Gå til innhold
Hundesonen.no

Min helt egne hønsebrigade


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Men med så stor plass er det vel ikke noe å tenke på vel? :)

Det blir så dårlig plass inne i hønsehuset om vinteren om jeg skal ha 50 stk. Og så spiser de så uhorvelig mye! :)

F.eks. brahma er jo ikke kjent for å være en god egglegger, men hva vil det egentlig si? Hvor ofte legger de faktisk egg? Snakket med en som hadde en 12 år gammel australorp. Den la visstnok bare et par egg hver vår :)

Jeg er litt usikker faktisk, men minst tre egg i uka er vel det jeg forventer av en brahma. Det vil si når de først bestemmer seg for å legge da, min første brahmahøne var jo nesten et år før hun satte igang. De åkerhønefargede har ikke vært på langt nær like treige, og jeg mistenker at de er mer produktive også.

Jeg beholder plymouth rockene for eggenes skyld, fordi de er tidlig ute både aldersmessig og pausemessig, og de legger gjerne seks egg i uka når de først er i gang. Så det er nok i forhold til de riktig produktive at brahmaen anses som en latsabb, de er ikke like pålitelige rett og slett. Men de er fiine og snille, og så lenge jeg får nok egg til at jeg slipper å kjøpe så er jeg storfornøyd. :)

Edit:

I stad reiste Merete, Frida og Speedy til naboen, et gammelt par som også har alskens farger og størrelser i flokken. Nå ble det jo rent tomt her, så det er fare for at det brenner i lommeboka snart. :P

Ombestemte meg egentlig litt angående det å selge dem, men da hadde jeg allerede sagt ja, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man trenger ikke å ha hane, men han er liksom "vaktbikkja" deres og så er jo haner så flotte å se på! Og så er det koselig med hanegal. :ahappy: Men det er ikke like koselig for naboene hvis man bor i boligfelt, tenker jeg. :ahappy: Det er veldig mange som ikke har hane nettopp på grunn av det. Det blir selvsagt ingen kyllinger heller om man ikke har haner.

Har du hage, kan du ha høns (da bør du sette opp et hagegjerde så de ikke forviller seg ut). Minst tre stykker ville jeg hatt, da blir det en flokk.

Tusen takk for svar, da er jeg litt klokere på fjærkre og sånt :ahappy: Sambo er superpositiv til å få en liten hønseflokk, så da får vi se da, når vi får sjans til å få oss et hønsehus.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlig gjeng!

Har selv en flokk pä 11 höner, dessverre ingen hane, men da tror jeg nabolaget hadde klaget rimelig fort gitt.. :blink: Men de 11 hönene er en kjempekoselig gjeng, som "snakker" masse, og som er heidundrenes flotte til ä legge egg (jeg fär gjennomsnittelig et egg pr. höne om dagen, sä her tyr man til endel mat med egg i, hehe)

Koselig dyr er det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I skrivende stund er ikke videoen klar, men innen folk er våkne er den nok ferdig kodet.

Må bare nevne at de fôres ute nå som været tillater det, derfor er fôrautomatene tomme. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jaa, de er skjønne! :ahappy: Den ene har hanglet siden den ble klekket (derfor fikk jeg den gratis), men den virker bra nå. Hadde nok ikke absorbert plommesekken sin helt. Derimot er det en annen kylling som sliter, fordøyelsen virker ikke som den skal. :( Damen jeg kjøpte dem av fortalte at dette var en veldig dårlig klekking, og jeg tror at det har vært feil temperatur under rugingen. Hjelper den så godt jeg kan, og så får man bare vente og se.

