Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsforing, og mindre mosjon..


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Satt og pratet med noen jeg kjenner som har sankt bernardshund. De har en tispe som er 16 mnd,og oppdretter hadde sagt hun var litt for tynn. Så nå hadde de fått beskjed om å gi henne mest mulig mat,og ha henne i bur døgnet rundt- kun ut for å gjøre fra seg, og snusetur(korte).. Denne hunden er ikke hva jeg vil si utmagret eller tynn, en helt grei unghund.. Er dette normalt???

Fikk også høre at det var helt vanlig å tvangsfore hunder frem til utstilling for hundene skal være tjukke???

Jeg synes jo dette er helt hårreisende,og det fikk jeg visst også sagt, hmf :getlost:

Hva synes dere om dette???

Må selv si at jeg har en oppdretter som synes at dalmisen min er litt for tynn. Men som jeg sier: hadde dommeren synes hun var for tynn hadde hun ikke fått NKk Cert..Har aldri fått det på kritikken.

Synes personlig at svært mange utstillingshunder er for kraftige for min smak..

Skrevet

Jeg syns det er forkastelig, rett og slett.. å drive på sånn.. Hvis man absolutt skal feite opp hunden så finnes det andre metoder å gjøre det på enn å tvangsfore og holde hunden i bur hele tiden, i mine øyne er det dyremishandling.

Er også enig i at mange utstillingshunder er litt for kraftige, det gjelder egentlig mange raser..

Skrevet

Nå skal jeg ikke påberope meg å være ekspert langt derifra, men i mine ører er dette helt hårreisende! En stenger ikke inne en unghund for å feite den opp! Da får en finne noe feitere kost til den. Mange unghunder er litt Skrale i de verste vekstperiodene men blir fine voksne. Nei la hunden være hund

Skrevet

Jeg har hørt om flere "anerkjente" mopseoppdrettere som ber forvertene holde hundene litt runde, fordi de da gjør det bedre i ringen. Helt og fullstendig forkastelig spør du meg. Nå har jeg ikke hørt hvordan de skulle gjøre det, men det sier seg jo selv, mer mat og mindre mosjon enn hunden bør ha.

Skrevet

Selvfølgelig er dette verken normalt, greit eller ønsket.

Joda, det er ting og tang en kan gjøre for at en ung hund skal kanskje kunne gjøre det bedre i ringen - for eksempel fôringsmessig, så hunden virker mer utviklet enn sine konkurrenter og virker veldig god for sin alder. Proteinrikt fôr gjør at hunden vokser fortere, uten at den av den grunn er feit.

Men, en får gjerne igjen for det - en hund av stor rase som vokser altfor fort vil få en større belastning på skjelettet enn det skjelettet er konstruert for, med utslag i for eksempel HD og AA.

Tilsvarende vil en hund som veier for mye gjerne få en dårligere rygglinje, få rullende bevegelser, sleive mer i fronten, også videre.

Nå er det mindre konkurranse i st. bernhardsringen enn hos for eksempel berner, men hos oss vil en hund som veier for mye tape på grunn av dårlige bevegelser.

Og denne hunden vil jo ikke bare være overvektig, men dårlig trent og muskelsatt siden den skal bo i bur.

Konkurransen i st. bernhardsdhundringen er liten, men en feit hund som beveger seg dårlig burde få blått uansett konkurranse, spør du meg.

Hadde jeg vært fôrvert for den hunden, hadde jeg enten tatt en alvorlig prat med oppdretter, eller returnert hunden og sagt at den type hundehold kan jeg ikke forsvare å ha. En hund er først og fremst en familiehund som skal fungere i hverdagen og ha det bra 365 dager i året.

Skrevet

Det synes jeg ikke noe om i det hele tatt.. Det er dyremishandling syns jeg.. Å driver på sånn.. Og bare for at de skal bli finere i utstillingsringen også? Nei da kan man heller bli fornøyd med 3.plass og heller ha en hund som ikke må "feites opp"... Det er jo synd i hundene...

Synes det er så mye rart rundt utstillinger jeg.. :getlost:

Skrevet

Hvis noen tro at de kan komme på utstilling med en hund som har ligget i bur døgnet rundt uten en eneste muskel på kroppen er jeg redd de tar feil. Men for all del, lykke til... :getlost:

Skrevet

hjelpe meg da høres helt ekstremt ut dette her.Huff altså!Ofte er det jo ikke noe problem fete opp hunder eller da akkorat...Vom er jo ofte fint bruke også.

Håper hun går opp i vekt om må det men,får turer og er løs inne for det.

Skrevet
Synes det er så mye rart rundt utstillinger jeg.. :D

Jupp, på samme måte som at en kan finne rare ting i LP-miljøet, i agilityverdenen og blant bruksfolket.

Det en må huske på er at eksempler som det denne tråden handler om er i fåtallet. Når det er 2.000 hunder påmeldt til en utstilling, er de aller fleste ordinære familiehunder hvis eier synes det er artig å se om de kan få en premiering på hunden.

Det som er synd, er at tilfeller av overfôring, alternativ trening etc. får folk til å tro at hele utstillingssystemet er korrupt og sykt. Særlig de som ikke kan så mye om utstilling, ikke kjenner så mange, og bare har vært innom noen ganger og hørt noen historier.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...