Gå til innhold
Hundesonen.no

Skum av sår


Recommended Posts

Skrevet

Hera har plagdes leeeenge med væsking ut av såret i foten (siden det begynte i Januar). Dette har vi vært hos veterinæren for X antall ganger nå, og hun går på antibiotika (har gått på det i et pr mnd snart) Siden før påske har væsken, som har vært seig, blank/lysgulaktig væske, blitt til skum. Hvitt skum, som bli værre når hun er i aktivitet. Vetrinærene vet ikke hva dette skummet kan være, og har ikke sett slikt før. Så jeg tenkte jeg skulle høre om kaaaanskje noen andre hadde vært borti noe slikt før?

skum.jpg

På bildet er det slik som det er "til vanlig", men hvis vi går tur, så blir det mye mer og det renner nedover foten hennes.

Har prøvd å søke på det, men fant ingenting. Hadde vært greit å vite hva dette kom av.. logik.png

Skrevet

Dette må du få fikset på med en gang. For det første burde antibiotikaen ha slått til nå og gjort helningen raskere og ikke verre. Når det skummer fra ett sår ville det ha ringt kirkeklokker i hodet mitt. I morgen den dag ville jeg ha ringt ned til vet.høyskolen og forhørt meg der. Prøv å få tatt ett bedre bilde når dere går tur så du kan sende nedover resultatet. Slik kan jo ikke Hera ha det...

Lykke til

Skrevet

Altså, dette såret skulle vært grodd for lenge siden, hvis hun ble operert i januar?

Skummet er nok bare sårvæske og antakelig ikke noe "skummelt", men det at det kommer sårvæske i sånne mengder så lenge etterpå er vel ikke helt som det skal være. Her er det jo noe som står åpent ut i friluft, og de har vel ikke latt såret være åpent? Om de mente det burde dreneres ville de vel lagt inn nettopp et dren, så dette kan jo kanskje være en slags fistel (åpen sårkanal) som må sys om igjen? Ville nok tatt en telefon til noen andre og fått en second opinion her ja.

Skrevet

takk for svar!

Hun har gått med dren i foten 3 ganger, og de har stukket opp såret flere ganger for å få det tømt. Rett før påske begynte det å blø kraftig og veterinæren skjærte opp hele såret igjen for å se hva som forårsaket blødningene, og det viste seg at det var stingene på innsiden av såret som hadde gått opp. Derfor måtte de sy på nytt igjen på innsiden og utsiden. Etter da har skummet kommet. De øverste stingene gikk også opp i påsken, og de måtte skjære av litt hud og sy på nytt for å få det til å gro raskere. De nederste stingene er grodd og fjernet, så nå gjenstår det den øverste biten. Det virker som at stingene har vanskelig for å feste seg og det spriker ganske fort (selv om de har stiftet litt også). Er jo konstant fuktig der også pga all skummet. De valgte å ikke sy igjen hullet der drenet hadde vært, pga det skulle være mulighet for at evnt mer væske skulle komme ut, og at det skulle gro fra innsiden og ut.

Jeg er ganske fortvilet, men veterinæren følger godt opp. han vil ikke skjære i såret mer har han sagt, og det er jeg enig i.

Det eneste han ikke visste hva var, var skummet. Men som Argyros sier, at det kan komme av sårvæske.. Er bare fustrerende at det ikke vil gro!

Men god ide, jeg kan sende mail til vet høyskolen og spørre.

Skrevet

Det høres ut som de har kontroll da, og at sårvæsken kommer av kanalen der drenet har sittet. Cellevæske (sårvæske) kan skumme slik som såpe, jeg kan tenke meg at det gnisser litt mellom hud og muskulatur og at det derfor dannes skum.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være lurt å prøve f.eks. talkum for å holde det litt tørrere.

