Ung med hund?

[tm100001]

Jeg har fått så lyst på egen hund nå, men det ser ikke ut til å bli noe av på en stund. Landbruksskolen jeg skal gå på etter grunnskolen, om 3 år, lar ikke studentene ha hund på internatet. De skal kanskje vurdere det, men det er ikke sikkert. Pappa har også en hund som ikke liker valper, den er riktignok gammel, så det er vel ikke så lenge igjen til den er borte...

Jeg har masse tid på ettermiddagene, etter lekser, som jeg kunne hatt en hobby å brukt tiden til. Jeg kunne kanskje bodd på hybel ved landbruksskolen, men det er jo dyrt.

Det har jo også kommet nye regler om dyrevelferd, som trer i kraft 1.1.2010. Der er det noe om at før man er 16 år kan man ikke ha hovedansvaret for ett dyr. Hva betyr det?

Hvilke erfaringer har du med hund som student?

Edit: Endret på regelen.

[Lola Pagola]

Det er veldig mange tråder her allerede om hvordan det er å ha hund som student. Orker ikke å utdype enda en gang he he, men kort sagt, det går kjempegreit. Jeg er nok endel eldre enn deg, men likevel. Men på en måte er jeg litt glad for at jeg fikk noen "hundefrie" år etter jeg flyttet hjemmedfra. Det var hele tiden et stort savn, men jeg var jo mer fri.

Føler egentlig ikke at friheten er særlig innskrenket nå heller da, der jeg går blir hunden med, og jeg har foreldre som gjerne passer når jeg skal bort og sånn.

Som student er man som regel mye mer fleksibel enn når man jobber vanlig, og det er jo kjempepositivt, særlig når det er snakk om valp/ung hund.

Så livet som hundeeier og student er supert

[Linda=D]

jeg er 16 å har hatt lyst på hund i alle år, men har ikke fått pga. mamma har vært syk i 6 år osv. men endelig for 3 måneder siden kom hunden min i hus. og det er det beste som har skjedd meg<3

selvfølgelig følger det med mye ansvar men så lenge interessen er det så går nok det bra^^

jeg har allerede fått litt problemer pga. skolen jeg skal på til neste år tar bare inn fire elever fra hele oppland (men rådgiveren sier jeg har god sjanse) og da blir det eventuelt å bo på internat hvor det til nå ikke har vært lov med hund. men har sendt mail til de å de skreiv at de skulle diskutere om man kunne ha med hund:)

går det ikke så får jeg finne andre muligheter.

han skal ikke omplasseres igjen og ikke bli igjen hos mine foreldre:) (BARE MIN HUND<33)

har også sett på en skole i sverige hvor det er ren hundelinje med dressur,agility, fordypning i raser osv som hadde vært midt i blinken men de har jeg ikke fått svar fra ennå så da er det bare å krysse fingrene

.

vet ikke om det var noe svar men det var ialle fall noe:P

[tm100001]

Fremover til jeg går ut fra landbruksskolen (m.m. de finner ut at det blir lov å ha hund på internatet) blir jeg å holde på med den hunden jeg allerede har. Jeg eier jo en hund fra før, men det er en dele hund. Det er en Vorstehhund tispe, og mamma må mosjonere henne mye. Da får hun tur og mat, og da er dagen liksom gått... Jeg får ikke så mye tid til mitt opplegg da, men jeg skal få mer ansvar for henne når jeg kommer til mammahuset igjen. Det er litt kjedelig, for mamma bestemmer jo ganske mye over henne da. Jeg får ikke gå spor med henne, ikke gå tur med sele, fóre henne selv eller ha drakamp med henne. Jaja, det går seg nok til etterhvert da. Jeg får jo klikkertrent henne litt, og jeg får jo flere erfaringer. Så det er jo egentlig en fin ordning, siden hun blir igejn hos mamma når jeg flytter ut.

[Poter]

Jeg var 19 da jeg fikk min første hund. Bodde på internat da, men løste det med at hunden stod ute hos kjæresten min. Ikke helt optimalt og jeg ville ikke gjort det igjen. Det eneste negative jeg synes med å ha hund når man er student er at man har dårlig råd, så fremst man ikke jobber samtidig. Det blir dårligere mat på en selv, mindre penger (nesten ikke noe) til klær og annet man trenger. Pengene går til hundene og husleie og thats it... Jeg vil IKKE tilbake til en slik tilværelse igjen. Når den ene hunden vår fikk ryggskade og måtte ta akupunktur jevnlig aner jeg ikke hvordan vi fikk det til å gå rundt. Det gikk og der og da kjentes det selvsagt verdt det. Jeg husker jeg snakket med andre studenter som også hadde hund og vi var enige om at det absolutt var verdt det og at vi ikke ville leve et annet liv enn det vi gjorde, men nå i ettertid ser jeg at det ble unødvendig trangt økonomisk og jeg er glad jeg ikke har det sånn nå. Men ville jeg levd uten hund de årene? Nei, tror ikke det