Gå til innhold
Hundesonen.no

Skum av sår


Recommended Posts

Skrevet

Hera har plagdes leeeenge med væsking ut av såret i foten (siden det begynte i Januar). Dette har vi vært hos veterinæren for X antall ganger nå, og hun går på antibiotika (har gått på det i et pr mnd snart) Siden før påske har væsken, som har vært seig, blank/lysgulaktig væske, blitt til skum. Hvitt skum, som bli værre når hun er i aktivitet. Vetrinærene vet ikke hva dette skummet kan være, og har ikke sett slikt før. Så jeg tenkte jeg skulle høre om kaaaanskje noen andre hadde vært borti noe slikt før?

skum.jpg

På bildet er det slik som det er "til vanlig", men hvis vi går tur, så blir det mye mer og det renner nedover foten hennes.

Har prøvd å søke på det, men fant ingenting. Hadde vært greit å vite hva dette kom av.. logik.png

Skrevet

Dette må du få fikset på med en gang. For det første burde antibiotikaen ha slått til nå og gjort helningen raskere og ikke verre. Når det skummer fra ett sår ville det ha ringt kirkeklokker i hodet mitt. I morgen den dag ville jeg ha ringt ned til vet.høyskolen og forhørt meg der. Prøv å få tatt ett bedre bilde når dere går tur så du kan sende nedover resultatet. Slik kan jo ikke Hera ha det...

Lykke til

Skrevet

Altså, dette såret skulle vært grodd for lenge siden, hvis hun ble operert i januar?

Skummet er nok bare sårvæske og antakelig ikke noe "skummelt", men det at det kommer sårvæske i sånne mengder så lenge etterpå er vel ikke helt som det skal være. Her er det jo noe som står åpent ut i friluft, og de har vel ikke latt såret være åpent? Om de mente det burde dreneres ville de vel lagt inn nettopp et dren, så dette kan jo kanskje være en slags fistel (åpen sårkanal) som må sys om igjen? Ville nok tatt en telefon til noen andre og fått en second opinion her ja.

Skrevet

takk for svar!

Hun har gått med dren i foten 3 ganger, og de har stukket opp såret flere ganger for å få det tømt. Rett før påske begynte det å blø kraftig og veterinæren skjærte opp hele såret igjen for å se hva som forårsaket blødningene, og det viste seg at det var stingene på innsiden av såret som hadde gått opp. Derfor måtte de sy på nytt igjen på innsiden og utsiden. Etter da har skummet kommet. De øverste stingene gikk også opp i påsken, og de måtte skjære av litt hud og sy på nytt for å få det til å gro raskere. De nederste stingene er grodd og fjernet, så nå gjenstår det den øverste biten. Det virker som at stingene har vanskelig for å feste seg og det spriker ganske fort (selv om de har stiftet litt også). Er jo konstant fuktig der også pga all skummet. De valgte å ikke sy igjen hullet der drenet hadde vært, pga det skulle være mulighet for at evnt mer væske skulle komme ut, og at det skulle gro fra innsiden og ut.

Jeg er ganske fortvilet, men veterinæren følger godt opp. han vil ikke skjære i såret mer har han sagt, og det er jeg enig i.

Det eneste han ikke visste hva var, var skummet. Men som Argyros sier, at det kan komme av sårvæske.. Er bare fustrerende at det ikke vil gro!

Men god ide, jeg kan sende mail til vet høyskolen og spørre.

Skrevet

Det høres ut som de har kontroll da, og at sårvæsken kommer av kanalen der drenet har sittet. Cellevæske (sårvæske) kan skumme slik som såpe, jeg kan tenke meg at det gnisser litt mellom hud og muskulatur og at det derfor dannes skum.

Du kan jo høre med veterinæren om det kan være lurt å prøve f.eks. talkum for å holde det litt tørrere.

