Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier gemytt?


montana

Recommended Posts

Hei,Jegfår stadig spørsmålet om rasen min har et typisk terrier-gemytt?

Hva defineres som Terrier-gemytt;;; :)

Jeg driver et lite oppdrett av rasen Amerikansk Hårløs Terrier.

Da jeg gikk til annskaffelse av den første året 2007,ble jeg hel forelsket i rasen og vi har nå en hånd full av de små herlige nakne terrier.Og kan ikke forstå hva folk mener når de spør om terrier-gemytt.

Vet at mine AHT er utrolig smarte,elsker store og små oppgaver,lydig,snill mot femmede og andre dyr,viser ikke tegn til og være resevert i forhold til mennesker og andre dyr.

det negative for noen som kunne ønske seg en slik terrier må vel være de som liker og gå i all slags vær,AHT er ikke så begeistret for snø og kaldt vær,merkelig de kan sanse om uvær som regn og kullde er på vei.

Noen her inne som kan gi meg et svar på TERRIER-GEMYTT???

Jeg syns at terriere er en sporty rase,meget omgjengelig og grei!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar meg friheten til å svare jeg, men dette er kun min egen oppfatnig av "trriergemytt".

Terriere er hihunder, som møter dyret sitt i hulen. De må derfor være tøffe og selvstendige. Med dette mener jeg ikke aggressive.

Jeg har truffet noen terriere oppgjennom, og synes de fleste har en digg attitude. De har høyt hevede haler og er stolte som haner.

Terriergemytt for meg er= tøffe, selvstendig og stolte hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utadvendte, pågående, tøffe, selvstendige, "tåler en trøkk", vet hva de vil (og ikke vil! hehe), uredd, de fleste er veldig sosiale mot folk, og de fleste trenger en sabla god grunn for å gidde å gjøre noe for eieren - de har ikke denne såkalte "will to please", de "jobber ikke for fører", men kun for seg selv (selvstendig). (Jeg er klar over at jeg bruker uttrykk som ikke er helt hva jeg ville brukt til vanlig for å beskrive noe, men jeg tror folk skjønner hva jeg mener.)

Jeg synes også mange terriere liker å ha kontroll over andre hunder (la meg beskrive): det er sjelden de leker for å leke (som en setter kan gjøre), de er ikke alltid like vennlig innstilte til andre hunder (uten å være aggressive av den grunn), men de er rett og slett litt .. tja.. de liker andre hunder med forbehold om at de oppfører seg fint mot de, ikke tirrer de, ikke terger de, ikke provoserer de..

Terriere liker ting som beveger seg, de løper gjerne etter ting (jaktlyst), og de fleste liker også en god drakamp. Hvis det kommer noe stort mot de (si en travende hest man møter på tur), så løper de ikke sin vei, eller går unna (som noen raser kan gjøre hvis de synes ting blir litt småskummelt), terriere "står imot", de blir stående og gjerne går de også litt frem, kanskje noen løper frem også og skal "ta" hesten (eller syklisten, joggeren o.l.). Det er vanvittig sjelden å se en terrier flykte fra noe! Jeg tør påstå at de terrierne som flykter fra noe, er lite rasetypiske! :D Det kommer selvsagt LITT an på hva det er (alle hunder bør ha en naturlig redsel for virkelig skumle ting), men de fleste terriere er nok mer dumdristige akkurat der, og tror de kan stå imot mye mer enn mange andre raser.

Hvis du vil lese mer om hvordan jeg har beskrevet cairn terrier-gemyttet, kan du se i cairn terrier-tråden i dette forumet. Men da går det selvsagt mer spesifikt på cairn, men mye er jo også gjeldende for andre terriere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes Huldra beskriver det veldig godt. Nå finnes det utrolig mange terrierraser, og det er klart at ikke alle har samme gemytt. Men tøff, selvstendig, uredd, frampå, uten nødvendigvis å bety hunder som kaster seg over alt og alle i enhver anledning for å få de til å underlegge seg, eller skremme bort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...