Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær som nekter å hjelpe


Raksha

Recommended Posts

Jeg stod oppe i en situasjon på lørdag som var rimelig dramatisk, og da jeg ringte til vakthavende vet. i østfold og ba om hjelp til å få bedøvet en hund som var farlig for både seg selv og omgivelsene, så nektet veterinæren å komme. Jeg fikk beskjed om å få tak i noen som kunne hund, og binde bikkja til det, eller få noen til å komme og skyte hunden i huet.

Hvordan er reglene på dette? Har vakthavende vet. LOV til å nekte å komme og hjelpe fordi de ikke tør? Han spurte om vi var nok folk til å holde hunden så han kunne bedøvet han, og det sa jeg ja til, vi var tre voksne som var i stand til å hjelpe. inkludert ene eiern til hunden. Likevel ville han ikke komme. Han var heller ikke villig til å komme og avlive bikkja på stedet.

Er det virkelig sånn det skal være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke funnet noe som tilsier at de har lov eller ikke til å nekte å hjelpe - men det er noe vi virkelig skulle funnet utav. Det blir jo et usikkerhetsmoment for oss som jobber der, om vi vet at vi kan risikere å møte på han igjen om vi skulle trenge veterinærhjelp en annen gang.

Men ja, vi kommer til å forfølge saken videre - for å finne ut om dette er akseptabel behandling fra veterinærens side. Jeg må jo si at jeg ble veldig sjokkert over å få beskjed av en veterinær om å finne noen med våpen som kunne skyte hunden. Var liksom ikke den responsen jeg ventet å få.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om dyrlegen kun skal rykke ut til dyr som er såå syke at de trenger medisinsk hjelp, og hvor ikke eieren har mulighet til å skaffe annen transport. De dyrene som kan fraktes i bil av eieren og andre, de skal vel fraktes til nærmeste dyrlege på vakt. Om et dyr er til fare for sine omgivelser, men ikke skadet, så spørs det om du heller skulle ha kontaktet politiet for hjelp. Hvordan løste dere situasjonen til slutt da? ble hunden avlivd, eller klarte dere å roe situasjonen. Det er jo ikke plenty med dyrleger som jobber på helgen, så om dyrlegen stod og opererte påkjørt hund, eller utførte et keisersnitt, så er det ikke bare bare å rykke ut for å dope ned en annen hund. Jeg har forresten aldri hørt om dyrleger som reiser ut og doper ned hunder skal jeg være ærlig, det har jeg kun sett at dyrleger gjør på tv, når de skal flytte på ville dyr i afrika eller i zologisk hage. Siden du også svarte ja til at dere var nok personer til å holde hunden, så svarte du også på at dere var nok personer til å frakte hunden til dyrlegen. Jeg tror ikke dyrleger er pliktig til å fange inn farlige tamhunder for andre. Men de er nok pliktige til å behandle det samme dyret når den kommer inn på klinikken

Jeg vet ikke hvordan reglene til veterinærene er - derfor jeg spør her. :P Slik vi anså situasjonen der og da, så hadde vi ikke klart å frakte hunden til veterinær på en trygg måte uten å dope hunden først. Veterinæren var en stordyrveterinær, og ba oss ikke komme til noen klinikk heller. Vi var nok folk til at det skulle være mulig å gi hunden ei sprøyte i låret så den sovna, og deretter kunne fraktes på en trygg måte. Det er godt mulig han ikke brøt noen "regler" ved å nekte å hjelpe oss - men det ønsker jeg å finne utav.

Ønsker forøvrig ikke å legge ut for mange detaljer om hendelsen, siden dette er svært sårt og vondt for eierne av hunden (som var tilstede hele tiden, hendelsen fant sted da eier skulle hente hunden og ha den inn i bilen sin for å ta den med hjem) og fremdeles en smule traumatisk for meg selv, siden jeg ble bitt flere ganger, og dermed kanskje enda ikke er helt objektiv til hva som faktisk skjedde.