Skrevet

Jeg tror jeg ville ha ringt en annen veterinær uansett å fått dette undersøkt rimelig kjapt. Hvis veterinæren ikke har sett slikt før har han ingen erfaring eller peiling på hva som må gjøres for å fikse det. Man trenger ikke være så lojal mot veterinæren, når vedkomne ikke klarer å fikse problemet. Ring flere veterinærer og vet. høgskolen og spør om du kan komme med henne. Det har gått altfor lang tid, og sår kan spise seg innover, selv om de ser små ut på utsiden... Jeg ville ikke tatt sjangsen på å se dette an. God bedring til bissevoffsen :ahappy:

Guest Belgerpia
Skrevet
takk for svar!

Hun har gått med dren i foten 3 ganger, og de har stukket opp såret flere ganger for å få det tømt. Rett før påske begynte det å blø kraftig og veterinæren skjærte opp hele såret igjen for å se hva som forårsaket blødningene, og det viste seg at det var stingene på innsiden av såret som hadde gått opp. Derfor måtte de sy på nytt igjen på innsiden og utsiden. Etter da har skummet kommet. De øverste stingene gikk også opp i påsken, og de måtte skjære av litt hud og sy på nytt for å få det til å gro raskere. De nederste stingene er grodd og fjernet, så nå gjenstår det den øverste biten. Det virker som at stingene har vanskelig for å feste seg og det spriker ganske fort (selv om de har stiftet litt også). Er jo konstant fuktig der også pga all skummet. De valgte å ikke sy igjen hullet der drenet hadde vært, pga det skulle være mulighet for at evnt mer væske skulle komme ut, og at det skulle gro fra innsiden og ut.

Jeg er ganske fortvilet, men veterinæren følger godt opp. han vil ikke skjære i såret mer har han sagt, og det er jeg enig i.

Det eneste han ikke visste hva var, var skummet. Men som Argyros sier, at det kan komme av sårvæske.. Er bare fustrerende at det ikke vil gro!

Men god ide, jeg kan sende mail til vet høyskolen og spørre.

Det første som slår meg er allergisk reaksjon måt TRÅDEN de har brukt.

Broren til rottisen min hadde akkurat samme greia - han reagerte allergisk på tråden de sydde med og såret grodde ALDRI - han sleit med det superlenge og de måtte åpne og fikse igjen og igjen og igjen...

Be de bruke en annen type tråd.

Skrevet

Har også hatt et par hunder som har reagert på tråden. Det grodde aldri og væsket en del. De måtte ta det opp og sy med en annen type tråd.

Skrevet

Ok, ja det skal jeg spørre om. Takk for tipset! Skal med hunden idag og få tatt bakterieprøve av såret, så skal nevne det for han. Når jeg tenker etter, så brukte de en sort tråd første gangen, og det grodde helt fint, og når de skulle ta stingene spurte jeg hvorfor de brukte sort tråd når hunden var sort (at det virket vanskelig å finne stingene), og da sa han at det hadde de ikke tenkt over da de sydde. Og nå neste gang, brukte de blå tråd. så ja, kanskje dette er noe som er årsaken.

Guest Belgerpia
Skrevet
Ok, ja det skal jeg spørre om. Takk for tipset! Skal med hunden idag og få tatt bakterieprøve av såret, så skal nevne det for han. Når jeg tenker etter, så brukte de en sort tråd første gangen, og det grodde helt fint, og når de skulle ta stingene spurte jeg hvorfor de brukte sort tråd når hunden var sort (at det virket vanskelig å finne stingene), og da sa han at det hadde de ikke tenkt over da de sydde. Og nå neste gang, brukte de blå tråd. så ja, kanskje dette er noe som er årsaken.

Det er forskjell på hva tråder er laget av - enkelte hunder reagerer veldig på den tråden som løser seg opp av seg selv blant annet.

Så tipset er å si at det kan være en allergisk reaksjon på tråden - hunden jeg vet av som sleit med det der gikk med væskende sår i mange måneder.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ingen forandring. Skal sy igjen hele såret nå til uka, så får vi se hvordan dette går. Det store spørsmålet er om det da vil fylles opp av væske eller ikke, så nå gjelder det å krysse fingeren for at det skal gå bra.

Skrevet

Krysser fingrene!

Kan jo nevne at jeg har god erfaring med homeopati for å få sår til å gro også da :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...