Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære hunden å ta igjen?


mushi

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bor nå sammen med en hund til i tilegg til min egen. Han er snart to år og en skikkelig tøffel. Helt siden han møtte min hund, når hun var åtte uker, har hun fått gjøre som hun vil. Har han mat, kommer hun bort å knurrer en gang, han slipper det og lar henne ha det. Det samme er det med leker, tyggebein og kos. Vi må sitte og passe på når hundene spiser, for når min hund er ferdig (hun bare kaster maten i seg), "jager" hun han vekk og spiser hans. Har han en leke, går hun bort og bare tar den ut av munnen hans. Noe hun får lov til uten at han mukker engang.

Idag fikk de litt boksemat hver til lunsj, og han veik unna kattene (!) når de kom bort til maten hans. De fikk lov til å spise maten hans mens han satt å så på og sutra. Jeg lempa dem vekk ett par ganger, men det samme skjedde hver gang. Det hele endte med at han ikke fikk noe mat, men bare sleika skåla rein når kattene var ferdig.

Hvordan lærer man hunden å si ifra at maten er hans? Synes jo synd på bikkja, men synes det er på tide at han lærer å stå opp for segselv.

Skrevet

Jeg tror det er enklere å bare plassere han et sted hvor han får spise maten sin i fred for andre hunder og katter. En snart to år gammel hund begynner ikke bare plutselig å si fra - og jeg er ikke helt sikker på om jeg ville ønsket det heller, litt "svakere" sjeler kan finne på å bruke det for å styrke seg selv, og bli forholdsvis motbydelige.. :icon_confused:

Skrevet

Synes nå egentlig det høres greit ut å ikke ha en hund med skikkelig grumpy-matforsvar. Du får heller bare ta å gi ham mat i et annet rom, er jo ikke så tungvindt heller. Og når den andre hunden stjeler ben og sånn, tar du det fra henne og gir det tilbake. Si at det får hun ikke lov til. :icon_confused: Har også en hund som ikke sier særlig fra, han lar seg ikke overkjøre da, og når det kommer til mat så holder vi hundene fra hverandre uansett, fordi jeg vet det er en sjanse for at alle tre egentlig kan vise "ur-siden" sin :) . Men ben og sånn kan hvilkensomhelst hund bare gå og ta fra ham, så når de andre hundene stjeler fra casper, og han lar det skje, tar jeg det tilbake for ham.

Skrevet

Jeg støtter 2ne sitt forslag om å la hunden få spise i fred og ro, uten andre dyr i nærheten som kan stjele maten hans.

Noen hunder er bare slik... Og godt er vel det? Tenk om alle hadde hatt et matforsvar uten like.

Min liker ikke at andre firbeinte(katter og hunder) rører maten hans.

Det er flere ganger jeg har sett en "gliiisende" hunde-tanngard og en nysgjerrig katt på kjøkkenet. Da har jeg løpt hele seks meter til kjøkkenet, og fjernet katten.

Det er ikke like fint når hunden først sier i fra!

Skrevet

Eldstemann her er temmelig frekk sånn. Han står og skuler på minstemann til han går vekk fra maten sin. Men her i huset er sånt strengt forbudt,så jeg passer på og hvis han prøver seg så holder det stort sett med et kremt eller et nei. Men om tispa ikke hører ville jeg gjort som de andre sier,latt han få maten i et annet rom.

Skrevet

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Skrevet
Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Enig med deg Vala:)

Jeg har selv en svært stillferdig herremann på 4 år i hus som gjerne flytter seg fra matskåla for både valper og andre hunder, han ypper sjeldent til bråk (men svarer gjerne om jeg er ved siden av han) og han er for det meste en svært underdaning og rolig hunde som "går stille i dørene". Her har jeg vært nødt til å ta jobben som leder og ansvarlig for hans ved og vel. Jeg fôrer han alene, men kommer de andre hundene snikende holder jeg dem unna maten hans. Jeg tar tilbake leker og tyggebein som de andre har stjålet og gir dem tilbake og jeg holder andre hunder på avstand der det måtte trenges. Jeg har nok gjennom dette blitt "klippen" hans og det er nok også derfor han bare svarer på trøbbelsøknader når jeg ved siden av han. Slipper jeg båndet og går min vei kommer han stort sett pilende etter. Noen hunder er pyser og da får vi bare ta dem som de er. De er utrolig greie å ha med å gjøre i det minste når de er sånn:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...