Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlskrav


TordisElise

Recommended Posts

Skrevet
Det kan så langt se ut som det bare er Norsk Puddelklubb som har krav til CK, og da bare til storpuddel. Ser det er mange som "bare" krever 2. premiering. Det syntes jeg er rart. Ok, om det er en liten popuasjon, men jeg ser at det også er raser der det finnes mange hunder. Man sier (NKK anbefaler) at man "bør kun bruke avlsdyr som kommer fra den beste halvparten av poulasjonen". Og slik kan det da ikke være i de fleste raser om man avler på blåsløyfehunder?

Synes det henger på greip at noen "bare" krever 2. premie jeg, hvis rasen har krav til andre prøver. For en gjeterhund så er det jo f eks minst like viktig at den gjeter som at den ser rasetypsik ut.

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er jeg helt enig i. Det var ikke meningen å kimse av "bare" 2. premiering. Og for brukshundrasene tenker jeg det er naturlig at kravet ikke er høyere, da man her vektlegger andre ting foran eksteriør i avl. Men generelt tenker jeg det er nok av 1. premierte hunder (ift. "den beste halvparten av populasjonen") som også innehar de ønskede bruksegenskapene...det var slik jeg tenkte. Men det er mulig jeg tar feil?

Og jeg er av den oppfatning at CK er et for høyt krav! :aww:

Skrevet

Norsk BasenjiKlubb krever:

Begge avlsdyr skal ha oppnådd minimum to 1.premier på offisiell utstilling, der minst en må være fra åpen- eller åpen unghundklasse.
Skrevet

utstillingskrav synes jeg er litt "dumt". Med så mange ulike dommere som dømmer etter sine egne meninger så har ikke det så mye å si om du har stilt en hund en gang. Det er den ene dommerens mening det. Jeg har en bekjent med en hund som på en dobbelutstilling fikk 3.ak den ene dagen og beskjed om at den ikke lignet en hund av den rasen i det hele tatt. Dagen etter, med en annen dommer, ble den BIR med CERT. Og det er ikke det eneste eksempelet på sprik i premiering av samme hund... flere ander har opplevd lignende. SÅ- disse utstillingsresultatene er ikke såå mye verdt, spør du meg.

krav til helse, derimot, der har jeg større forståelse.

og når det gjelder krav til bruksegenskaper for raser som har spesielle formål (trekkhunder, jakthunder, etc)- FLOTT!

Skrevet
utstillingskrav synes jeg er litt "dumt". Med så mange ulike dommere som dømmer etter sine egne meninger så har ikke det så mye å si om du har stilt en hund en gang. Det er den ene dommerens mening det. Jeg har en bekjent med en hund som på en dobbelutstilling fikk 3.ak den ene dagen og beskjed om at den ikke lignet en hund av den rasen i det hele tatt. Dagen etter, med en annen dommer, ble den BIR med CERT. Og det er ikke det eneste eksempelet på sprik i premiering av samme hund... flere ander har opplevd lignende. SÅ- disse utstillingsresultatene er ikke såå mye verdt, spør du meg.

krav til helse, derimot, der har jeg større forståelse.

og når det gjelder krav til bruksegenskaper for raser som har spesielle formål (trekkhunder, jakthunder, etc)- FLOTT!

Jeg ser ikke noen grunn til å måtte velge heller jeg, da.

Eksteriør, helse, gemytt OG bruksegenskaper.

Og flere raseklubber, etter utsagnene her, har jo også krav om flere premieringer, altså motvirker en til en viss grad de som stiller for "feil" dommer.

Skrevet
Jeg ser ikke noen grunn til å måtte velge heller jeg, da.

Eksteriør, helse, gemytt OG bruksegenskaper.

Og flere raseklubber, etter utsagnene her, har jo også krav om flere premieringer, altså motvirker en til en viss grad de som stiller for "feil" dommer.

