Gå til innhold
Hundesonen.no

Blod i avføringen


Mari

Recommended Posts

Heis folkens.

Jeg venter på at veterinæren skal ringe meg opp igjen, bare sånn at det er sagt. :)

Charlie har vært dårlig i magen en 3-4 dager nå av og på. I går var det bare suppe, og han bæsja inne i natt. Før i dag så jeg litt blod i bajsen, sånn type en dråpe ferskt blod men når jeg var ute med ham nå nettopp var det blodbæsjvann som kom ut.

Hvor stressa skal jeg være? Jeg er ikke den største fan av Oslo Dyreklinikk og har ikke bil i kveld så det er eneste alternativ akkurat nå. Men må jeg så må jeg selvsagt.

Han er ikke spesielt dehydrert men jeg har ikke tatt tempen (gjør det straks).

Charlie går på 30mg prednisolon annenhver dag, har kroniske hudproblemer. Han har gått fast på prednisolon det siste halvåret eller noe, jeg husker ikke helt.

Han har nettopp hatt en runde med antibiotika også, som ble avsluttet for ca to uker siden.

I dag fikk jeg det plutselig for meg at han har utviklet Cushings, men det kan godt bare være hodetilstanden min som skranter og ikke kroppen til Charlie. Jeg har egentlig ingen kjempegrunn til å tro at han har Cushings, symptomene hans kan godt bare være fra kortisonen. (Drikkelyst, matlyst, håravfall, muskelsvinn, pigmentering i huden og tynn hud etc.)

Jeg er litt redd mamma nå, og vil egentlig ha tilbakemeldinger og trøst sånn mens jeg venter på veterinærtelefon. :)

Hva tror folket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37.68 i temperatur. Vet ikke om termometeret er ødelagt? :) Ganske lavt, men kanskje normalt alikevel?

edit: Han hylte til en gang mens jeg tok tempen på'n. Men det kan bare ha vært pinglefaktoren hans. Den et til tider relativt høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

edit: Han hylte til en gang mens jeg tok tempen på'n. Men det kan bare ha vært pinglefaktoren hans. Den et til tider relativt høy.

Hvordan er allmentilstanden hans da ? Ofte vil blodkar i tarmen sprenges litt om de har hatt diarè, så så lenge det er ferskt blod ville jeg ikke tatt veldig på vei ennå :). At han skrek til ved tempmåling kan jo være fordi han er litt sår i rumpa etter diarèen (egneerfaring *flir*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen gode råd å gi, men jeg og vofsene x labber og fingre for at humleCharlie ikke er alvorlig syk! Og Gubben har også lav normaltemp..

Takk! :)

Hvordan er allmentilstanden hans da ? Ofte vil blodkar i tarmen sprenges litt om de har hatt diarè, så så lenge det er ferskt blod ville jeg ikke tatt veldig på vei ennå :). At han skrek til ved tempmåling kan jo være fordi han er litt sår i rumpa etter diarèen (egneerfaring *flir*).

Det var mest blod blandet med litt bæsj i en deilig sørpe om det gjør noe forskjell? Tidligere i dag var det sånn type blodkar-blod, altså bare litt. Men nå var det mye.

Han er nok litt sår i pompen ja stakkar. :) Jeg prøver å høre på deg og slappe av litt jeg. (Serenity now! :))

Baghera hadde spurtbæsj den første uka jeg hadde han, siden jeg trodde jeg var lur hvis jeg skifta fôr (det fikk jeg jo bekrefta at jeg IKKE var), og han blødde også da. Noen dager på Zoolac så var han i orden igjen, og har aldri sett noe til det siden. :)

Var det mye blod? Det noteres nok en stemme på slapp'a!-siden. Takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det mye blod? Det noteres nok en stemme på slapp'a!-siden. Takk! :)

Ja, det var det. Det var på en måte litt bæsj og mest blod til slutt. Eller, blodet var jo blanda i bæsjen, så det var ikke bare blod. Men ja. Æsj. Mhm, det var mye blod.

Edit: OT men hvordan går det med det som vi kjøpte krem til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det. Det var på en måte litt bæsj og mest blod til slutt. Eller, blodet var jo blanda i bæsjen, så det var ikke bare blod. Men ja. Æsj. Mhm, det var mye blod.

Beroligende. :)

Edit: OT men hvordan går det med det som vi kjøpte krem til?

Ingen forandring... Men det virker ikke som det plager ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beroligende. :)

Ja, nei, jeg ville ikke fått panikk enda, ihvertfall. Ja, hvis han hadde plutselig begynt å blø, men siden han har vært løs i magen i noen dager så ville jeg ikke stressa, selvom jeg skjønner at du er redd.

Ingen forandring... Men det virker ikke som det plager ham.

Hm. Sender deg en pm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På den ene siden kan det være sånn som alle hunder kan få, og på den andre siden kan det ha sammenheng med behandlingen han får.

(Du kan jo teste ham for cushings når det passer bedre å dra, hvis han ikke blir akutt dårligere nå.)

