Gå til innhold
Hundesonen.no

Brokk


Tab07

Recommended Posts

Skrevet

Valpen min har brokk. Det er ganske lite og det er sjekket av veterinær, så det skal ikke være farlig. Men det jeg lurer på om det trekker veldig ned på utstilling? Og om noen har erfaring med å operere bort brokk?

:whistle:

Skrevet

Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Guest Belgerpia
Skrevet
Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Et lite navlebrokk er ikke farlig, og det trekker ikke ned på utstilling.

Det er heller ikke farlig å avle på hunder med navlebrokk såfremt brokket ikke er så stort at det egentlig burde vært operert.

Guest LeenaM
Skrevet

Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med :whistle:

Skrevet
Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med ;)

Jeg har bare fått beskjed av oppdretter og veterinær at jeg skal følge med på det om det er noen forandringer med den. Ellers er det ikke noe spesielt vi har fått beskjed om at vi må være forsiktige med. :whistle:

Men kanskje deres hund hadde større enn min hund har, siden dere måtte operere.

Skrevet

Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Skrevet
Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Nå skal vi ikke avle på tispa vår, men jeg må bare spørre. Hun har et liiite navlebrokk (ca 2mm åpning), og jeg har forstått det slik at så lenge det er brokk i det hele tatt må hunden opereres før den avles på, på grunn av risiko for at buken skal sprekke? Synes det høres fryktelig dramatisk ut jeg, og iallefall når du sier at det ikke behøver å være farlig i det hele tatt?

Guest LeenaM
Skrevet

Navlen står litt ut, den står vel mere ut jo verre brokken er? Eller er større i str, mener jeg.

Skrevet

Hva vil "åpning" på navlebrokk si? Selve størrelsen på "kulen" eller er åpning noe annet?

Norma har navlebrokk, men vi har hele tiden fått beskjed om at det ikke er nødvendig med operasjon. Størrelsen på hennes "kul" er ca 2x2 cm vil jeg tro, muligens litt større. Jeg er fryktelig dårlig på øyemål, og tipper ofte for lite...

Vi har forøvrig ikke fått trekk for dette på utstilling. Jeg har heller ingen store planer om valper på henne :whistle:

Skrevet

"Åpningen" er såvidt jeg forstår det "hullet" som er i buken. Det er vel musklene eller noe annet rart "ytterst", altså rundt/utenfor bukhulen som ikke er helt grodd sammen..? Nå var jeg flink til å formulere meg gitt! :whistle:

Men det er iallefall hullet. Det man ser er jo fettvev som kommer ut dette lille hullet, som blir en liten kul. Sita sin er vel sånn va 1x1 cm, men det varierer littegranne.

Skrevet

Og nei - ikke nødvendig å operere tispen før hun skal ha valper, såfremt det er et lite brokk, da. Et stort brokk (stort nok til at tarmer kan "falle ut" skal opereres uansett.

Min Moses hadde et kjempebrokk når han var ung. "Hullet" inn i bukhulen var stor nok til nesten 2 fingre når han var 8 uker gammel, og det surklet skikkelig når man trykket alt det som hadde falt ut inn igjen i buken (gjorde det hver gang man tok på han - rent automatisk). Han ble operert når han var 10-11 uker gammel, og det er selvsagt umulig å se eller kjenne det idag. Men det var et DIGERT brokk, da..

Jeg har hatt valpekull på tisper med små navlebrokk uten noen komplikasjoner. Dog har de tispene som hatt navlebrokk fått klart fler valper med samme problem enn de tispene jeg har hatt valper på som ikke har hatt det selv.

Men ikke helt vitenskapelig nøyaktig - da det er så få hunder/kull det er snakk om, men likevel..

Og selv om det er en liten kul der, er det likevel ikke sikkert at brokket fremdeles er åpent, da. Det kan godt ha lukket seg, men litt væske og "gørr" har blitt igjen utenfor buken. (I mangel på bedre måte å forklare det på)

Og nei - har riktignok opplevt EN gang at den dommer poengerte brokket på en av mine - men i forhold til alle de 100-vis av gangene jeg har stilt hunder med liten kul på magen er det ikke på noen måte et problem i utst.ringen.

Susanne

Skrevet

Jeg har enda ikke lest en rasestandard hvor det står noe om navlebrokk.

Og en dommer skal granske en hund rimelig nøye for å oppdage brokket.

X'en har et lite brokk, men det er jo midt under, og det er jo ingenting annet der dommer skal sjekke. Dommer fører hendene langs ribbein og lend, langs rygglinje og hale, kjenner på forbryst, skuldre, bein fram og bak, samt ansikt. Men det er ikke noe på magen de skal sjekke, så en hund skal være ganske liten for at dommers fingre skal tilfeldigvis komme borti navlebrokket mens en sjekker noe annet.

Jeg har heller ikke hørt i Norge anbefaling om å operere ethvert navlebrokk, det har aldri vært snakk om å operere bort X'en sitt.

Men en dansk oppdretter har hatt syv kull, og ifølge kullstatistikken er tre valper i et kull, to valper i et kull og fem valper i et kull opereret for navlebrokk før levering. Så det kan virke som om det er en rutinegreie som gjøres, om ikke annet så i hvert fall av denne oppdretter. Med mindre alle faktisk har hatt over gjennomsnittet store brokk.

Noen som vet mer om danske regler og praksiser?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...