Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Weimaraneren er den eldste av de stående tyske fuglehundene. Dette er en hund som er allsidig, og ved hjelp av tålmodighet og erfaring kan dette bli en svært god jakthund. Men forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet er der, men det krever en del trening og målrettet avl.

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Selv om det er naturlig for den å bli brukt til dette, finnes det også andre bruksområder. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på.

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Temperament:

Weimaraner har et livlig temperament, og er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og litt sta, men lærenem. Den har stort behov for aktivitet og mosjon. Mosjon alene er dessuten ikke nok. Hunden har både behov for, og kapasitet til, å arbeide. Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk og trekk og kløv er som skapt for rasen. Man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt samt beskytterinstinktet krever en fast og bestemt dressur.

Helse

Rasen kan betraktes som sunn. Det har til nå vært lite sykdom på den her i Norge. Enkeltstående tilfeller av div. sykdom har det vært, men ikke i den grad at det er noen typiske sykdommer for rasen. For eksempel er HD nærmest utryddet p.g.a. streng kontroll med avl. Man skal likevel ved kjøp av valp kontrollere at begge foreldrene er dokumentert frie for HD.

(Informasjonen er hentet fra www.norweim.org og http://no.wikipedia.org/wiki/Weimaraner)

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 2 years later...
  • 5 years later...
Skrevet
53 minutter siden, yurij skrev:

Noen som er her inne nå og har  erfaring med rasen? 

Nå ble jeg jo såklart nysgjerrig..:o Vakre hunder er det eneste fornuftige jeg kan bidra med i så måte..:ahappy:

  • Like 1
Skrevet

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Vorsther korthåret er ikke helt lik. Den er mer sanset, mer lettlært. Men KV kan være enda skarpere.

De kan ligne litt på engelsk setter ang vimsinga, men ellers mer lik de tyske fuglehundene.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Guest Michellus
Skrevet

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Skrevet
10 timer siden, Guest Michellus skrev:

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Om man er på jakt etter vorsteh light / greyster light som trekkhund, kan de fungere som det? 

Skrevet
20 timer siden, yurij skrev:

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Jeg vil nok også si vær obs på gemytt. Den jeg kjenner var usikker tippet fort over i skarp.

Jeg synes de har stor radius, og lite fokus på jeger. Jeg synes på den måte de ikke er så tilstede uten at jeg kan utdype hvorfor- men en følelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...