Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å ta igjen?


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor nå sammen med en hund til i tilegg til min egen. Han er snart to år og en skikkelig tøffel. Helt siden han møtte min hund, når hun var åtte uker, har hun fått gjøre som hun vil. Har han mat, kommer hun bort å knurrer en gang, han slipper det og lar henne ha det. Det samme er det med leker, tyggebein og kos. Vi må sitte og passe på når hundene spiser, for når min hund er ferdig (hun bare kaster maten i seg), "jager" hun han vekk og spiser hans. Har han en leke, går hun bort og bare tar den ut av munnen hans. Noe hun får lov til uten at han mukker engang.

Idag fikk de litt boksemat hver til lunsj, og han veik unna kattene (!) når de kom bort til maten hans. De fikk lov til å spise maten hans mens han satt å så på og sutra. Jeg lempa dem vekk ett par ganger, men det samme skjedde hver gang. Det hele endte med at han ikke fikk noe mat, men bare sleika skåla rein når kattene var ferdig.

Hvordan lærer man hunden å si ifra at maten er hans? Synes jo synd på bikkja, men synes det er på tide at han lærer å stå opp for segselv.

Skrevet

Jeg tror det er enklere å bare plassere han et sted hvor han får spise maten sin i fred for andre hunder og katter. En snart to år gammel hund begynner ikke bare plutselig å si fra - og jeg er ikke helt sikker på om jeg ville ønsket det heller, litt "svakere" sjeler kan finne på å bruke det for å styrke seg selv, og bli forholdsvis motbydelige.. :icon_confused:

Skrevet

Synes nå egentlig det høres greit ut å ikke ha en hund med skikkelig grumpy-matforsvar. Du får heller bare ta å gi ham mat i et annet rom, er jo ikke så tungvindt heller. Og når den andre hunden stjeler ben og sånn, tar du det fra henne og gir det tilbake. Si at det får hun ikke lov til. :icon_confused: Har også en hund som ikke sier særlig fra, han lar seg ikke overkjøre da, og når det kommer til mat så holder vi hundene fra hverandre uansett, fordi jeg vet det er en sjanse for at alle tre egentlig kan vise "ur-siden" sin :) . Men ben og sånn kan hvilkensomhelst hund bare gå og ta fra ham, så når de andre hundene stjeler fra casper, og han lar det skje, tar jeg det tilbake for ham.

Skrevet

Jeg støtter 2ne sitt forslag om å la hunden få spise i fred og ro, uten andre dyr i nærheten som kan stjele maten hans.

Noen hunder er bare slik... Og godt er vel det? Tenk om alle hadde hatt et matforsvar uten like.

Min liker ikke at andre firbeinte(katter og hunder) rører maten hans.

Det er flere ganger jeg har sett en "gliiisende" hunde-tanngard og en nysgjerrig katt på kjøkkenet. Da har jeg løpt hele seks meter til kjøkkenet, og fjernet katten.

Det er ikke like fint når hunden først sier i fra!

Skrevet

Eldstemann her er temmelig frekk sånn. Han står og skuler på minstemann til han går vekk fra maten sin. Men her i huset er sånt strengt forbudt,så jeg passer på og hvis han prøver seg så holder det stort sett med et kremt eller et nei. Men om tispa ikke hører ville jeg gjort som de andre sier,latt han få maten i et annet rom.

Skrevet

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Skrevet
Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Enig med deg Vala:)

Jeg har selv en svært stillferdig herremann på 4 år i hus som gjerne flytter seg fra matskåla for både valper og andre hunder, han ypper sjeldent til bråk (men svarer gjerne om jeg er ved siden av han) og han er for det meste en svært underdaning og rolig hunde som "går stille i dørene". Her har jeg vært nødt til å ta jobben som leder og ansvarlig for hans ved og vel. Jeg fôrer han alene, men kommer de andre hundene snikende holder jeg dem unna maten hans. Jeg tar tilbake leker og tyggebein som de andre har stjålet og gir dem tilbake og jeg holder andre hunder på avstand der det måtte trenges. Jeg har nok gjennom dette blitt "klippen" hans og det er nok også derfor han bare svarer på trøbbelsøknader når jeg ved siden av han. Slipper jeg båndet og går min vei kommer han stort sett pilende etter. Noen hunder er pyser og da får vi bare ta dem som de er. De er utrolig greie å ha med å gjøre i det minste når de er sånn:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...