Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk vallhund


LBL

Recommended Posts

Skrevet

Dette har jeg tatt fra en informasjonsfolder om lapsk vallhund, siden jeg ikke har så lang erfaring med rasen ennå.

---------------------

Den komplette bruks- og familiehunden.

Historie:

Den lapske vallhunden stammer direkte fra samenes opprinneligkorhårete reingjeterhunder. På 50- og 60-tallet samarbeidet den finske kennelklubben med de finske reingjeterenes forbund "Paliskuntain Yhdistys", hensikten var å standardrisere den urgamle reingjeterhunden.

Den gamle reingeterhunder var truet av oppblanding fra andre raser, som

ville resultere i at de gamle gjeterinstinktene ville forsvinne. På

50-tallet var reindriften fortsatt i stor grad avhengig av å ha en god

gjeterhund i arbeidet. Det var ikke før på 70- tallet snøskuteren

definitivt inntok fjell og vidde. Reingjeterhunden skulle bli en egen rase

for å beskytte den mot oppblanding og utryddelse. Samene valgte ut de

beste gjeterhundene av den gamle typen til den rasen de også i framtiden

ville ha som "egen" reingjeterhund. De aller første oppdretterene av

registrerte hunder var reingjetere og også reingjeterforbundet

Paliskuntain Yhdistys hadde en egen "reingjeterhundstasjon" der de

oppdrettet lapske vallhunder. Rasen fikk navnet lapinporokoira/lapsk

vallhund, som kan oversettes til samisk gjeterhund i en mer morderne

språkform.

Brukshunden

Til tross for snøskuterens omfattende anvendelse i reindriften er den

lapske vallhunden ennå idag nordens mest brukte rase innen reingjeting og rasestandarden har også denne hensikten klart beskrevet. Reingjeting

bedømmes av mange som verdens hardeste hundeyrke, gjetingen foregår i variende terreng og ofte under polare værforhold. I reindriften brukes en

eller flere hunder samtidig, de halvville reinflokkene kan ovestige et

tusentals dyr. Reingjetingen har sin opprinnelse i hundens egne instinkter

i tillegg til korrekt innlæring. En god reingjeter holder en reinflokk

samlet og i bevegelse i ønsket retning. Hunden jobber både selvstendig og

under kommando, den forutser også om enkeltrein bryter ut av flokken og

forhindrer at dette skjer. Hundene skal til og med kunne sitte på med

snøskutere, lastebiler, motorsykler og i helikopter ved behov.

Den lapske vallhunden har en lynrask oppfattelsesevne av hendelsen i

omgivelsene, har god hukommelse - også terreng- og luktminne, den er

signalsikker med andre hunder og er lettlært. Dette gjør at rasen har et

mye bredere bruksområde enn bare reingjeting. Til tross for at rasen er ny

i Sverige har rasen allerede gode agilityhunder, certifiserte

bevakningshunder og reddningshunder. Enda flere bra bruksemner er i ferd

med å vokse opp. Den lapske vallhundens gode helse gjør også til at den er en rase og tenke på som brukshund. Den finske mentaltestens middelverdi på 145.8 poeng og det store antallen MH testede hunder i Sverige viser at rasen har en framtid i de mer tradisjonelle brukshundsportene. At den lapske vallhunden er en nordisk brukshundrase er det ingen tvil om.

Familiehunden

Samtlige hunderaser er i dag familiehunder på en eller annen måte. Den

lapske vallhunden har i fjellverdenens harde klima og leveforhold vært

mennekets beste venn i tusentalls år. Samene holdt meget av sine hunder, på 70-tallet var det fortsatt ikke uvanlig at "Tshape" eller "Calmo"

skulle være med på kirkebryllup i Sápmi. Den lapsk vallhunden er rolig når

den ikke jobber , hjemme merker man nesten ikke at man har hund. Rasen er barnevennlig og pålitelige. Vaktinstinktet hos lapske vallhunder har også sin nytteverdi i dagens samfunn. Generelt beskrives den lapske vallhundens lynne som en "arbeidshund" det vil si en hund som rolig går og venter på å få jobbe sammen med sin eier.

Bruksområde: reingjeting, bruks- og tjenestehund

Helhetsintrykk: Lapsk vallhund er en middelstor polar gjeterhund av

spisshundtype. Benstammen og muskulaturen er kraftig. Hunden skal være

spenstig og får ikke virke tung. Pelsen er vel anpasset et arktiskt klima.

