Gå til innhold
Hundesonen.no

Ga hunden en frossen kyllingvinge...


Inu

Recommended Posts

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi krysser fingrene for at det ikke setter seg fast.

Har du forsøkt å la henen gå uten mat en stund? Men, hallo? Karbonadedeig går hun lei også? Er dette for et kresent vesen du har da? De fleste hunder ville jo gått i døden for junk food :-) Har du forsøkt å ta maten på rundgang? Vom en dag, kylling dagen etter, tørrfor etter der osv? Og er hun helt frisk - det er jo det viktigste da. Har hun alltid vært sånn eller er det nå i forbindelse med drektigheten?

Også krysser vi enda mere fingre for at kyllingvingen passerer gjennom systemet hennes uten å skape nope form for trøbbel :-)

Er det Akita eller Shiba valper du venter forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen her i huset stjal ett kyllinglår (eller en vinge, aner ikke jeg). Men iallefall, eieren ble bekymret og ringte til dyrlege , han sa at hun kunne gi renset parafin eller noe. Men hun gjorde ikke det , fordi hun oppførte seg helt normalt, og det har gått bra, alt er ute.

Iom hunden din slukte den hel, er det vel ikke noen fare for skarpe bensplinter, er jo det som er skummelt egentlig. Når den ikke er tygd opp tror jeg benet kommer til å gli fint ut igjen. Du får følge med om bæsjen kommer ut i to striper (så tørrt ;))

Men om du er bekymret, ring til dyrlegen og hør da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kyllingvingen var vel ubehandlet? Da skal det jo vanligvis være uproblematisk. Rå kyllingvinge er jo ansett som nammis for råfôrerne? Eller er du bekymret for at det var en frossen vinge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Har gitt råe, tinte eller frosne, vinger og lår i årevis uten at det har laget noe slags problemer. Det eneste som stadig laget trøbbel, var råe griselabber. De har bein som setter seg fast i tennene eller splinter som gir oppkast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken var vel at hunden burde tygge kyllingvingen. Da hadde jeg ikke vært bekymret i det hele tatt, men i og med at den forsvant hel... Ja, ja vi får håpe på det beste.

Hun har alltid vært småspist, men ekstra ille har det vært etter at det passerte 3 uker etter paring. Og i går var det 6 uker siden paring.

Hun virker frisk og opplagt, men er jo veldig tynn. Og ja, jeg har prøvd å rotere både mellom tørt og vått, og ulike tørrfor og våtfor. De eneste som synes alt dette er helt topp, er jo de andre hundene som får "festmat" nesten hver dag nå. Og greit at man har noen som spiser opp "restene", da kan man jo kjøpe litt forskjellig å prøve med. Hvis jeg bare hadde "gravida" ville jeg etterhvert ha mye uspist mat her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Henger interessen for ben sammen med at hunden har ekstra stor behov for kalk/kalsium, ettersom hun er drektig?

I så fall kan du nok gi henne kjøtt m/ben, så lenge det er rått, hvis det er det hun vil ha.

(Uten at jeg på noen måte er bare-råfor-profet. Av egne praktiske hensyn, jeg vil gjerne ha det litt lettvint, og tørrfor er også til å overleve på)

Har samme erfaring med ben, gjennom år, som folk over, men altså rått. Også at griselabber kan være et ikke helt greitt unntak.

Så i en "råforer-tråd" her i forumet at folk anbefalte å få tak i "sagmugg"-kjøtt/ben, som finnes hos slaktere eller der kjøtt sages opp.

Da er bensubstansen i hvert fall finsmuldret og ikke fare for splintrer overhodet. Noe for deg og hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...