Gå til innhold
Hundesonen.no

Terrier gemytt?


montana

Recommended Posts

Skrevet

Hei,Jegfår stadig spørsmålet om rasen min har et typisk terrier-gemytt?

Hva defineres som Terrier-gemytt;;; :)

Jeg driver et lite oppdrett av rasen Amerikansk Hårløs Terrier.

Da jeg gikk til annskaffelse av den første året 2007,ble jeg hel forelsket i rasen og vi har nå en hånd full av de små herlige nakne terrier.Og kan ikke forstå hva folk mener når de spør om terrier-gemytt.

Vet at mine AHT er utrolig smarte,elsker store og små oppgaver,lydig,snill mot femmede og andre dyr,viser ikke tegn til og være resevert i forhold til mennesker og andre dyr.

det negative for noen som kunne ønske seg en slik terrier må vel være de som liker og gå i all slags vær,AHT er ikke så begeistret for snø og kaldt vær,merkelig de kan sanse om uvær som regn og kullde er på vei.

Noen her inne som kan gi meg et svar på TERRIER-GEMYTT???

Jeg syns at terriere er en sporty rase,meget omgjengelig og grei!!

Skrevet

Tar meg friheten til å svare jeg, men dette er kun min egen oppfatnig av "trriergemytt".

Terriere er hihunder, som møter dyret sitt i hulen. De må derfor være tøffe og selvstendige. Med dette mener jeg ikke aggressive.

Jeg har truffet noen terriere oppgjennom, og synes de fleste har en digg attitude. De har høyt hevede haler og er stolte som haner.

Terriergemytt for meg er= tøffe, selvstendig og stolte hunder.

Skrevet

Utadvendte, pågående, tøffe, selvstendige, "tåler en trøkk", vet hva de vil (og ikke vil! hehe), uredd, de fleste er veldig sosiale mot folk, og de fleste trenger en sabla god grunn for å gidde å gjøre noe for eieren - de har ikke denne såkalte "will to please", de "jobber ikke for fører", men kun for seg selv (selvstendig). (Jeg er klar over at jeg bruker uttrykk som ikke er helt hva jeg ville brukt til vanlig for å beskrive noe, men jeg tror folk skjønner hva jeg mener.)

Jeg synes også mange terriere liker å ha kontroll over andre hunder (la meg beskrive): det er sjelden de leker for å leke (som en setter kan gjøre), de er ikke alltid like vennlig innstilte til andre hunder (uten å være aggressive av den grunn), men de er rett og slett litt .. tja.. de liker andre hunder med forbehold om at de oppfører seg fint mot de, ikke tirrer de, ikke terger de, ikke provoserer de..

Terriere liker ting som beveger seg, de løper gjerne etter ting (jaktlyst), og de fleste liker også en god drakamp. Hvis det kommer noe stort mot de (si en travende hest man møter på tur), så løper de ikke sin vei, eller går unna (som noen raser kan gjøre hvis de synes ting blir litt småskummelt), terriere "står imot", de blir stående og gjerne går de også litt frem, kanskje noen løper frem også og skal "ta" hesten (eller syklisten, joggeren o.l.). Det er vanvittig sjelden å se en terrier flykte fra noe! Jeg tør påstå at de terrierne som flykter fra noe, er lite rasetypiske! :D Det kommer selvsagt LITT an på hva det er (alle hunder bør ha en naturlig redsel for virkelig skumle ting), men de fleste terriere er nok mer dumdristige akkurat der, og tror de kan stå imot mye mer enn mange andre raser.

Hvis du vil lese mer om hvordan jeg har beskrevet cairn terrier-gemyttet, kan du se i cairn terrier-tråden i dette forumet. Men da går det selvsagt mer spesifikt på cairn, men mye er jo også gjeldende for andre terriere. :)

Skrevet

Jeg synes Huldra beskriver det veldig godt. Nå finnes det utrolig mange terrierraser, og det er klart at ikke alle har samme gemytt. Men tøff, selvstendig, uredd, frampå, uten nødvendigvis å bety hunder som kaster seg over alt og alle i enhver anledning for å få de til å underlegge seg, eller skremme bort.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...