Gå til innhold
Hundesonen.no

Brokk


Tab07

Recommended Posts

Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Et lite navlebrokk er ikke farlig, og det trekker ikke ned på utstilling.

Det er heller ikke farlig å avle på hunder med navlebrokk såfremt brokket ikke er så stort at det egentlig burde vært operert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med ;)

Jeg har bare fått beskjed av oppdretter og veterinær at jeg skal følge med på det om det er noen forandringer med den. Ellers er det ikke noe spesielt vi har fått beskjed om at vi må være forsiktige med. :whistle:

Men kanskje deres hund hadde større enn min hund har, siden dere måtte operere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Nå skal vi ikke avle på tispa vår, men jeg må bare spørre. Hun har et liiite navlebrokk (ca 2mm åpning), og jeg har forstått det slik at så lenge det er brokk i det hele tatt må hunden opereres før den avles på, på grunn av risiko for at buken skal sprekke? Synes det høres fryktelig dramatisk ut jeg, og iallefall når du sier at det ikke behøver å være farlig i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil "åpning" på navlebrokk si? Selve størrelsen på "kulen" eller er åpning noe annet?

Norma har navlebrokk, men vi har hele tiden fått beskjed om at det ikke er nødvendig med operasjon. Størrelsen på hennes "kul" er ca 2x2 cm vil jeg tro, muligens litt større. Jeg er fryktelig dårlig på øyemål, og tipper ofte for lite...

Vi har forøvrig ikke fått trekk for dette på utstilling. Jeg har heller ingen store planer om valper på henne :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Åpningen" er såvidt jeg forstår det "hullet" som er i buken. Det er vel musklene eller noe annet rart "ytterst", altså rundt/utenfor bukhulen som ikke er helt grodd sammen..? Nå var jeg flink til å formulere meg gitt! :whistle:

Men det er iallefall hullet. Det man ser er jo fettvev som kommer ut dette lille hullet, som blir en liten kul. Sita sin er vel sånn va 1x1 cm, men det varierer littegranne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei - ikke nødvendig å operere tispen før hun skal ha valper, såfremt det er et lite brokk, da. Et stort brokk (stort nok til at tarmer kan "falle ut" skal opereres uansett.

Min Moses hadde et kjempebrokk når han var ung. "Hullet" inn i bukhulen var stor nok til nesten 2 fingre når han var 8 uker gammel, og det surklet skikkelig når man trykket alt det som hadde falt ut inn igjen i buken (gjorde det hver gang man tok på han - rent automatisk). Han ble operert når han var 10-11 uker gammel, og det er selvsagt umulig å se eller kjenne det idag. Men det var et DIGERT brokk, da..

Jeg har hatt valpekull på tisper med små navlebrokk uten noen komplikasjoner. Dog har de tispene som hatt navlebrokk fått klart fler valper med samme problem enn de tispene jeg har hatt valper på som ikke har hatt det selv.

Men ikke helt vitenskapelig nøyaktig - da det er så få hunder/kull det er snakk om, men likevel..

Og selv om det er en liten kul der, er det likevel ikke sikkert at brokket fremdeles er åpent, da. Det kan godt ha lukket seg, men litt væske og "gørr" har blitt igjen utenfor buken. (I mangel på bedre måte å forklare det på)

Og nei - har riktignok opplevt EN gang at den dommer poengerte brokket på en av mine - men i forhold til alle de 100-vis av gangene jeg har stilt hunder med liten kul på magen er det ikke på noen måte et problem i utst.ringen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke lest en rasestandard hvor det står noe om navlebrokk.

Og en dommer skal granske en hund rimelig nøye for å oppdage brokket.

X'en har et lite brokk, men det er jo midt under, og det er jo ingenting annet der dommer skal sjekke. Dommer fører hendene langs ribbein og lend, langs rygglinje og hale, kjenner på forbryst, skuldre, bein fram og bak, samt ansikt. Men det er ikke noe på magen de skal sjekke, så en hund skal være ganske liten for at dommers fingre skal tilfeldigvis komme borti navlebrokket mens en sjekker noe annet.

Jeg har heller ikke hørt i Norge anbefaling om å operere ethvert navlebrokk, det har aldri vært snakk om å operere bort X'en sitt.

Men en dansk oppdretter har hatt syv kull, og ifølge kullstatistikken er tre valper i et kull, to valper i et kull og fem valper i et kull opereret for navlebrokk før levering. Så det kan virke som om det er en rutinegreie som gjøres, om ikke annet så i hvert fall av denne oppdretter. Med mindre alle faktisk har hatt over gjennomsnittet store brokk.

Noen som vet mer om danske regler og praksiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...