Om 28 dager blir det spennende her. Har fått rugemaskin (dog halvparten så stor som jeg ville ha, de var utsolgt :lol: ), og der ligger det nå 11 bronsekalkunegg. Det skal også inn 3 fasanegg og en hel skokk med hønseegg av brahma, wyandotte, faverolles, new hampshire, sussex, dvergkochin og australorps. Noen av dem må nok innunder en klukkhøne, er to høner som venter på å få noen egg under seg. Det blir brått MANGE rugeegg når man får gratis egg ved kjøp av maskin, ekstraegg når man kjøper kalkunegg, osv. :D

På onsdag venter jeg klekking av 12 egne egg under to høner. Spennende å se hva det blir for noe, ettersom jeg mistet bl.a. begge hanene og alle faverollesene mine. :lol:

I dag har jeg også fått nye voksne tilskudd - et avlspar av rasen mille fleur i fargen porselen, og en orangehalset fønixhane - han er råstilig, men litt slitt i halefjærene.

Her er det altså MYE på gang! :lol: Men det er ikke så mange høns her likevel, to brahmahøner som ligger på egg, en svart brahmahøne som vil ha egg, en plymouth rock og to dvergmixer (den ene venter på egg). Ja, og så de tre nye og kyllingene da, totalt 15 fugler. Og NEI, jeg skal IKKE beholde alt som klekkes. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

søte pippene! har så lyst på kyllinger :lol: og høner etterhvert som dem vokser selvsagt hehe.. men vet ikke helt om det er så hønsevennlig i hagen her med katten vår :lol:

Jeg har tre katter og det er stadig fremmede katter på besøk her. :lol:

Har du litt størrelse på hønsene og de ikke løper i panikk når de ser en katt (trigger jaktinstinktet) så går det som regel helt fint. :) Kyllinger går ikke så bra da, så mens de er små må de holdes bak netting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har 12 kyllinger klekket under to brahmahøner. :lol: De gule er antakelig ren faverolles, resten ser ut til å være mixer/fargemixer (hanene er brahma og faverolles, hønene er brahma, faverolles og plymouth rock).

La til et lite klipp på slutten av de nye tilskuddene. Fønixhanen er veeldig skeptisk og oppholder seg helst utenfor gjerdet - luringen. :lol:

Edit: Dette var min første ordentlige kikk på dem, så jeg studerer og teller tær og sånt, hvis noen lurte på hva jeg driver med. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye liv der nå ja, nydelige små dunballene! :(

Spennende å se hva det blir for noe, ettersom jeg mistet bl.a. begge hanene og alle faverollesene mine. :)

Neeeei, Kapteinen :)

og en orangehalset fønixhane - han er råstilig, men litt slitt i halefjærene.

Oy, heldiggrisen! :D:(:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Er ganske hønsetomt her om dagen, har syv haner og en høne pluss seks bronsekalkuner og ingen kommer eller går i påvente av sykdomsavklaring. Kjøpte en hane som viste seg å være syk, og før jeg vet med sikkerhet hva det er og om det kan behandles, så vil jeg ikke risikere å smitte andre. :ahappy:

Men haner er fine å se på, og kalkuner er virkelig morsomme dyr! De vagler høyt i trærne om natta, de er så gode til å fly at hvis de ville kunne de stukket langt herfra.

Gjengen oppholder seg stort sett inne i hønsehuset på dagtid nå, så alt jeg fikk var dette, av halve gobblerbanden:

IMG_2630.jpg

IMG_2632.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gobble-gobble" - usedvanlig snodige dyr, synes jeg.... Høns har jo en viss sjarme, noen er jo til og med søte, andre riktig så vakre - men kalkuner er jo BARE merkelige.

Men sikkert fordi man ikke "kjenner"noen - de er jo oftest ikke eid sånn "privat", er de vel?

Morsomt å høre mer om dem!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gobble-gobble" - usedvanlig snodige dyr, synes jeg.... Høns har jo en viss sjarme, noen er jo til og med søte, andre riktig så vakre - men kalkuner er jo BARE merkelige.

Men sikkert fordi man ikke "kjenner"noen - de er jo oftest ikke eid sånn "privat", er de vel?

