Gå til innhold
Hundesonen.no

Canis til besvær


Shilamon

Recommended Posts

Guest vivere
Ja det stemmer. Både PS og NS er atferdsreduserende. Er det ikke det, så er det heller ikke straff.
Uten å forsverge noe som helst tror jeg at det stemmer. Sitatet jeg refererte er hentet fra Svartdal og Flatens "Læringspsykologi"
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 109
  • Created
  • Siste svar
Dette er faktisk feil. Fravær av et forventet gode er dog straff, ja..negativ straff...Så jo det er godt mulig å trene uten det minste snev av positiv straff.

Det er selvsagt mulig i teorien, men jeg tror ikke det lar seg gjennomføre i praksis. Vi har ikke kontroll over alle de stimuli som hunden kan oppfatte som ubehag. De er invidider med enorm spennvidde, de følger ikke alltid logikk og det er umulig å vite hvordan de kommer til å respondere på alle stimuli vi tilfører den. Vi er ikke tankelesere, vi er dessverre heller ikke synske. Jeg tror det er umulig for oss å gå igjennom en hel hund uten å påføre den positiv straff på et eller annet nivå, selv om vi egentlig ikke mener å gjøre det.

Mus i glasshus er én ting, men en hund som lever i et hjem med flere andre individer klarer vi ikke å kontrollere alt av omgivelser for. Verden er uforutsigbar, og det er vesenene vi deler den med også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er selvsagt mulig i teorien, men jeg tror ikke det lar seg gjennomføre i praksis. Vi har ikke kontroll over alle de stimuli som hunden kan oppfatte som ubehag. De er invidider med enorm spennvidde, de følger ikke alltid logikk og det er umulig å vite hvordan de kommer til å respondere på alle stimuli vi tilfører den. Vi er ikke tankelesere, vi er dessverre heller ikke synske. Jeg tror det er umulig for oss å gå igjennom en hel hund uten å påføre den positiv straff på et eller annet nivå, selv om vi egentlig ikke mener å gjøre det.

Mange sunne tanker her, men: Å påføre en hund ubehag (bevisst eller ubevisst) er vel ikke det samme som å virkelig bruke det i treningsøyemed?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange sunne tanker her, men: Å påføre en hund ubehag (bevisst eller ubevisst) er vel ikke det samme som å virkelig bruke det i treningsøyemed?

Ja, det er klart. Men jeg tror selv den mest ihugga klikkertrener har sine svin på skogen, enten de vet det eller ei. Om du skjønner hva jeg mener? Vi er muligens enige hele hurven altså. :)

Jeg tror ikke en hund har et så bevisst forhold til hva som er trening og ikke som det vi har. Den er vel på trening 24/7 så lenge den er våken tror jeg. Men i det som vi definerer som trening er det veldig spesifikke parametre som gjelder som skiller det fra f.eks tusleturen, og det lærer den selvsagt å gjenkjenne. Så den skiller jo til en viss grad, og i slike settinger er det selvsagt enklere å ha kontroll på stimuli som hunden blir utsatt for.

Men jeg må innrømme at jeg er i tvil om man klarer å ha en hund som trenes endel og fortsatt klare å holde positiv straff 100% unna. Det er alltid så mye uforutsigbart i alle omgivleser som er umulig å ha kontroll over, og hunder i all sin enkelhet er alikevel relativt komplekse individer som vil kunne oppfatte ting annerledes enn det vi hadde tenkt og planlagt. Det kan jo være så enkelt som å snuble og falle over hunden i riktig øyeblikk som igjen fører til avlæring og evt unngåelsesatferd senere. Sånt kan skje den beste.

Jeg har ikke noe problem med det, misforstå meg rett, hunder takler sånt uten at det trenger å ødelegge noe særlig for hverken trening eller hverdag. De er tilpasningsdyktige dyr, og de er som oftest svært tilgivende de gangene vi gjør feil. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest så mye på Canis i det siste, men kan det være en mulighet for at det er du som har et holdningsproblem? Det er faktisk ikke sånn at folk irriterer deg, det er du som lar deg irritere - du har alltid et valg om å la være. Kan det du oppfatter som dårlige holdninger også tolkes som engasjement i noen tilfeller, tror du?

