobben, og det fikk jeg respektere. Hender jeg har overtalt de til ting de ikke føler seg trygge på, men da kan jeg forvente meg hvilket resultat som helst. Ser på de at de syns det er ubehagelig å gjøre en jobb som kanskje går galt på noe vis. I tillegg er det som en dyrlege sa; han må ta vare på sin egen sikkerhet også, og føler han at det blir for mye, sier han nei, og især dersom det ikke står om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...