Morsomt å høre mer om dem!

Susanne

De er veldig snodige! Har alltid sett på dem som stygge på grunn av det skallede hodet, men det glemmer man fort faktisk.. Når jeg ser på dem nå så ser jeg bare en moderne dinosaur, og det er veldig fascinerende!

Dette er bronsekalkuner, som stort sett finnes hos hobbyister. Det man kjøper i disken er broilere, såkalt dobbeltbrystede. De er, på lik linje med broilerkylling, avlet til å vokse så fort at de blir digre og dysfunksjonelle ganske fort. Slaktekalkun kan faktisk ikke reprodusere naturlig.

Bronsekalkunen er en domestisert krysning av den amerikanske villkalkunen, reproduserer selv og er i det store og det hele som naturen laget den. I USA finnes en dobbeltbrystet variant også, som er tyngre.

Standard bronse har en voksenvekt på opptil 9 (hunner) og 16 (hanner) kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er veldig snodige! Har alltid sett på dem som stygge på grunn av det skallede hodet, men det glemmer man fort faktisk.. Når jeg ser på dem nå så ser jeg bare en moderne dinosaur, og det er veldig fascinerende!

Dette er bronsekalkuner, som stort sett finnes hos hobbyister. Det man kjøper i disken er broilere, såkalt dobbeltbrystede. De er, på lik linje med broilerkylling, avlet til å vokse så fort at de blir digre og dysfunksjonelle ganske fort. Slaktekalkun kan faktisk ikke reprodusere naturlig.

Bronsekalkunen er en domestisert krysning av den amerikanske villkalkunen, reproduserer selv og er i det store og det hele som naturen laget den. I USA finnes en dobbeltbrystet variant også, som er tyngre.

Standard bronse har en voksenvekt på opptil 9 (hunner) og 16 (hanner) kg.

Wow - da er de jo digre!

Men skallet hode, ja - hadde jeg glemt. Så på et progr. gribber ikke hadde fjær på hodet/hals pga at de var åtseletere. Men kalkuner er da ikke dèt, så hva er deres unnskyldning, liksom? Noen anelse?

Og når du sier "dobbeltbrystet" - er det tilsvarende de monsterkuene har (belgisk blå)?

Kanskje dumme spørsmål, men interessant å lære noe nytt!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow - da er de jo digre!

Men skallet hode, ja - hadde jeg glemt. Så på et progr. gribber ikke hadde fjær på hodet/hals pga at de var åtseletere. Men kalkuner er da ikke dèt, så hva er deres unnskyldning, liksom? Noen anelse?

Og når du sier "dobbeltbrystet" - er det tilsvarende de monsterkuene har (belgisk blå)?

Kanskje dumme spørsmål, men interessant å lære noe nytt!

Susanne

De er ganske store, ja! :ahappy:

Godt spørsmål.. Kalkuner er opportunister og kan også spise åtsler, men jeg vil tro det har mer med kommunikasjon og reproduksjon å gjøre. Nesepynten (snood på engelsk) på gutta kan jo trekke seg sammen til et lite "horn" i panna og utvide seg til å henge langt nedpå halsen og de kan forandre farge i ansiktet mellom blå, rød/rosatoner og blek. Kanskje er de etterkommere av rene åtseletere og så har det blitt funnet en annen fordel med det. Evolusjonen gjør mye rart i blant. :ahappy:

Jeg er ikke 100% sikker, men jeg tror de "dobbeltbrystede" bare er hurtigvoksende, som kyllinger. Men i og med at kalkunbryst er ganske digre fra før (brystmuskelen er det som støtter flukt, og de er jo store, tunge fugler) så blir det ganske monstrøst hos broilerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig... Helt sikkert sjarmerende vesener på sin egen måte. Er de veldig forskjellige fra høns sånn i temperamentet/tilgjengelighet? Kan de bli tamme og sånn?

