Gå til innhold
Hundesonen.no

Renraset kull rett etter blandingskull?


Leffy

Recommended Posts

Jeg hører en del mye rare og delte meninger for tiden.

Det som er saken er at hvis en hund har vært uheldig og fått blandingskull, og du da parrer tispa neste løpetid med samme rase som seg selv, vil da valpene være 100% renrasett?

Det jeg hører er at en del mener at det må gå så så mange løpetider eller kull etter blandingene at valpene skal bli 100% ren. At det da vil ligge igjen gener fra den andre rasen en stund. Noen andre mener det er helt på jordet.

Hva er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der husker jeg "fra gammelt av"...Det var ofte eldre mennesker som mente hundene deres av ren rase ble tilsmutset av bastarder,eller ved å bli parret av en annen rase.Slik jeg forstod det da jeg hørte det(ved 6-7 års alder)var at rasehunden var ødelagt som avlshund.

Veldig merkelig!Har aldri trodd på det,bare så det er sagt..hehe,men hørt det har jeg garantert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der har jeg også hørt mang en gang tidligere - så det er en godt kjent myte. På lik linje med at hunder som får smaken på blod (f.eks. spiser rått kjøptt) har lettere for å bite folk etterpå...

Så ja - gode gamle sagn er ikke lett å bli kvitt, men morsomme er de!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den hørte jeg også for noen år siden. En tispe av stor rase var avlshund, men ved et uhell hadde hun blitt parret med en hann av en annen rase. Valpene ble solgt. Da eierne skulle ha nok et kull på henne, valgte de å gjøre samme kombinasjon av raser som ved uhellet. Dette fordi hun nå hadde blitt besudlet av en annen rase, og valpene kom aldri til å bli helt renraset igjen - så da startet de liksågodt med blandingshundoppdrett. :) Jeg prøvde å si til venninnen min, som hadde mottatt en omplasseringshund av et av kullene, at dette hørtes jo helt sprøtt ut, men hun påstod hardnakket at erfarne hundefolk hadde sagt det, og at det stemte. :) Vi skjønte derimot ikke helt hvordan det kunne gå til, men men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:ahappy: En uhyre morsom myte!

Så totalt mangel på logikk da gitt.

Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :flowers:

Eller så tror man kanskje at ved en parring så vil mor sine gener endres! LOL!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir som å si at hvis man har et barn med Finn, vil neste barn med Knut ha genene til Finn! Slik kan mannfolk få masse unger uten å ha rørt ei dame på mange år! :(

Da synes jeg Finn skal betale bidrag for alle ungene!

Dette er en myte, ikke noe annet.

Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andre steder i verden kan en pare en tispe med to forskjellige hanner på samme løpetid, foreta DNA test på valper og få registrert hvalper etter to forskjellige kombinasjoner i samme kull.

Det har hänt i Norge också vet jag. En parningstik kom tillbaka från hanhundsägaren och födde valpar med "fel" färg. DNA-test gjordes och valparna visade sig ha 2 olika fäder men var fullt registreringsbara. Så kan det gå när inte haspen är på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...