Gå til innhold
Hundesonen.no

Int N DK UCH FinJV-09 FinV-09 NordJV-09 NordV-09 NV-10'11 Leading Angel's Cherish Thornapple "Tíbrá"


Caroline
 Share

Recommended Posts

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

  • 3 weeks later...

Tíbrá er nå snart 5 mnd. gammel og utvikler seg fortsatt veldig positivt :) Hun har stilt på 2 valpeshow, i Oppdal, og ble BIR begge dager samt hhv. 4 og 3 i gruppa, så jeg er kjempefornøyd med debuten. Til helga blir det nytt dobbelt valpeshow, så vi er spente på hvordan det vil gå!

Idag ble hun badet, fønet og klippet, og da tok jeg likegodt noen nye bilder, for hun er ren ca. 5 minutter :) Ikke mye i ro utendørs denne lille kroppen. Hun har virkelig arbeidsvilje etter min mening ihvertfall!

Her er ihvertfall bildene:

2009-06-24454copy.jpg

2009-06-24453copy.jpg

2009-06-24452copy.jpg

2009-06-24451copy.jpg

2009-06-24449copy.jpg

2009-06-24445copy.jpg

2009-06-24440copy.jpg

2009-06-24431copy.jpg

2009-06-24428copy.jpg

2009-06-24423copy2.jpg

Og for de som bryr seg om detaljer, så er ørene litt i hytt og vær pga. tannfellingen som hun forøvrig snart er ferdig med. Heldigvis har alle tenner falt fint ut av seg selv, og hun ser ut til å få alle de tennene hun skal ha :D Sånn ellers så er hun ca. 13 kg. tung og ca. 45 cm. høy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :) Hun er riktig så fornuftig også. Foreløpig har vi trent mest kontakt og miljøtrening, men nå får jeg se å bestemme meg for hva vi skal begynne å trene først :) Prøver å få tak på et sporkurs, ellers blir det vel lydighetstrening i små porsjoner fram til da, bare jeg får litt inspirasjon igjen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk :P Gleder meg til hun er ferdig utvokst selv.. Det er jo det verste med å ha valp! Om de vokser jevnt, at tenner og alt blir som det skal, og på henne har det liksom vært å vente på at nesa blir svart også (noe den ser ut til å bli). Nei, nå kan hun snart nå ferdig høyde og vekt og være halvannet år og ferdig røntget :P Liker valper som små og lodne, men egentlig liker jeg best voksne hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg syns nesen hennes er døds søt jeg! Ser ut som en liten bamse med den! Hun ser vell ut som en bamse uansett, men med den blir hun bare enda mer bamsette! Er det feil om den ikke blir helt sort, eller er det bare foretrukket med sort?

Gratulerer med flotte resultater og lykke til videre :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns nesen hennes er døds søt jeg! Ser ut som en liten bamse med den! Hun ser vell ut som en bamse uansett, men med den blir hun bare enda mer bamsette! Er det feil om den ikke blir helt sort, eller er det bare foretrukket med sort?

Gratulerer med flotte resultater og lykke til videre :getlost:

Det ser jo mest harmonisk ut med helt sort nese (synes jeg), men det er tillatt med opptil 25% upigmenterte flekker på hunder over 1 års alder.

Takk forresten :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ny oppdatering!

Tíbrá er nå 6 mnd. og har blitt hele 47 cm. og 17 kg. Utifra vekstkurven hennes skal hun bli ca. 50 cm., så det er ikke lenge til hun er ferdig i høyden faktisk! Både oppdretter og jeg er meget fornøyde med utviklingen, og hun får masse skryt hvor enn hun befinner seg :P

Nye bilder er på sin plass:

143copy.jpg

147copy.jpg

155copy.jpg

157copy.jpg

167copy.jpg

170copy.jpg

Sukk, er fortsatt like forelsket jeg :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vakker, så mye som skjedde fra fem til seks måneder, også så fin enda - mon tro om hun får en skapperiode, eller om hun er født ferdig støpt i form... Sukk, jeg husker henne som bitteliten i Sunnmørshallen i mai, det er jo ikke så lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er helt sinnsykt nydelig :P *presse gamle aussiedrømmer langt bak i hjernen, herregud jeg har jo valp!*

Takk, er jo helt enig :P

Hun er bare vakker, den hunden der altså! :).

