Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørekuppering, dyremisshandlig eller ikke?


Silje

Recommended Posts

Jeg syns det er dyremishandling ja.

På min rase begynte de jo å avle på stumphalede gjeterhunder, og en av grunnene var fordi mange aussies jobbet i heftig terreng hvor det var mye buskas (TORNE-buskas) som festet seg i halene på hundene og som eierne måtte bruke år og dag på å få ut av pelsen på hunden. En annen grunn var visst skader under gjeting av f.eks kveg.

Hm.. jeg kan ikke la være å tenke... forutsatt at kuperingen er gjort under hygieniske forhold av kyndige fagfolk - er det egentlig en forskjell for hunden om den er kirurgisk eller "naturlig kupert"? Så vidt hva jeg vet om halekupering gjøres det tidlig i valpens liv så den har jo aldri vendt seg til en kroppsdel som så tas bort.

Resultatet for hunden er jo uansett kort hale...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Nå har vel naturen perfeksjonert svært få av de over 400 forskjellige rasene som finnes, det er det vel stort sett mennesker som har stått for. Og når så mange raser er resultatet av muteringer og freaker som er parret, så kan man neppe bruke hvordan rasene er skapt som noe argument for å ikke kupere noe.

Halekupering - den gangen det var lov - ble foretatt når valpene var bare noen dager gamle, og de jeg har sett bli kupert, fikk bundet en hyssing rundt halen, forholdsvis stramt, før man rett og slett bare klippet den av med en skarp kjøkkensaks. Etterbehandlingen besto av å ta på blodstillende middel.

Så vidt jeg vet, så fjernes ulveklør på omtrent samme måte, minus hyssingen. Man bedøver ikke dager gamle valper, det tåler de langt dårligere enn selve kuperinga.

Ørekupering er en mer komplisert greie, og de utføres stort sett hos veterinær (det finnes jo en og annen cowboy som føler for å gjøre sånt selv også). Da er valpene flere uker gamle (rundt 12 uker har jeg hørt, men jeg vet ikke om det bare var på den rasen), og kan bedøves. Etterbehandlinga er også litt mer komplisert, da man gjerne vil ha stående ører på f.eks doberman, så da har man litt styr med taping og sånne ting.

Jeg tviler på at halekupering hemmer språket til den aktuelle hunden noe mer enn den fremavlede oppadstående halen til puddelen, f.eks.? Eller den ringla halen til spisshunder og/mops. De lærer seg å snakke med den halen de har, rett og slett. Jeg vil tro at det samme gjelder for ører.

Nei, jeg er ikke for kupering i det hele tatt, hverken av ører, hale eller ulveklør. Ikke fordi jeg tror at de hemmes av å være kupert på noen måte, men fordi at jeg ikke ser poenget med å skjære bort friske kroppsdeler i tilfelle rottefelle, eller hva nå enn for slags grunn man måtte mene å ha. Og ja, jeg er i mot kastrering bare for kastreringas del også.

- Om man derimot får et problem med hale, ører, ulveklør eller reproduskjonsutstyr, DA kan man operere bort. Men ikke bare for det estetiskes del, og ikke for å kanskje forhindre noe som muligens kan bli et problem (som fjerning av ulveklør eller å kastrere tisper i tilfelle de skulle få jursvulster eller livmorbetennelse når de blir eldre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor jeg leste dette men tror kanskje det var i hundesport engang.. Der var det en eier som drev med jakt og den ene elghunden hans ahdde ulveklør og den andre hadde ikke dette.. Han la merke til at den hunden med ulveklør kom seg opp og frem i terrenget bedre enn den uten ulveklør. Fordi den fikk bedre tak i grss/buskas/kratt osv.. Enn den andre hunden, som ofte brukte dobbel så lang tid på å komme seg dit den andre hunden hadde dratt. Så de er nok ikke bare i veien... Men også nyttige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm.. jeg kan ikke la være å tenke... forutsatt at kuperingen er gjort under hygieniske forhold av kyndige fagfolk - er det egentlig en forskjell for hunden om den er kirurgisk eller "naturlig kupert"? Så vidt hva jeg vet om halekupering gjøres det tidlig i valpens liv så den har jo aldri vendt seg til en kroppsdel som så tas bort.

