Gå til innhold
Hundesonen.no

I dag har jeg vært en uansvarlig hundeeier..


Zoey

Recommended Posts

jupp, tenkte bare jeg skulle si det, for i dag har jeg faktisk vært en av disse hundeeierene som vi sitter å forbanner opp og ned i mente.. Og jeg skammer meg.. jeg skammer meg fryktelig...

for å gi dere den korte versjonen:

Det hele startet med at jeg og to venninder satt i hagen og slappet av.. det var kveld, og ingen folk på stranda "mi" og hundene (min og min vennindes border) tomlet rundt i hagen, løse, men under oppsikt.. Har jo hatt en åkei innkalling på pelsen min, så var ikke så bekymret, selv om hun har vært litt tomsete i det siste..

MEN så skjer det hele.. hun hopper hagegjerdet og svimser bortover stranda.. jeg kaller inn, men null respons.. Så kommer det en eier på tur med sin hund i bånd... Og min hund, ikke bare farer bort, men hun bjeffer, buster, OG farer bort.. Dritflau løper jeg bort, og undskylder meg og undskylder meg, og prøver å få tak i bikkja mi... Får selvsagt ikke tak i henne, og innkallinga er nyttesløs.. Så kommer det ikke bare en hun og eier til.. det kommer TO! Jeg hadde jo null kontroll, og bikkjedyret mitt løper villmann rundt og bjeffer på alt og alle, og jeg hadde ikke litt kjangs til å få tak i henne engang.. Jeg hadde lyst til å gå å dø bak ett tre, eller drukne meg selv i sjøen så flau, sint og frsustrert var jeg.. Og oppå det hele fikk jeg en reprimande om båndtvang og kontroll av han ene.. (veldig fortjent selvsagt)

Det hele endte med at en av mine venninder fikk lokka bikkja inn i hagen, og fikk tak i henne, og hun måtte pent finne seg i å være inne resten av kvelden..

Så i morra bærer det til dyrebutikken for innkjøp av ny langline, og forberede intens innkallingstrening..

gud, så flau og skamfull har jeg ikke vært på lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her tenker jeg så mange ganger når jeg leser folk forbanner seg over andre som er teite, idioter og blablabla.. Plutselig en dag er det du selv som står der..

Fint at det gikk bra da, uansett om det var en ekkel opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt at det var en ekkel situasjon. Men tror alle har opplevd det samme en eller annen gang. Kunne fort ha skjedd her også.

Det brae, og som skiller deg fra de snakkes om her på forumet, er jo at du vil forhindre at det skjer igjen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg kjenner meg igjen!

Du blir så forbanna at du har lyst til å rive bikkja i to, samtidig som du er livredd for hva som kommer til å skje :(

Har ingen skade skjedd, så er det bare å gå videre med et flaut smil :P

I dag stakk min av i noen sekunder, etter en hjort, faktisk :P

Mannfolket ropte på han, men det var ingen respons å få. Nådde ikke igjennom det blokkerte hodet.

Svigerfar hevet stemmen, og da var det en som snudde på flekken gitt !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har skjedd de fleste av oss med hunder som ikke er lobotomerte. :( Det som skiller deg (og forhåpentligvis flere av oss) fra de vi blir irriterte på, er jo at vi faktisk blir flaue, unnskylder oss og bikkja og prøver å forhindre at det skjer igjen. Dessuten er det jo forskjell på en bustebjeffehund og på en som faktisk angriper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forstår godt at dette var flaut. Du møtte nok på noen hunde eiere som tenkte litt av vært om deg da. Men husk på at det er mange folk som blåser i det og ikke tar tak i problemene. Det er jo gjerne de vi forbanner oss over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... du forteller det så livlig og godt at jeg kjenner den intense frustrasjonen/irritasjonen og grenseløse flauheten selv her! Selektiv hørsel på pelsene er IKKE morsomt! Jeg var på AG-trening med min tenåringsutgave av en guttetass-whippet... jeg ville trene med ham i bånd (pga den selektive hørselen.. arrgghh) men ble så sterkt oppfordret til å prøve med han løs at jeg ga etter (bløtt øyeblikk... skal ikke skje igjen i nærmeste framtid :( )... med det resultat at den lille pøbelen etter et par flinke hopp, stakk ut og lagde baluba for ALLE på treningsfeltet :P Han ga så gass, og var umulig å få kontakt med. Totalblokade av ørene! Han raste rundt som en overbetalt mosefjerner på gressletta der... da han til slutt lot seg fange, var det rett på med langlina igjen... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vil faktisk si meg enig i at det er uansvarlig å bryte båndtvangen. Det viser seg stadig at folk feilvurderer sin egen kontroll over hunden (dersom det ikke alt er kommet en tråd om det, så kommer det nok snart en tråd om en hund som har drept sauer i Meldal). Selv om dette var i en hage var hunden åpenbart ikke "forsvarlig inngjerdet". Men så lenge du, og kanskje andre her på forumet, lærer noe av det, så er det jo bra. :(

