Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å ta igjen?


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor nå sammen med en hund til i tilegg til min egen. Han er snart to år og en skikkelig tøffel. Helt siden han møtte min hund, når hun var åtte uker, har hun fått gjøre som hun vil. Har han mat, kommer hun bort å knurrer en gang, han slipper det og lar henne ha det. Det samme er det med leker, tyggebein og kos. Vi må sitte og passe på når hundene spiser, for når min hund er ferdig (hun bare kaster maten i seg), "jager" hun han vekk og spiser hans. Har han en leke, går hun bort og bare tar den ut av munnen hans. Noe hun får lov til uten at han mukker engang.

Idag fikk de litt boksemat hver til lunsj, og han veik unna kattene (!) når de kom bort til maten hans. De fikk lov til å spise maten hans mens han satt å så på og sutra. Jeg lempa dem vekk ett par ganger, men det samme skjedde hver gang. Det hele endte med at han ikke fikk noe mat, men bare sleika skåla rein når kattene var ferdig.

Hvordan lærer man hunden å si ifra at maten er hans? Synes jo synd på bikkja, men synes det er på tide at han lærer å stå opp for segselv.

Skrevet

Jeg tror det er enklere å bare plassere han et sted hvor han får spise maten sin i fred for andre hunder og katter. En snart to år gammel hund begynner ikke bare plutselig å si fra - og jeg er ikke helt sikker på om jeg ville ønsket det heller, litt "svakere" sjeler kan finne på å bruke det for å styrke seg selv, og bli forholdsvis motbydelige.. :icon_confused:

Skrevet

Synes nå egentlig det høres greit ut å ikke ha en hund med skikkelig grumpy-matforsvar. Du får heller bare ta å gi ham mat i et annet rom, er jo ikke så tungvindt heller. Og når den andre hunden stjeler ben og sånn, tar du det fra henne og gir det tilbake. Si at det får hun ikke lov til. :icon_confused: Har også en hund som ikke sier særlig fra, han lar seg ikke overkjøre da, og når det kommer til mat så holder vi hundene fra hverandre uansett, fordi jeg vet det er en sjanse for at alle tre egentlig kan vise "ur-siden" sin :) . Men ben og sånn kan hvilkensomhelst hund bare gå og ta fra ham, så når de andre hundene stjeler fra casper, og han lar det skje, tar jeg det tilbake for ham.

Skrevet

Jeg støtter 2ne sitt forslag om å la hunden få spise i fred og ro, uten andre dyr i nærheten som kan stjele maten hans.

Noen hunder er bare slik... Og godt er vel det? Tenk om alle hadde hatt et matforsvar uten like.

Min liker ikke at andre firbeinte(katter og hunder) rører maten hans.

Det er flere ganger jeg har sett en "gliiisende" hunde-tanngard og en nysgjerrig katt på kjøkkenet. Da har jeg løpt hele seks meter til kjøkkenet, og fjernet katten.

Det er ikke like fint når hunden først sier i fra!

Skrevet

Eldstemann her er temmelig frekk sånn. Han står og skuler på minstemann til han går vekk fra maten sin. Men her i huset er sånt strengt forbudt,så jeg passer på og hvis han prøver seg så holder det stort sett med et kremt eller et nei. Men om tispa ikke hører ville jeg gjort som de andre sier,latt han få maten i et annet rom.

Skrevet

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Skrevet
Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Enig med deg Vala:)

Jeg har selv en svært stillferdig herremann på 4 år i hus som gjerne flytter seg fra matskåla for både valper og andre hunder, han ypper sjeldent til bråk (men svarer gjerne om jeg er ved siden av han) og han er for det meste en svært underdaning og rolig hunde som "går stille i dørene". Her har jeg vært nødt til å ta jobben som leder og ansvarlig for hans ved og vel. Jeg fôrer han alene, men kommer de andre hundene snikende holder jeg dem unna maten hans. Jeg tar tilbake leker og tyggebein som de andre har stjålet og gir dem tilbake og jeg holder andre hunder på avstand der det måtte trenges. Jeg har nok gjennom dette blitt "klippen" hans og det er nok også derfor han bare svarer på trøbbelsøknader når jeg ved siden av han. Slipper jeg båndet og går min vei kommer han stort sett pilende etter. Noen hunder er pyser og da får vi bare ta dem som de er. De er utrolig greie å ha med å gjøre i det minste når de er sånn:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...