Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å stå ute i bånd alene?


MariaN

Recommended Posts

Når vi er hos svigers, så bruker Diesel å stå utenfor i bånd.

Han står ute i bånd kun når det er fint vær. Ca en halvtime, pluss minus.

Feks når vi er inne å spiser, eller etter å ha løpt i skogen(møkkete hund innendørs er ikke alltid like populært!)

Det som er "greia" er at han greier ikke å slappe av.

Han kan til nød spise godbitene jeg har strødd utover, thats it.

Han står bare å stirrer på ytterdøra...

Hender også at han bjeffer og syter seg, men da ber jeg han bare om å være stille.

Det hadde vært fint å ha bikkja ute i bånd, med god samvittighet.

Jeg synes det er litt ekkelt å sette han i bånd, når jeg VET han ikke liker det...

Når jeg kommer ut til Diesel igjen, så blir han helt vill.

Han syter og snakker.. "Napper" i meg, og skal hoppe opp.

Det er virkelig verdens undergang for han.

Jeg prøver å ikke kose og "trøste" han. Jeg ber han om å sette seg ned, så jeg får tatt av båndet.

Noen ganger er det virkelig krise.. Da river han meg nesten over ende. Jeg blir irritert og ber han om å sette seg ned.

Da legger han seg ned, og snakker. Tar jeg "tak" i han(overhode ikke hardt), så skulle en tro jeg dreper hunden.

Det hjelper jo IKKE å bli irritert, så det er en ting jeg prøver å la være å bli. "Pust og tell til ti..."

Er det noen måter jeg kan få han til å like å stå utenfor??

Dette er på "landet", ved skogen, så det er ikke andre forstyrrelser rundt som kan stresse han.

Jeg skulle gjerne likt å sett han legge seg ned, eller gnage på et bein :)

Han spiser gjerne bein, men da når jeg er utenfor sammen med han.

Kan det være seperasjonsangst? Vil han ha kontroll over flokken sin(altså meg)?

Feks; Når vi går tur og min samboer holder båndet, så går Diesel bare å ser på meg, og vil bort til meg.

Helt siden han var valp, så har han vært med meg overalt. Han er ikke så ofte hjemme alene heller(det går helt fint!). Noen timer her og der..

Alt greier seg om megmegmegmegmegmegmegmeg.

Han liker å ha kontroll over de som er med på tur. Er det noen som har stoppet og gått bak en busk, så må de letes opp med en gang! Nesten umulig å leke søk med han, fordi han bare hyler når vedkommede går bort :)

Eller har han kun denne seperasjonsangsten når han er ute alene?

Han er ikke overglad og slik ellers, selv om han er veldig avhengig av meg.

Håper noen kan gi meg noen råd, eller kanskje en "korrekt" forklaring på problemet :)

Kremt. Jeg er sykt dårlig til å forklare :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, annet enn å være tålmodig, trene veldig gradvis og prøve å ignorere bjeffingen hans.

Gå litt ut og inn til å begynne med, og prøve å late som om det er helt naturlig at du går ut og inn mens han er ute. (Som om det er helt naturlig at du går på badet eller ut med søppelet om du er hjemme...).

Ellers kan jeg jo anbefale deg å prøve å spørre Hundepsykologen - på Forumet til Hundepsykologen.no - vi har vært på kurs med henne, og vært veldig fornøyd med det !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville enkelt og greit tatt korte turer inn, gått ut hvis han ikke har laget 'styr'. I starten så raskt som mulig. Når jeg hadde kommet ut, så hadde jeg helt oversett han, ikke sett på han, ikke snakket til han eller noe. Gjerne også på en slik avstand at han ikke har fått til å 'klenge'. Satt meg ned og tatt en kaffe osv. Gjenta ofte og ok tiden etterhvert, men i starten gå ut når han har aksepterende adferd. (bare husk å overse helt)

Han bør lære at fordi han er der, så kommer du(så lenge han er rolig) og det er ikke mer med det.

Hvis han defineres med separasjons angst, så hadde jeg gjort samme, men ikke ventet med å gå ut til han før 'styr' har vært fraværende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med dette, men at han vil ha kontroll over alle som er med på tur og sånn er jo helt normalt. Han er jo en gjeter. Jeg opplevde med min sheltie som hadde veldig sterkt gjeterinnstink at han likte dårlig at noen dro, selv om andre var igjen og han var også veldig opphengt i å være sammen med oss. Siden han er rolig når han er hjemme alene, så er det jo rart om han holder på å få seperasjonsangst? Kanskje han føler seg utrygg når han er ute alene på et sted han ikke kjenner så godt som hjemme? Jeg ville også kanskje prøvd å trene gradvis, og gå ut til han av og til og overse han når han blir überhappy når du kommer ut sånn at det ikke blir så big deal liksom. Jeg vet ikke jeg, litt vanskelig å trene på sånt når han er redd når du ikke er der liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

At du synes det er ekkelt å sette han i band gjør det ikke bedre for han. For hunden kjenner våre følelser og han vil merke det på deg at du synes det er ekkelt. men han vet jo ikke hva du synes er ekkelt. Er det ekkelt der inne som du er? Han vil jo ikke at du skal vere der inn om du føler det er ekkelt..