Hva sa veterinæren?

Hvilken farge er det blodbæsjevannet hans ?

Hvis du har noe probiotika ville jeg gitt ham det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veterinæren ringte aldri opp igjen. Litt irriterende mp jeg si. :) Da jeg forsøkte å ringe de opp igjen fikk jeg beskjed om å ringe et 815 nummer som koster typ en zillion i minuttet og da ble jeg litt sur. Men vi kom nettopp inn fra tur og det var null bajsing! Ingen bæsj siden førsteinnlegget faktisk! Jeg tror jeg bare ser det an til i morgen. :)

Sambo er på biola-jakt så han skal få en dæsj av det, ellers bare passer jeg på at han får i seg nok å drikke. Faster ham i dag. Prednisolonen skal ikke gi dårlig mage i følge veterinærkatalogen, men han har en tendens til å jafse i seg alt som jafses kan så han har muligens bare fått i seg noe som er dårlig.

Hører på majoriteten og satser på at det går bra jeg.

Takk for alle innspill! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pred er en grusom medisin og løs mage kan forekomme selv om det ikke står i katalogen, i tillegg øker det gjerne matlysten og om han alt plukker opp ting fra bakken kan han kjapt ha jafset i seg noe han ikke burde ha.

Bra han er bedre i magen, så får vi håpe det fortsetter. Syke hunder er ikke noe moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at han er bedre :) Diare kan også komme sekundært til andre ting som kan ha sammenheng igjen, men siden han er bedre er det ikke vits å bekymre seg lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stakkars Charlie-gutt. Håper natten har gått greit!

Biola er ganske bra (men neste g.ang du er hos vet bunkre opp med Zoolac, den er mer tilpasset bisker/rovdyr enn biola som er ment til oss pinglemennesker).

Altså hvis du veit dette fra før av - ikke les videre (øh.. ser en liten logisk brist her, du må lese først for å se om vet det fra før av..) - fiskeboller eller fiskepudding, kokt kylling - og kokt ris, nesten istykkerkokt ris - er tingen for mager som er nyfastede (jeg vet du ikke kjører noe karbohydrat på lille Charlie, men kanskje du kan gjøre et unntak for uggen mage) med mye vann på - og i små porsjoner 4-5 ganger om dagen..

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heis igjen folkens!

Ingen uhell i løpet av natten, men han var fortsatt litt dårlig i magen på morgentur. Kom blod nå også, men mye mindre enn i går.

Kyllingfilét er tatt opp fra fryseren og skal kokes ihjel i dag. :) Ja, jeg er ikke så tullete at jeg nekter å gi ham karbo når han er syk. han trenger energi til å holde systemet gående, og kjappe karbohydrater som ris/pasta er veldig fint for sånt.

Han er sulten, og det er et godt tegn. Allmenntilstanden er normal (=lat og tiltaksløs :)) og han er fortsatt ikke dehydrert.

Dette går bra, sant?

Igjen, tusen takk for svar og tips! Dere er så gode å ha! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Canikur er reseptfritt og fås på apoteket, genialt mot diarè! Koster en liten hundrings tror jeg, holder til ca en kur, og hunden skal faste samtidig. Har alltid fungert supert på mine, er mye bedre enn både biola og zoolac og skånekost, syns jeg. :) Kommer aldri til å bruke zoolac mer i alle fall!

Blod i diarè er vanlig. Ellers vil jeg ikke uttale meg om hva du bør gjøre og ikke gjøre, i og med at han går på medisiner jeg ikke vet noe om, og pga at han har denne sykdommen som han har. Men sånn til vanlig, med vanlig diarè, så skjer det slett ikke så sjelden at det kommer blod. Fersk blod er okei, det kan tyde på en rift (som noen nevnte her), eller en generelt sår tarm. Koagulert blod derimot er visstnok noe HELT annet, og da har jeg hørt det er litt mer krise. Jeg har heldigvis (bank i bordet) ikke opplevd koagulert blod, så noe mer om det vet jeg ikke. Noen ferske bloddråper i diarèen bryr jeg meg ikke om lenger - det hører nesten med til diarè det, syns jeg.. (Ja, nå snakker vi ikke bare litt løs mage, men sprutebæsj!)

Skal hilse fra Tulla og si han ikke må være så pingle - litt blod i bajsen tåler man, og Tulla mener det er normalt når man har diarè. For skal man først ha diarè, kan det liksågodt være på skikkelig! :) Godt å høre at det går bedre, vi håper det har stabilisert seg og holder på å bli bedre, og at det bare var "vanlig diarè" og ikke en sekundærreaksjon til noe annet teit. :)

Edit: Elektrolyttblanding er fint å gi hunder som trenger væske (og det gjør jo diarè-hunder). Oppskrift:

1 liter vann, 1 ss sukker, 1 ts salt, 1 ts natron. Varm opp vannet, bland i ingrediensene, kjøl ned og gi. Bør brukes innen et døgn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...