Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjennskap til rase


tm100001

Recommended Posts

Jeg hadde møtt endel papillon før jeg skaffet meg en, men jeg hadde ikke lest noen ting om de før jeg valgte rasen, men etter valget (før jeg fikk valpen) leste jeg endel. Men jeg hadde mamma i ryggen, hun ville aldri latt meg få en rase jeg ikke kunne håndtert.

Jeg syns det er utrolig viktig å møte hunder av rasen først. Være mye i lag med dem, ikke bare hilse på en forbi paserende og si: Den rasen vil jeg ha. Jeg har tenkt at før jeg skaffer meg neste hund om det er en ny rase så skal jeg møte mange av rasen, nesten spørre om jeg kan få låne en i en uke eller to av den rasen bare for å se hvordan den er slik at jeg er HELT sikker på at det er det riktige valget. Jeg var utrolig heldig med Papillon som hunderase til tross for lite kunnskap om rasen og jeg vil ikke bomme på rasevalget neste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar
Emma: Jeg er enig i det du skriver om Berneren. Vi diskuterte dette med Berner her en dag, fordi mange har veldig dårlig inntrykk av bernere.. Jeg klarer jo ikke og forstå det (du har jo sagt så mye fiiint om dem osv...) og jeg har truffet mange kjekke Bernere. Vi kom frem til at det må være det at de er så utrolig søte, og dersom de får det de trenger, en klar leder osv så virker de veldig rolige og uproblematiske. Jeg tror ikke folk vet hva de går til alltid... og da begynner jeg å tenke på HVEM selger en Berner, en stor hund til noen som aldri engang har hatt hund før? eller truffet en berner før...

Nå orker jeg ikke å sjekke hva jeg har skrevet tidligere i tråden, men jeg er rimelig sikker på at jeg ikke mener at en berner ikke er en førstegangsrase - jeg synes ikke det er urovekkende at noen selger berner til noen som ikke har hatt hund før, som du sier. Det er ikke nødvendig å måtte stige gradvis i vektklassene...

Men - og det gjelder alle raser - oppdretter har et ansvar for å forberede valpekjøper på hva som kommer, for mange smelter av en herlig bernervalp. På samme måte som de smelter av enhver vakker og bedårende valp. Og glemmer at den blir voksen. Det er nok av hundeeiere med problematiske hundehold, hvor en ikke ser konsekvensene av det så tydelig fordi hunden veier syv kilo og er lett(ere) å håndtere.

Dette ansvaret mener jeg er gjensidig - oppdretter skal selge rett valp av rett rase til rett eier, og valpekjøper må sørge for å vite hva slags hund de får i hus og om de er forberedt på og interessert i den type hund. Til det beste for hunden, eier og oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor godt kjente du rasen din før du kjøpte valp? Hadde du møtt en av rasen før, og synes du det er nødvendig?

Jeg hadde lest masse om rasen, men jeg var ganske grønn på hund generelt. Havanaisene var ikke så vanlige da - kanskje rundt 300 i Norge. Jeg dro til en oppdretter, som ikke bodde så veldig langt unna, og møtte en gjeng med havanaiser der. Hadde ikke på forhånd bestemt at jeg skulle ha valp - eller den rasen i det hele tatt - men var åpen for det, dersom jeg likte det jeg så. Jeg fikk møte et par valper, begge foreldrene pluss flere familiemedlemmer. Begge valpene var trygge og utadvendte, men jeg fikk spesielt god kontakt med den ene valpen. Jeg ville ikke gjøre noe på impuls, og dro hjem og satte meg i tenkeboksen før jeg bestemte meg for den ene valpen, Isak.

Isak viste seg forøvrig å bli noe mer krevende enn en gjennomsnittshavanais. Han hadde sterkere egenvilje, forholdsvis mye motor og større behov for morsjon/aktivisering. Han kunne kanskje ha blitt en håndfull for noen som kun ville ha sofagris og kosebamse, men for meg passet det egentlig bra. Jeg overtok etterhvert også faren hans, som var en veldig rasetypisk hund. To flotte, men veldig forskjellige hunder. Så man kan aldri være 100% sikker på hva man får, selv om man møter "hele slekta".

MEN jeg vil dermed ikke si at det ikke er viktig å bli kjent med rasen før man kjøper seg en hund. Det å kjøpe hund er alltid et sjansespill, men ved å gjøre litt research vil man i hvertfall redusere sjansene for at det går dårlig. Jeg må innrømme at jeg er litt "hundenerd", og jeg syns det er veldig spennende både å lese om raser og å treffe forskjellige raser i virkeligeheten. Jeg bor også sånn til at jeg treffer mange forskjellige hunder. Noen raser har jeg lest om og fått veldig positivt inntrykk av, men så svinner det gode inntrykket etterhvert som jeg møter flere individer av rasen og finner ut at det som ser bra ut på parpir/skjerm ikke alltid er sånn i virkeligheten. Med andre raser har det gått motsatt vei - at jeg stadig får positive overraskelser.

Jo mer jeg innser hvor mye rart og hvor mye forskjellig det står i rasebeskrivelser rundt omkring, og hvor lite subjektive folk er når de skal beskrive sin rase, jo sikrere blir jeg på at jeg ikke ville skaffe meg valp uten å ha møtt flere hunder av rasen først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Hadde ikke akkurat masse erfaring med Lapsk Vallhund.

Før vi bestilte valp, fikk vi besøk av en som hadde det, han bor kun 30 min unna ca. Vi var også på en lapphund utstilling, og fikk sett og klappet mange der. Vi besøkte også Eira i Sverige når hun var 5 uker, da hilste vi på moren og de 7 søsknene hennes :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lest rasestandaren på Canis.

Hva har jeg lært: Les masse om rasen, snakk med forskjellige folk som eier/avler på rasen aka kan rasen sin. Møt noen individer av rasen. Snakk med en veterinær eller fagperson samt oppdretter(e) og spør om eventuelle helseplager.

Ikke forhold deg til kun 1 person men snakk med flere.

Hadde jeg(og min mor) gjort dette hadde nok rasevalget falt på en annen rase en Beagle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...