I debatter så ja, og selvfølgelig er det jo jeg som lar meg irritere. Alikevel vil jeg ikke si at det er ett holdningsproblem, kanskje mer innstillingen min. Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men vil ikke helt gå med på holdningsproblem slik jeg ser på tingene. Holdning er liksom noe annet i min verden. Med mindre jeg misforsto deg da.

Noen ganger (f.eks i snill vs slem diskusjoner... forøvrig nok ett eksempel på den dårlige fremstillingen av metodene der de blir stigamtisert utifra ett feilaktig bilde. man er ikke slem selv om man ikke trener etter klikkerprinsipper) kommer nok holdningene og meningene av engasjement. Men når det går igjen og igjen, da begynenr det å bli mer enn engasjement slik jeg ser det, da er det snakk om ett holdningsproblem. Man har en feilaktig holdning ovenfor andre. Det er som at jeg skulle gått rundt og sagt at alle lydighetshunder bare jobber for godteri, eierne blir kun sett på som godterimaskiner og alle problemer hunder skyldes at folk mangler lederskap. Tull og tøys alt sammen, selv om det sikkert i enkelte tilfeller kan stemme.

Og jeg er forøvrig enig med mari om at det er omtrent umulig å trene en hund uten å aldri, noen gang påføre hunden ett ubehag. Men fortsatt; holdningsdiskusjon i denne debatten, metode har man vært innom nok ganger før:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg er forøvrig enig med mari om at det er omtrent umulig å trene en hund uten å aldri, noen gang påføre hunden ett ubehag. Men fortsatt; holdningsdiskusjon i denne debatten, metode har man vært innom nok ganger før:P

Du kan ikke bare slenge ut slike påstander uten å underbygge dem. Jeg har tidligere forklart at det er fullt mulig.

Så helt konkret: Hvorfor er det umulig å trene hund uten å påføre den et ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke bare slenge ut slike påstander uten å underbygge dem. Jeg har tidligere forklart at det er fullt mulig.

Så helt konkret: Hvorfor er det umulig å trene hund uten å påføre den et ubehag?

Fordi dagen er full av forsterkere og straff vi ikke har kontroll over. Vi kontrollerer et minimum av disse betingelsene også under trening. Blir hunden din stukket av en veps i det du klikker, blir den straffet der dine intensjoner var å forsterke. Snubler den i et hinder og river av en klo (max uflaks) straffes den, der du ønsket å forsterke. Tråkker du den på labben når den kommer inn "på plass", straffer du. Slik kan vi fortsette i det uendelige. Det er vel ingen som jobber med dyr eller mennesker i dag som har straffeprosedyrer innebygd i treningen. Det er dessverrre enda noen som ikke har funksjonelle forsterkningsprosedyrer heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommentaren min var ment til påstanden om at klikkertrenere står og overser all uønsket atferd. Det er en godt befestet myte, men slettes ikke sann. :)

Øhhh - så du sier at klikkertrenere er inkonsekvente?

Men hvis man skal diskutere TEORIEN, og det er jo det man gjør, en ekte klikkertrener griper vel ikke inn ved uønsket atferd... Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi dagen er full av forsterkere og straff vi ikke har kontroll over. Vi kontrollerer et minimum av disse betingelsene også under trening. Blir hunden din stukket av en veps i det du klikker, blir den straffet der dine intensjoner var å forsterke.

Nei, dette blir helt feil i forhold til utgangspunktet. Det du nevner er uhell, eller uheldige omstendigheter som kan skje og de skjer ikke hver dag eller hver gang man trener. De danner ikke "rammene" for å si det slik. Men ja uhell kan skje. Med min Pia så kan jeg faktisk ikke huske at noe slik har skjedd...og ikke hun heller, men det har sikkert gjort det en eller annen gang uten at det har hatt noen betydning for hverdagstreningen vår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh - så du sier at klikkertrenere er inkonsekvente?

Men hvis man skal diskutere TEORIEN, og det er jo det man gjør, en ekte klikkertrener griper vel ikke inn ved uønsket atferd... Eller?