Tusen takk, igjen helt enig :angry:

Så vakker, så mye som skjedde fra fem til seks måneder, også så fin enda - mon tro om hun får en skapperiode, eller om hun er født ferdig støpt i form... Sukk, jeg husker henne som bitteliten i Sunnmørshallen i mai, det er jo ikke så lenge siden.

Takk, og ja, hun har utviklet seg voldsomt den siste måneden, lagt på seg rundt 5 kg. faktisk! Så det er tydelig at hun har fått mye mer masse, og hun er fast og fin over det hele. Tror faktisk den verste "skapperioden" var da hun var rundt 4-5 måneder, da vokste hun brått i høyden istedenfor i bredde/vekt, så da så hun litt hengslete ut. Nå kommer det ikke flere brå høydevekstperioder, så jeg tror det verste faktisk er over :)

Jeg synes også hun ble utrolig fort "voksen", og temperamentsmessig var jo dette som å få en halvvoksen sheltie liksom. Hun har aldri vært spesielt rampete, hyper eller hatt noen sånne valpefakter som jeg er vant med fra sheltie (biting, raptusanfall osv.). I tillegg var hun jo nesten 3 mnd. da jeg hentet henne, så jeg har liksom ikke helt hatt den der lille fleecedotten *sukk* Skummelt med så deilige og behagelige valper, for man får jo lyst på fler ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hun er som et aussie-glansbilde. Som et vakkert aussie-maleri eller noe... Jeg blir bare mer og mer forelsket jeg hver gang jeg ser nye bilder av henne.

Hun ser jo like snill ut som du beskriver henne gemyttmessig til og med. Snåle greier! :poke: Hele ansiktet hennes lyser liksom snillhet og søthet. Syns hun ser veldig voksen ut også nå plutselig! Men syns å huske jeg tenkte akkurat det samme om My da hun var i den alderen. Men man merker helt klart at de utvikler seg mye mer fremover nå også - får mer masse og bredde osv, og ansiktet forandrer seg en del fra 6-18mnd alderen har jeg inntrykk av. :)

Tror du er kjempe heldig med både utseende og gemytt på valpen din. :P Høres jo ut som hun er et lite vidunderbarn. Aussievalper lar en jo gjerne gjennomgå litt *ler* men vanligvis er det vel aussie unghunder som har et dårlig rykte :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud, hun er som et aussie-glansbilde. Som et vakkert aussie-maleri eller noe... Jeg blir bare mer og mer forelsket jeg hver gang jeg ser nye bilder av henne.

Hun ser jo like snill ut som du beskriver henne gemyttmessig til og med. Snåle greier! :aww: Hele ansiktet hennes lyser liksom snillhet og søthet. Syns hun ser veldig voksen ut også nå plutselig! Men syns å huske jeg tenkte akkurat det samme om My da hun var i den alderen. Men man merker helt klart at de utvikler seg mye mer fremover nå også - får mer masse og bredde osv, og ansiktet forandrer seg en del fra 6-18mnd alderen har jeg inntrykk av. :hug:

Tror du er kjempe heldig med både utseende og gemytt på valpen din. :lol: Høres jo ut som hun er et lite vidunderbarn. Aussievalper lar en jo gjerne gjennomgå litt *ler* men vanligvis er det vel aussie unghunder som har et dårlig rykte :)

Tusen takk for skryt :P Tror også jeg har vært heldig med henne, jeg har hvertfall fått høre at aussie er veldig enten/eller som valper, og hun er definitivt i rett ende av skalaen.

Det tenkte jeg også. :)

Hun er bare slående vakker den hunden din, Caroline. :poke: Håper jeg får hilst på henne snart. :wub:

Tusen takk :P Hun blir nok med til Orre i spetember vil jeg tro :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...