Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere - skal, skal ikke.


SD

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min plages skikkelig av innbilt svangerskap, og har så og si hatt det hver gang. Vi har prøvd mye av det som prøves kan, uten at det egentlig har hjulpet noe som helst. Nå har vi og prøvd Galastop, uten at det funket i det hele tatt. Denne gangen fikk hun også jurbetennelse, og om det hadde noe forbindelse med at vi prøvde Galastop vet jeg ikke. Nå har jeg sett meg virkelig lei på hele greia og alt det tullet som følger med innbilt.

Men nå er det jo ikke meg det står på og hvor lei jeg er av dette, men hvordan hunden har det. De jeg har snakket med, inkl. veterinærer, har sagt at de aller fleste kastrerer hvis hunden er veldig plaget av dette, men at dette er noe jeg må finne ut selv om jeg vil gjennomføre eller ei. Jeg har veldig lite lyst til å kastrere hunden hvis det ikke er nødvending, og gjør det kun hvis det er hunden sitt beste, men hvordan vet jeg hva som er best for henne og om hun plages så mye at sterilisering er et alternativ?

Derfor så lurer jeg på om dere kan komme med tips, råd, synspunkter og/eller erfaringer?

Skrevet

Kastrer henne. Tisper som plages av innbildt etter hver løpetid har som regel store plager og da bør de få slippe det siden vi har muligheten til å la dem få slippe det. Ingen grunn til å utsette hunden for noe den kan få slippe.

Skrevet

Vel, da er det gjort etter nøye vurdering og flere råd og tips fra andre. Og jeg var ganske sikker i min sak da jeg leverte inn hunden til veterinæren. Men nå, når jeg ser hvor forferdelig fælt hun har det, så begynner jeg å lure på hvilket smertehelvete jeg har satt henne i..

Skrevet
Vel, da er det gjort etter nøye vurdering og flere råd og tips fra andre. Og jeg var ganske sikker i min sak da jeg leverte inn hunden til veterinæren. Men nå, når jeg ser hvor forferdelig fælt hun har det, så begynner jeg å lure på hvilket smertehelvete jeg har satt henne i..

Ble hun kastrert i dag?

For i så fall er det helt normalt at hun føler seg utafor. Den dagen hun ble kastrert, var Tinka skikkelig ikke i form - sløv og slapp etter narkosen, hun klynket for ingenting, hadde vondt for å legge seg ned (på såret) og hun hadde til og med nedsatt matlyst (!!). Etter et par dager var hun helt seg selv igjen, og var allerede lei av å skulle bli holdt i ro.

Skrevet

Jepp, hun ble kastrert i dag. Og innerst inne vet jeg at det er mer enn normalt å føle seg utenfor når man er nyoperert. Men det er jo så synd på hun. Det er vondt å gå på do, hun vil ikke spise, det er vondt å ligge/sitte/stå, hun sutrer og syter og jeg kan ikke hjelpe henne med noe av det. Men det er godt å høre at det er vanlig oppførsel etter en slik operasjon.

Skrevet

er bare de første dagene som er gale, tenkt hvor bra det blir for dere alle når de første dagene er over, og dere slipper situasjonene fremover :whistle: lykke til!

Skrevet

Min var så og si som normalt andre dagen :whistle: Bare sørg for at hun er varm og trygg, så blir hun fort bra igjen! Er bare noen uker av hundens liv den må holdes i ro, er verdt det i det lange løp.

Skrevet
er bare de første dagene som er gale, tenkt hvor bra det blir for dere alle når de første dagene er over, og dere slipper situasjonene fremover :whistle: lykke til!

Min var så og si som normalt andre dagen :blink: Bare sørg for at hun er varm og trygg, så blir hun fort bra igjen! Er bare noen uker av hundens liv den må holdes i ro, er verdt det i det lange løp.

Takk for oppmutrende ord, dere har så rett. I natt gikk det kjempebra og i dag er hun oppe på beina i igjen og synes ikke så synd på seg selv. Hun er kommet mer i sin normal tilstand. Det var nok bare en kjempeoverreaksjon fra min sin side i går, men da hadde hun det bra fælt og da. Og ja, det er verdt å tenke på at etter dette får hun bedre og at hun slipper alt av løpetid og innbilt svangerskap.

Men hvordan er det med turer og sånn? skal hun bare holdes i ro inne og gjør ifra seg på do i hagen eller kan jeg etterhvert begynne med små rusleturer i nabolaget?