Selvsagt gjør de det..Så da er vel heller spørsmålet; Hva er definisjonen på uønsket atferd? Ja nemlig hvem vet, Det er heller hva som oppfattes som uønsket atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dette blir helt feil i forhold til utgangspunktet. Det du nevner er uhell, eller uheldige omstendigheter som kan skje og de skjer ikke hver dag eller hver gang man trener. De danner ikke "rammene" for å si det slik. Men ja uhell kan skje. Med min Pia så kan jeg faktisk ikke huske at noe slik har skjedd...og ikke hun heller, men det har sikkert gjort det en eller annen gang uten at det har hatt noen betydning for hverdagstreningen vår.

Så fint for dere. :)

Jeg var litt treig med å lese startinnlegget her, men som innbarka tilhenger av atferdsanalysen og en urokkelig tro på at det skal være lystbetont å lære, finner jeg det vanskelig å proklamere "den ene og fulle sannhet" totalt unyansert. I min verden er operant utvikling (finne på begrepssammensetninger er fint) av alle organismer basert på grunnprinsippene fra radikal behaviorisme. Det er liksom ikke noe å mase sånn med, for det er jo slik det henger sammen. Men i mine snart tredve år på banen, har det alltid vært en massiv stritting med piggene mot atferdsanalytisk tenkning. Hvis man får flere med seg ved å snakke om ubehag i steden for aversiver, ignorering framfor ekstinksjon, viljestyrte eller lærte handlinger framfor operant atferd, så kan man jo det. Det er bare det at det er for unyansert og blir dermed ofte feil.

Feilforsterkninger, uteglemte ledd i en handlingsrekke, utilsiktet positiv eller negativ straff, inkonsekvens fordi du en dag ble dritsur på bikkja som hoppa ut av bilen uten å vente på værsågod fordi den dermed hoppa i en søledam og dama med finkjolen som passerte fikk den spruten over seg og du var fyllesjuk og røska til deg bikkja, stønna høyt, ga en instruks i et lite klikkerk tonefall, selvom du nesten alltid gjør alt etter boka, kan forekomme. Oftere for noen enn for andre. :lol:

For hunden er det da ingen forskjell om dere er på trening, møter en annen hund den vil hilse på eller smake på, stjeler fra kjøkkenbenken, eller legger seg i den nyoppredde senga di med sølelabber, selvom den aldri nesten pleier å gjøre det. Hva er den klikkerske måten å få bikkja ned fra senga på, når instruksen er ukjent, bikkja er møkkete og du er sur?

Jeg prøver bare å si at selv om vi spiller på samme lag, er det ikke sikkert at vi ser ting på samme måte, alltid. Nå er jeg en halvstudert røver i faget og jobber med mennesker mer enn med hunder, men prinsippene er jo de samme. Prinsippene om feilfri læring kan det være lurt å vite litt om for hundefolk også, kanskje. Artig å jobbe med og du slipper en del etiske konflikter som andre metoder vil medføre.

Selvsagt gjør de det..Så da er vel heller spørsmålet; Hva er definisjonen på uønsket atferd? Ja nemlig, det er hva som oppfattes som uønsket.

Målatferder defineres vel når man vurderer å forholde seg til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke bare slenge ut slike påstander uten å underbygge dem. Jeg har tidligere forklart at det er fullt mulig.

Så helt konkret: Hvorfor er det umulig å trene hund uten å påføre den et ubehag?

Fordi du ikke kan kontrollere alt hva en hund oppfatter som ubehag.

Jeg snakker ikke om systematisk bruk av straff her Ingar. Ikke at man er avhengig av å bruke positiv straff i trening av hund det er jeg enig med deg i at man ikke er, men at man umulig kan forskåne en hund fra å utsette den for positiv straff punktum.

At du kaller det uhell gjør det ikke til mindre straff for hunden liksom. Du har fortsatt brukt positiv straff i treningen, selv om du ikke mente det og selv om du hverken gjør det systematisk eller aktivt.

Også lurer jeg innimellom på, at selv det vi mener som negativ straff kan oppfattes som positiv straff for hunden.

Å fysisk ta tak i hunden og fjerne den fra en situasjon den ikke håndterer, ta igjen bildøra foran en bjeffende hund i buret sitt etc. Hvordan vet vi hva som var utslagsgivende for atferdsreduksjon? Vi er ikke i hundens hjerne til å kunne avgjøre det, vi kan kun spekulere. Hjelpes, Canis hadde jo en hel artikkel om hvordan betinge halsbåndet til en positiv ting. Der ligger det jo implisitt at vi fort kan straffe uten at vi mener det?