Når du da kommer ut blir han selfølgelig glad og stresser seg opp. Hadde du kastet en godbit til han uten å gå bort tror eg ikke at han hadde klart å spist den.

Eg ville ikke ha gått bort til han når han er så oppstresset.

I denne situvasjonen ville eg brukt negativ straff, det vil si å fjerne det han vil "ha", og det er oppmerksomhet og kos fra deg. Om du vil ha bort denne atferden? Om du ikke bryr deg om det, så spiller det ingen rolle. Han gjør det jo bare for han er så vannvittig glad for å se deg igjen og klarer ikke vente til du kommer bort til han....

Om du vil ha vekk atferden så ville eg ha oversett den og bare gi han berøm og belønning når han er rolig. Vist du går mot han og han hopper mot deg, så snu ryggen til han og gå litt vekk. Så prøver du på nytt og forsetter slik til du har kommet inn til han. Pass på å være rolig når du er inne hos han.

Om du prøver å slutte å synes at det er ekkelt og benytter deg mye at positive tilbakemeldinger på den atferd du vil ha, så tror eg over tid at han vil kunne slappe av med det å stå i band ute aleine.

Eg tror det går mest ut på det du føler når du setter han fra deg, og at han kanskje ikke er vant med å stå ute alene. Han får oppmerksomhet når han lager lyd, han stresser seg opp. Han er kanskje alltid vandt til å være med deg inn...

Du er en veldig viktig person i hans liv, om det er bare du som trener han mest er det ikke rart han vil ha mest kontakt med deg enn med samboer. Du er kanskje den som alltid gir han mat osv.

Eg flyttet sammen med min samboer som også har 3 hunder, og tilsammen har vi 6 hunder. men mine tre hunder hører på meg og ikke så mye på samboer. De søker meg om det er noe. Helt naturlig. Hans hunder søker til han og hører på han og ikke så mye på meg, så slik er det.

Dette er inget fasit svar på hvordan du skal trene din hund, alle hunder er forskjellige og tar til seg treningen på forskjellige måter. du må bare prøve og se. Det kan være det blir verre før det blir bedre?! Lykke til i hvert fall :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

Han bjeffer for å få oppmerksomhet, ja.

Men når jeg ber han om å ti stille, så tier han :P

Bikkja føler det ikke på MEG at jeg ikke liker å ha han i bånd.

Det er ikke slik at jeg står å skjelver og griner før jeg går inn :P

Takk for svar :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er akkurat slik. Hvis jeg setter henne ut, står hun og piper og stirrer på inngangsdøra. det er fordi hun ikke trives alene, og trene henne til å like det, går ikke. Det bare sånn hun er. Men med tiden er hun blitt mye bedre og nå kan hun stå stille ute (kanskje litt pip), før hylte hun, ikke nå lengere. Så man må ofte bare slå seg til ro med at noen hunder bare er uselvstendige og trives ikke alene. Man ser fort om det er bjeffing pga ubehag eller bare oppmerksomhet ( den ene delen nytter ikke å kjefte på). Det beste er å overse det helt. bare ta hunden i bånd, og gå rett inn. Gjør du det ofte nok, vil hunden skjønne at det ikk nytter å få oppmerksomhet. (er jo kjempebra at hunden hører på deg når du sier slutt å bjeff)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ikke så veldig selvstendig at det gjør noe nei..

Men det er jo og bra! Han stikker ikke langt når vi går tur feks. Er som oftes like foran meg, og kommer straks tilbake dersom han finner ut at han har løpt for langt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det har sine fordeler ja! Min er også inærheten hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at en litt mer selvstendig hund ikke er så dumt. Gjør ting litt lettere i mange sammenhenger. Men de hundene er jo så forskjellige, så man må bare ta det man får :P glad blir man i dem uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter i sofaen med bikkja ved siden av meg, eller på gulvet. Så må jeg på do, og bikkja tusler etter. Står å ser på at jeg tisser, eller så legger han seg ned på badegulvet :P

Jeg må si BLI til han, for at han ikke skal følge etter meg. Noen ganger er det litt irriterende..hehe.

Men jeg er fornøyd med klumpen min lell :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du har bil med deg, så kan du binde han slik at han kan hoppe inn i bilen, mulig han stresser mindre da.

Tror du virkelig at han legger seg frivillig inn i bilen? Cluet er at han ikke vil ta det kuli, og da hjelper det ikke med en bil.

Jeg strør godbiter rundt han, og de kan han til nød søke opp. Så da tror jeg ikke bilen vil bli flittig brukt P

Dessuten så hater han å kjøre bil :)

Nå bikkja er møkkete, og været ute ikke er noe særlig, så bruker han å ligge i yttergangen.

Da kan han legge seg ned.

Han bruker selvfølgelig å være med oss inne også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...