Skrevet

Små rusleturer i nabolaget er nok helt i orden. Om hun liker å være ute så er det ingenting i veien for at hun kan få ligge ute og følge med på det som skjer rundt henne ( f.eks i bånd el.lign ). Det tar ca 14 dager til hun er helt grodd, og etter dette kan man starte med forsiktig opptrening og tre-fire uker etter operasjonen er dere nok tilbake til toppformen igjen!

Jeg kastrerte Ita for 10 år siden, og hun var seg selv igjen dagen etterpå. Så da var det om å begrense henne litt de første ukene før vi var i full gang igjen!

Skrevet

Heter det kastrere på tisper? Trodde det var hannhunder man kastrerte og tisper man steriliserte :whistle:

Men, uansett. Tisper som får innbilte svangerskap i årevis er mer utsatt for livmorbetennelse og det kan være livsfarlig. Jeg hadde en tispe som holdt på å stryke med av livmorbetennelse. Hun hadde hatt innbilt svangerskap etter nesten hver løpetid i årevis. Så jeg tror nok du sparer hunden din for mye lidelse ved å sterilisere. Tror ikke de har det like bra når de har innbilt helller.

Skrevet
Heter det kastrere på tisper? Trodde det var hannhunder man kastrerte og tisper man steriliserte :banana:

Men, uansett. Tisper som får innbilte svangerskap i årevis er mer utsatt for livmorbetennelse og det kan være livsfarlig. Jeg hadde en tispe som holdt på å stryke med av livmorbetennelse. Hun hadde hatt innbilt svangerskap etter nesten hver løpetid i årevis. Så jeg tror nok du sparer hunden din for mye lidelse ved å sterilisere. Tror ikke de har det like bra når de har innbilt helller.

Kastrering og sterilisering er to forskjellige inngrep på en tispe. Men som oftest later folk til å tro at det er en og samme operasjon hvor betegnelsen gis etter kjønnet på den inngrepet blir utført på. Kastrering fjerner livmor og eggledere, mens sterilisering kun gjelder å sy igjen eggledere vil jeg tro? Tviler på at ren sterilisering utføres på tisper, hva ville vitsen bak det være? Hormonene ville fremdeles løpe løpsk og faren for livmorbetennelse ville fremdeles være tilstede.

Skrevet

Jeg fikk beskjed om å ikke gå noe tur den første uka, så kunne jeg gå tre-fire småturer i bånd om dagen, så etter to uker var det bare å kjøre på.

Skrevet

Ok, da lærte jeg noe nytt. Hannkatten min er en "kastrat" det høres liksom så "mandig" ut :banana:

Når jeg har tatt hunnkatter til dyrlegen så har de alltid kalt det sterilisering, mens hannene blir kastrerte :banana:

Så hvis hannkatten min bare er kastrert, så har han fremdeles mye av kjønnshormonene i sving? (det forklarer kanskje hvorfor han stadig er trøbbel cat.png )

Skrevet

Æsj, nå skrev jeg mye tull.... vet ikke hvordan jeg får redigert det tullete innlegget :banana:

Er forkjølet og ikke helt klar :banana:

For meg betyr steril noe som er 100% Det går ikke an å si at noe er litt sterilt. Sterilt er 100%.

Skrevet

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå små turer fra dag 3.

Begynte allerede dagen etter bare opp og ned veien her.

Det viktigste var vel at hun ikke skulle hoppe og og ned fra sofaen o.l. men jeg klarte ikke å hindre det engang jeg altså.

Heldigvis begrenset det seg selv de 2 første dagene. Etter det så skulle man ikke tro hun var operert i det hele tatt :banana:

Skrevet
Ok, da lærte jeg noe nytt. Hannkatten min er en "kastrat" det høres liksom så "mandig" ut :lol:

Når jeg har tatt hunnkatter til dyrlegen så har de alltid kalt det sterilisering, mens hannene blir kastrerte :banana:

Så hvis hannkatten min bare er kastrert, så har han fremdeles mye av kjønnshormonene i sving? (det forklarer kanskje hvorfor han stadig er trøbbel cat.png )

Neida, når han er kastrert så er dette fullgodt med at hormonene i utgangspunktet blir holdt i sjakk. En sterilisering på en hannkatt ville vel bli det samme som på en mann, at en kutter og syr sammen sædstrengene. Mens kastrering da fjerner de nøttene i samme slengen og minsker hormonproduksjonen.