Selv om positiv og negativ straff er definert med et veldig klart skille så kan de to alikevel ha veldig glidende overganger i praksis. Noen ganger kan det være vanskelig å vite hvorfor ting virket som de gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er faktisk feil. Fravær av et forventet gode er dog straff, ja..negativ straff...Så jo det er godt mulig å trene uten det minste snev av positiv straff.

Oki - så hvis mine hunder forventer å få en pølsebit når de kommer på innkalling så blir de "straffet" selv om de synes det er 1000% ganger morsommere å løpe etter nabokatta når jeg roper?

Selvsagt gjør de det..Så da er vel heller spørsmålet; Hva er definisjonen på uønsket atferd? Ja nemlig hvem vet, Det er heller hva som oppfattes som uønsket atferd.

Javel - og hvordan er "inngripen" noe annet enn "positiv straff" - det reduserer atferden, ellers hadde det vel neppe vært noe poeng å gripe inn...?

Feilforsterkninger, uteglemte ledd i en handlingsrekke, utilsiktet positiv eller negativ straff, inkonsekvens fordi du en dag ble dritsur på bikkja som hoppa ut av bilen uten å vente på værsågod fordi den dermed hoppa i en søledam og dama med finkjolen som passerte fikk den spruten over seg og du var fyllesjuk og røska til deg bikkja, stønna høyt, ga en instruks i et lite klikkerk tonefall, selvom du nesten alltid gjør alt etter boka, kan forekomme. Oftere for noen enn for andre. :)

For hunden er det da ingen forskjell om dere er på trening, møter en annen hund den vil hilse på eller smake på, stjeler fra kjøkkenbenken, eller legger seg i den nyoppredde senga di med sølelabber, selvom den aldri nesten pleier å gjøre det. Hva er den klikkerske måten å få bikkja ned fra senga på, når instruksen er ukjent, bikkja er møkkete og du er sur?

Takk for en glitrende analyse av hvorfor "klikkersk" er tilnærmet umulig å praktisere til fullkommenhet for oss vanlige dødelige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hvordan bikkja opplever det som avgjør om det er positiv eller negativ straff, for begrepene er allerede definert. Det er det som skillr atferdsanalysen fra annen psykologi. Det er en vitenskaplig basert retning og ikke psykologisk (tenke, føle). Negativ straff er når en tidligere forsterket atferd ikke lenger blir forsterket. Det har ingen ting med saken å gjøre om hunden nesten dør av det eller nærmest driter i det. Forsterker og straff er begreper knyttet til atferd ikke individ. Prosedyren knyttet til systematisk bruk av negativ straff heter ekstinksjonsprosedyre.

Selvfølgelig har vi alle en haug med ting vi har gjort før, men slutta med fordi det ikke lønte seg lenger. (Vi vokste fra det, andre ting ble morsommere, det var igrunnen forbudt, etc). De atferdene ble ikke lenger forsterket og ble ekstingvert. For at Margrete skal kunne henge med, kan vi kalle det "utslukning". Altså atferden er slukket ut. :lol::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hvordan bikkja opplever det som avgjør om det er positiv eller negativ straff, for begrepene er allerede definert.
Selvsagt henger det sammen med hvordan hunden opplever det. Eller hva konsekvensen blir for å si det slik. Straff, både positiv og negativ er bare straff om det er atferdsreduserende.

Flaten Svartal:Positiv straff foreligger når en stimulus tilføres situasjonen anhengig av en respons, og dette fører til at responsen reduseres i sannsynlighet

Rykker man i båndet (PS) i den hensikt å få hunden til å slutte å dra, så er det bare positiv straff om den atferde reduseres i frekvens. Ellers ikke fordi da er det noe "annet" som forsterker/opprettholder draingen.

Javel - og hvordan er "inngripen" noe annet enn "positiv straff" - det reduserer atferden, ellers hadde det vel neppe vært noe poeng å gripe inn...?
Straff er atferdsreduserende. Men straff, P eller N, foreligger bare om det foreligger en atferdsreduksjon. Da spiller det ingen rolle hvem av dem man griper inn med bare man oppnår det man ønsker å oppnå.

Oki - så hvis mine hunder forventer å få en pølsebit når de kommer på innkalling så blir de "straffet" selv om de synes det er 1000% ganger morsommere å løpe etter nabokatta når jeg roper?