Flaut, ja... been there, done that (men utenfor båndtvangen :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har hatt noen sånne flaue opplevelser gitt, har lett etter det berømte hullet i bakken flere ganger. Sist var forrige uke, hvor jeg hadde kreket løs på fellesområdet i borettslaget sammen en annen hund. Så kommer det en bitteliten pelssak tassende også denne løs, siden eier ikke sier noe antar jeg jo at det er en sosial hund. Det som skjer videre er at denne lille saken løper redd avgårde når B løper bort for å hilse på. Så får jeg brysk beskjed om at den er redd andre hunder.

Jaggu løper ikke denne hunden rundt hushjørnet og opp i et hjørne og mitt monster etter i full lekemodus. Rett før jeg tar tak i halsbåndet til B så hyler den andre bikkja som om den blir drept, selv om B bare såvid luktet på henne. Hørtes jo ut som om B maltrakterte den lille saken. Dett var en rimelig flau episoden hvor alt skjedde veldig fort. Håper ikke den lille saken ble mer ødelagt og redd av dette, og skal fra nå av spørre alle som har bikkja løs om den er ok med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, huff sånnt er så flaut!

Husker selv da jeg skulle på min første LP cup, og når det var fellesdekk begynte hunden min å løpe mongo rundt i ring og var helt vill og jeg klarte ikke å få tak i henne. Og dommerne og de andre eierne så surt på meg, for jeg ødela for mange av de andre deltagerne også (fordi hundene deres ble distrahert av min mongo som løp bort til dem)

Føler seg som en dust der jah.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har hatt noen sånne flaue opplevelser gitt, har lett etter det berømte hullet i bakken flere ganger. Sist var forrige uke, hvor jeg hadde kreket løs på fellesområdet i borettslaget sammen en annen hund. Så kommer det en bitteliten pelssak tassende også denne løs, siden eier ikke sier noe antar jeg jo at det er en sosial hund. Det som skjer videre er at denne lille saken løper redd avgårde når B løper bort for å hilse på. Så får jeg brysk beskjed om at den er redd andre hunder.

Jaggu løper ikke denne hunden rundt hushjørnet og opp i et hjørne og mitt monster etter i full lekemodus. Rett før jeg tar tak i halsbåndet til B så hyler den andre bikkja som om den blir drept, selv om B bare såvid luktet på henne. Hørtes jo ut som om B maltrakterte den lille saken. Dett var en rimelig flau episoden hvor alt skjedde veldig fort. Håper ikke den lille saken ble mer ødelagt og redd av dette, og skal fra nå av spørre alle som har bikkja løs om den er ok med andre hunder.

Men de som har hunder som ikke tåler å hilse på andre hunder bør ihvrtfall ALLTID ha hunden i bånd... Syns jeg gjelder både agressive hunder, og hunder med så dårlig selvtillit at de blir redd bare de ser noen andre enn eieren sin.