Sjeldent, men noen hannkatter (som med hannhunder) vil allikevel ha en høy produsering av hormon som medfører "bråkete" oppførsel etter kastrering (kattene fortsetter å reke rundt, yppe til slossing). Fortsettelse av "bråking" kan jo også skyldes at katten har lagt til seg en adferd før kastreringen (ut på tur, aldri sur= reking, eller slossing) og dermed fortsetter med dette etter inngrepet. Det samme ser en jo på hunder. Fordi endel eiere tror at hunden mirakuløst vil endre adferd automatisk etter inngrepet uten jobbing fra eiers side, så fortsetter hunden å kjøre i samme spor som før inngrepet. Men fordi hunden har lagt til seg adferden, så fortsetter den å handle deretter da ingen "forteller" den at den ikke skal (dvs, gir den alternative måter å handle på istedenfor).

At din katt fremdeles havner i slosskamper kan også skyldes at nabokattene er ukastrerte. Jeg ser at Lillepus her i huset sliter big-time med å forsvare terretoriet sitt fra disse ekstremt kåte ukastrerte villkattene (ja, de jeg har sett er faktisk det) fordi jeg i tillegg har to jentekatter her. Så Lillepus får seg en gjennomgang titt og stadig. Men jeg vet også at det ikke er han som ypper til bråk, fordi han (stakkars) forsøker å holde seg utenfor når det står på som verst, ved å stå utenfor sin egen hage og må "manuelt" hentes inn i de verste periodene. Jeg må altså gå ut av hagen, området, og kalle ham inn for så å lede ham fort til døren. De andre kattene ligger på trappen, i hagen osv. Klart at jeg forsøker å skremme dem vekk, men det er ikke alltid like lett *flire*

Æsj, nå skrev jeg mye tull.... vet ikke hvordan jeg får redigert det tullete innlegget :banana:

Er forkjølet og ikke helt klar :lol:

For meg betyr steril noe som er 100% Det går ikke an å si at noe er litt sterilt. Sterilt er 100%.

Redigeringen har man bare adgang til en time etter at en skrev innlegget. Trykk på innlegget og velg "rediger" og så "hurtig redigering" (mener jeg). Men etter at timen er ute, så mener jeg at det da er låst.

Sterilisering= sterilt.. tja, i den forstand at man ikke kan reprodusere seg selv (i utgangspunktet, man har jo hørt om mannfolk som er sterilisert men hvor sædlederene plutselig grodde sammen igjen.. flire) så er det vel noe der. Men Sterilt som i rent... hehe... det var en ny tanke. Forsiktig med hostesaften nå Lucky Lukas :lol:

Skrevet
Små rusleturer i nabolaget er nok helt i orden. Om hun liker å være ute så er det ingenting i veien for at hun kan få ligge ute og følge med på det som skjer rundt henne ( f.eks i bånd el.lign ). Det tar ca 14 dager til hun er helt grodd, og etter dette kan man starte med forsiktig opptrening og tre-fire uker etter operasjonen er dere nok tilbake til toppformen igjen!

Jeg kastrerte Ita for 10 år siden, og hun var seg selv igjen dagen etterpå. Så da var det om å begrense henne litt de første ukene før vi var i full gang igjen!

Jeg fikk beskjed om å ikke gå noe tur den første uka, så kunne jeg gå tre-fire småturer i bånd om dagen, så etter to uker var det bare å kjøre på.

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå små turer fra dag 3.

Begynte allerede dagen etter bare opp og ned veien her.

Det viktigste var vel at hun ikke skulle hoppe og og ned fra sofaen o.l. men jeg klarte ikke å hindre det engang jeg altså.

Heldigvis begrenset det seg selv de 2 første dagene. Etter det så skulle man ikke tro hun var operert i det hele tatt :banana:

Hittil har hun bare vært i hagen og fulgt på med på hva som skjer utenfor hageporten. Men jeg ser og at hun må begrenses hvis det kommer hunder, da har hun nemlig glemt at hun nettopp har operert. I dag skal vi på etterkontroll/sårsjekk, så da kan jeg jo høre med dyrlegen hva han sier om turer og sånn i forhold til såret.

Skrevet

Hvor stor er sjansen/hvor vanlig er det at hunden får dårligere/styggere pels etter en kastrering?

Skrevet
Hvor stor er sjansen/hvor vanlig er det at hunden får dårligere/styggere pels etter en kastrering?

Da jenta mi ble kastrert fikk hun både mer og finere pels, hadde generelt ingen negative innvirkninger på henne å bli kastrert.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...