Gå til innhold
Hundesonen.no

Robin (8 år) skambitt av rottweiler


mushi

Recommended Posts

Kristian_ det er faktisk DU som har gjort det til en språkdebatt fordi du ikke (om jeg skal tro det du skriver i innlegg etter innlegg) skjønner innholdet i de ordene/begrepene du velger å bruke.

Hehe, det får være din mening. Jeg vet at jeg har rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar
Hehe, det får være din mening. Jeg vet at jeg har rett.

Er du utdannet lingvist? Siden du er i besittelse av den ene sannhet, som tilfeldigvis strider mot alle andres oppfattelse?

Men summa summarum: FOD skulle ikke ha uttalt seg slik de gjorde, punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du utdannet lingvist? Siden du er i besittelse av den ene sannhet, som tilfeldigvis strider mot alle andres oppfattelse?

Hun påstod/trodde at jeg ikke visste betydningen av ordene jeg brukte, men det gjør jeg jo. Jeg har rett i at det er forskjell på "det var leit at..." og "vi beklager....".

Håper på svar fra språkrådet i morgen. Foreløpig har jeg bare snakket med et par venninner som begge er enige med meg, uten å vite hvilken oppfatning som var min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis du sier : " det var leit at", så er det å beklage. Er ikke kun "jeg beklager", eller "unnskyld" som vil si at man beklager noe. Men dette er ot alt sammen. Alle debatantene her har sagt hva de mener, og alle utenom kristian er kritiske til fod. Så da har nok kristian rett

Mindretallet tar alltid feil, ja. Kan nok oppstå mange dumme misforståelser når det tydeligvis er såpass mange som ikke forstår forskjellen.

Ny sammenligning coming up: flertallet sier "enda" når det skal være "ennå", og jeg tipper at mer enn 50 % skipper komma på "hei, Kristian". Da er det nok vi andre som tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er først nå på de første innleggene det har kommet fram at dere forveksler at noe er leit med å beklage noe. Jeg venter på svar fra språkrådet.

Jeg brukte siden til språkrådet jeg, og søkte på ordboken de linker til, og gjett hva jeg fant på "beklage"?

bekla'ge (fra lty)

1 mest foreld: synes synd på, ynkes over hun er meget å b-

2 be om unnskyldning for, uttale bedrøvelse over jeg b-r det som har skjedd / det er bare å b- / b-r, vi er utsolgt / refl: b- seg over uttrykke sin misnøye med, klage sin nød / du har ingenting å b- deg over

*måtte bare grave opp engasjementet mitt bittelittegranne....*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bladd forbi denne tråden mange ganger nå, ville verken lese eller svare for å unngå og hisse meg opp... Hvorfor "rottweiler bet Robin 8år." Kommer det rasenavn i avisen om det hadde vært en golden foreksempel, det er også en hund som ligger mye høyere oppe på "bitelistene". Hater virkelig at rottweileren har fått dette ryktet på seg, at de er så farlige! Blir virkelig hissig av dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bladd forbi denne tråden mange ganger nå, ville verken lese eller svare for å unngå og hisse meg opp... Hvorfor "rottweiler bet Robin 8år." Kommer det rasenavn i avisen om det hadde vært en golden foreksempel, det er også en hund som ligger mye høyere oppe på "bitelistene". Hater virkelig at rottweileren har fått dette ryktet på seg, at de er så farlige! Blir virkelig hissig av dette...

Få hunder som er så snille, hengivne, trygge på seg selv og ufarlige som en rottweiler med riktig eier. De er fantastiske hunder. SÅ ja, enig i alt du sier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Få hunder som er så snille, hengivne, trygge på seg selv og ufarlige som en rottweiler med riktig eier. De er fantastiske hunder. SÅ ja, enig i alt du sier!

Få hunder som har så mange useriøse oppdrettere og eiere som kun går etter eksteriøret eller som avler på uregistrerte hunder også. Det er ikke uten grunn at rasen havner i trøbbel. Nå i disse dager fødes det et kull etter foreldre med svært belastede linjer, men oppdretter gir blanke, da dens hunder er friske, spiller ingen rolle om søsken ikke er det da. Ei heller om søsken har elendig gemytt og er avliet pga agresjon osv. Så ser det ikke osm rart at den havner i sånne situasjoner gang på gang jeg. Og det er viktig å huske at om det er andre raser som leder på statestikker (hvor sikre er slike egentlig) så er det forskjell på årsak til bitt og hvorfor det bites. Mange hevder Golden er på toppen, kan hende det, men hvorfor biter den? Fordi "alle" tror hundene er såååå snill og bare snill og derfor kan alle kose på dem. Da kan det fort bli bitt om hunden havner o presset situasjon, og det er i hovedsak bitt hvor barn har mast for mye på hunden. Her dreier det seg om en hund som angrep et barn. Stor forskjell spør du meg, og de fleste episoder hvor man leser om rottweileren som har itt, så har den angrepet, i grunnen uten noe synlig årsak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og de fleste episoder hvor man leser om rottweileren som har itt, så har den angrepet, i grunnen uten noe synlig årsak.

