Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur - stort eller lite?


Recommended Posts

Altså, jeg har det minste Pluto buret (nr1) til Sølve. Det brukes kun som bilbur og vi har aldri kjørt mer enn 3 timer og da heller ikke uten pause. Sølve ligger alltid i bilburet og enten sover han eller så synger han med av glede over å reise på tur :) Om jeg gjør ærend og Sølve er i bilen bruker jeg max 30 min i butikken, og ofte er han med inn om det er mulig, med andre ord han tilbringer ikke mye tid i buret med mindre jeg skal ut å kjøre.

Saken er at gutten er ferdig utvokst og jeg spekulerer i å kjøpe et større bur, 1 størrelse større tenker jeg.

Men nå har jeg hørt at når det gjelder bilbur er jo mindre jo bedre - dvs mindre plass å bli slengt rundt i ved kollisjon osv osv.

I det nåværende buret har Sølve god plass når han ligger og tar jeg ut sengen så kan han sitte fullt oppreist, han kan ikke stå fullt oppreist i dette buret, ergo det er i minste laget synes jeg.

Hva tenker dere rundt bilbur? Skal det være størst mulig eller lite nok?

Som sagt ligger alltid Sølve og sover eller synger, han har god'sengen sin i buret og gjerne noe å tygge på, for han sin del tro jeg han er fornøyd slik det er. Men det var det med sikkerhet da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnregel å følge her i hus:

Hunden skal kunne ligge ordentlig og sitte ordentlig, får han til det ordentlig i buret kan du jo bare beholde det. Det ihnt å ha senga i buret da vel og merke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill :icon_confused:

I dag har jeg vært rundt å sett på bur og flere steder fremhever de plastbur fremfor stålbur. Det jeg har nå er i stål og har god erfaring med med det, har aldri hatt plastbur.

Noen som vet hva som er tryggest i en kollisjon? Jeg mener å ha hørt at stålbur/gitterbur kan bøyes innover og spidde en hund, mens plasten knuser og er mindre farlig...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kravet mitt er at hunden skal kunne ligge behagelig i forskjellige posisjoner, snu seg uten problemer og kunne sitte oppreist uten å bøye seg ned.

Men nå er hunden min ofte med mens jeg er på jobb, så det blir endel tid i bilen.

Ja, sånne sammenleggbare gitterbur har litt større mulighet for å splintres.

Men hvis sammenstøtet først er så kraftig, tror jeg faktisk klemfaren er en større bekymring.

Og en annen ting, litt avhengig av bilen din; hvis buret er altfor solid kan det utgjøre en fare for eventuelle baksetepassasjerer.

Bilen er lagd for å komprimeres, så det syns jeg buret bør være også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig at buret ikke er for stort, slik at hunden ikke kastes rundt i en evt. ulykke. Jeg har hørt en hovedregel om at hunden ikke skal kunne stå ordentlig oppreist eller sitte opp ordentlig. (Såklart skal den kunne reise seg og snu seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig at buret ikke er for stort, slik at hunden ikke kastes rundt i en evt. ulykke. Jeg har hørt en hovedregel om at hunden ikke skal kunne stå ordentlig oppreist eller sitte opp ordentlig. (Såklart skal den kunne reise seg og snu seg).

Mulig hovedregelen sier så, men det er uaktuelt her... Orry sitter stort sett hele veien vi kjører, uavhengig av hvor langt vi reiser. Han kan ligge noen minutter av gangen, men han slapper ikke godt nok av i bil til å ligge rolig. Derfor er det en forutsetning at han har stor nok plass til å sitte ordentlig, det er neppe sunt å sitte sammenkrøket over lengre tid.

Generelt synes jeg faktisk at hundene skal ha bevegelsesfrihet i buret, det vil si plass til å sitte, stå og ligge uten ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden skal kunne reise seg, snu rundt og bytte liggestilling. Må være stort nok til at den kan strekke seg ut og ligge behagelig. Men den skal ikke ha ballsal-plass, heller.... Fint at det er litt trangt :-) den er jo ikke festet med sele inne i buret, og blir jo da slengt rundt ved en kollisjon eller bråbrems.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden her har et flybur i bilen. Og han kan ikke sitte helt oppreist heller ikke stå helt oppreist. Men han har ganske stor plass til og ligge på. Han kan legge seg i flere stilinger. Pluss at buret er ganske langt, så han kan også strekke seg ut.

Han ligger hele tiden under en biltur, og han ser veldig konfortabel ut i buret sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
×
×
  • Opprett ny...