Fargen er svart i ulike nyanser, til og med gråaktig eller brun. Øynene

skal helst være mørke.

Lynne/Karakter: Lapsk vallhund er lærenem, rolig, vennlig, energisk og

arbeidsvillig. Når den gjeter har den en tendens til å bjeffe.

Størrelse: Idealhøyde for hannhunder er 51 cm hos tisper er den 46 cm, med en tillatt avikelse på + / - 3 cm.

(Fra Svenska Lapphundklubbens informasjonsfolder om lapsk vallhund)

Skrevet

Fine hunder :lol:

Jeg hadde en periode veldig lyst på Laps Vallhund men så fikk jeg vite at de bjeffer lett ...

Men nydelige hunder :P

Skrevet

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

Skrevet

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

http://home.swipnet.se/fjellfarmen/photo.htm

Skrevet
Åh, det er en av mine yndligsraser!

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Skrevet

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Å, hei! Din side har jeg vært inne på flere ganger, da det var aktuelt at jeg skulle kjøpe en vakker rød lapphund fra Sverige.. Dessuten var jeg der inne da husky ble diskutert hjemme, og jeg må si du har vært til inspirasjon for meg!! Vakre hunder har du!

  • 1 month later...
Skrevet
Løpsk Villhund :cry: Flotte hunder' date=' og ikke så veldig vanlig. Den er kanskje ikke så belastet av HD eller andre sykdommer heller?[/quote']

HD finnes på rasen ja, men ganske lite. I Finland har de en prosent på 82 som er A/B, men ikke alle blir røntget. Øyensykdommer er nok et større tema, PRA gjør jo en hund blind, men er vanskelig å avle vekk, siden det ofte blir påvist i høy alder (etter at barn og barnebarn er født.. :) )

Skrevet
Hvilke farger finnes det på dem da?

Hvis du ser på linken jeg la ut før her: http://koti.mbnet.fi/tuulen/tyyppeja.htm så finner du de fleste fargene som finnes.

Det som står i standarden er at hovedfargen skal være mørk (skulle visstnok synes bedre på snø når de gjetet rein.) så veldig mange varianter av viltfarget og sort og brun med lysere tegninger finnes. De finnes i gule også, dette er ikke ønskelig etter standard, men de dukker opp iblant.

Litt vanskelig å liste opp fargene siden det er så mange som går over i hverandre, men jeg prøver:

Helt svart

Helt brun

Viltfarget (fra helt mørkt til helt lyst, svart, grått eller brunaktig)

Svart med tegninger (lyse, tan, hvitt eller alt samtidig)

Viltfarget med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Brunt med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Gult

Puh! Ble vanskelig dette.. :D

Må si at jeg har sansen for svart med veldig rød tan, dessuten liker jeg brune og, men det var før jeg fikk Likka, for nå liker jeg Likka best!! :D

Skrevet
Vet du om den viltfargede er vanlig?  

Har inntrykk av at de fleste er svarte med lyse tegninger?

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

Skrevet

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

http://koti.mbnet.fi/tuulen/ilme11.jpg

http://koti.mbnet.fi/tuulen/rakenne20.jpg

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått? :oops:

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge :-o

Den er ihvertfall fin... :D

Skrevet
Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått?

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge

Den er ihvertfall fin...

Den første er viltfarget ja (eller "wolfgrey" eller "agouti" som det også kalles) Den andre er brun (uten svart pigment) men ser ganske mørk ut.

Det er ikke så lett det med farger.. Nå er jeg ikke noen genetikkekspert akkurat, men jeg har ihvertfall fått med meg at en farge ofte er satt sammen av flere gener (eller genpar, arveannlegg whatever), dvs at en viltfarget hund også kan ha tegninger og derfor se ganske så "vanlig" ut. Den eneste måte du kan se det på da er å nappe ut noen dekkhår, en "ordentlig" viltfarget vil ha dekkhår som er lyse på midten og mørke innerst og ytterst.

(Jeg er så heldig at mine to raser har mye like farger, siberians kommer jo også i mørke versjoner selv om det ikke sees så ofte)

Skrevet

Ok. Mente wolfgrey/agouti jeg da. Lik den på det øverste bildet, uten så mye lyse tegninger. :D

Har sikla på lapsk vallhund tidligere også.. skal jeg ha en slik hund blir det nok i den fargen der. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...