Gå til innhold
Hundesonen.no

Kutt i puta - Må behandles?


Recommended Posts

Skrevet

Var ute på tur og merket ikke noe på hunden før jeg så blod. Vasket og oppdaget at han hadde fått seg ett ganske dypt kutt i den ene puta på labben. Går nesten over hele puta, men ikke helt ut til kantene.

Prøvde å ringe dyrlege på heimdal (trondheim) og der får vi bare opplyst et tlf nr til en vakt telefon som "nr er ikke i bruk" beskjed.

Det sluttet å blø ganske kjapt, han hinker ikke og ser ut til ikke å merke mye til det. Kom inn, så slikket han litt på det og la seg til å sove. Så ikke noe fremmedlegeme i såret.

Jeg (vi) har 0 erfaring på sår på hund, så hvor mye må det til for at de ikke leger det selv og der behandling må til? Må han til dyrlege eller leges dette selv? Hvis ikke legebehandling, så må vi kanskje ha på noe bandasje elns på turene?

Skrevet

Vet jo ikke hvor dypt det er, men uansett hadde jeg tatt på en bandasje... Hovedsakelig for å holde såret rent og holde fremmedlegemer ute... Sår under potene er noe herk altså! Du kan jo evt. ringe en annen dyrlege i grunn hvor som helst i landet, og forklare skaden for dem? De kan sikkert gi noen råd og vink...

Lykke til, håper prikkegutten blir hel fort som bare det.. ;)

Skrevet

Hvis han begynner å slikke og ordne mye på det, og det begynner å blø mye over hele huset (gutten min går nemlig også nå med et ganske dypt kutt i foten).

så er det nok lurt å bandasjere ja. Aner ikke hva det heter, men hvis du kjøper sånne hvite plaster greier, som er kvadratiske, så kan du legge det inntil såret, forså å bandasjere med gasbind (eller hva det heter, her ordlegger jeg meg fint gitt). Bandasjen vil jo sette seg fast inne i såret, også begynner det å blø igjen når man tar det av innbiller jeg meg iallefall.

Altså, først plasterdings, så bandasje, også kan du sette på en babysokk som toppen av kransekaken. Jeg kjøpte noen med skli-puter under.

;)

Skrevet

Signerer Lola..

Lurt å legge tynt lag med Fucidin eller noe på plasteret for å trekke ut eventuell betennelse o.l... ;) Når Charlie rev opp halve hele tredeputen på fremfoten, tok jeg plaster med Fucidin på først, så par runder med gassbind-bandasje, litt bomull under foten (han var halt, og hadde vondt..) for å dempe tråkket, resten av gass-bindet, og en potesokk..! Ser komplisert ut her, men 2 minutters-prosess i praksis.. ;)

Skrevet

Har opplevd dypy kutt i poten på min hund, jeg tok han til dyrlegen men de gjore ikke annet enn ting jeg kunne gjort hjemme selv, renset det, tok på basimusinpulver (bakterie drepende pulver ) og bandasje, det skulle han ha de neste 3 dagene før jeg ignen skulle bytte på såret. Måtte kjøpe no ordentlig vanntette potesokker så han ikke skulle få masse dritt i det.. gjennom fuktighet og slikt... Tok ganske langt tid før det ble bra, måtte gå me bandasjen leeenge og potesokk etter det fordi det sprakk opp så lett siden det var dypt.

Lykke til;)

Skrevet

Akkurat, slike ting kan egentlig ikke dyrlegen gjøre noe med som du ikke kunne gjort selv, for en mye billigere penge. Selfølgelig må man følge godt med på at det ikke går betennelse i såret osv, men som regel går slike ting veldig greit over, omtrent av seg selv ;)

Skrevet

Takker for tips og svar. Ser ikke ut til at han slikker mye, så får ha det åpent slik at det får godt med luft. Får heller ha på noe hvis han begynner å slikke. På tur må vi jo bruke noe og da blir det vel sokk og kanskje med en dritt pose hvis det er bløtt.

Med tanke på at bandasje setter seg fast: Kjørte meg av på motorsykkel for en god del år siden. Hadde ikke skikkelig utstyr og skrapte langs asfalten med hofta, klær ble flerret av og hud/kjøtt fikk seg litt juling. Der hadde jeg litt problem med å få det til å gro, for buksene og trusa satte seg fast i såret, så måtte hele tiden dra dette løs med resultat at det ikke grodde. Den gangen endte det med at jeg brukte ett kjerringråd og strødde potetmel på det - funka som bare det ^^

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette skjedde med Tufani i dag... Var ute og løp i gresset til jeg oppdaget at det var blod overalt! Skummelt... Så vi bar han hjem og renset såret og la på bandasje. Og hysterisk som jeg er med min lille baby, dro vi til dyrlegen. Og dèt er jeg glad vi gjorde, for det viste seg å være såpass dypt at det måtte sys, og han ble lagt i narkose... Nå er vi hjemme igjen, og han er ganske omtåket og forvirra, men har det heldigvis bra. Vi fikk vite av legen at slike sår på potene er ekstremt smertefulle, og vi fikk med smertestillende for 10 dager, og beskjed om å holde han i ro...

