Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å stå ute i bånd alene?


MariaN

Recommended Posts

Når vi er hos svigers, så bruker Diesel å stå utenfor i bånd.

Han står ute i bånd kun når det er fint vær. Ca en halvtime, pluss minus.

Feks når vi er inne å spiser, eller etter å ha løpt i skogen(møkkete hund innendørs er ikke alltid like populært!)

Det som er "greia" er at han greier ikke å slappe av.

Han kan til nød spise godbitene jeg har strødd utover, thats it.

Han står bare å stirrer på ytterdøra...

Hender også at han bjeffer og syter seg, men da ber jeg han bare om å være stille.

Det hadde vært fint å ha bikkja ute i bånd, med god samvittighet.

Jeg synes det er litt ekkelt å sette han i bånd, når jeg VET han ikke liker det...

Når jeg kommer ut til Diesel igjen, så blir han helt vill.

Han syter og snakker.. "Napper" i meg, og skal hoppe opp.

Det er virkelig verdens undergang for han.

Jeg prøver å ikke kose og "trøste" han. Jeg ber han om å sette seg ned, så jeg får tatt av båndet.

Noen ganger er det virkelig krise.. Da river han meg nesten over ende. Jeg blir irritert og ber han om å sette seg ned.

Da legger han seg ned, og snakker. Tar jeg "tak" i han(overhode ikke hardt), så skulle en tro jeg dreper hunden.

Det hjelper jo IKKE å bli irritert, så det er en ting jeg prøver å la være å bli. "Pust og tell til ti..."

Er det noen måter jeg kan få han til å like å stå utenfor??

Dette er på "landet", ved skogen, så det er ikke andre forstyrrelser rundt som kan stresse han.

Jeg skulle gjerne likt å sett han legge seg ned, eller gnage på et bein :)

Han spiser gjerne bein, men da når jeg er utenfor sammen med han.

Kan det være seperasjonsangst? Vil han ha kontroll over flokken sin(altså meg)?

Feks; Når vi går tur og min samboer holder båndet, så går Diesel bare å ser på meg, og vil bort til meg.

Helt siden han var valp, så har han vært med meg overalt. Han er ikke så ofte hjemme alene heller(det går helt fint!). Noen timer her og der..

Alt greier seg om megmegmegmegmegmegmegmeg.

Han liker å ha kontroll over de som er med på tur. Er det noen som har stoppet og gått bak en busk, så må de letes opp med en gang! Nesten umulig å leke søk med han, fordi han bare hyler når vedkommede går bort :)

Eller har han kun denne seperasjonsangsten når han er ute alene?

Han er ikke overglad og slik ellers, selv om han er veldig avhengig av meg.

Håper noen kan gi meg noen råd, eller kanskje en "korrekt" forklaring på problemet :)

Kremt. Jeg er sykt dårlig til å forklare :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, annet enn å være tålmodig, trene veldig gradvis og prøve å ignorere bjeffingen hans.

Gå litt ut og inn til å begynne med, og prøve å late som om det er helt naturlig at du går ut og inn mens han er ute. (Som om det er helt naturlig at du går på badet eller ut med søppelet om du er hjemme...).

Ellers kan jeg jo anbefale deg å prøve å spørre Hundepsykologen - på Forumet til Hundepsykologen.no - vi har vært på kurs med henne, og vært veldig fornøyd med det !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville enkelt og greit tatt korte turer inn, gått ut hvis han ikke har laget 'styr'. I starten så raskt som mulig. Når jeg hadde kommet ut, så hadde jeg helt oversett han, ikke sett på han, ikke snakket til han eller noe. Gjerne også på en slik avstand at han ikke har fått til å 'klenge'. Satt meg ned og tatt en kaffe osv. Gjenta ofte og ok tiden etterhvert, men i starten gå ut når han har aksepterende adferd. (bare husk å overse helt)

Han bør lære at fordi han er der, så kommer du(så lenge han er rolig) og det er ikke mer med det.

Hvis han defineres med separasjons angst, så hadde jeg gjort samme, men ikke ventet med å gå ut til han før 'styr' har vært fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med dette, men at han vil ha kontroll over alle som er med på tur og sånn er jo helt normalt. Han er jo en gjeter. Jeg opplevde med min sheltie som hadde veldig sterkt gjeterinnstink at han likte dårlig at noen dro, selv om andre var igjen og han var også veldig opphengt i å være sammen med oss. Siden han er rolig når han er hjemme alene, så er det jo rart om han holder på å få seperasjonsangst? Kanskje han føler seg utrygg når han er ute alene på et sted han ikke kjenner så godt som hjemme? Jeg ville også kanskje prøvd å trene gradvis, og gå ut til han av og til og overse han når han blir überhappy når du kommer ut sånn at det ikke blir så big deal liksom. Jeg vet ikke jeg, litt vanskelig å trene på sånt når han er redd når du ikke er der liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

At du synes det er ekkelt å sette han i band gjør det ikke bedre for han. For hunden kjenner våre følelser og han vil merke det på deg at du synes det er ekkelt. men han vet jo ikke hva du synes er ekkelt. Er det ekkelt der inne som du er? Han vil jo ikke at du skal vere der inn om du føler det er ekkelt..