Resultatet for hunden er jo uansett kort hale...?

Jeg syns absolutt det. :getlost: Men det er kanskje noen andre som mener noe annet. Men selv syns jeg det er stor forskjell på å skjære av en hale på en pitteliten valp og på å avle det inn/avle videre på haleløse hunder.

Mangel på hale har ingenting å si for de fleste hunder er jeg 98% sikker på. Men å skjære i en liten valp for utseendet sin skyld er forkastelig uansett hvordan man vrir og vender på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor jeg leste dette men tror kanskje det var i hundesport engang.. Der var det en eier som drev med jakt og den ene elghunden hans ahdde ulveklør og den andre hadde ikke dette.. Han la merke til at den hunden med ulveklør kom seg opp og frem i terrenget bedre enn den uten ulveklør. Fordi den fikk bedre tak i grss/buskas/kratt osv.. Enn den andre hunden, som ofte brukte dobbel så lang tid på å komme seg dit den andre hunden hadde dratt. Så de er nok ikke bare i veien... Men også nyttige..

Ikke alle hunder som har så velfungerende ulveklør :getlost: På noen hunder henger de bare i skinn, og veldig mange hunder får ikke brukt dem i det hele tatt fordi de er for dårlige. Ikke muskelsatte, lite bein osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt interessant syns jeg, at folk skiller på det med å klippe av ulveklørne på små valper, og det å klippe av de halen. Det ene er moralsk forkastelig, men det andre er for hundens beste - og mest interessant av alt, er at unnskyldningen for å fjerne ulveklørne i dag er omtrent de samme som de brukte som unnskyldning for å kupere haler for noen tiår siden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel litt skille mellom ulveklør og hale syns jeg nå da. På rottweileren som jeg har er ulveklørne bare i veien og vil antageligvis skape problemer og smerter for hunden. Kan ikke sammenlignes med å kupere vekk halen. Da vi fikk valper på rottveiller tispa våres tok vi ulveklørne fordi veterinæren anbefalte oss å gjøre det. Regner med at de vet hva som er til hundens beste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt interessant syns jeg, at folk skiller på det med å klippe av ulveklørne på små valper, og det å klippe av de halen. Det ene er moralsk forkastelig, men det andre er for hundens beste - og mest interessant av alt, er at unnskyldningen for å fjerne ulveklørne i dag er omtrent de samme som de brukte som unnskyldning for å kupere haler for noen tiår siden..

Du får sagt det så bra!

Er vel litt skille mellom ulveklør og hale syns jeg nå da. På rottweileren som jeg har er ulveklørne bare i veien og vil antageligvis skape problemer og smerter for hunden. Kan ikke sammenlignes med å kupere vekk halen. Da vi fikk valper på rottveiller tispa våres tok vi ulveklørne fordi veterinæren anbefalte oss å gjøre det. Regner med at de vet hva som er til hundens beste

Men jeg har hørt undskyldninger om at boxer kuperes fordi de er så glade, og at de skader/brekker halen når du smeller den borti ting når de logrer..

Noe av det samme om dobermann, at halene er "så tynne og pinglete" at de lett skader de, og at de har det bedre om de er kupert..? Samma ulla er det ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om kupering er mishandling? Ja, men njei..

På en av mine raser helkuperes ørene, det vil si at hele øreflappen klippes rett av, og og det eneste som vitner om at det engang var noe der er en stor pelstust-kant som vokser langs den ytre øregangen og mer eller mindre dekker øregangen med pels (bilde). Enkelte kuperer også så det blir en liten avrundet flapp igjen som gjerne står rett opp og minner om et bjørneøre (bilde). Hensikten var visst en gang å hindre ulven noe å bite tak i - i dag er det kun på grunn av "looken" (all pelsen dekket av øreflapp kan gjøre det veldig varmt og tett, men det løser man ved å trimme pelsen i området). Kuperingen gjøres med saks når valpene er få dager gamle, og gjøres gjerne av oppdretteren selv. Valpene skriker i klippeøyeblikket, og så er de rolige igjen.

