Gå til innhold
Hundesonen.no

Forebyggende mot leddsmerter


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenkte jeg skulle høre litt her om råd. En jeg kjenner plages veldig med leddene. Hun har gått på cellegift og nå bruker hun kortison osv. Legene finner ikke ut hva det er, men det er mulig det er leddgikt. Hun er ikke 40 år engang. :P Hun er hoven i fingrene og har vondt i knærne, de andre leddene også egentlig. Om morgenen er det ekstra ille, men hun bruker å løsne utover dagen. Noen dager må hun bare være hjemme siden hun ikke klarer noe annet.

Jeg har anbefalt back on track til henne, for å se om det kanskje kan hjelpe. Har dere andre råd eller tips? :P

Skrevet

Jeg antar at hun har vært hos revmatolog i og med at hun har gått på methotrexate (cellegift)? Det er ikke noe almennpraktiserende leger pleier å skrive ut. Det kan være flere revmatiske sykdommer som gir leddsmerter, det er heller ikke uvanlig at man bruker flere år på finne riktig revmatologisk diagnose.

Andre tips.. Vel, holde seg i nogenlunde form. Hvile nok. Holde seg varm. Gode sko. Om det ikke hjelper, mer kortison.. Om hun må ha smertestillende i tillegg, så er ibux og votarol betennelsesdempende i tillegg.

Skrevet

har artritt selv og det er ikke godt ..Har perioder hvor jeg er fin.

Men reumatolog burde hun få time hos for å sjekke ut sykdomsbilde.Man kan ikke diagnosere kun på blodprøver.Men hele bildet,smerter,stivhet,blodprøver,røntgen osv. Voltarol liker jeg ikke,pga div bivirkninger.Men smak og behag selvfølgelig.

En link : http://forum.sle.no/ Lese litt om de forskjellige diagnosene og møte folk med lignendes sykdommer.

Jeg bruker Mobic mot mine ledd +glukosamin (skrivemåte). Holde seg varm og myk er et must! Dessuten finnes det hjelpemidler ,jeg har brødkniver,bokseåpnerer osv. Er stiv i dag derfor litt skriveleifer.

Skrevet
Tror dere det blir dumt hvis jeg viser henne denne tråden? :ahappy:

Kommer an på hva du tror hun vil synes om at du har lagt ut navnet hennes og plagene hennes her? På den andre siden er du ung, og hun vil nok skjønne du gjorde det fordi du bryr deg, dessuten burde du ikke ha lagt dette ut (eller generelt skrive noe om andre) dersom du ikke synes det er okei om de du skriver om leser det (for det kan de gjøre selv om du ikke vet det - nettet er åpent for alle). Du kan jo alternativt bare skrive ned de tingene som er foreslått og fortelle henne det. :wub:

Skrevet

Hmm... Gjorde det bare fordi jeg ville hjelpe, men det var kanskje bare dumt. Hun forteller så åpent om det selv, så jeg tenkte at det ikke gjorde noe. :) Skal fortelle henne tipsene da... :D

Skrevet

Jeg har fjernet navn og alder pluss litt annet på personen tråden omhandler, så nå er den generell nok til å få stå :) Var nok uansett ganske anonym, men nå er vi på den sikre siden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...