Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan lære hunden å stå ute i bånd alene?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Når vi er hos svigers, så bruker Diesel å stå utenfor i bånd.

Han står ute i bånd kun når det er fint vær. Ca en halvtime, pluss minus.

Feks når vi er inne å spiser, eller etter å ha løpt i skogen(møkkete hund innendørs er ikke alltid like populært!)

Det som er "greia" er at han greier ikke å slappe av.

Han kan til nød spise godbitene jeg har strødd utover, thats it.

Han står bare å stirrer på ytterdøra...

Hender også at han bjeffer og syter seg, men da ber jeg han bare om å være stille.

Det hadde vært fint å ha bikkja ute i bånd, med god samvittighet.

Jeg synes det er litt ekkelt å sette han i bånd, når jeg VET han ikke liker det...

Når jeg kommer ut til Diesel igjen, så blir han helt vill.

Han syter og snakker.. "Napper" i meg, og skal hoppe opp.

Det er virkelig verdens undergang for han.

Jeg prøver å ikke kose og "trøste" han. Jeg ber han om å sette seg ned, så jeg får tatt av båndet.

Noen ganger er det virkelig krise.. Da river han meg nesten over ende. Jeg blir irritert og ber han om å sette seg ned.

Da legger han seg ned, og snakker. Tar jeg "tak" i han(overhode ikke hardt), så skulle en tro jeg dreper hunden.

Det hjelper jo IKKE å bli irritert, så det er en ting jeg prøver å la være å bli. "Pust og tell til ti..."

Er det noen måter jeg kan få han til å like å stå utenfor??

Dette er på "landet", ved skogen, så det er ikke andre forstyrrelser rundt som kan stresse han.

Jeg skulle gjerne likt å sett han legge seg ned, eller gnage på et bein :)

Han spiser gjerne bein, men da når jeg er utenfor sammen med han.

Kan det være seperasjonsangst? Vil han ha kontroll over flokken sin(altså meg)?

Feks; Når vi går tur og min samboer holder båndet, så går Diesel bare å ser på meg, og vil bort til meg.

Helt siden han var valp, så har han vært med meg overalt. Han er ikke så ofte hjemme alene heller(det går helt fint!). Noen timer her og der..

Alt greier seg om megmegmegmegmegmegmegmeg.

Han liker å ha kontroll over de som er med på tur. Er det noen som har stoppet og gått bak en busk, så må de letes opp med en gang! Nesten umulig å leke søk med han, fordi han bare hyler når vedkommede går bort :)

Eller har han kun denne seperasjonsangsten når han er ute alene?

Han er ikke overglad og slik ellers, selv om han er veldig avhengig av meg.

Håper noen kan gi meg noen råd, eller kanskje en "korrekt" forklaring på problemet :)

Kremt. Jeg er sykt dårlig til å forklare :icon_confused:

Skrevet

Jeg har dessverre ingen gode råd til deg, annet enn å være tålmodig, trene veldig gradvis og prøve å ignorere bjeffingen hans.

Gå litt ut og inn til å begynne med, og prøve å late som om det er helt naturlig at du går ut og inn mens han er ute. (Som om det er helt naturlig at du går på badet eller ut med søppelet om du er hjemme...).

Ellers kan jeg jo anbefale deg å prøve å spørre Hundepsykologen - på Forumet til Hundepsykologen.no - vi har vært på kurs med henne, og vært veldig fornøyd med det !

Skrevet

Jeg ville enkelt og greit tatt korte turer inn, gått ut hvis han ikke har laget 'styr'. I starten så raskt som mulig. Når jeg hadde kommet ut, så hadde jeg helt oversett han, ikke sett på han, ikke snakket til han eller noe. Gjerne også på en slik avstand at han ikke har fått til å 'klenge'. Satt meg ned og tatt en kaffe osv. Gjenta ofte og ok tiden etterhvert, men i starten gå ut når han har aksepterende adferd. (bare husk å overse helt)

Han bør lære at fordi han er der, så kommer du(så lenge han er rolig) og det er ikke mer med det.

Hvis han defineres med separasjons angst, så hadde jeg gjort samme, men ikke ventet med å gå ut til han før 'styr' har vært fraværende.

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med dette, men at han vil ha kontroll over alle som er med på tur og sånn er jo helt normalt. Han er jo en gjeter. Jeg opplevde med min sheltie som hadde veldig sterkt gjeterinnstink at han likte dårlig at noen dro, selv om andre var igjen og han var også veldig opphengt i å være sammen med oss. Siden han er rolig når han er hjemme alene, så er det jo rart om han holder på å få seperasjonsangst? Kanskje han føler seg utrygg når han er ute alene på et sted han ikke kjenner så godt som hjemme? Jeg ville også kanskje prøvd å trene gradvis, og gå ut til han av og til og overse han når han blir überhappy når du kommer ut sånn at det ikke blir så big deal liksom. Jeg vet ikke jeg, litt vanskelig å trene på sånt når han er redd når du ikke er der liksom...

Skrevet

Hei:)

Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

At du synes det er ekkelt å sette han i band gjør det ikke bedre for han. For hunden kjenner våre følelser og han vil merke det på deg at du synes det er ekkelt. men han vet jo ikke hva du synes er ekkelt. Er det ekkelt der inne som du er? Han vil jo ikke at du skal vere der inn om du føler det er ekkelt..

Når du da kommer ut blir han selfølgelig glad og stresser seg opp. Hadde du kastet en godbit til han uten å gå bort tror eg ikke at han hadde klart å spist den.