Absolutt unødvendig og slemt, og en praksis jeg mener er totalt unødvendig og potensielt farlig med tanke på infeksjoner, men mishandling? Det er en hudflik, og jeg tror ikke valpene merker så mye til det utover selve klippet. Merk at jeg sier tror - jeg synes ikke man skal drive med sånt når man ikke vet hva slags innvirkning det har på valpene, og jeg ville aldri finne på å gjøre det selv, ei heller kjøpe en slik valp.

Det samme tenker jeg om klipping av ulveklør som ikke er forbundet med bein.

Jeg får liksom ikke bestemt meg for om folk som gjør slikt er forkastelige og driver dyremishandling, eller om de "bare" er litt slemme med valpen et lite øyeblikk.

Doberkupering, som gjøres på store valper med narkose, sting og bandasjeskifter forekommer meg som mer smertefullt og invasivt i det store og det hele, det gjør antakelig vondt å skifte bandasjer, samt at det antakelig klør mens det gror og er vondt å klø på - og sist, men ikke minst - man skjærer i brusk, og sår brusk er vondt.

Halekupering er heller ikke noe trivelig, der klipper man bein, hvilket slår meg som vanvittig vondt. Her skal også huden vokse sammen over beinstumpen, noget mer komplisert og langvarig (og antakelig smertefullt).

I det hele tatt unødvendig inntil det motsatte er bevist, alt sammen - og jeg synes forbud er positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er egentlig litt interessant syns jeg, at folk skiller på det med å klippe av ulveklørne på små valper, og det å klippe av de halen. Det ene er moralsk forkastelig, men det andre er for hundens beste - og mest interessant av alt, er at unnskyldningen for å fjerne ulveklørne i dag er omtrent de samme som de brukte som unnskyldning for å kupere haler for noen tiår siden..

Jeg mener ihvertfall at halekupering er like ille som ørekupering. Noe annet ville jo vært rart :whistle: Og fjerning av ulveklør er jeg litt delt på, for hvis en hund har veldig dårlige ulveklør og har vært plaget med det så syns jeg de burde få bli fjernet uten problemer. Men å fjerne ulveklør på små valper som man ikke vet hvordan vil bli - er det noe vits? Samtidig tenker jeg også at det er et så mye mindre inngrep å fjerne ulveklør på pittesmå valper enn å kupere ørene eller halene dems.

Men å avle videre på hunder som har stumphalegenet ser jeg ikke problemet med, naturlig nok, siden jeg har en aussie :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er stilig med kupering på noen hunder,men jeg synes ikke det er riktig å gjøre det på alle raser.En venn av meg har en Amstaff tispe som blir veldig glad når den ser mennesker,faktisk såpass at blodet jevnlig renner fra halen hennes.Da må det jo være bedre å kupere halen enn å fjerne allt som heter møbler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fjerne ulveklør på små valper er ganske udramatisk. Det skal gjøres senest når de er 3 dager gamle. Da er ikke nervesystemet fullt utviklet ennå - og de føler ikke smerte på samme måte som en voksen hund. Hos den lille hvalpen lukker såret seg i løpet av noen få dager - hvalper har utrolig godt grokjøtt.

På min rase er det slik at ulveklør kan forårsake store problemer hos voksne hunder, de blir lett revet av, hekter seg fast i skogen osv. Å klippe bort ulveklør på en daggammel valp er noe helt annet enn å operere bort skadede ulveklør på en voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fjerne ulveklør på små valper er ganske udramatisk. Det skal gjøres senest når de er 3 dager gamle. Da er ikke nervesystemet fullt utviklet ennå - og de føler ikke smerte på samme måte som en voksen hund. Hos den lille hvalpen lukker såret seg i løpet av noen få dager - hvalper har utrolig godt grokjøtt.

På min rase er det slik at ulveklør kan forårsake store problemer hos voksne hunder, de blir lett revet av, hekter seg fast i skogen osv. Å klippe bort ulveklør på en daggammel valp er noe helt annet enn å operere bort skadede ulveklør på en voksen hund.

helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fjerne ulveklør på små valper er ganske udramatisk. Det skal gjøres senest når de er 3 dager gamle. Da er ikke nervesystemet fullt utviklet ennå - og de føler ikke smerte på samme måte som en voksen hund. Hos den lille hvalpen lukker såret seg i løpet av noen få dager - hvalper har utrolig godt grokjøtt.

