Gå til innhold
Hundesonen.no

Ga hunden en frossen kyllingvinge...


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Skrevet

Vi krysser fingrene for at det ikke setter seg fast.

Har du forsøkt å la henen gå uten mat en stund? Men, hallo? Karbonadedeig går hun lei også? Er dette for et kresent vesen du har da? De fleste hunder ville jo gått i døden for junk food :-) Har du forsøkt å ta maten på rundgang? Vom en dag, kylling dagen etter, tørrfor etter der osv? Og er hun helt frisk - det er jo det viktigste da. Har hun alltid vært sånn eller er det nå i forbindelse med drektigheten?

Også krysser vi enda mere fingre for at kyllingvingen passerer gjennom systemet hennes uten å skape nope form for trøbbel :-)

Er det Akita eller Shiba valper du venter forresten?

Skrevet

Tispen her i huset stjal ett kyllinglår (eller en vinge, aner ikke jeg). Men iallefall, eieren ble bekymret og ringte til dyrlege , han sa at hun kunne gi renset parafin eller noe. Men hun gjorde ikke det , fordi hun oppførte seg helt normalt, og det har gått bra, alt er ute.

Iom hunden din slukte den hel, er det vel ikke noen fare for skarpe bensplinter, er jo det som er skummelt egentlig. Når den ikke er tygd opp tror jeg benet kommer til å gli fint ut igjen. Du får følge med om bæsjen kommer ut i to striper (så tørrt ;))

Men om du er bekymret, ring til dyrlegen og hør da ;)

Skrevet

Men kyllingvingen var vel ubehandlet? Da skal det jo vanligvis være uproblematisk. Rå kyllingvinge er jo ansett som nammis for råfôrerne? Eller er du bekymret for at det var en frossen vinge?

Skrevet
Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Har gitt råe, tinte eller frosne, vinger og lår i årevis uten at det har laget noe slags problemer. Det eneste som stadig laget trøbbel, var råe griselabber. De har bein som setter seg fast i tennene eller splinter som gir oppkast.

Skrevet

Tanken var vel at hunden burde tygge kyllingvingen. Da hadde jeg ikke vært bekymret i det hele tatt, men i og med at den forsvant hel... Ja, ja vi får håpe på det beste.

Hun har alltid vært småspist, men ekstra ille har det vært etter at det passerte 3 uker etter paring. Og i går var det 6 uker siden paring.

Hun virker frisk og opplagt, men er jo veldig tynn. Og ja, jeg har prøvd å rotere både mellom tørt og vått, og ulike tørrfor og våtfor. De eneste som synes alt dette er helt topp, er jo de andre hundene som får "festmat" nesten hver dag nå. Og greit at man har noen som spiser opp "restene", da kan man jo kjøpe litt forskjellig å prøve med. Hvis jeg bare hadde "gravida" ville jeg etterhvert ha mye uspist mat her...

Skrevet

Jeg tror ikke en hel frossen ubehandlet kyllingvinge blir noe problem. Ene hunden her sluker vingene hele, og det har gått helt fint.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Henger interessen for ben sammen med at hunden har ekstra stor behov for kalk/kalsium, ettersom hun er drektig?

I så fall kan du nok gi henne kjøtt m/ben, så lenge det er rått, hvis det er det hun vil ha.

(Uten at jeg på noen måte er bare-råfor-profet. Av egne praktiske hensyn, jeg vil gjerne ha det litt lettvint, og tørrfor er også til å overleve på)

Har samme erfaring med ben, gjennom år, som folk over, men altså rått. Også at griselabber kan være et ikke helt greitt unntak.

Så i en "råforer-tråd" her i forumet at folk anbefalte å få tak i "sagmugg"-kjøtt/ben, som finnes hos slaktere eller der kjøtt sages opp.

Da er bensubstansen i hvert fall finsmuldret og ikke fare for splintrer overhodet. Noe for deg og hunden din?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...