Om hunden din kommer på innkalling for å få en pølsebit, så er det pølsebiten som er 1000% ganger morsommere enn å løpe etter nabokatta for å si det slik. Det er observerbart der og da at katta ikke er attraktiv i det hele tatt fordi hunden har to valg. Pølse eller kattejakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt henger det sammen med hvordan hunden opplever det. Eller hva konsekvensen blir for å si det slik. Straff, både positiv og negativ er bare straff om det er atferdsreduserende.

Flaten Svartal:Positiv straff foreligger når en stimulus tilføres situasjonen anhengig av en respons, og dette fører til at responsen reduseres i sannsynlighet

Rykker man i båndet (PS) i den hensikt å få hunden til å slutte å dra, så er det bare positiv straff om den atferde reduseres i frekvens. Ellers ikke fordi da er det noe "annet" som forsterker/opprettholder draingen.

Nei, opplevelse, slik Mari snakker om, er en privat dvs "indre" atferdsrespons og vi har ingen mulighet til å gjøre annet enn speskulasjoner når det gjelder hunder eller andre som ikke kan snakke sin "opplevelse" av dette og hint. Jeg kan jo fortelle deg hvordan jeg opplever at du ikke ga meg de kinobillettene jeg pleide å få for å vaske opp hver fredag, hvis det er noe poeng. Fremdeles er det egentlig uinteressant fordi denne diskusjonen går på sannsynligheten for at jeg ganske kjapt kommer til å slutte å vaske opp hvis billettene uteblir, ikke på om jeg griner meg i søvn hver kveld, eller trekker på skuldrene av hele greia. Billetter var forsterkeren for å ha vasket opp. Billetter forsvinner, oppvask forsvinner. Det er saken. Slutt å vrøvle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, opplevelse, slik Mari snakker, om er en privat dvs "indre" atferdsrespons og vi har ingen mulighet til å gjøre annet enn speskulasjoner når det gjelder hunder eller andre som ikke kan snakke sin "opplevelse" av dette og hint. Jeg kan jo fortelle deg hvordan jeg opplever at du ikke ga meg de kinobillettene jeg pleide å få for å vaske opp hver fredag, hvis det er noe poeng. Fremdeles er det egentlig uinteressant fordi denne diskusjonen går på sannsynligheten for at jeg ganske kjapt kommer til å slutte å vaske opp hvis billettene uteblir, ikke på om jeg griner meg i søvn hver kveld, eller trekker på skuldrene av hele greia. Billetter var forsterkeren for å ha vasket opp. Billetter forsvinner, oppvask forsvinner. Det er saken. Slutt å vrøvle.
Vi snakker om det samme egentlig. Det er riktig at ingen vet hva hunden tenker eller hvordan den "opplever/føler" ting. Da må man forholde seg til det man faktisk observerer. Men i hundetrening dreier det seg om hunder og ikke maskiner og den atferden vi ser hunden har, er knyttet til hunden. Derfor kan man si at det er hvordan den responderer for å si det slik, fordi atferden forteller oss noe om det. Og jeg vrøvler ikke. Hev deg heller et par hakk over det stadiet. Nå vet jeg ikke noe om deg, men vanligvis, om kinobiletten uteblir en fredag fører ikke det til at man slutter å vaske opp promte. Uteblir kinobilletene over tid så slokner atferden ja. Det kommer an på verdien av dem og frekvensen. (To av de fire viktige nøkkelpunktene). Man slutter ikke å spille lotto fordi om man ikke vinner hver lørdag. Og du sa;For at Margrete skal kunne henge med, kan vi kalle det "utslukning". Altså atferden er slukket ut.

