Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsforing, og mindre mosjon..


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Satt og pratet med noen jeg kjenner som har sankt bernardshund. De har en tispe som er 16 mnd,og oppdretter hadde sagt hun var litt for tynn. Så nå hadde de fått beskjed om å gi henne mest mulig mat,og ha henne i bur døgnet rundt- kun ut for å gjøre fra seg, og snusetur(korte).. Denne hunden er ikke hva jeg vil si utmagret eller tynn, en helt grei unghund.. Er dette normalt???

Fikk også høre at det var helt vanlig å tvangsfore hunder frem til utstilling for hundene skal være tjukke???

Jeg synes jo dette er helt hårreisende,og det fikk jeg visst også sagt, hmf :getlost:

Hva synes dere om dette???

Må selv si at jeg har en oppdretter som synes at dalmisen min er litt for tynn. Men som jeg sier: hadde dommeren synes hun var for tynn hadde hun ikke fått NKk Cert..Har aldri fått det på kritikken.

Synes personlig at svært mange utstillingshunder er for kraftige for min smak..

Skrevet

Jeg syns det er forkastelig, rett og slett.. å drive på sånn.. Hvis man absolutt skal feite opp hunden så finnes det andre metoder å gjøre det på enn å tvangsfore og holde hunden i bur hele tiden, i mine øyne er det dyremishandling.

Er også enig i at mange utstillingshunder er litt for kraftige, det gjelder egentlig mange raser..

Skrevet

Nå skal jeg ikke påberope meg å være ekspert langt derifra, men i mine ører er dette helt hårreisende! En stenger ikke inne en unghund for å feite den opp! Da får en finne noe feitere kost til den. Mange unghunder er litt Skrale i de verste vekstperiodene men blir fine voksne. Nei la hunden være hund

Skrevet

Jeg har hørt om flere "anerkjente" mopseoppdrettere som ber forvertene holde hundene litt runde, fordi de da gjør det bedre i ringen. Helt og fullstendig forkastelig spør du meg. Nå har jeg ikke hørt hvordan de skulle gjøre det, men det sier seg jo selv, mer mat og mindre mosjon enn hunden bør ha.

Skrevet

Selvfølgelig er dette verken normalt, greit eller ønsket.

Joda, det er ting og tang en kan gjøre for at en ung hund skal kanskje kunne gjøre det bedre i ringen - for eksempel fôringsmessig, så hunden virker mer utviklet enn sine konkurrenter og virker veldig god for sin alder. Proteinrikt fôr gjør at hunden vokser fortere, uten at den av den grunn er feit.

Men, en får gjerne igjen for det - en hund av stor rase som vokser altfor fort vil få en større belastning på skjelettet enn det skjelettet er konstruert for, med utslag i for eksempel HD og AA.

Tilsvarende vil en hund som veier for mye gjerne få en dårligere rygglinje, få rullende bevegelser, sleive mer i fronten, også videre.

Nå er det mindre konkurranse i st. bernhardsringen enn hos for eksempel berner, men hos oss vil en hund som veier for mye tape på grunn av dårlige bevegelser.

Og denne hunden vil jo ikke bare være overvektig, men dårlig trent og muskelsatt siden den skal bo i bur.

Konkurransen i st. bernhardsdhundringen er liten, men en feit hund som beveger seg dårlig burde få blått uansett konkurranse, spør du meg.

Hadde jeg vært fôrvert for den hunden, hadde jeg enten tatt en alvorlig prat med oppdretter, eller returnert hunden og sagt at den type hundehold kan jeg ikke forsvare å ha. En hund er først og fremst en familiehund som skal fungere i hverdagen og ha det bra 365 dager i året.

Skrevet

Det synes jeg ikke noe om i det hele tatt.. Det er dyremishandling syns jeg.. Å driver på sånn.. Og bare for at de skal bli finere i utstillingsringen også? Nei da kan man heller bli fornøyd med 3.plass og heller ha en hund som ikke må "feites opp"... Det er jo synd i hundene...

Synes det er så mye rart rundt utstillinger jeg.. :getlost:

Skrevet

Hvis noen tro at de kan komme på utstilling med en hund som har ligget i bur døgnet rundt uten en eneste muskel på kroppen er jeg redd de tar feil. Men for all del, lykke til... :getlost:

Skrevet

hjelpe meg da høres helt ekstremt ut dette her.Huff altså!Ofte er det jo ikke noe problem fete opp hunder eller da akkorat...Vom er jo ofte fint bruke også.

Håper hun går opp i vekt om må det men,får turer og er løs inne for det.

Skrevet
Synes det er så mye rart rundt utstillinger jeg.. :D

Jupp, på samme måte som at en kan finne rare ting i LP-miljøet, i agilityverdenen og blant bruksfolket.

Det en må huske på er at eksempler som det denne tråden handler om er i fåtallet. Når det er 2.000 hunder påmeldt til en utstilling, er de aller fleste ordinære familiehunder hvis eier synes det er artig å se om de kan få en premiering på hunden.

Det som er synd, er at tilfeller av overfôring, alternativ trening etc. får folk til å tro at hele utstillingssystemet er korrupt og sykt. Særlig de som ikke kan så mye om utstilling, ikke kjenner så mange, og bare har vært innom noen ganger og hørt noen historier.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...