Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjennskap til rase


tm100001

Recommended Posts

Jeg hadde møtt endel papillon før jeg skaffet meg en, men jeg hadde ikke lest noen ting om de før jeg valgte rasen, men etter valget (før jeg fikk valpen) leste jeg endel. Men jeg hadde mamma i ryggen, hun ville aldri latt meg få en rase jeg ikke kunne håndtert.

Jeg syns det er utrolig viktig å møte hunder av rasen først. Være mye i lag med dem, ikke bare hilse på en forbi paserende og si: Den rasen vil jeg ha. Jeg har tenkt at før jeg skaffer meg neste hund om det er en ny rase så skal jeg møte mange av rasen, nesten spørre om jeg kan få låne en i en uke eller to av den rasen bare for å se hvordan den er slik at jeg er HELT sikker på at det er det riktige valget. Jeg var utrolig heldig med Papillon som hunderase til tross for lite kunnskap om rasen og jeg vil ikke bomme på rasevalget neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar
Emma: Jeg er enig i det du skriver om Berneren. Vi diskuterte dette med Berner her en dag, fordi mange har veldig dårlig inntrykk av bernere.. Jeg klarer jo ikke og forstå det (du har jo sagt så mye fiiint om dem osv...) og jeg har truffet mange kjekke Bernere. Vi kom frem til at det må være det at de er så utrolig søte, og dersom de får det de trenger, en klar leder osv så virker de veldig rolige og uproblematiske. Jeg tror ikke folk vet hva de går til alltid... og da begynner jeg å tenke på HVEM selger en Berner, en stor hund til noen som aldri engang har hatt hund før? eller truffet en berner før...

Nå orker jeg ikke å sjekke hva jeg har skrevet tidligere i tråden, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke mener at en berner ikke er en førstegangsrase - jeg synes ikke det er urovekkende at noen selger berner til noen som ikke har hatt hund før, som du sier. Det er ikke nødvendig å måtte stige gradvis i vektklassene...

Men - og det gjelder alle raser - oppdretter har et ansvar for å forberede valpekjøper på hva som kommer, for mange smelter av en herlig bernervalp. På samme måte som de smelter av enhver vakker og bedårende valp. Og glemmer at den blir voksen. Det er nok av hundeeiere med problematiske hundehold, hvor en ikke ser konsekvensene av det så tydelig fordi hunden veier syv kilo og er lett(ere) å håndtere.

Dette ansvaret mener jeg er gjensidig - oppdretter skal selge rett valp av rett rase til rett eier, og valpekjøper må sørge for å vite hva slags hund de får i hus og om de er forberedt på og interessert i den type hund. Til det beste for hunden, eier og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Jeg hadde lest masse om rasen, men jeg var ganske grønn på hund generelt. Havanaisene var ikke så vanlige da - kanskje rundt 300 i Norge. Jeg dro til en oppdretter, som ikke bodde så veldig langt unna, og møtte en gjeng med havanaiser der. Hadde ikke på forhånd bestemt at jeg skulle ha valp - eller den rasen i det hele tatt - men var åpen for det, dersom jeg likte det jeg så. Jeg fikk møte et par valper, begge foreldrene pluss flere familiemedlemmer. Begge valpene var trygge og utadvendte, men jeg fikk spesielt god kontakt med den ene valpen. Jeg ville ikke gjøre noe på impuls, og dro hjem og satte meg i tenkeboksen før jeg bestemte meg for den ene valpen, Isak.

Isak viste seg forøvrig å bli noe mer krevende enn en gjennomsnittshavanais. Han hadde sterkere egenvilje, forholdsvis mye motor og større behov for morsjon/aktivisering. Han kunne kanskje ha blitt en håndfull for noen som kun ville ha sofagris og kosebamse, men for meg passet det egentlig bra. Jeg overtok etterhvert også faren hans, som var en veldig rasetypisk hund. To flotte, men veldig forskjellige hunder. Så man kan aldri være 100% sikker på hva man får, selv om man møter "hele slekta".

MEN jeg vil dermed ikke si at det ikke er viktig å bli kjent med rasen før man kjøper seg en hund. Det å kjøpe hund er alltid et sjansespill, men ved å gjøre litt research vil man i hvertfall redusere sjansene for at det går dårlig. Jeg må innrømme at jeg er litt "hundenerd", og jeg syns det er veldig spennende både å lese om raser og å treffe forskjellige raser i virkeligeheten. Jeg bor også sånn til at jeg treffer mange forskjellige hunder. Noen raser har jeg lest om og fått veldig positivt inntrykk av, men så svinner det gode inntrykket etterhvert som jeg møter flere individer av rasen og finner ut at det som ser bra ut på parpir/skjerm ikke alltid er sånn i virkeligheten. Med andre raser har det gått motsatt vei - at jeg stadig får positive overraskelser.

Jo mer jeg innser hvor mye rart og hvor mye forskjellig det står i rasebeskrivelser rundt omkring, og hvor lite subjektive folk er når de skal beskrive sin rase, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke ville skaffe meg valp uten å ha møtt flere hunder av rasen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Hadde ikke akkurat masse erfaring med Lapsk Vallhund.

Før vi bestilte valp, fikk vi besøk av en som hadde det, han bor kun 30 min unna ca. Vi var også på en lapphund utstilling, og fikk sett og klappet mange der. Vi besøkte også Eira i Sverige når hun var 5 uker, da hilste vi på moren og de 7 søsknene hennes :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lest rasestandaren på Canis.

Hva har jeg lært: Les masse om rasen, snakk med forskjellige folk som eier/avler på rasen aka kan rasen sin. Møt noen individer av rasen. Snakk med en veterinær eller fagperson samt oppdretter(e) og spør om eventuelle helseplager.

Ikke forhold deg til kun 1 person men snakk med flere.

Hadde jeg(og min mor) gjort dette hadde nok rasevalget falt på en annen rase en Beagle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...