Gå til innhold
Hundesonen.no

Å møte en "ikke" i hagen...


Micamor

Recommended Posts

Vi møtte en stor ikke her en dag. Det var årets først, så Sunny måtte plassere snuten på den, for deretter å bli sinna på den fordi hun fikk ondt. Salza bare løp fram og tilbake og lurte på hva Sunny var sinna på -for hun kunne ikke se noe der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er ekstremt mange ikke-dyr her i år! I går fikk jeg for første gang se ansiktet skikkelig på et ikke-dyr. Fy søren så søt! :)

2nlze6a.jpg

qzgdnn.jpg

Men de er også skumle. Jeg kvekker så sinnsykt hver gang jeg hørr det rasle i buskene og plutselig ser jeg en brunaktig piggete klump.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla møtte en ikke her en kveld som var på vei inn i gårdsrommet vårt. hun ble veldig i stuss på hva det var så hun satt seg ned og venta til jeg kom (ca10 mbak), da jeg så det satte jeg på bånd vil jo ikke skremme den lille søte. men da vill embla bort å hilse. Så Ikke'en snudde og sprang ut på veien igjen. håper virkelig den ikke ble påkjørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, her hjemme er det jo drittkjedelig! Ikke har vi hoggorm, annen orm, eller pinnsvin... Mest spennende vi har er vel mygg...! *joy* :)

:whistle:

I fjor hadde jeg Ikke babyer i hagen! :whistle:

i år har vi sett to stk :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlige bilder dere kommer med! :rolleyes2:

Vi har ingen ikker i hagen. Elwira har ikke møtt en, og godt er det. Tror hun hadde blitt litt gal av det.

Ikke-dyr var forresten et fantastisk herlig navn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bea jaget et ikke-dyr i fjor, og endte opp med et par ikke-pigger i snuten. Det syntes ikke Bea noe om, men ikke-dyret slapp fra det med livet i behold heldigvis.

I år har ingen ikke-dyr krysset vår vei. Jeg syns de er veldig søte :rolleyes2: Da jeg var liten hadde min bestemor en hel ikke-familie i hagen!

Jeg håper det er ikke-dyr i hagen vår når vi får oss hage i august :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en stor ikke i hagen her om dagen. Enya sto ute i line og begynte plutselig å bjeffe og pipe. Samboern min gikk ut, mens jeg holdt på inne. Plutselig roper han på meg og sier han har finni et ikke-dyr! Jeg snapper med meg kameraet mitt og springer ut. Og der er den lille (lille og lille.. Jeg synes han var enorm) og sambo har tatt på seg hanske og plukket den opp. Enya ser ikke-dyret og setter i et spetakkel uten like. Jeg sender henne inn og sambo forteller at ikke-dyret bor i den inngjerdede hagen til Enya. Der kunne han jo ikke være tenkte vi. Så vi flyttet han opp i skogen som er ca. 2 min gange unna. Vi saumfarte busken som han holdt til under for å se etter ikke-unger eller noe annet, men fant ingenting. Så nå bor han i skogen istedet :ahappy:

Først lå han helt sammenkrøllet. Så mens sambo bar han så tittet han litt frem:

Forminsket2.jpg

Og så litt til:

Forminsket.jpg

De er jo bare ufattelig søte da :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rettelse.. Ikke-dyret (nå ved navn Bolla) bor ikke i skogen, men er tilbake i hagen vår.. Det er 3. gangen vi flytter han så han vil tydeligvis veldig gjerne bo i hagen vår. Så da får han bli her :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,i går kom årets første "ikke" gående gjennom hagen vår.. Det er et dyr ,og siden hunden min DEMONSTRATIVT IKKE ser det ,IKKE hører det ,og IKKE lukter det.. :rolleyes2: Så har vi døpt dyret til "ikke".

Er det noen som gjetter hva en "ikke" er?

:) Jo,Piggsvin selvfølgelig! :) Det er tydelig at gutten har hatt snuta litt for nært en "ikke" en eller annen gang. Det er jo utrolig komisk når bikkja går ut i hagen,og plutselig bare skal studere tretopper.. Ikke snuse,og egentlig vil han inn igjen :icon_cry: Han ser urkomisk ut når "ikkene" går her.

Jeg er glad i piggsvinene våre jeg,og er lykkelig hvert år de dukker opp igjen. :ahappy:

:lol: En artig historie. Og ett utrolig artig navn å gi pinnsvinet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arion møtte sin aller første "ikke" på kveldsturen med pappan sin i går, og det var litt skummelt for en 11 mnd gammel gutt ja! Den luktet veeeldig spennende MEEEN det var tryggest å stå en halvmeter unna den lille sammenkrøllede krabaten :ahappy: Og i dag måtte han bort og ni-sniffe der den hadde ligget. Så hvem vet? Kanskje det blir et nytt møte med en "ikke" i kveld? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...