Gå til innhold
Hundesonen.no

Ga hunden en frossen kyllingvinge...


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Skrevet

Vi krysser fingrene for at det ikke setter seg fast.

Har du forsøkt å la henen gå uten mat en stund? Men, hallo? Karbonadedeig går hun lei også? Er dette for et kresent vesen du har da? De fleste hunder ville jo gått i døden for junk food :-) Har du forsøkt å ta maten på rundgang? Vom en dag, kylling dagen etter, tørrfor etter der osv? Og er hun helt frisk - det er jo det viktigste da. Har hun alltid vært sånn eller er det nå i forbindelse med drektigheten?

Også krysser vi enda mere fingre for at kyllingvingen passerer gjennom systemet hennes uten å skape nope form for trøbbel :-)

Er det Akita eller Shiba valper du venter forresten?

Skrevet

Tispen her i huset stjal ett kyllinglår (eller en vinge, aner ikke jeg). Men iallefall, eieren ble bekymret og ringte til dyrlege , han sa at hun kunne gi renset parafin eller noe. Men hun gjorde ikke det , fordi hun oppførte seg helt normalt, og det har gått bra, alt er ute.

Iom hunden din slukte den hel, er det vel ikke noen fare for skarpe bensplinter, er jo det som er skummelt egentlig. Når den ikke er tygd opp tror jeg benet kommer til å gli fint ut igjen. Du får følge med om bæsjen kommer ut i to striper (så tørrt ;))

Men om du er bekymret, ring til dyrlegen og hør da ;)

Skrevet

Men kyllingvingen var vel ubehandlet? Da skal det jo vanligvis være uproblematisk. Rå kyllingvinge er jo ansett som nammis for råfôrerne? Eller er du bekymret for at det var en frossen vinge?

Skrevet
Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Har gitt råe, tinte eller frosne, vinger og lår i årevis uten at det har laget noe slags problemer. Det eneste som stadig laget trøbbel, var råe griselabber. De har bein som setter seg fast i tennene eller splinter som gir oppkast.

Skrevet

Tanken var vel at hunden burde tygge kyllingvingen. Da hadde jeg ikke vært bekymret i det hele tatt, men i og med at den forsvant hel... Ja, ja vi får håpe på det beste.

Hun har alltid vært småspist, men ekstra ille har det vært etter at det passerte 3 uker etter paring. Og i går var det 6 uker siden paring.

Hun virker frisk og opplagt, men er jo veldig tynn. Og ja, jeg har prøvd å rotere både mellom tørt og vått, og ulike tørrfor og våtfor. De eneste som synes alt dette er helt topp, er jo de andre hundene som får "festmat" nesten hver dag nå. Og greit at man har noen som spiser opp "restene", da kan man jo kjøpe litt forskjellig å prøve med. Hvis jeg bare hadde "gravida" ville jeg etterhvert ha mye uspist mat her...

Skrevet

Jeg tror ikke en hel frossen ubehandlet kyllingvinge blir noe problem. Ene hunden her sluker vingene hele, og det har gått helt fint.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Henger interessen for ben sammen med at hunden har ekstra stor behov for kalk/kalsium, ettersom hun er drektig?

I så fall kan du nok gi henne kjøtt m/ben, så lenge det er rått, hvis det er det hun vil ha.

(Uten at jeg på noen måte er bare-råfor-profet. Av egne praktiske hensyn, jeg vil gjerne ha det litt lettvint, og tørrfor er også til å overleve på)

Har samme erfaring med ben, gjennom år, som folk over, men altså rått. Også at griselabber kan være et ikke helt greitt unntak.

Så i en "råforer-tråd" her i forumet at folk anbefalte å få tak i "sagmugg"-kjøtt/ben, som finnes hos slaktere eller der kjøtt sages opp.

Da er bensubstansen i hvert fall finsmuldret og ikke fare for splintrer overhodet. Noe for deg og hunden din?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...