Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilbur - stort eller lite?


Recommended Posts

Skrevet

Altså, jeg har det minste Pluto buret (nr1) til Sølve. Det brukes kun som bilbur og vi har aldri kjørt mer enn 3 timer og da heller ikke uten pause. Sølve ligger alltid i bilburet og enten sover han eller så synger han med av glede over å reise på tur :) Om jeg gjør ærend og Sølve er i bilen bruker jeg max 30 min i butikken, og ofte er han med inn om det er mulig, med andre ord han tilbringer ikke mye tid i buret med mindre jeg skal ut å kjøre.

Saken er at gutten er ferdig utvokst og jeg spekulerer i å kjøpe et større bur, 1 størrelse større tenker jeg.

Men nå har jeg hørt at når det gjelder bilbur er jo mindre jo bedre - dvs mindre plass å bli slengt rundt i ved kollisjon osv osv.

I det nåværende buret har Sølve god plass når han ligger og tar jeg ut sengen så kan han sitte fullt oppreist, han kan ikke stå fullt oppreist i dette buret, ergo det er i minste laget synes jeg.

Hva tenker dere rundt bilbur? Skal det være størst mulig eller lite nok?

Som sagt ligger alltid Sølve og sover eller synger, han har god'sengen sin i buret og gjerne noe å tygge på, for han sin del tro jeg han er fornøyd slik det er. Men det var det med sikkerhet da..

Skrevet

Grunnregel å følge her i hus:

Hunden skal kunne ligge ordentlig og sitte ordentlig, får han til det ordentlig i buret kan du jo bare beholde det. Det ihnt å ha senga i buret da vel og merke :)

Skrevet

Takk for innspill :icon_confused:

I dag har jeg vært rundt å sett på bur og flere steder fremhever de plastbur fremfor stålbur. Det jeg har nå er i stål og har god erfaring med med det, har aldri hatt plastbur.

Noen som vet hva som er tryggest i en kollisjon? Jeg mener å ha hørt at stålbur/gitterbur kan bøyes innover og spidde en hund, mens plasten knuser og er mindre farlig...?

Skrevet

Hvor er den testen da, den tyske der? Er en test på forumet av bilbur, der kommer det fram at helsveisede bur er best, etter det plastikkbur. Bur meg sprinkler vil spidde hunden :icon_confused:

Skrevet

Kravet mitt er at hunden skal kunne ligge behagelig i forskjellige posisjoner, snu seg uten problemer og kunne sitte oppreist uten å bøye seg ned.

Men nå er hunden min ofte med mens jeg er på jobb, så det blir endel tid i bilen.

Ja, sånne sammenleggbare gitterbur har litt større mulighet for å splintres.

Men hvis sammenstøtet først er så kraftig, tror jeg faktisk klemfaren er en større bekymring.

Og en annen ting, litt avhengig av bilen din; hvis buret er altfor solid kan det utgjøre en fare for eventuelle baksetepassasjerer.

Bilen er lagd for å komprimeres, så det syns jeg buret bør være også.

Skrevet

Det er viktig at buret ikke er for stort, slik at hunden ikke kastes rundt i en evt. ulykke. Jeg har hørt en hovedregel om at hunden ikke skal kunne stå ordentlig oppreist eller sitte opp ordentlig. (Såklart skal den kunne reise seg og snu seg).

Skrevet
Det er viktig at buret ikke er for stort, slik at hunden ikke kastes rundt i en evt. ulykke. Jeg har hørt en hovedregel om at hunden ikke skal kunne stå ordentlig oppreist eller sitte opp ordentlig. (Såklart skal den kunne reise seg og snu seg).

Mulig hovedregelen sier så, men det er uaktuelt her... Orry sitter stort sett hele veien vi kjører, uavhengig av hvor langt vi reiser. Han kan ligge noen minutter av gangen, men han slapper ikke godt nok av i bil til å ligge rolig. Derfor er det en forutsetning at han har stor nok plass til å sitte ordentlig, det er neppe sunt å sitte sammenkrøket over lengre tid.

Generelt synes jeg faktisk at hundene skal ha bevegelsesfrihet i buret, det vil si plass til å sitte, stå og ligge uten ubehag.

Skrevet

Hunden skal kunne reise seg, snu rundt og bytte liggestilling. Må være stort nok til at den kan strekke seg ut og ligge behagelig. Men den skal ikke ha ballsal-plass, heller.... Fint at det er litt trangt :-) den er jo ikke festet med sele inne i buret, og blir jo da slengt rundt ved en kollisjon eller bråbrems.

Skrevet

Hunden her har et flybur i bilen. Og han kan ikke sitte helt oppreist heller ikke stå helt oppreist. Men han har ganske stor plass til og ligge på. Han kan legge seg i flere stilinger. Pluss at buret er ganske langt, så han kan også strekke seg ut.

Han ligger hele tiden under en biltur, og han ser veldig konfortabel ut i buret sitt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...