Eg ville ikke ha gått bort til han når han er så oppstresset.

I denne situvasjonen ville eg brukt negativ straff, det vil si å fjerne det han vil "ha", og det er oppmerksomhet og kos fra deg. Om du vil ha bort denne atferden? Om du ikke bryr deg om det, så spiller det ingen rolle. Han gjør det jo bare for han er så vannvittig glad for å se deg igjen og klarer ikke vente til du kommer bort til han....

Om du vil ha vekk atferden så ville eg ha oversett den og bare gi han berøm og belønning når han er rolig. Vist du går mot han og han hopper mot deg, så snu ryggen til han og gå litt vekk. Så prøver du på nytt og forsetter slik til du har kommet inn til han. Pass på å være rolig når du er inne hos han.

Om du prøver å slutte å synes at det er ekkelt og benytter deg mye at positive tilbakemeldinger på den atferd du vil ha, så tror eg over tid at han vil kunne slappe av med det å stå i band ute aleine.

Eg tror det går mest ut på det du føler når du setter han fra deg, og at han kanskje ikke er vant med å stå ute alene. Han får oppmerksomhet når han lager lyd, han stresser seg opp. Han er kanskje alltid vandt til å være med deg inn...

Du er en veldig viktig person i hans liv, om det er bare du som trener han mest er det ikke rart han vil ha mest kontakt med deg enn med samboer. Du er kanskje den som alltid gir han mat osv.

Eg flyttet sammen med min samboer som også har 3 hunder, og tilsammen har vi 6 hunder. men mine tre hunder hører på meg og ikke så mye på samboer. De søker meg om det er noe. Helt naturlig. Hans hunder søker til han og hører på han og ikke så mye på meg, så slik er det.

Dette er inget fasit svar på hvordan du skal trene din hund, alle hunder er forskjellige og tar til seg treningen på forskjellige måter. du må bare prøve og se. Det kan være det blir verre før det blir bedre?! Lykke til i hvert fall :lol:

Skrevet
Det med at han til nød kan spise godbitene er for at han blir stresset.

Han bjeffer for oppmerksomhet og han får oppmerksomhet via at du svarer han. Selv om det kanskje ikke er et hyggelig svar han får så er det oppmerksomhet. Forsetter du med det kommer han ikke til å gi seg med å bjeffe.

Gjør heller omvendt. Gi han berøm for å være stille.

Han bjeffer for å få oppmerksomhet, ja.

Men når jeg ber han om å ti stille, så tier han :P

Bikkja føler det ikke på MEG at jeg ikke liker å ha han i bånd.

Det er ikke slik at jeg står å skjelver og griner før jeg går inn :P

Takk for svar :P

Skrevet

Min hund er akkurat slik. Hvis jeg setter henne ut, står hun og piper og stirrer på inngangsdøra. det er fordi hun ikke trives alene, og trene henne til å like det, går ikke. Det bare sånn hun er. Men med tiden er hun blitt mye bedre og nå kan hun stå stille ute (kanskje litt pip), før hylte hun, ikke nå lengere. Så man må ofte bare slå seg til ro med at noen hunder bare er uselvstendige og trives ikke alene. Man ser fort om det er bjeffing pga ubehag eller bare oppmerksomhet ( den ene delen nytter ikke å kjefte på). Det beste er å overse det helt. bare ta hunden i bånd, og gå rett inn. Gjør du det ofte nok, vil hunden skjønne at det ikk nytter å få oppmerksomhet. (er jo kjempebra at hunden hører på deg når du sier slutt å bjeff)

Skrevet

Han er ikke så veldig selvstendig at det gjør noe nei..

Men det er jo og bra! Han stikker ikke langt når vi går tur feks. Er som oftes like foran meg, og kommer straks tilbake dersom han finner ut at han har løpt for langt :P

Skrevet

ja det har sine fordeler ja! Min er også inærheten hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at en litt mer selvstendig hund ikke er så dumt. Gjør ting litt lettere i mange sammenhenger. Men de hundene er jo så forskjellige, så man må bare ta det man får :P glad blir man i dem uansett!

Skrevet

Jeg sitter i sofaen med bikkja ved siden av meg, eller på gulvet. Så må jeg på do, og bikkja tusler etter. Står å ser på at jeg tisser, eller så legger han seg ned på badegulvet :P

Jeg må si BLI til han, for at han ikke skal følge etter meg. Noen ganger er det litt irriterende..hehe.

Men jeg er fornøyd med klumpen min lell :P

Skrevet

Om du har bil med deg, så kan du binde han slik at han kan hoppe inn i bilen, mulig han stresser mindre da.

Skrevet

Signerer deg igjen KarpeSkrotum..!!

Sett og hørt om maaange stygge insidenter ang. nettopp det... Definitivt aldri bind hunden fast i noen som helst del av bilen..

Skrevet
Om du har bil med deg, så kan du binde han slik at han kan hoppe inn i bilen, mulig han stresser mindre da.

Tror du virkelig at han legger seg frivillig inn i bilen? Cluet er at han ikke vil ta det kuli, og da hjelper det ikke med en bil.

Jeg strør godbiter rundt han, og de kan han til nød søke opp. Så da tror jeg ikke bilen vil bli flittig brukt P

Dessuten så hater han å kjøre bil :)

Nå bikkja er møkkete, og været ute ikke er noe særlig, så bruker han å ligge i yttergangen.

Da kan han legge seg ned.

Han bruker selvfølgelig å være med oss inne også :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Men det skal sies at han er 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...