Hvordan vet man at valper kjenner mindre smerte enn en voksen hund?? Det er da like dustete som å si at fisker ikke kjenner smerte fordi de er kaldblodige? Og om det er som du sier, at de ikke har fult utviklet nervesysytem, og ikke kjenner like stor smerte, hva er da forskjellen med å klippe av ulveklør, kontra hale?

I følge svar lenger opp i tråden her er det ganske "udramatisk" å klippe av de halen også, eller en øreflapp for den saks skyld..!

Jeg klarer ikke å se hvordan man kan forsvare å klippe av ulveklør på valper, men at det grusomt og dyremisshandling å klippe av hale eller en øreflapp..??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

og ulveklørene bak sitter kun fast i hud når valpene er bittesmå. De er ikke vokst sammen med resten av bakfoten med brusk.

På min rase må ulveklørne fjernes - de skal ikke ha det. Og takk og pris for det, for jeg har sett stygge tilfeller der ulveklørne er blitt bevart. Men ulvekjør er genetisk betinget. Jeg ser at færre og færre hunder av min rase faktisk blir født med dem. Som regel er det kun et par individer i et normalt stort kull som fødes med dette. Ofte er det ingen i det hele tatt (ingen av foreldrene er bærere vil jeg da anta). Jeg synes det er litt synd å gjøre noen form for inngrep på små valper, men sammsnliknet med de stygge utfallene jeg har sett og sammenliknet med omfanget av en operasjon for fjerning av ulveklør i voksen alder, synes jeg fjerning av dem slik det nå gjøres er et bedre alternativ for min rase.

Når det kommer til kupering er det noe jeg absolutt er imot. Spesielt da ørekupering. Jeg har hørt at blant annet heksesmerter kan forekomme hos raser som kuperes relativt sent. Det er da fryktelig synd å påføre hunden slike smerter kun for utseendets skyld. Men jeg må ærlig innrømme at en helkupert dobermann med god kropp er en ordentlig fryd for øyet. Og nettopp på grunn av at mange synes det samme som meg når det kommer til det overfkadiske ytre vil vel kupering aldri gå helt "av moten", dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med hvordan nervesystemet til hvalper utvikler seg er det forsket på. Jeg løper ikke rundt og synser her, slik du gjør. Dette har det vært skrevet artikler om i svensk hundesport for noen år siden.

Du har ikke noe litt mer spesifikk dokumentasjon på dette? Jeg søkte litt på nettet og fant en noe stoff om forskning som indikerer at valpene ikke føler noe mindre smerte enn voksne. (bl.a: http://www.anti-dockingalliance.co.uk/page_4.htm , scroll ned til avsnittet om INCORRECT MYTHS ABOUT PAIN, hvis du ikke gidder å lese hele). Det eneste jeg fant som "bevis" på at de ikke føler smerte i samme grad, var uttalelser basert på forskning fra 1951(!). (http://www.netpets.com/dogs/healthspa/fritsch.html).

Jeg har bare foretatt et raskt søk nå, og det hadde vært interessant å se nyere forskning som gir grunnlag for påstanden om at små valper ikke føler smerte på samme måte som eldre valper og voksne. Noen som har noen gode linker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På min rase er det slik at ulveklør kan forårsake store problemer hos voksne hunder, de blir lett revet av, hekter seg fast i skogen osv. Å klippe bort ulveklør på en daggammel valp er noe helt annet enn å operere bort skadede ulveklør på en voksen hund.

Min tur til å være nysgjerrig, hvorfor er det med ulveklør et større problem på din rase enn feks min, Lapphund ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fjerne ulveklør på små valper er ganske udramatisk. Det skal gjøres senest når de er 3 dager gamle.

Det er det samme opplegget med halekupering. Rimelig udramatisk, og skal gjøres når de er senest 3 dager gamle :whistle:

...

og ulveklørene bak sitter kun fast i hud når valpene er bittesmå. De er ikke vokst sammen med resten av bakfoten med brusk.

På NOEN valper så sitter ikke ulveklørne fast i noe annet enn hud, nei.