Når jeg tenker meg om: eksteriøret skal jo være rasetypisk, men det er skrekkelig vanskelig å være sikker på at det faktisk er det når ikke en gang dommere er enig i hva som er rasetypisk... sukk

Skrevet
Når jeg tenker meg om: eksteriøret skal jo være rasetypisk, men det er skrekkelig vanskelig å være sikker på at det faktisk er det når ikke en gang dommere er enig i hva som er rasetypisk... sukk
Det er det jeg irriterer meg over også. Hver dommer har jo sin egen tolking av en og samme standard, og da er det lett å bli forvirret - er hunden rasetypisk eller ei?

Selv fikk min hund blå den ene dagen og rødt den neste. Ikke den helt store forskjellen, men likevel...

Skrevet
Når jeg tenker meg om: eksteriøret skal jo være rasetypisk, men det er skrekkelig vanskelig å være sikker på at det faktisk er det når ikke en gang dommere er enig i hva som er rasetypisk... sukk

En rasestandard vil alltid tolkes subjektivt, den er jo fylt av begrep og uttrykk som ikke har fasiter.

Derfor er det viktig å velge dommere en kan stole på at har hatt en god dommerutdannelse og kan rasen godt. Det betyr for eksempel for meg at jeg ikke løper meg ihjel etter dommere fra øst-europeere, og at jeg har stor tiltro til nordiske, belgiske og nederlandske dommer. De har jeg generalisert som mindre gode og gode dommere - på min rase. Har du en østeuropeisk rase vil det derimot trolig være interessant, viktig og lærerikt å få bedømmelse av en fra den kanten av verden (then again, ikke alle norske dommere kan si noe vettugt om norsk elghund grå).

Det finnes ulike typer dommere - malt med bred pensel vil spesialister være veldig opptatt av type og helhet til fordel for detaljer, mens allrounds er mer opptatt av detaljer og enkeltdeler, da de kan det bedre enn type på 300 forskjellige raser.

Eksteriøret skal vurderes etter rasetypisk type og helhet - men det er også viktig med anatomiske vurderinger. En hund med dårlige bakbeinsvinkler, steil skulder, kort overarm, høyt halefeste og dertil feil haleføring, samt svake mellomhender er en dårlig hund - og da hjelper det ikke om den har et ypperlig hode og god størrelse. Anatomi henger jo også sammen med funksjonalitet, så det burde være interessant å få sjekket at hunden er bygget og skrudd sammen på en måte som gjør at den kan jobbe godt og lenge med det den skal. Det hjelper ikke å være fri for HD, om bakbeinsvinklene er så rake at hunden aldri klarer å dra ut steget og få et høyt tempo i bevegelsene, eller at mellomhendene er så svake at hunden regelrett blir sliten i fronten og mister utholdenheten sin - selv om den er fri for AA.

I utstillingsringen skal både anatomisk sunnhet og rasetypiske detaljer OG helhet vurderes, og av og til får en ikke hele pakka, men da må en i hvert fall ta med seg det den dommeren sier. Og igjen, der kommer mitt poeng om betydningen av å stille flere ganger enn én. Hvis tre dommere sier at hunden har dårlige bakbeinsvinkler, så er det sannsynlig at det stemmer og at en bør bruke avlspartnere som er godt vinklet bak.

Så skal jeg ikke gå inn på betydningen av å stille til riktig tidspunkt - jeg aner ikke hvor mange lovende valper jeg har sett som bikker junior, kommer på sin offisielle debut, har blitt litt langbeint og ulenkelig, vokser skjevt og er ikke på plass i kroppen sin, får en blå - og er aldri mer å se i ringen. Derfor har jeg i min valpekontrakt at jeg ber om at hunden stilles X antall ganger, hvor minst en gang etter fylte 30 måneder eller senere.

Skrevet

Fra Cavalierklubbens sider:

Hunder som skal brukes i avl skal være stilt ut ved offisiell eksteriørutstilling. Både hannhund og tispe skal minst ha oppnådd en 1. premie (rød sløyfe). Hundenes premieringsgrad skal alltid oppgis ved salg.

Personlig synes jeg dette er litt lite da :)

Men på den annen side så har vi jo endel andre helsemessige krav som skal fylles i tillegg til eksteriøret :lol:

Guest Gråtass
Skrevet
Synes det henger på greip at noen "bare" krever 2. premie jeg, hvis rasen har krav til andre prøver. For en gjeterhund så er det jo f eks minst like viktig at den gjeter som at den ser rasetypsik ut.

Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Skrevet

For gordonsetter kreves det følgende for at hunden skal bli godkjent avlshund:

Utstilling: 1.uk eller 2.ak og

Jakt: 1. uk aller 1. ak

I tillegg må hunden ha helseattest som bekrefter at den ikke lider av tyroxinmangel eller kloløsning og HD- status må være fri (A-B).

Om hunden får mer enn 30% HD på sine avkom mister den godkjent statusen sin. Det samme skjer naturlig nok om kloløsning elle tyroxinmangel skulle oppstå.

Skrevet

Takk igjen for svar!

Er det virkelig bare NPK som opererer med CK som avlskrav???? Ingen andre raser som har dette kravet?

Finnes det en oversikt over alle rasehundklubbene i Norge noe sted?

Skrevet

problemet er vel at disse raseklubbenes avslkrav gjelder vel kun for valpeformidling gjennom klubben, en kan vel likevel få registrert avkom i NKK? (selv om ikke foreldre innfrir krav, men er registrerte)

Skrevet
For gordonsetter kreves det følgende for at hunden skal bli godkjent avlshund:

Utstilling: 1.uk eller 2.ak og

Jakt: 1. uk aller 1. ak

I tillegg må hunden ha helseattest som bekrefter at den ikke lider av tyroxinmangel eller kloløsning og HD- status må være fri (A-B).

Om hunden får mer enn 30% HD på sine avkom mister den godkjent statusen sin. Det samme skjer naturlig nok om kloløsning elle tyroxinmangel skulle oppstå.

Hæ? :P Trenger den en rødsløyfe i unghundklasse eller en blåsløyfe i åpen klasse? Hva og hvorfor det? :D

Takk igjen for svar!

Er det virkelig bare NPK som opererer med CK som avlskrav???? Ingen andre raser som har dette kravet?

Finnes det en oversikt over alle rasehundklubbene i Norge noe sted?

Sjekk ut langhåret belger. :D

Skrevet
Finnes det en oversikt over alle rasehundklubbene i Norge noe sted?

Om du går på nkk.no har de en oversikt over samarbeidende klubber.

problemet er vel at disse raseklubbenes avslkrav gjelder vel kun for valpeformidling gjennom klubben, en kan vel likevel få registrert avkom i NKK? (selv om ikke foreldre innfrir krav, men er registrerte)

Selvfølgelig - NKK har ikke noe med raseklubbens avlspolicy å gjøre, så et kull blir registrert så lenge det oppfyller NKKs krav til avl. Noen av disse kravene er dog satt av raseklubbene selv.

Skrevet
Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

BC er jo egentlig et ganske fascinerende eksempel - for uten gode gjeteregenskaper kommer den seg heller ikke inn i utstillingsringen!

Jeg klarer ikke å komme på noen annen rase som er så variert og heterogen i type og helhet, så bc er kanskje den rasen som faktisk kunne trengt krav til eksteriørpremiering - for å samle rasen litt. Og hadde en satt utstillingskrav, hadde en jo fått flere gjetere også :D

Det forutsetter selvfølgelig at kun norske resultat er tellende, at det ikke holder med en Ransäterblå (er det ikke dit alle drar?).

Guest Gråtass
Skrevet
BC er jo egentlig et ganske fascinerende eksempel - for uten gode gjeteregenskaper kommer den seg heller ikke inn i utstillingsringen!

Jeg klarer ikke å komme på noen annen rase som er så variert og heterogen i type og helhet, så bc er kanskje den rasen som faktisk kunne trengt krav til eksteriørpremiering - for å samle rasen litt. Og hadde en satt utstillingskrav, hadde en jo fått flere gjetere også :D

Det forutsetter selvfølgelig at kun norske resultat er tellende, at det ikke holder med en Ransäterblå (er det ikke dit alle drar?).