Skrevet

Har fortsatt vond i puta og vi har brukt grønnsåpe bad. Det gaper fortsatt her. Går greit inne, men hinker ute av og til. Har gått såpass mange dager, så drøyer til onsdag når vi likevel skal til dyrlegen og de får vurdere det med det samme vi skal ha UI kontroll. Har vært veldig korte turer og med kort bånd slik at han har hatt mindre sjanse for å rive opp. (bruker sko/sokk ute)

Så på TV at det er vanlig å bruke honning for sår på animal rescue forresten. Trekker ut urenheter og bakerier, samt er med å tørke ut.

Folk klager på hund og dens dritt, men fy flate hvor mye glass og annet svineri det ligger rundt omkring - farlig for både dyr og spesielt unger som leker 'rullende' mange plasser.

Skrevet
Prøvde å ringe dyrlege på heimdal (trondheim) og der får vi bare opplyst et tlf nr til en vakt telefon som "nr er ikke i bruk" beskjed.

Akkurat den beskjeden får man når man ringer til dyrlegevakten på Steinkjer også, sinnssykt irriterende, fant ikke annet nr på nettet heller...

Det er slike ting det er kjempe kjekt å ha en potesokk eller to i huset for...

Både buster og Decoy har kuttet opp tredeputen, å begge gangene renset vi å hadde på potesokken, tror Decoy fikk bandasje en gang...

Vi har en flaske flytene pyrisept stående også...

Vask såret, sprut på pyrisept, ta på potesokk, la gro...

Tror ikke det er noe alternativ å sy under poten, noe med at vevet er for mykt eller noe, så det funker ikke...

Skrevet
Tror ikke det er noe alternativ å sy under poten, noe med at vevet er for mykt eller noe, så det funker ikke...

:P Eh? Hunden min fikk sydd sammen poten sin i dag jo.

Skrevet

Jeg ringte endel plasser og ingen hadde sydd for slike sår, det var ikke vanlig å gjøre fikk jeg til beskjed. Flere av de hadde hatt mange slike sår og vært til dyrlegen endel ganger, men etter å gjentatte ganger set at de bare hadde på sårsalve osv, så fant de ut de kunne gjøre det selv for en langt billigere penge.

Så at din hund ble sydd kom litt overraskende på meg med tanke på at vår har samme og dypt sår, men ingen jeg var i kontakt med hadde sydd på samme skade, selv med legebesøk. Blir interessant å høre med dyrlegen på onsdag på det.

Skrevet

Meget besynderlig... Kanskje jeg ikke får igjen noe på forsikringa heller da?? Hvis det egentlig var unødvendig, mener jeg... Men det var et horribelt sår altså..

Skrevet

Det er ingen leger jeg har snakket med, 'bare' kennel og andre som driver mye med hund. Hva som medisinsk er riktig skal jeg ikke si hva som er rett eller ei. Men skal som sagt snakke med dyrlege nå på onsdag om det, så kan jeg poste hva som blir tilbakemelding derfra hvis du vil.

Skrevet

Ok, da har jeg fått info fra den dyrlegen.

Kommer helt an på kuttet, men ja, de syr putene. Noen ganger ikke helt nødvendig, men for å få det til å gro/leges kjappere.

For vårt sår hadde han nok sydd sa han hvis jeg hadde kommet med han - ikke for at det var nødvendig, men for å gro fortere. Selv om jeg syns det gaper og ser ille ut, så sa han at vår hunds sår ikke gaper så mye at det har vært nødvendig å sy. Så det skal vist være ganske sprikende slik jeg forstår det før det er absolutt nødvendig - men det er klart at det da tar langt lengre tid å bli bra igjen.

Skrevet

Jeg fikk dette nummeret ifjor,og det virket ihvertfall da; 48488258. Altså vakttlf til veterinær i Trondheim.

Skrevet

Okei. Såret til Tuf var ganske så nasty. Det han hadde kuttet seg på, hva det nå var, kom inn i puta litt sidelengs, slik at det ble en tykk flik med hud som ble stående rett ut. Om han hadde tråkket ned med foten, kunne den fliken ha bøyd seg enten framover eller bakover. Og om den hadde bøyd seg framover, hadde han jo tråkket rett inn i såret.

Så nå er det smertestillende og antibiotika og bandasje og sko.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...