Gå til innhold
Hundesonen.no

Weimaraner

:)Kine

Av :)Kine,
i Gruppe 7

 Share

Recommended Posts

:)Kine Mentor

:)Kine

Skrevet
Skrevet

Weimaraneren er den eldste av de stående tyske fuglehundene. Dette er en hund som er allsidig, og ved hjelp av tålmodighet og erfaring kan dette bli en svært god jakthund. Men forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet er der, men det krever en del trening og målrettet avl.

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Selv om det er naturlig for den å bli brukt til dette, finnes det også andre bruksområder. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på.

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Temperament:

Weimaraner har et livlig temperament, og er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og litt sta, men lærenem. Den har stort behov for aktivitet og mosjon. Mosjon alene er dessuten ikke nok. Hunden har både behov for, og kapasitet til, å arbeide. Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk og trekk og kløv er som skapt for rasen. Man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt samt beskytterinstinktet krever en fast og bestemt dressur.

Helse

Rasen kan betraktes som sunn. Det har til nå vært lite sykdom på den her i Norge. Enkeltstående tilfeller av div. sykdom har det vært, men ikke i den grad at det er noen typiske sykdommer for rasen. For eksempel er HD nærmest utryddet p.g.a. streng kontroll med avl. Man skal likevel ved kjøp av valp kontrollere at begge foreldrene er dokumentert frie for HD.

(Informasjonen er hentet fra www.norweim.org og http://no.wikipedia.org/wiki/Weimaraner)

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 2 years later...
  • 5 years later...
QUEST Grand Master

QUEST

Skrevet
Skrevet
53 minutter siden, yurij skrev:

Noen som er her inne nå og har  erfaring med rasen? 

Nå ble jeg jo såklart nysgjerrig..:o Vakre hunder er det eneste fornuftige jeg kan bidra med i så måte..:ahappy:

  • Like 1
Debbie Grand Master

Debbie

Skrevet
Skrevet

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

QUEST Grand Master

QUEST

Skrevet
Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Debbie Grand Master

Debbie

Skrevet
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Vorsther korthåret er ikke helt lik. Den er mer sanset, mer lettlært. Men KV kan være enda skarpere.

De kan ligne litt på engelsk setter ang vimsinga, men ellers mer lik de tyske fuglehundene.

  • Like 1
yurij Grand Master

yurij

Skrevet
Skrevet
Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Guest Michellus

Guest Michellus

Skrevet
Skrevet

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

yurij Grand Master

yurij

Skrevet
Skrevet
10 timer siden, Guest Michellus skrev:

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Om man er på jakt etter vorsteh light / greyster light som trekkhund, kan de fungere som det? 

Debbie Grand Master

Debbie

Skrevet
Skrevet
20 timer siden, yurij skrev:

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Jeg vil nok også si vær obs på gemytt. Den jeg kjenner var usikker tippet fort over i skarp.

Jeg synes de har stor radius, og lite fokus på jeger. Jeg synes på den måte de ikke er så tilstede uten at jeg kan utdype hvorfor- men en følelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oslo Hundetrener
      Godbiter til valp og trening

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Oslo Hundetrener
      Hvilket navn er finest?

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Oslo Hundetrener
      Hundespråk

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Oslo Hundetrener
      Kjefting på andre hunder

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Oslo Hundetrener
      Stress i bil

      Av Oslo Hundetrener · Skrevet

      Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...