Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjennskap til rase


tm100001

Recommended Posts

Jeg hadde møtt endel papillon før jeg skaffet meg en, men jeg hadde ikke lest noen ting om de før jeg valgte rasen, men etter valget (før jeg fikk valpen) leste jeg endel. Men jeg hadde mamma i ryggen, hun ville aldri latt meg få en rase jeg ikke kunne håndtert.

Jeg syns det er utrolig viktig å møte hunder av rasen først. Være mye i lag med dem, ikke bare hilse på en forbi paserende og si: Den rasen vil jeg ha. Jeg har tenkt at før jeg skaffer meg neste hund om det er en ny rase så skal jeg møte mange av rasen, nesten spørre om jeg kan få låne en i en uke eller to av den rasen bare for å se hvordan den er slik at jeg er HELT sikker på at det er det riktige valget. Jeg var utrolig heldig med Papillon som hunderase til tross for lite kunnskap om rasen og jeg vil ikke bomme på rasevalget neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar
Emma: Jeg er enig i det du skriver om Berneren. Vi diskuterte dette med Berner her en dag, fordi mange har veldig dårlig inntrykk av bernere.. Jeg klarer jo ikke og forstå det (du har jo sagt så mye fiiint om dem osv...) og jeg har truffet mange kjekke Bernere. Vi kom frem til at det må være det at de er så utrolig søte, og dersom de får det de trenger, en klar leder osv så virker de veldig rolige og uproblematiske. Jeg tror ikke folk vet hva de går til alltid... og da begynner jeg å tenke på HVEM selger en Berner, en stor hund til noen som aldri engang har hatt hund før? eller truffet en berner før...

Nå orker jeg ikke å sjekke hva jeg har skrevet tidligere i tråden, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke mener at en berner ikke er en førstegangsrase - jeg synes ikke det er urovekkende at noen selger berner til noen som ikke har hatt hund før, som du sier. Det er ikke nødvendig å måtte stige gradvis i vektklassene...

Men - og det gjelder alle raser - oppdretter har et ansvar for å forberede valpekjøper på hva som kommer, for mange smelter av en herlig bernervalp. På samme måte som de smelter av enhver vakker og bedårende valp. Og glemmer at den blir voksen. Det er nok av hundeeiere med problematiske hundehold, hvor en ikke ser konsekvensene av det så tydelig fordi hunden veier syv kilo og er lett(ere) å håndtere.

Dette ansvaret mener jeg er gjensidig - oppdretter skal selge rett valp av rett rase til rett eier, og valpekjøper må sørge for å vite hva slags hund de får i hus og om de er forberedt på og interessert i den type hund. Til det beste for hunden, eier og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Jeg hadde lest masse om rasen, men jeg var ganske grønn på hund generelt. Havanaisene var ikke så vanlige da - kanskje rundt 300 i Norge. Jeg dro til en oppdretter, som ikke bodde så veldig langt unna, og møtte en gjeng med havanaiser der. Hadde ikke på forhånd bestemt at jeg skulle ha valp - eller den rasen i det hele tatt - men var åpen for det, dersom jeg likte det jeg så. Jeg fikk møte et par valper, begge foreldrene pluss flere familiemedlemmer. Begge valpene var trygge og utadvendte, men jeg fikk spesielt god kontakt med den ene valpen. Jeg ville ikke gjøre noe på impuls, og dro hjem og satte meg i tenkeboksen før jeg bestemte meg for den ene valpen, Isak.

Isak viste seg forøvrig å bli noe mer krevende enn en gjennomsnittshavanais. Han hadde sterkere egenvilje, forholdsvis mye motor og større behov for morsjon/aktivisering. Han kunne kanskje ha blitt en håndfull for noen som kun ville ha sofagris og kosebamse, men for meg passet det egentlig bra. Jeg overtok etterhvert også faren hans, som var en veldig rasetypisk hund. To flotte, men veldig forskjellige hunder. Så man kan aldri være 100% sikker på hva man får, selv om man møter "hele slekta".

MEN jeg vil dermed ikke si at det ikke er viktig å bli kjent med rasen før man kjøper seg en hund. Det å kjøpe hund er alltid et sjansespill, men ved å gjøre litt research vil man i hvertfall redusere sjansene for at det går dårlig. Jeg må innrømme at jeg er litt "hundenerd", og jeg syns det er veldig spennende både å lese om raser og å treffe forskjellige raser i virkeligeheten. Jeg bor også sånn til at jeg treffer mange forskjellige hunder. Noen raser har jeg lest om og fått veldig positivt inntrykk av, men så svinner det gode inntrykket etterhvert som jeg møter flere individer av rasen og finner ut at det som ser bra ut på parpir/skjerm ikke alltid er sånn i virkeligheten. Med andre raser har det gått motsatt vei - at jeg stadig får positive overraskelser.

Jo mer jeg innser hvor mye rart og hvor mye forskjellig det står i rasebeskrivelser rundt omkring, og hvor lite subjektive folk er når de skal beskrive sin rase, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke ville skaffe meg valp uten å ha møtt flere hunder av rasen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Hadde ikke akkurat masse erfaring med Lapsk Vallhund.

Før vi bestilte valp, fikk vi besøk av en som hadde det, han bor kun 30 min unna ca. Vi var også på en lapphund utstilling, og fikk sett og klappet mange der. Vi besøkte også Eira i Sverige når hun var 5 uker, da hilste vi på moren og de 7 søsknene hennes :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lest rasestandaren på Canis.

Hva har jeg lært: Les masse om rasen, snakk med forskjellige folk som eier/avler på rasen aka kan rasen sin. Møt noen individer av rasen. Snakk med en veterinær eller fagperson samt oppdretter(e) og spør om eventuelle helseplager.

Ikke forhold deg til kun 1 person men snakk med flere.

Hadde jeg(og min mor) gjort dette hadde nok rasevalget falt på en annen rase en Beagle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...