Jeg vet ikke hvor nøye til bunns du har gått når du har undersøkt forhistoriene til disse hundebittene fra Rottweiler du legger til grunn for dette utsagnet. Men jeg føler bare at jeg må understreke at media (aviser/tv/intarwebz) svært sjelden gir et godt innblikk i hva som faktisk har skjedd.

Det er ganske utrolig hva som kommer fram når man tar seg tiden til å prate med den fornærmede, hundeier, vitner, politi etc, i stedet for å lese aviser. Ting er sjelden slik vg portretterer liksom. Bak enhver "Angrep uten forvarsel!"-overskrift finnes det en historie, omstendigheter, årsaker og faktorer som aldri blir hørt eller satt i sammenheng. I min mening kan de aller fleste hundebitt ha vært unngått. I så henseende spiller det liten rolle om det er en Rottweiler eller Golden (rase er kun én faktor), og det kan være litt skummelt å undergrave en rase uten å ha nok dybdekunnskap.

Fordi det overdrevne fokus på rase når det kommer til potensielt farlige hunder maskerer de virkelige problemstillingene. Relevante faktorer som faktisk hadde kunnet ført til noe fruktbart om de hadde kommet til syne. Det er mye feil fokus som gjør at som hundeeiere og entusiaster fort kan stikke kjepper i våre egne hjul. Trur eg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opp lever at som bdd girl sier at ja, det er alt for mange useriøse som driver avl uten å tenke på det mentale. Og ja, det finnes altfor mange som skal ha rottveiler fordi den er "tøff". Mange i belastede miljøer som ikke skulle hatt hund velger seg rottveiler. Selvfølgelig vil disse hundene bli problemhunder. Det ville "enhver" hund i f.eks et narkotika miljø blitt. Så det er ikke rottveileren det er noe galt med, heller eieren. Har selv 2 rottveilere, og har aldri møtt snillere hunder. Kan gjøre hva du ivl med dem, og fremmede kan fint gå å ta maten deres mens de spiser osv. De har aldri knurret noensinne eller vist noe tegn til agressivitet. Noensinne! Hadde folk i utsatte miljøer valgt seg ut f.eks labrador eller golden f.eks så ville man ha opplevd det samme etterhvert med masse avisoverskrifter osv. Er ikke noe galt med rottveileren, men med noen av rottveiler eierene og oppdretterne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari: Jeg har pratet med folk som ikke har fått historiene sine i media da de ikke har ønsket kontakte media etter biteepisoder, men i disse tilfellene har Rottisen uprovosert angrepet. Mange av hendelsene er i Østfold hvor eiere og oppdrettre er blitt anmledt flere ganger for å la sine hunder løpe løs og terrorisere området. Jeg er ikke så usmart at jeg tror på alt som står i media, men har da vært på en og annen utstilling f.eks hvor det har holdt at folk har gått forbi hunden og den har hevet seg frem og bitt, hunder som har rømt ut av hagen og satt etter forbipasserende. Snakket i går med en som hadde et rimelig kraftig arr i benet etter å ha syklet forbi en rottis i bånd, hvor da eier hadde null kontroll og hunden bet. Det er desverre ikke til å legge skjul på at enkelte raser er så på skråplanet pga avl og dårlige eiere at de faktisk biter uten særlig provokasjoner og har en rimelig kort lunte, kortere enn man egentlig burde akseptere. Og som jeg skriver til andreas under her så er dette veldig mye pga. at oppdrettere setter fokusen på eksteriøret og en funksjonsanalyse og vips tror de at de har supre hunder. Nå har jeg sett flere fa-godkjente hunder med en adferd som tilsier at hunden burde havnet under torva, for de ferreste oppdrettere tar hensyn til de ulike karakterene på en fa når de avler. De ser godkjent fa og da er alt tipp topp i deres hoder og resultatene blir så som så. Ser man på hundene som biter slik, så finner man fort den røde tråden.

andreas: Det er ikke alltid eieren sin feil. Det er ofte også oppdretterens feil, som avler på hunder som innehar agressjoner og som fører dette videre til avkommene og uavhengig av hvor hunden havner vil den være en real tikkende bombe som vil bite ved rette anledning. Trenger ingen belastede miljøer når det ligger i hunden.