Er det dette man kaller hersketeknikk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har vi alle en haug med ting vi har gjort før, men slutta med fordi det ikke lønte seg lenger. (Vi vokste fra det, andre ting ble morsommere, det var igrunnen forbudt, etc). De atferdene ble ikke lenger forsterket og ble ekstingvert. For at Margrete skal kunne henge med, kan vi kalle det "utslukning". Altså atferden er slukket ut. :):lol:

Litt artig at det der blir skrevet i en tråd der man diskuterer, nettopp, nedlatenhet *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi snakker om det samme egentlig. Det er riktig at ingen vet hva hunden tenker eller hvordan den "opplever/føler" ting. Da må man forholde seg til det man faktisk observerer. Men i hundetrening dreier det seg om hunder og ikke maskiner og den atferden vi ser hunden har, er knyttet til hunden. Derfor kan man si at det er hvordan den responderer for å si det slik, fordi atferden forteller oss noe om det. Og jeg vrøvler ikke. Hev deg heller et par hakk over det stadiet. Nå vet jeg ikke noe om deg, men vanligvis, om kinobiletten uteblir en fredag fører ikke det til at man slutter å vaske opp promte. Uteblir kinobilletene over tid så slokner atferden ja. Det kommer an på verdien av dem og frekvensen. (To av de fire viktige nøkkelpunktene). Man slutter ikke å spille lotto fordi om man ikke vinner hver lørdag. Og du sa;For at Margrete skal kunne henge med, kan vi kalle det "utslukning". Altså atferden er slukket ut.

Er det dette man kaller hersketeknikk?

Nå vet jeg ikke helt hva som fikk deg til å si akkurat det jeg en gang til men med litt andre ord, men du opplevde vel noe jeg ikke fikk med meg. :)

Ja, jeg har et stort behov for å herske over Margrete. :):lol:

Litt artig at det der blir skrevet i en tråd der man diskuterer, nettopp, nedlatenhet *ler*

Gjør man :lol: ? Har ikke fått med meg det engang, jeg. Det er godt vi er så gode venner, da. Det er fra sine nærmeste man skal ha det. :):o

EDIT: Glemte jo det viktigst. Dette ble skikkelig aversivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg har et stort behov for å herske over Margrete. :lol::)

EDIT: Glemte jo det viktigst. Dette ble skikkelig aversivt.

Duste Ida :) *stikke hull tilbake* Jeg å bruker aversiv betinging! Jenta si som kan sine ord det tenker jeg og det selv uten å ha lest biblene. For jeg stikker deg litt for at det ikke skal bli fult så artig å stikke meg. Så da kan vi stikke hverandre til vi er lei det og vi har rett og slett blitt habituerte til stikk *ler* Jeg kan sikkert skrive en avhandling, men det gidder jeg ikke, for jeg skal ut å trene hund på ordentlig jeg *dukker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumle: Habituere, diskutere, gestikulere, slåoppere. Hva betyr habituere? At man er blitt motstandsdyktig, kanskje. Nei, må slå opp. Ikke si til noen at det er snåle ord jeg ikke kan... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mumle: Habituere, diskutere, gestikulere, slåoppere. Hva betyr habituere? At man er blitt motstandsdyktig, kanskje. Nei, må slå opp. Ikke si til noen at det er snåle ord jeg ikke kan... :)

Jo, på en måte :lol: At man blir motstandsdyktig, eller slutter å reagere på en stimulus man tidligere har reagert på, eller reaksjonen blir avtagende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, på en måte :) At man blir motstandsdyktig, eller slutter å reagere på en stimulus man tidligere har reagert på, eller reaksjonen blir avtagende.

Kan du komme med noen eksempler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du komme med noen eksempler?

Eks 1: Hund som i starten reagerer på at eieren rykker i båndet når den drar, men etterhvert venner den seg til rykkingen og blir "immun". Da må det etterhvert enda mer kraft i rykket for at hunden evt skal reagere.

Eks 2: Hund som er skuddberørt og reagerer når den hører skudd fra skytebanen. Etterhvert blir den vant til skuddene og reaksjonen avtar, eller forsvinner helt. Også har man det motsatte, sensitivisering, hvor hunden vil vise økende reaksjoner etter hver stimulus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eks 1: Hund som i starten reagerer på at eieren rykker i båndet når den drar, men etterhvert venner den seg til rykkingen og blir "immun". Da må det etterhvert enda mer kraft i rykket for at hunden evt skal reagere.

Eks 2: Hund som er skuddberørt og reagerer når den hører skudd fra skytebanen. Etterhvert blir den vant til skuddene og reaksjonen avtar, eller forsvinner helt. Også har man det motsatte, sensitivisering, hvor hunden vil vise økende reaksjoner etter hver stimulus.

Da skjønner jeg alt så meget bedre. Takk skal du ha. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...