Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere - skal, skal ikke.


SD

Recommended Posts

Hunden min plages skikkelig av innbilt svangerskap, og har så og si hatt det hver gang. Vi har prøvd mye av det som prøves kan, uten at det egentlig har hjulpet noe som helst. Nå har vi og prøvd Galastop, uten at det funket i det hele tatt. Denne gangen fikk hun også jurbetennelse, og om det hadde noe forbindelse med at vi prøvde Galastop vet jeg ikke. Nå har jeg sett meg virkelig lei på hele greia og alt det tullet som følger med innbilt.

Men nå er det jo ikke meg det står på og hvor lei jeg er av dette, men hvordan hunden har det. De jeg har snakket med, inkl. veterinærer, har sagt at de aller fleste kastrerer hvis hunden er veldig plaget av dette, men at dette er noe jeg må finne ut selv om jeg vil gjennomføre eller ei. Jeg har veldig lite lyst til å kastrere hunden hvis det ikke er nødvending, og gjør det kun hvis det er hunden sitt beste, men hvordan vet jeg hva som er best for henne og om hun plages så mye at sterilisering er et alternativ?

Derfor så lurer jeg på om dere kan komme med tips, råd, synspunkter og/eller erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrer henne. Tisper som plages av innbildt etter hver løpetid har som regel store plager og da bør de få slippe det siden vi har muligheten til å la dem få slippe det. Ingen grunn til å utsette hunden for noe den kan få slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det gjort etter nøye vurdering og flere råd og tips fra andre. Og jeg var ganske sikker i min sak da jeg leverte inn hunden til veterinæren. Men nå, når jeg ser hvor forferdelig fælt hun har det, så begynner jeg å lure på hvilket smertehelvete jeg har satt henne i..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da er det gjort etter nøye vurdering og flere råd og tips fra andre. Og jeg var ganske sikker i min sak da jeg leverte inn hunden til veterinæren. Men nå, når jeg ser hvor forferdelig fælt hun har det, så begynner jeg å lure på hvilket smertehelvete jeg har satt henne i..

Ble hun kastrert i dag?

For i så fall er det helt normalt at hun føler seg utafor. Den dagen hun ble kastrert, var Tinka skikkelig ikke i form - sløv og slapp etter narkosen, hun klynket for ingenting, hadde vondt for å legge seg ned (på såret) og hun hadde til og med nedsatt matlyst (!!). Etter et par dager var hun helt seg selv igjen, og var allerede lei av å skulle bli holdt i ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, hun ble kastrert i dag. Og innerst inne vet jeg at det er mer enn normalt å føle seg utenfor når man er nyoperert. Men det er jo så synd på hun. Det er vondt å gå på do, hun vil ikke spise, det er vondt å ligge/sitte/stå, hun sutrer og syter og jeg kan ikke hjelpe henne med noe av det. Men det er godt å høre at det er vanlig oppførsel etter en slik operasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er bare de første dagene som er gale, tenkt hvor bra det blir for dere alle når de første dagene er over, og dere slipper situasjonene fremover :whistle: lykke til!

Min var så og si som normalt andre dagen :blink: Bare sørg for at hun er varm og trygg, så blir hun fort bra igjen! Er bare noen uker av hundens liv den må holdes i ro, er verdt det i det lange løp.

Takk for oppmutrende ord, dere har så rett. I natt gikk det kjempebra og i dag er hun oppe på beina i igjen og synes ikke så synd på seg selv. Hun er kommet mer i sin normal tilstand. Det var nok bare en kjempeoverreaksjon fra min sin side i går, men da hadde hun det bra fælt og da. Og ja, det er verdt å tenke på at etter dette får hun bedre og at hun slipper alt av løpetid og innbilt svangerskap.

Men hvordan er det med turer og sånn? skal hun bare holdes i ro inne og gjør ifra seg på do i hagen eller kan jeg etterhvert begynne med små rusleturer i nabolaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små rusleturer i nabolaget er nok helt i orden. Om hun liker å være ute så er det ingenting i veien for at hun kan få ligge ute og følge med på det som skjer rundt henne ( f.eks i bånd el.lign ). Det tar ca 14 dager til hun er helt grodd, og etter dette kan man starte med forsiktig opptrening og tre-fire uker etter operasjonen er dere nok tilbake til toppformen igjen!