Når du da kommer ut blir han selfølgelig glad og stresser seg opp. Hadde du kastet en godbit til han uten å gå bort tror eg ikke at han hadde klart å spist den.

Eg ville ikke ha gått bort til han når han er så oppstresset.

I denne situvasjonen ville eg brukt negativ straff, det vil si å fjerne det han vil "ha", og det er oppmerksomhet og kos fra deg. Om du vil ha bort denne atferden? Om du ikke bryr deg om det, så spiller det ingen rolle. Han gjør det jo bare for han er så vannvittig glad for å se deg igjen og klarer ikke vente til du kommer bort til han....

Om du vil ha vekk atferden så ville eg ha oversett den og bare gi han berøm og belønning når han er rolig. Vist du går mot han og han hopper mot deg, så snu ryggen til han og gå litt vekk. Så prøver du på nytt og forsetter slik til du har kommet inn til han. Pass på å være rolig når du er inne hos han.

Om du prøver å slutte å synes at det er ekkelt og benytter deg mye at positive tilbakemeldinger på den atferd du vil ha, så tror eg over tid at han vil kunne slappe av med det å stå i band ute aleine.

Eg tror det går mest ut på det du føler når du setter han fra deg, og at han kanskje ikke er vant med å stå ute alene. Han får oppmerksomhet når han lager lyd, han stresser seg opp. Han er kanskje alltid vandt til å være med deg inn...

Du er en veldig viktig person i hans liv, om det er bare du som trener han mest er det ikke rart han vil ha mest kontakt med deg enn med samboer. Du er kanskje den som alltid gir han mat osv.

Eg flyttet sammen med min samboer som også har 3 hunder, og tilsammen har vi 6 hunder. men mine tre hunder hører på meg og ikke så mye på samboer. De søker meg om det er noe. Helt naturlig. Hans hunder søker til han og hører på han og ikke så mye på meg, så slik er det.

Dette er inget fasit svar på hvordan du skal trene din hund, alle hunder er forskjellige og tar til seg treningen på forskjellige måter. du må bare prøve og se. Det kan være det blir verre før det blir bedre?! Lykke til i hvert fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

Han bjeffer for å få oppmerksomhet, ja.

Men når jeg ber han om å ti stille, så tier han :P

Bikkja føler det ikke på MEG at jeg ikke liker å ha han i bånd.

Det er ikke slik at jeg står å skjelver og griner før jeg går inn :P

Takk for svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er akkurat slik. Hvis jeg setter henne ut, står hun og piper og stirrer på inngangsdøra. det er fordi hun ikke trives alene, og trene henne til å like det, går ikke. Det bare sånn hun er. Men med tiden er hun blitt mye bedre og nå kan hun stå stille ute (kanskje litt pip), før hylte hun, ikke nå lengere. Så man må ofte bare slå seg til ro med at noen hunder bare er uselvstendige og trives ikke alene. Man ser fort om det er bjeffing pga ubehag eller bare oppmerksomhet ( den ene delen nytter ikke å kjefte på). Det beste er å overse det helt. bare ta hunden i bånd, og gå rett inn. Gjør du det ofte nok, vil hunden skjønne at det ikk nytter å få oppmerksomhet. (er jo kjempebra at hunden hører på deg når du sier slutt å bjeff)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke så veldig selvstendig at det gjør noe nei..

Men det er jo og bra! Han stikker ikke langt når vi går tur feks. Er som oftes like foran meg, og kommer straks tilbake dersom han finner ut at han har løpt for langt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det har sine fordeler ja! Min er også inærheten hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at en litt mer selvstendig hund ikke er så dumt. Gjør ting litt lettere i mange sammenhenger. Men de hundene er jo så forskjellige, så man må bare ta det man får :P glad blir man i dem uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter i sofaen med bikkja ved siden av meg, eller på gulvet. Så må jeg på do, og bikkja tusler etter. Står å ser på at jeg tisser, eller så legger han seg ned på badegulvet :P

Jeg må si BLI til han, for at han ikke skal følge etter meg. Noen ganger er det litt irriterende..hehe.

Men jeg er fornøyd med klumpen min lell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har bil med deg, så kan du binde han slik at han kan hoppe inn i bilen, mulig han stresser mindre da.

Tror du virkelig at han legger seg frivillig inn i bilen? Cluet er at han ikke vil ta det kuli, og da hjelper det ikke med en bil.

Jeg strør godbiter rundt han, og de kan han til nød søke opp. Så da tror jeg ikke bilen vil bli flittig brukt P

Dessuten så hater han å kjøre bil :)

Nå bikkja er møkkete, og været ute ikke er noe særlig, så bruker han å ligge i yttergangen.

Da kan han legge seg ned.

Han bruker selvfølgelig å være med oss inne også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...