Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å ta igjen?


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor nå sammen med en hund til i tilegg til min egen. Han er snart to år og en skikkelig tøffel. Helt siden han møtte min hund, når hun var åtte uker, har hun fått gjøre som hun vil. Har han mat, kommer hun bort å knurrer en gang, han slipper det og lar henne ha det. Det samme er det med leker, tyggebein og kos. Vi må sitte og passe på når hundene spiser, for når min hund er ferdig (hun bare kaster maten i seg), "jager" hun han vekk og spiser hans. Har han en leke, går hun bort og bare tar den ut av munnen hans. Noe hun får lov til uten at han mukker engang.

Idag fikk de litt boksemat hver til lunsj, og han veik unna kattene (!) når de kom bort til maten hans. De fikk lov til å spise maten hans mens han satt å så på og sutra. Jeg lempa dem vekk ett par ganger, men det samme skjedde hver gang. Det hele endte med at han ikke fikk noe mat, men bare sleika skåla rein når kattene var ferdig.

Hvordan lærer man hunden å si ifra at maten er hans? Synes jo synd på bikkja, men synes det er på tide at han lærer å stå opp for segselv.

Skrevet

Jeg tror det er enklere å bare plassere han et sted hvor han får spise maten sin i fred for andre hunder og katter. En snart to år gammel hund begynner ikke bare plutselig å si fra - og jeg er ikke helt sikker på om jeg ville ønsket det heller, litt "svakere" sjeler kan finne på å bruke det for å styrke seg selv, og bli forholdsvis motbydelige.. :icon_confused:

Skrevet

Synes nå egentlig det høres greit ut å ikke ha en hund med skikkelig grumpy-matforsvar. Du får heller bare ta å gi ham mat i et annet rom, er jo ikke så tungvindt heller. Og når den andre hunden stjeler ben og sånn, tar du det fra henne og gir det tilbake. Si at det får hun ikke lov til. :icon_confused: Har også en hund som ikke sier særlig fra, han lar seg ikke overkjøre da, og når det kommer til mat så holder vi hundene fra hverandre uansett, fordi jeg vet det er en sjanse for at alle tre egentlig kan vise "ur-siden" sin :) . Men ben og sånn kan hvilkensomhelst hund bare gå og ta fra ham, så når de andre hundene stjeler fra casper, og han lar det skje, tar jeg det tilbake for ham.

Skrevet

Jeg støtter 2ne sitt forslag om å la hunden få spise i fred og ro, uten andre dyr i nærheten som kan stjele maten hans.

Noen hunder er bare slik... Og godt er vel det? Tenk om alle hadde hatt et matforsvar uten like.

Min liker ikke at andre firbeinte(katter og hunder) rører maten hans.

Det er flere ganger jeg har sett en "gliiisende" hunde-tanngard og en nysgjerrig katt på kjøkkenet. Da har jeg løpt hele seks meter til kjøkkenet, og fjernet katten.

Det er ikke like fint når hunden først sier i fra!

Skrevet

Eldstemann her er temmelig frekk sånn. Han står og skuler på minstemann til han går vekk fra maten sin. Men her i huset er sånt strengt forbudt,så jeg passer på og hvis han prøver seg så holder det stort sett med et kremt eller et nei. Men om tispa ikke hører ville jeg gjort som de andre sier,latt han få maten i et annet rom.

Skrevet

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Skrevet
Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Enig med deg Vala:)

Jeg har selv en svært stillferdig herremann på 4 år i hus som gjerne flytter seg fra matskåla for både valper og andre hunder, han ypper sjeldent til bråk (men svarer gjerne om jeg er ved siden av han) og han er for det meste en svært underdaning og rolig hunde som "går stille i dørene". Her har jeg vært nødt til å ta jobben som leder og ansvarlig for hans ved og vel. Jeg fôrer han alene, men kommer de andre hundene snikende holder jeg dem unna maten hans. Jeg tar tilbake leker og tyggebein som de andre har stjålet og gir dem tilbake og jeg holder andre hunder på avstand der det måtte trenges. Jeg har nok gjennom dette blitt "klippen" hans og det er nok også derfor han bare svarer på trøbbelsøknader når jeg ved siden av han. Slipper jeg båndet og går min vei kommer han stort sett pilende etter. Noen hunder er pyser og da får vi bare ta dem som de er. De er utrolig greie å ha med å gjøre i det minste når de er sånn:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...