Jeg kastrerte Ita for 10 år siden, og hun var seg selv igjen dagen etterpå. Så da var det om å begrense henne litt de første ukene før vi var i full gang igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heter det kastrere på tisper? Trodde det var hannhunder man kastrerte og tisper man steriliserte :whistle:

Men, uansett. Tisper som får innbilte svangerskap i årevis er mer utsatt for livmorbetennelse og det kan være livsfarlig. Jeg hadde en tispe som holdt på å stryke med av livmorbetennelse. Hun hadde hatt innbilt svangerskap etter nesten hver løpetid i årevis. Så jeg tror nok du sparer hunden din for mye lidelse ved å sterilisere. Tror ikke de har det like bra når de har innbilt helller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heter det kastrere på tisper? Trodde det var hannhunder man kastrerte og tisper man steriliserte :banana:

Men, uansett. Tisper som får innbilte svangerskap i årevis er mer utsatt for livmorbetennelse og det kan være livsfarlig. Jeg hadde en tispe som holdt på å stryke med av livmorbetennelse. Hun hadde hatt innbilt svangerskap etter nesten hver løpetid i årevis. Så jeg tror nok du sparer hunden din for mye lidelse ved å sterilisere. Tror ikke de har det like bra når de har innbilt helller.

Kastrering og sterilisering er to forskjellige inngrep på en tispe. Men som oftest later folk til å tro at det er en og samme operasjon hvor betegnelsen gis etter kjønnet på den inngrepet blir utført på. Kastrering fjerner livmor og eggledere, mens sterilisering kun gjelder å sy igjen eggledere vil jeg tro? Tviler på at ren sterilisering utføres på tisper, hva ville vitsen bak det være? Hormonene ville fremdeles løpe løpsk og faren for livmorbetennelse ville fremdeles være tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da lærte jeg noe nytt. Hannkatten min er en "kastrat" det høres liksom så "mandig" ut :banana:

Når jeg har tatt hunnkatter til dyrlegen så har de alltid kalt det sterilisering, mens hannene blir kastrerte :banana:

Så hvis hannkatten min bare er kastrert, så har han fremdeles mye av kjønnshormonene i sving? (det forklarer kanskje hvorfor han stadig er trøbbel cat.png )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, nå skrev jeg mye tull.... vet ikke hvordan jeg får redigert det tullete innlegget :banana:

Er forkjølet og ikke helt klar :banana:

For meg betyr steril noe som er 100% Det går ikke an å si at noe er litt sterilt. Sterilt er 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå små turer fra dag 3.

Begynte allerede dagen etter bare opp og ned veien her.

Det viktigste var vel at hun ikke skulle hoppe og og ned fra sofaen o.l. men jeg klarte ikke å hindre det engang jeg altså.

Heldigvis begrenset det seg selv de 2 første dagene. Etter det så skulle man ikke tro hun var operert i det hele tatt :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da lærte jeg noe nytt. Hannkatten min er en "kastrat" det høres liksom så "mandig" ut :lol:

Når jeg har tatt hunnkatter til dyrlegen så har de alltid kalt det sterilisering, mens hannene blir kastrerte :banana:

Så hvis hannkatten min bare er kastrert, så har han fremdeles mye av kjønnshormonene i sving? (det forklarer kanskje hvorfor han stadig er trøbbel cat.png )

Neida, når han er kastrert så er dette fullgodt med at hormonene i utgangspunktet blir holdt i sjakk. En sterilisering på en hannkatt ville vel bli det samme som på en mann, at en kutter og syr sammen sædstrengene. Mens kastrering da fjerner de nøttene i samme slengen og minsker hormonproduksjonen.

Sjeldent, men noen hannkatter (som med hannhunder) vil allikevel ha en høy produsering av hormon som medfører "bråkete" oppførsel etter kastrering (kattene fortsetter å reke rundt, yppe til slossing). Fortsettelse av "bråking" kan jo også skyldes at katten har lagt til seg en adferd før kastreringen (ut på tur, aldri sur= reking, eller slossing) og dermed fortsetter med dette etter inngrepet. Det samme ser en jo på hunder. Fordi endel eiere tror at hunden mirakuløst vil endre adferd automatisk etter inngrepet uten jobbing fra eiers side, så fortsetter hunden å kjøre i samme spor som før inngrepet. Men fordi hunden har lagt til seg adferden, så fortsetter den å handle deretter da ingen "forteller" den at den ikke skal (dvs, gir den alternative måter å handle på istedenfor).