Jeg har forøvrig sett et par stygge kloknekk, hvorav en av de endte med en tåamputasjon. Det er neppe noen grunn til å begynne med rutinemessig declawing allikevel? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bruke unnskyldningen at de KAN skade ulveklørne når de blir eldre synes jeg er tynn.. De KAN også brekke bein eller andre ting.. Skal man fjerne bein pga det å da eller? Ja jeg satte ting på spissen nå men det blir akkurat det samme.. Hunden kan klare seg hele livet uten en skade på ulveklørne, eller den kan skade seg.. Og hvis valper kjenner smerte på lik nivå som voksne hunder så blir det jo dyremisshandling synes jeg.. Det gjør nok vondt dagene etterpå også..

Og jeg synes det er litt egoistisk å fjerne ulveklør bare fordi den og den rasen ikke skal ha det i følge rasestandarden.. Men de som brukes i utstillinger ha vel ikke noe valg hvis de absolutt skal drive med det... Folk skal få gjøre hva de vil.. Bare min mening.. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg dustete Zoey ?

Dette med hvordan nervesystemet til hvalper utvikler seg er det forsket på. Jeg løper ikke rundt og synser her, slik du gjør. Dette har det vært skrevet artikler om i svensk hundesport for noen år siden.

Hehe.. Roolig, rolig.. Jeg sa ikke at DU var dustete, jeg sa at det er dustete å utale at enkelte dyr ikke føler smerte i samme grad som andre, som foreksempel at fisk ikke føler smerte :whistle:

Jeg bare setter spørsmålstegn ved at valper kjenner mindre smerte enn store hunder, og at dette skal være med på å forsvare å klippe vekk ulveklør i ung alder. Og OM de kjenner mindre smerte, så kan jeg ikke se hva som er værre med å klippe av halen, kontra ulveklør? Noen har også ulveklør både brusk og bendanneldse de også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tur til å være nysgjerrig, hvorfor er det med ulveklør et større problem på din rase enn feks min, Lapphund ?

Det er mange ting som er forskjellig fra rase til rase, eks vis fysisk tyngde, når den tråkker ned på feil sted vil en tung hunds ulveklør kunne få større skade enn hos en lettere hund, - hundens psyke - noen hunder utsetter seg selv for mer fare enn andre - eller er mer uforsiktige enn andre. Ulveklør kan ha forskjellig størrelse fra rase til rase - derved ha lettere for å hekte seg fast i ting og tang. Tror denne listen kan bli lang...

Og jeg synes det er litt egoistisk å fjerne ulveklør bare fordi den og den rasen ikke skal ha det i følge rasestandarden.. Men de som brukes i utstillinger ha vel ikke noe valg hvis de absolutt skal drive med det...

Er det noen rasestandard som sier at hunden ikke skal ha ulveklør? Ikke på min rase. Det blir jo et lite arr etter fjerningen av disse klørne - så det er lett å se om de er tatt bort.

Hehe.. Roolig, rolig.. Jeg sa ikke at DU var dustete, jeg sa at det er dustete å utale at enkelte dyr ikke føler smerte i samme grad som andre, som foreksempel at fisk ikke føler smerte :D

Jeg bare setter spørsmålstegn ved at valper kjenner mindre smerte enn store hunder, og at dette skal være med på å forsvare å klippe vekk ulveklør i ung alder. Og OM de kjenner mindre smerte, så kan jeg ikke se hva som er værre med å klippe av halen, kontra ulveklør? Noen har også ulveklør både brusk og bendanneldse de også..

Godt å høre at jeg ikke er dustete. Føler meg ikke særlig dustete serru. Men det kan jo være en illusjon det også.

Åpenbart strides de lærde om daggamle hvalper føler smerte eller ikke. Min erfaring er at fjerning av ulveklør ikke synes å plage hvalpen synderlig.

Hale- og ørekupering er forbudt her i Norge, så egentlig er det ikke veldig aktuelt å diskutere dette. Etter mitt inntrykk foregår heller ikke dette her i landet. Det er en viss forskjell på det å øre- og halekupere - og det å ta ulveklør. Var med på halekupering da det ennå var lovlig - og det er mer dramatisk enn klipping av ulveklør. Ulveklør på så små hvalper er på størrelse med hullet i en femkroning, og mitt inntrykk er at de ikke sjeneres synderlig av inngrepet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...