Jeg er tildels enig med deg, det er en lite homogen gruppe og det viktigste for rasen er at den faktisk har gjeteregenskapene i behold uavhengig av hvordan den ser ut. Om man har vært i storbrittania og sett bc'er der, så blir man litt overrasket, da ser nemlig norske hunder helt ensartet ut i forhold. Jeg trodde første gangen jeg var på landsbygda at det var en haug med kjøtere og ingen brydde seg om stamtavler og rasehunder, så feil kan man ta, det var raserene superpremierte bikkjer omtrent samtlige. Men jeg syntes de så ut som blandinger :D

Men at ditt argument om å samle rasen om ett utstillingskrav hadde gitt flere gjetere, er en logikk jeg absolutt ikke er med på. Jeg vil heller si det sånn at det kravet NGS har satt til bc pr i dag vedr utstilling er så høyt, at de færreste gode hunder i dette landet oppfyller kravet. Dette kan selvfølgelig ha sine fordeler og så lenge kravene er slik de er dag kan man jo bare sørge for å få ett "svenske-blått" til alle sine øvrige championater. Så vidt meg bekjent så gir NKK disp for enkelte hunder uten championater også basert på resultater og manglende premiering (ref Annette Thune sin Kello Kuul som er einstein og derfor ikke får blåsløyfe noen steder, mangler championat i LP men har allikevel representert Norge på landslaget ved mange anledninger)

Skrevet

Mops har ingen egen raseklubb. De går via Norsk miniatyrhundklubb.

Såvidt jeg kan se er det ingen utstillingskrav til rasen, jeg kan finne mangfoldige kull på dogweb hvor ingen av foreldrene har vært på utstilling. Så det er da ingen krav, hverfall ikke som jeg kan se eller finne.

Det er vel dette som gjør at det avles på mopser med bittfeil og liknende.

OT:

Det har nå vært snakk om at mops skal få egen raseklubb. Da håper jeg at vi får slike krav vi også.

Siden bestanden av mops er økt såpass mye de siste åtte år, håper jeg kravene er minst en rød, men helst CK.

Skrevet
Jeg er tildels enig med deg, det er en lite homogen gruppe og det viktigste for rasen er at den faktisk har gjeteregenskapene i behold uavhengig av hvordan den ser ut. Om man har vært i storbrittania og sett bc'er der, så blir man litt overrasket, da ser nemlig norske hunder helt ensartet ut i forhold. Jeg trodde første gangen jeg var på landsbygda at det var en haug med kjøtere og ingen brydde seg om stamtavler og rasehunder, så feil kan man ta, det var raserene superpremierte bikkjer omtrent samtlige. Men jeg syntes de så ut som blandinger :D

Men at ditt argument om å samle rasen om ett utstillingskrav hadde gitt flere gjetere, er en logikk jeg absolutt ikke er med på. Jeg vil heller si det sånn at det kravet NGS har satt til bc pr i dag vedr utstilling er så høyt, at de færreste gode hunder i dette landet oppfyller kravet. Dette kan selvfølgelig ha sine fordeler og så lenge kravene er slik de er dag kan man jo bare sørge for å få ett "svenske-blått" til alle sine øvrige championater. Så vidt meg bekjent så gir NKK disp for enkelte hunder uten championater også basert på resultater og manglende premiering (ref Annette Thune sin Kello Kuul som er einstein og derfor ikke får blåsløyfe noen steder, mangler championat i LP men har allikevel representert Norge på landslaget ved mange anledninger)

Jeg har ikke sett mengder av bc i utlandet, bare enstakede hunder som ser mer ut som aussie enn noe annet - og da har jeg jo også sett de som er på utstilling...

Logikken min om at utstillingkrav ville føre til mer gjeting er jo nettopp det at for å få delta i utstillingskonkurranse må hunden ha oppnådd mer enn 90 poeng på to gjeterprøver, med minst et år mellom de to prøvene (om jeg husker riktig). Altså må du være god gjeter for å få komme inn i utstillingsringen. For å få parre må du ha utstillingspremiering, altså må du gjete. Og som jeg skrev, da ser jeg bort fra at en kan stikke til Sverige, i min skisse måtte en altså stille i Norge.

Men - det er jo en rosakantet sukkerspinndrøm. Realiteten er vel at de færreste som får bc-kull forholder seg til så mye annet enn egne innfall?