Gikk tur med Rottisen min på stranda(i bånd) her for litt siden, da det kommer bort en særdeles aggressiv og løs Schäfer. (med eieren ruslendes et stykke unna) Så prøvde å snu å gå unna, men schäferen var HELT idiot(pga idiot eier:@) Gikk rett i angrep på hunden min, som ikke hadde knurret eller vist noe tegn til agresjon. Så måtte bare slippe båndet og rope på hun Schäfer eieren. Heldigvis endte det med at Schäferen pilte til skogs og ikke engang turte å nærme seg oss etterpå:( Men var nok siste gang bikkja hennes gikk løs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men de som har hunder som ikke tåler å hilse på andre hunder bør ihvrtfall ALLTID ha hunden i bånd... Syns jeg gjelder både agressive hunder, og hunder med så dårlig selvtillit at de blir redd bare de ser noen andre enn eieren sin.

Gikk tur med Rottisen min på stranda(i bånd) her for litt siden, da det kommer bort en særdeles aggressiv og løs Schäfer. (med eieren ruslendes et stykke unna) Så prøvde å snu å gå unna, men schäferen var HELT idiot(pga idiot eier:@) Gikk rett i angrep på hunden min, som ikke hadde knurret eller vist noe tegn til agresjon. Så måtte bare slippe båndet og rope på hun Schäfer eieren. Heldigvis endte det med at Schäferen pilte til skogs og ikke engang turte å nærme seg oss etterpå:( Men var nok siste gang bikkja hennes gikk løs..

Totalt OT men klarer ikke å la være: Ja vi som har sinte/redde/hundeaggresive hunder pleier å ha dem i bånd 24/7 uansett forhold, men enda så klarer ikke folk og la oss gå i fred, enten de har bikkjene sine i bånd, flexibånd (enda værre) eller løse, uansett hvor mye kontroll de påberoper seg. Det er noe av det værste man kan oppleve, særlig når man da etter å brukt alle triksene man kan for å unngå at pelsen halvveis spiser på en annen hund, får beskjed at det er uansvarlig å ha så sinte/farlige hunder.. Jeg gremmes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja sant det.. Mener at skal man absolutt la hundene "hilse" bør man ihvertfall høre med hundens eier om det går bra.. Men irriterendes med fleksibånd hunder om løper bort til meg og knurrer/bjeffer når jeg har hunden miin i bånd. Og spesiellt med eiere som ikke greier å hold eigjen hunden sin. Man kan ikke ha en 60 kg rottis i fleksibånd dersom man ikke greier å holde den igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flau er bare fornavnet for hva jeg var, men heldigvis gikk det jo bra, og blei kun store riper i selvtilitten min :(

Nå er kliss ny langline kjøpt inn, sammen med fløyte og et lass med treningsmotivasjon, så nå skal det bli fart i sakene skal dere se..

Hehe..

Leste forresten om den hunden osm ble sparket i hjel i oslo, og fikk helt frysninger.. Det kunne like gjerne vært meg og min hund i går.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe... du forteller det så livlig og godt at jeg kjenner den intense frustrasjonen/irritasjonen og grenseløse flauheten selv her! Selektiv hørsel på pelsene er IKKE morsomt! Jeg var på AG-trening med min tenåringsutgave av en guttetass-whippet... jeg ville trene med ham i bånd (pga den selektive hørselen.. arrgghh) men ble så sterkt oppfordret til å prøve med han løs at jeg ga etter (bløtt øyeblikk... skal ikke skje igjen i nærmeste framtid :P )... med det resultat at den lille pøbelen etter et par flinke hopp, stakk ut og lagde baluba for ALLE på treningsfeltet :( Han ga så gass, og var umulig å få kontakt med. Totalblokade av ørene! Han raste rundt som en overbetalt mosefjerner på gressletta der... da han til slutt lot seg fange, var det rett på med langlina igjen... :P

Men du en ting, hvis du har en sånn gutt så ville jeg råde deg til å forsøke ham løs på banen UTEN at de andre hundene er ute av buret (og at alle tar litt hensyn. Lar vær å spise deilig duftende pølser osv osv :P) når du tror han er klar, men FØR du slipper ham helt. Altså, litt langlinetrening (evt. magebelte og langt kobbel - been there, done that), så hunden alene på banen med deg (alle andre i bilene), sååå forsiktige korte økter med ham løs og andre hunder rundt (kanskje ikke bestekompisen bør være ute osv osv). Dette kan fort lønne seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...