De du har nå - skal du ha dem, eller er det julemiddagen, liksom? (huff.. kanskje litt slem...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilig... Helt sikkert sjarmerende vesener på sin egen måte. Er de veldig forskjellige fra høns sånn i temperamentet/tilgjengelighet? Kan de bli tamme og sånn?

De du har nå - skal du ha dem, eller er det julemiddagen, liksom? (huff.. kanskje litt slem...)

Susanne

De er egentlig ganske like, men det finnes selvsagt forskjeller. Av det jeg har sett, så er høns mer aggressive seg imellom og bærer større preg av å være domestisert enn bronsekalkunen (det finnes jo andre varianter, f.eks. cröllwitzer, den har jeg ikke observert selv). Kalkunene mine velger å gå ut og fly høyt opp i trærne om natta (eller når de blir skremt), mens hønsene blir i hønsehuset.

Det er langt høyere dødelighet blant kalkunnkyllinger uten mor enn hønsekyllinger - om det er et resultat av kunstig oppdrett (utruging av egg og kyllinger i store flokker uten mødre) eller noe annet vet jeg ikke, men kalkunkyllinger er dårlige på å spise og drikke selv, oppsøke varme og virker mer utsatt for sykdom og svakheter.

Men sånn i det daglige så er det ikke veldig stor forskjell, jeg synes bare det er gøy å se på "dinoene" som gobbler og plystrer seg imellom.

Edit: De er litt mer skvetne enn høns, men ikke verre enn at de kommer løpende for å se om jeg har noe godt, og ikke bryr seg om at jeg står hos dem.

De jeg har nå er tiltenkt avl, de er en anelse unge (klekket sent på året) til å bli julemiddag. Nå ser det ut til at jeg har mange hanner, så jeg må nok kjøpe flere voksne damer til våren og da blir det kanskje middag av et par gutter.

Planen er uansett å avle opp egen mat fra neste år, og slippe å kjøpe kylling og kalkun i disken.

Tanken er å ha mange nok til at jeg ikke knytter meg til hver enkelt og klarer å slakte og flå.. :blink:

Når de først er omgjort til noe som ser ut som de i disken på rema, så skal jeg alltids klare å spise det, det er den blodige delen som er kjip.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Og ja, jeg mistenker at det å temme dem helt, ha bare noen få som alle har egne navn og sånt vil definitivt forværre det å faktisk slakte dem. Jeg vet ikke stort om fugler, men tydeligvis med disse også er det vanskelig å kjønnsbestemme dem før de kommer i "voksenpels" (fjærdrakt) - TENK om det hadde vært slik med valper også, da? "Vi får se om det blir en hannhund eller tispe om noen mnd.."

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Og ja, jeg mistenker at det å temme dem helt, ha bare noen få som alle har egne navn og sånt vil definitivt forværre det å faktisk slakte dem. Jeg vet ikke stort om fugler, men tydeligvis med disse også er det vanskelig å kjønnsbestemme dem før de kommer i "voksenpels" (fjærdrakt) - TENK om det hadde vært slik med valper også, da? "Vi får se om det blir en hannhund eller tispe om noen mnd.."

Susanne

Noen er faktisk kjønnsvisende ganske tidlig, de som har veldig stor fargeforskjell på kjønnene. Noen ved dag en, de fleste kjønnsvisende ved rundt to uker, og resten når de enten galer eller legger egg :blink: (og så er det andre ting man kan se på da, f.eks. sadelfjær og halefjær). Åkerhønefarget brahma og faverolles som jeg har kan man se kjønnet på etter noen uker.

Kalkunene er det verre med, må vente til nesegrevet vokser ut for å være helt sikker. Hannene blir jo større, men det tar tid.

Og så går det an å kjønnsbestemme dem ved å se på kloakken da, men det er veldig vanskelig og gjøres som regel på daggamle av egne teknikere hos storprodusentene (!).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...