Gå til innhold
Hundesonen.no

Laekenois og Malinois, Tervuren og Groendael eiere!


Hva sier dere?  

38 stemmer

  1. 1.

    • Ja, sier kun Belgisk Fårehund.
      6
    • Nei, sier det som det er en, groen, terv, lake eller malle.
      9
    • Sier at det er en XXX, og at det er en Belgisk Fårehund.
      23


Recommended Posts

Skrevet

Nå eier ikke jeg en, men veldig mange spør hvilken rase Drama er (kanskje 5 stykker bare i dag). Mange tror det er en schäfer blant annet. Jeg sier "det er en malinois, en belgisk fårehund".

Skrevet
Sier det er en Belgisk Fårehund Tervuren... Det er det de heter. Belgisk fårehund og hvilke sort det er.

Tror du må legge det til som et alt. på pollen! :|

Send meg en PM om hva punkt 4 skal være så legger jeg det til :|

Skrevet

De gangene jeg har en malle svirrende rundt beina og folk spør meg hvilken rase det er, så sier jeg bare belgisk fårehund, korthåret variant. Sier jeg det er en malle, så ler folk, og mumler noe om akvariefisk, mens sier jeg det er en malinois, så må jeg sikkert gjenta det fem-seks ganger før folk oppfatter hva jeg sier.

Skrevet
De gangene jeg har en malle svirrende rundt beina og folk spør meg hvilken rase det er, så sier jeg bare belgisk fårehund, korthåret variant. Sier jeg det er en malle, så ler folk, og mumler noe om akvariefisk, mens sier jeg det er en malinois, så må jeg sikkert gjenta det fem-seks ganger før folk oppfatter hva jeg sier.

Opplyste flinkeste menneskene sine det :|

Skrevet

Sier vanligvis Tervueren først, men når folk står der som et spørsmålstegn slenger jeg på Belgisk Fårehund, og daaa skjønner de det plutselig. :P

Skrevet

Kommer litt an på, er det bare en tilfeldig forbipasserende på gata (uten hund) så sier jeg belgisk fårehund.

Men er det i en eller annen hundesammenheng jeg får spørsmålet sier jeg malinois, korthåret belgisk fårehund.

Skrevet

Til mannen i gata som vanligvis enten spør om det er schäfer eller schäferblanding sier jeg "nei, det er en belgisk fårehund". Virker vedkommende mer interessert og jeg ikke er altfor fornærma, kan jeg finne på å si at: "rasen kommer i 4 varianter og at det her er en tervueren".

Skrevet
Det er jo nr 3 :ahappy: bare omvendt :whistle:

Den riktige betegnelsen for Belgeren er viktig å ha med!

Belgisk Fårehund, Tervueren

Belgisk Fårehund, Groenendael

Belgisk Fårehund, Malinois

Belgisk Fårehund, Laekenois

Ref. NKK.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...