Jeg trodde ikke landslagsdeltagelse hadde noe med championat å gjøre, jeg trodde restriksjonen var at hunden måtte være registrert i NKK (altså ikke mulig for blandingshunder), og ellers åpenbart ha gode resultat som kvalifiserer til deltagelse.

Skrevet
Jeg vil si at for en gjeterhund er det viktigere at den gjeter enn at den ser rasetypisk ut. Og hvis man tar Border collie som eksempel, så er det så mange typer innen samme rase at det er vanskelig å vurdere hva som faktisk er ett rasetypisk utseende. Men vi ser det på svært mange gruppe1 hunder at rasene blir delt mer og mer i showlinjer og brukslinjer.

Men det hjelper jo veldig lite om hunden gjeter som en gud, dersom den i en alder av 2 år er så ødelagt av belastningsskader at den må avlives ? (ref f eks Ayas border). Jeg tror man gjør seg selv en stor bjørnetjeneste med bordercollieavlen i dag, siden omtrent det eneste som vektlegges er at de vil gjete ulldotter. Jeg tror jeg kjenner flere bordercollier som har belastningsskader og sykdommer enn bordere som IKKE har det, dessverre.

Det forutsetter selvfølgelig at kun norske resultat er tellende, at det ikke holder med en Ransäterblå (er det ikke dit alle drar?).

*Ler*

Skrevet

Personlig synes jeg man skulle satt i gang tiltak for å hindre deling av raser i show- og brukslinjer. Norge er vel en av få land som ikke har delt bla fuglehundene enda, selv om det jobbes hardt i utlandet for at man skal det (refererer til int uch uten brukskrav).

Man burde begynte å jobbe tilbake bruksegenskapene på en del raser og gjort det umulig å få cert uten at hunden har prestert på det bruksmessige. Vi har nok raser om man ikke skal dele de rasen vi har i to, i tillegg tror jeg at man med brukskrav kunne fått bort en del av det uheldige eksteriøret som har kommet, og kommer, på en del raser som følge av at noen har funnet på at de skal se slik og slik ut (her er jo blodhund og schæfer brilliante eksempler). Hunder som skal brukes må ha en funksjonell kropp og en frisk kropp. Mer brukshunder sier nå jeg:)

Skrevet
Sjekk ut langhåret belger. :D

Avlsanbefalingen på utstillingsmeritter hos belgeren:

Ha oppnådd minimum 1. premie m/HP i junior-/ unghundklasse, eller 1. premie i åpen klasse.

Og det er det samme om den er kort eller langhåret - belgeren er en rase med fire varianter, avlskrav og anbfalinger er likt for alle variantene..

Skrevet

Aha!

Det var ikke avlskrav, men det var for RH (rekommendert hund):

  • HD – A eller B.
  • AA – Fri.
  • CK på NBFKs cert utstilling (storcert-utstilling).
  • Godkjent karaktertest, Ferdselsprøve, Funksjonsanalyse, Kåring (Sverige) eller gjennomført Mentalbeskrivning (MH)
  • Hunden må være over 15 måneder.

Jeg husker nemlig at jeg tenkte at dersom Tulla hadde vært belger, hadde hun vært en RH.

Skrevet
Aha!

Det var ikke avlskrav, men det var for RH (rekommendert hund):

Jeg husker nemlig at jeg tenkte at dersom Tulla hadde vært belger, hadde hun vært en RH.

Nei, RH er ikke avlskrav :D Det er en uoffisiell tittel jeg ikke helt husker hvorfor de innførte, sånn annet enn at det liksom skulle være en slags hedersbetegnelse :D

Skrevet
Nei, RH er ikke avlskrav :D Det er en uoffisiell tittel jeg ikke helt husker hvorfor de innførte, sånn annet enn at det liksom skulle være en slags hedersbetegnelse :P

Det var vel det jeg skrev, at det ikke var avlskrav? :P Men jeg mente å hadde lest noe om CK og avl, og det var altså denne RH-"tittelen". Husken er ikke alltid så god, spesielt ikke når det ikke er egen rase engang. Er det mange som har den forresten? :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...