Hunden står nå på kennelen og har det tilsynelatende bra, men er ikke mulig å håndtere. Han er blid og fornøyd, og spiser og drikker, men ingen av oss ansatte tør å nærme oss hunden med et bånd i handa, eller ta etter halsen på hunden, uten det så er han ikke noe problem. Så han står der til eier har funnet ut hva han skal gjøre med hunden (ser ut som den blir sendt tilbake til oppdretter) og vi kan gjøre det på en sånn måte at vi ikke får en gjentakelse av lørdagen, både for vår egen sikkerhet og hundens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi sammenligner deres opplevelser med denne hunden og hva som skjer i menneskeverden ellers i Norge. Tenk på en situasjon hvor en person er blitt mishandlet av en pistol desperado og trenger til øyeblikkelig hjelp. Når ambulansepersonellet ankommer stedet så går de garantert ikke inn til den skadede person før politiet har desperadoen under kontroll. Jeg vil tro at dyrlegen har de samme rettigheter og arbeidsmetoder som ambulansepersonellet. De tenker på egen sikkerhet først, før de kan behandle noe som helst. Skjønner godt at du er frustrert etter å ha blitt nektet den hjelpen du mente du trengte, men siden hunden nå er på kennel, så var kanskje dyrlegens vurdering av dyret rett alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren var stordyrveterinær - så at han har bil tar jeg for gitt, også siden jeg spurte om han kunne komme, og han ikke sa at han ikke kunne, men at han ikke ville. Betaling spurte han ikke om, men kennelen har forsikring + at eierne var til stede - det med eierne opplyste jeg om.

Jeg er helt enig i biten om sikkerhet - men den vurderingen burde han tatt når han var på plassen, syns jeg da. Etter å ha kommet, ikke bare si at han ikke ville og be oss finne noen andre.

Godt mulig at veterinæren misforstod og trodde hunden var løs og at han måtte fange han inn eller noe sånt, noe som selvsagt ikke var aktuelt. Det trodde jeg at jeg var klar på - men er selvsagt mulig at det ble en misforståelse der. Jeg er helt klar på at sikkerheten til veterinæren IKKE var et issue der.

Akkurat denne saken er ikke så skrekkelig mye å diskutere - for den løste seg foreløpig, jeg er mer nysgjerrig på hva jeg faktisk har krav på av hjelp fra vakthavende veterinær når jeg ringer lørdags ettermiddag liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er reglene for når de skal hjelpe. Kanskje dyrlegen følte at han ''ikke evnet å gjøre noe pga ditt eller datt''?

Plikt for dyrehelsepersonell til å yte nødhjelp - veterinær- og andre dyrehelsetjenester

Dyrehelsepersonell (veterinærer, fiskehelsebiologer og dyrepleiere) har plikt til å hjelpe dyr med behov for øyeblikkelig hjelp.

Dyret må være så sykt, skadd eller på annen måte helsemessig redusert at dyrehelsehjelp er påtrengende nødvendig.

Det må være behov for øyeblikkelig hjelp. Tilfellet må altså være akutt.

Det er ikke et vilkår at noen ber dyrehelsepersonellet om å hjelpe.

Dyrehelsepersonellet skal vurdere alle tilgjengelige opplysninger om tilstanden til dyret.

Den enkelte har ikke plikt til å gi bedre eller raskere hjelp enn vedkommende ”evner” – det vil si det vedkommende har rimelig mulighet til med hensyn til avstand, samferdselsforhold, kvalifikasjon og utstyr.

Dyrehelsepersonell som er sykt eller på annen måte har god grunn til å la være å hjelpe, får ikke hjelpeplikt.

Hjelpeplikten opphører dersom dyret gis hjelp i tide av annet dyrehelsepersonell.

Dyrehelsepersonell som har krevd, men ikke fått betaling for nødhjelp fra dyreeieren eller andre med betalingsplikt, har rett til en passende godtgjørelse fra Mattilsynet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Da har han nok fulgt reglene, i og med at han sa rett ut at han ikke smådyrveterinær, og dermed kan stille seg bak at han følte han ikke hadde de kvalifikasjoner han burde ha for å hjelpe oss. Veldig greit å vite. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trengte rask hjelp midt i pinsa, og ringte den største dyreklinikken som har røntgen og annet utstyr. Men vakthavende bad meg dra til et lite kontor i ødemarka istedet, hun følte seg ikke kompetent til hverken å hjelpe eller å bruke utstyret. Vi fikk ødemarksveterinæren, som gjorde en god jobb, men som laget videre avtalte om rtg og ev opr mange mil unna. Jeg skjønner jo at hun ikke følte seg passende til jobben, og det fikk jeg respektere. Hender jeg har overtalt de til ting de ikke føler seg trygge på, men da kan jeg forvente meg hvilket resultat som helst. Ser på de at de syns det er ubehagelig å gjøre en jobb som kanskje går galt på noe vis. I tillegg er det som en dyrlege sa; han må ta vare på sin egen sikkerhet også, og føler han at det blir for mye, sier han nei, og især dersom det ikke står om liv og død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...