Skrevet

Jeg tror jeg ville ha ringt en annen veterinær uansett å fått dette undersøkt rimelig kjapt. Hvis veterinæren ikke har sett slikt før har han ingen erfaring eller peiling på hva som må gjøres for å fikse det. Man trenger ikke være så lojal mot veterinæren, når vedkomne ikke klarer å fikse problemet. Ring flere veterinærer og vet. høgskolen og spør om du kan komme med henne. Det har gått altfor lang tid, og sår kan spise seg innover, selv om de ser små ut på utsiden... Jeg ville ikke tatt sjangsen på å se dette an. God bedring til bissevoffsen :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet
takk for svar!

Hun har gått med dren i foten 3 ganger, og de har stukket opp såret flere ganger for å få det tømt. Rett før påske begynte det å blø kraftig og veterinæren skjærte opp hele såret igjen for å se hva som forårsaket blødningene, og det viste seg at det var stingene på innsiden av såret som hadde gått opp. Derfor måtte de sy på nytt igjen på innsiden og utsiden. Etter da har skummet kommet. De øverste stingene gikk også opp i påsken, og de måtte skjære av litt hud og sy på nytt for å få det til å gro raskere. De nederste stingene er grodd og fjernet, så nå gjenstår det den øverste biten. Det virker som at stingene har vanskelig for å feste seg og det spriker ganske fort (selv om de har stiftet litt også). Er jo konstant fuktig der også pga all skummet. De valgte å ikke sy igjen hullet der drenet hadde vært, pga det skulle være mulighet for at evnt mer væske skulle komme ut, og at det skulle gro fra innsiden og ut.

Jeg er ganske fortvilet, men veterinæren følger godt opp. han vil ikke skjære i såret mer har han sagt, og det er jeg enig i.

Det eneste han ikke visste hva var, var skummet. Men som Argyros sier, at det kan komme av sårvæske.. Er bare fustrerende at det ikke vil gro!

Men god ide, jeg kan sende mail til vet høyskolen og spørre.

Det første som slår meg er allergisk reaksjon måt TRÅDEN de har brukt.

Broren til rottisen min hadde akkurat samme greia - han reagerte allergisk på tråden de sydde med og såret grodde ALDRI - han sleit med det superlenge og de måtte åpne og fikse igjen og igjen og igjen...

Be de bruke en annen type tråd.

Skrevet

Har også hatt et par hunder som har reagert på tråden. Det grodde aldri og væsket en del. De måtte ta det opp og sy med en annen type tråd.

Skrevet

Ok, ja det skal jeg spørre om. Takk for tipset! Skal med hunden idag og få tatt bakterieprøve av såret, så skal nevne det for han. Når jeg tenker etter, så brukte de en sort tråd første gangen, og det grodde helt fint, og når de skulle ta stingene spurte jeg hvorfor de brukte sort tråd når hunden var sort (at det virket vanskelig å finne stingene), og da sa han at det hadde de ikke tenkt over da de sydde. Og nå neste gang, brukte de blå tråd. så ja, kanskje dette er noe som er årsaken.

Guest Belgerpia
Skrevet
Ok, ja det skal jeg spørre om. Takk for tipset! Skal med hunden idag og få tatt bakterieprøve av såret, så skal nevne det for han. Når jeg tenker etter, så brukte de en sort tråd første gangen, og det grodde helt fint, og når de skulle ta stingene spurte jeg hvorfor de brukte sort tråd når hunden var sort (at det virket vanskelig å finne stingene), og da sa han at det hadde de ikke tenkt over da de sydde. Og nå neste gang, brukte de blå tråd. så ja, kanskje dette er noe som er årsaken.

Det er forskjell på hva tråder er laget av - enkelte hunder reagerer veldig på den tråden som løser seg opp av seg selv blant annet.

Så tipset er å si at det kan være en allergisk reaksjon på tråden - hunden jeg vet av som sleit med det der gikk med væskende sår i mange måneder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ingen forandring. Skal sy igjen hele såret nå til uka, så får vi se hvordan dette går. Det store spørsmålet er om det da vil fylles opp av væske eller ikke, så nå gjelder det å krysse fingeren for at det skal gå bra.

Skrevet

Krysser fingrene!

Kan jo nevne at jeg har god erfaring med homeopati for å få sår til å gro også da :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...