Nå vet jeg ikke hvor mye du er i f.eks Oslo, men jeg er vokst opp i et område hvor så og si alle narkomane hadde hund. Det var blandinger, det var rene labradorer og det var roittiser. Ingen av disse hundene var farlige annet enn dersom eieren sov, da skulle man ikke prate til hundene, for da passet de på. Ellers var det snille hunder som eierene hadde god kontroll på når de var nyktre og halvnyktre, var de helt fjerne så var hundene ved eierens side og passet på dem. Sånn er det mange av i Oslos gater også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

andreas: Det er ikke alltid eieren sin feil. Det er ofte også oppdretterens feil, som avler på hunder som innehar agressjoner og som fører dette videre til avkommene og uavhengig av hvor hunden havner vil den være en real tikkende bombe som vil bite ved rette anledning. Trenger ingen belastede miljøer når det ligger i hunden.

Nå vet jeg ikke hvor mye du er i f.eks Oslo, men jeg er vokst opp i et område hvor så og si alle narkomane hadde hund. Det var blandinger, det var rene labradorer og det var roittiser. Ingen av disse hundene var farlige annet enn dersom eieren sov, da skulle man ikke prate til hundene, for da passet de på. Ellers var det snille hunder som eierene hadde god kontroll på når de var nyktre og halvnyktre, var de helt fjerne så var hundene ved eierens side og passet på dem. Sånn er det mange av i Oslos gater også.

Nei enig som du sier at oppdretterne har mye av skylden. Man må fokusere mye mer på de mentale aspektene hos hunden ved avl. Men det jeg mente med belastede miljøer og hund, er at hunder som egentlig ikke er "tikkende bomber" som du kaller det fort kan bli til det med feil eiere. Har en del narkomane/ eks narkomane venner og alle sier det samme, og det er at hunder i narko miljøer blir ødelagte. De er tikkende bomber uavhengig om eieren er ruset eller ikke. Også en del "tøffinger" som skal ha rottveiler, og slår, mishandler hunden for å få en "tøff" hund. Selvfølgelig mange snille hunde ri narko miljøer osv også, men utrolig mange hunder som har blitt mentalt ødelagt av dette. Vet ikke hvor godt du kjenner til rottveileren, men min erfaring er at du ikke finner bedre familiehunder enn dette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei enig som du sier at oppdretterne har mye av skylden. Man må fokusere mye mer på de mentale aspektene hos hunden ved avl. Men det jeg mente med belastede miljøer og hund, er at hunder som egentlig ikke er "tikkende bomber" som du kaller det fort kan bli til det med feil eiere. Har en del narkomane/ eks narkomane venner og alle sier det samme, og det er at hunder i narko miljøer blir ødelagte. De er tikkende bomber uavhengig om eieren er ruset eller ikke. Også en del "tøffinger" som skal ha rottveiler, og slår, mishandler hunden for å få en "tøff" hund. Selvfølgelig mange snille hunde ri narko miljøer osv også, men utrolig mange hunder som har blitt mentalt ødelagt av dette. Vet ikke hvor godt du kjenner til rottveileren, men min erfaring er at du ikke finner bedre familiehunder enn dette

Kjenner litt til rasen og tør påstå at man finner bedre familiehunder enn rottisen. Det er opprinnelig en brukshund og den har dette iboende i seg og det er ingen rase man bare plasser i hvem som helst familie. Rottisen krever gjerne noe mer enn å bare labbe rundt på tur med familien Glum, det er en rase som må få bruke seg litt, og derfor er det flere andre raser som er mer egnet som familiehund enn rottisen.

Vi kjenner tydligvis forskjellige narkomane og eks narkomane og deres opplevelser med hunder i miljøet. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg så har jeg bodd et sted hvor alle narkomane som vanka utenfor senteret hadde hunder. Flere av disse hundene fulgte jeg fra de var valper til de tok kvelden, ingen av dem var tikkende bomber av noe slag. Det var rottiser, labradorer og schäfer og gjerne blandinger av disse som var følgesvennene til narkisene. Eneste gangen man skulle ligge unna, og da ga bikkjene beskjed om at det var best å holde avstand, var når eieren dems sov enten han/hun var rusa eller ikke.

Om du eier rottis så burde du egentlig være den første til å gå i bresjen for å være en eier som innser hva rasen er og hva rasen krever og ikke sitte og skylde på alt og alle og tro at det er verdens snilleste rase, for det er den ikke. Og en rottis vil gjøre mer skade enn mange andre hunder om den biter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...