Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær som nekter å hjelpe


Raksha

Recommended Posts

Jeg stod oppe i en situasjon på lørdag som var rimelig dramatisk, og da jeg ringte til vakthavende vet. i østfold og ba om hjelp til å få bedøvet en hund som var farlig for både seg selv og omgivelsene, så nektet veterinæren å komme. Jeg fikk beskjed om å få tak i noen som kunne hund, og binde bikkja til det, eller få noen til å komme og skyte hunden i huet.

Hvordan er reglene på dette? Har vakthavende vet. LOV til å nekte å komme og hjelpe fordi de ikke tør? Han spurte om vi var nok folk til å holde hunden så han kunne bedøvet han, og det sa jeg ja til, vi var tre voksne som var i stand til å hjelpe. inkludert ene eiern til hunden. Likevel ville han ikke komme. Han var heller ikke villig til å komme og avlive bikkja på stedet.

Er det virkelig sånn det skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet noe som tilsier at de har lov eller ikke til å nekte å hjelpe - men det er noe vi virkelig skulle funnet utav. Det blir jo et usikkerhetsmoment for oss som jobber der, om vi vet at vi kan risikere å møte på han igjen om vi skulle trenge veterinærhjelp en annen gang.

Men ja, vi kommer til å forfølge saken videre - for å finne ut om dette er akseptabel behandling fra veterinærens side. Jeg må jo si at jeg ble veldig sjokkert over å få beskjed av en veterinær om å finne noen med våpen som kunne skyte hunden. Var liksom ikke den responsen jeg ventet å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Jeg vet ikke hvordan reglene til veterinærene er - derfor jeg spør her. :P Slik vi anså situasjonen der og da, så hadde vi ikke klart å frakte hunden til veterinær på en trygg måte uten å dope hunden først. Veterinæren var en stordyrveterinær, og ba oss ikke komme til noen klinikk heller. Vi var nok folk til at det skulle være mulig å gi hunden ei sprøyte i låret så den sovna, og deretter kunne fraktes på en trygg måte. Det er godt mulig han ikke brøt noen "regler" ved å nekte å hjelpe oss - men det ønsker jeg å finne utav.

Ønsker forøvrig ikke å legge ut for mange detaljer om hendelsen, siden dette er svært sårt og vondt for eierne av hunden (som var tilstede hele tiden, hendelsen fant sted da eier skulle hente hunden og ha den inn i bilen sin for å ta den med hjem) og fremdeles en smule traumatisk for meg selv, siden jeg ble bitt flere ganger, og dermed kanskje enda ikke er helt objektiv til hva som faktisk skjedde.

Hunden står nå på kennelen og har det tilsynelatende bra, men er ikke mulig å håndtere. Han er blid og fornøyd, og spiser og drikker, men ingen av oss ansatte tør å nærme oss hunden med et bånd i handa, eller ta etter halsen på hunden, uten det så er han ikke noe problem. Så han står der til eier har funnet ut hva han skal gjøre med hunden (ser ut som den blir sendt tilbake til oppdretter) og vi kan gjøre det på en sånn måte at vi ikke får en gjentakelse av lørdagen, både for vår egen sikkerhet og hundens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi sammenligner deres opplevelser med denne hunden og hva som skjer i menneskeverden ellers i Norge. Tenk på en situasjon hvor en person er blitt mishandlet av en pistol desperado og trenger til øyeblikkelig hjelp. Når ambulansepersonellet ankommer stedet så går de garantert ikke inn til den skadede person før politiet har desperadoen under kontroll. Jeg vil tro at dyrlegen har de samme rettigheter og arbeidsmetoder som ambulansepersonellet. De tenker på egen sikkerhet først, før de kan behandle noe som helst. Skjønner godt at du er frustrert etter å ha blitt nektet den hjelpen du mente du trengte, men siden hunden nå er på kennel, så var kanskje dyrlegens vurdering av dyret rett alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren var stordyrveterinær - så at han har bil tar jeg for gitt, også siden jeg spurte om han kunne komme, og han ikke sa at han ikke kunne, men at han ikke ville. Betaling spurte han ikke om, men kennelen har forsikring + at eierne var til stede - det med eierne opplyste jeg om.

Jeg er helt enig i biten om sikkerhet - men den vurderingen burde han tatt når han var på plassen, syns jeg da. Etter å ha kommet, ikke bare si at han ikke ville og be oss finne noen andre.

Godt mulig at veterinæren misforstod og trodde hunden var løs og at han måtte fange han inn eller noe sånt, noe som selvsagt ikke var aktuelt. Det trodde jeg at jeg var klar på - men er selvsagt mulig at det ble en misforståelse der. Jeg er helt klar på at sikkerheten til veterinæren IKKE var et issue der.

Akkurat denne saken er ikke så skrekkelig mye å diskutere - for den løste seg foreløpig, jeg er mer nysgjerrig på hva jeg faktisk har krav på av hjelp fra vakthavende veterinær når jeg ringer lørdags ettermiddag liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er reglene for når de skal hjelpe. Kanskje dyrlegen følte at han ''ikke evnet å gjøre noe pga ditt eller datt''?

Plikt for dyrehelsepersonell til å yte nødhjelp - veterinær- og andre dyrehelsetjenester

Dyrehelsepersonell (veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere) har plikt til å hjelpe dyr med behov for øyeblikkelig hjelp.

Dyret må være så sykt, skadd eller på annen måte helsemessig redusert at dyrehelsehjelp er påtrengende nødvendig.

Det må være behov for øyeblikkelig hjelp. Tilfellet må altså være akutt.

Det er ikke et vilkår at noen ber dyrehelsepersonellet om å hjelpe.

Dyrehelsepersonellet skal vurdere alle tilgjengelige opplysninger om tilstanden til dyret.

Den enkelte har ikke plikt til å gi bedre eller raskere hjelp enn vedkommende ”evner” – det vil si det vedkommende har rimelig mulighet til med hensyn til avstand, samferdselsforhold, kvalifikasjon og utstyr.

Dyrehelsepersonell som er sykt eller på annen måte har god grunn til å la være å hjelpe, får ikke hjelpeplikt.

Hjelpeplikten opphører dersom dyret gis hjelp i tide av annet dyrehelsepersonell.

Dyrehelsepersonell som har krevd, men ikke fått betaling for nødhjelp fra dyreeieren eller andre med betalingsplikt, har rett til en passende godtgjørelse fra Mattilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Da har han nok fulgt reglene, i og med at han sa rett ut at han ikke smådyrveterinær, og dermed kan stille seg bak at han følte han ikke hadde de kvalifikasjoner han burde ha for å hjelpe oss. Veldig greit å vite. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trengte rask hjelp midt i pinsa, og ringte den største dyreklinikken som har røntgen og annet utstyr. Men vakthavende bad meg dra til et lite kontor i ødemarka istedet, hun følte seg ikke kompetent til hverken å hjelpe eller å bruke utstyret. Vi fikk ødemarksveterinæren, som gjorde en god jobb, men som laget videre avtalte om rtg og ev opr mange mil unna. Jeg skjønner jo at hun ikke følte seg passende til jobben, og det fikk jeg respektere. Hender jeg har overtalt de til ting de ikke føler seg trygge på, men da kan jeg forvente meg hvilket resultat som helst. Ser på de at de syns det er ubehagelig å gjøre en jobb som kanskje går galt på noe vis. I tillegg er det som en dyrlege sa; han må ta vare på sin egen sikkerhet også, og føler han at det blir for mye, sier han nei, og især dersom det ikke står om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...