At din katt fremdeles havner i slosskamper kan også skyldes at nabokattene er ukastrerte. Jeg ser at Lillepus her i huset sliter big-time med å forsvare terretoriet sitt fra disse ekstremt kåte ukastrerte villkattene (ja, de jeg har sett er faktisk det) fordi jeg i tillegg har to jentekatter her. Så Lillepus får seg en gjennomgang titt og stadig. Men jeg vet også at det ikke er han som ypper til bråk, fordi han (stakkars) forsøker å holde seg utenfor når det står på som verst, ved å stå utenfor sin egen hage og må "manuelt" hentes inn i de verste periodene. Jeg må altså gå ut av hagen, området, og kalle ham inn for så å lede ham fort til døren. De andre kattene ligger på trappen, i hagen osv. Klart at jeg forsøker å skremme dem vekk, men det er ikke alltid like lett *flire*

Æsj, nå skrev jeg mye tull.... vet ikke hvordan jeg får redigert det tullete innlegget :banana:

Er forkjølet og ikke helt klar :lol:

For meg betyr steril noe som er 100% Det går ikke an å si at noe er litt sterilt. Sterilt er 100%.

Redigeringen har man bare adgang til en time etter at en skrev innlegget. Trykk på innlegget og velg "rediger" og så "hurtig redigering" (mener jeg). Men etter at timen er ute, så mener jeg at det da er låst.

Sterilisering= sterilt.. tja, i den forstand at man ikke kan reprodusere seg selv (i utgangspunktet, man har jo hørt om mannfolk som er sterilisert men hvor sædlederene plutselig grodde sammen igjen.. flire) så er det vel noe der. Men Sterilt som i rent... hehe... det var en ny tanke. Forsiktig med hostesaften nå Lucky Lukas :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små rusleturer i nabolaget er nok helt i orden. Om hun liker å være ute så er det ingenting i veien for at hun kan få ligge ute og følge med på det som skjer rundt henne ( f.eks i bånd el.lign ). Det tar ca 14 dager til hun er helt grodd, og etter dette kan man starte med forsiktig opptrening og tre-fire uker etter operasjonen er dere nok tilbake til toppformen igjen!

Jeg kastrerte Ita for 10 år siden, og hun var seg selv igjen dagen etterpå. Så da var det om å begrense henne litt de første ukene før vi var i full gang igjen!

Jeg fikk beskjed om å ikke gå noe tur den første uka, så kunne jeg gå tre-fire småturer i bånd om dagen, så etter to uker var det bare å kjøre på.

Jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå små turer fra dag 3.

Begynte allerede dagen etter bare opp og ned veien her.

Det viktigste var vel at hun ikke skulle hoppe og og ned fra sofaen o.l. men jeg klarte ikke å hindre det engang jeg altså.

Heldigvis begrenset det seg selv de 2 første dagene. Etter det så skulle man ikke tro hun var operert i det hele tatt :banana:

Hittil har hun bare vært i hagen og fulgt på med på hva som skjer utenfor hageporten. Men jeg ser og at hun må begrenses hvis det kommer hunder, da har hun nemlig glemt at hun nettopp har operert. I dag skal vi på etterkontroll/sårsjekk, så da kan jeg jo høre med dyrlegen hva han sier om turer og sånn i forhold til såret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar  nei vi har ikke innarbeidet det. Har du noen konkret ro-trening du tenker kan funke? 😇
    • Har dere noen innarbeidet ro-kommando? En mer generalisert en, ikke bare ifbm plassen sin? 
    • Det har gått seg til, heldigvis! Valpen er endelig fortrolig med barnet mitt sine bevegelser, og barnet respekterer valpen og dens grenser og plass. Jeg så mørkt på det i starten, men endelig er de gode venner med samme energinivå 😂
    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...