Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbitspor vs slepespor


Pels og poter

Recommended Posts

Godbitspor

Fordeler: lite stress, ro, nøyaktighet

Bakdeler: lang, kjedelig innlæringsvei

Passer i mine øyne best til hunder med mye egenmotivasjon

Slepespor

Fordeler: Kan gå fortere frem i øvelsen og får hurtigere resultat av innlæring

Bakdeler: hunden går hardt og med stor fremdrift, unøye

Passer i mine øyne best til hunder med naturlig litt lav motivasjon

Jeg har brukt innlæring med godbitspor på 3 hunder og lært inn med slepespor på 4 hunder. Jeg kommer nok til å holde meg til innlæring med godbitspor i fremtida. Det er en lengre og kjedeligere innlæringsvei, men jeg synes resultatet blir bedre på den type hunder jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det de som forfekter null forsterkning i sporet og som mener at sporet i seg selv skal være en forsterker. Fordeler og ulemper med for eksempel en småheit hund?

Ofte blir de jo litt ukonsentrerte og "travle" disse småheite sakene, (jeg har en selv) men jeg tror ikke det trenger å bety fiasko fordiom. Jeg tror man burde huske på å lufte dem godt før sporgåing, og ihvertfall ikke komme med en hund som har ligget i bil i 4 timer på lading. Går man mye spor når hunden er "der oppe" så vil den befeste den modusen med sporgåinga, og hunden vil hente frem stresset for hvert spor. Går man spor når hunden er litt mer på jorda med beina så vil den etterhvert hente frem den modusen ved sporstart.

My kan "stresse" seg bort til sporet, men alikevel er hun ganske konsentrert til å ha gått såppass lite spor i det siste som hun har gjort. De fleste sporene gikk hun før hun ble året. Hun har drag i lina, men hun jobber fra begynnelse til slutt med nesa og hodet sitt og hun tar nesten alle vinkler på strak labb selv om vi har trent veldig lite bevisst på vinkler i seg selv. Hun finner også alt av gjenstander jeg legger ut og plukker alt hun finner med med menneskelukt på. Det sier for meg at hun er konsentrert, siden hun klarer seg såppass godt som hun gjør.

Man trenger kanskje ikke leke heftig og "dra opp" slike hunder i sporet, legger man en ball der som belønning er det nok å la hunden plukke ballen og rose den mens man klør den på rompa f.eks. Jeg har ihvertfall aldri trengt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Det har fungert meget bra på 4 hunder til nå.

Man bruker gjerne 2-3 økter mer før hunden virkelig "skjønner" det, pga fraværet av påvirkning. Men jeg har enda ikke opplevd at hundene mine er umotiverte i sporet eller i lysten å finne det.

Nå tar jeg heller aldri å setter hundene mine direkte i sporet under innlæring, men starter 90 grader på sporet ca 3-4 meter fra og beveger meg sakte mot det.

Men OM jeg må velge mellom to ånder så ender jeg nok med å bruke slep noen meget får ganger (2-3 ganger) også ta det helt bort. Det er mer bare for å få hunden i gang.

For min del er sporpinner det dem får som belønning. Om jeg skal forsterke noe så er det somoftest oppsøke og da får dem gjenstand/matboks sammen med en pinne. Alltid samme med en pinne da all kobling, for min del, skal være at pinner er det mest posetive i denne verden. Det er jo dem som telles når man kommer i mål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Oj - den varianten har jeg ikke vært borti før men skjønner at pokker at vi ikke brukte det i sin tid på flat-tispen jeg hadde. Jeg var i FNL og trente (nå heter det jo redningshunder da..) og der brukte man bestandig slepespor for å komme igang - og det var nok en alt for sterk påvirkning på flat-tispa for hun klatra omtrent i trær av frustrasjon over at å gå spor ikke gikk fort nok. Det hadde holdt i lange baner at hun fikk søke og følge spontant. Etterhvert gikk det jo bedre (hun fikk ikke spore hvis hun var for ivrig, ble bare bundet fast i treet sitt igjen) men hun gikk alltid sporet fort og litt slurvete og ville fryktelig gjerne helst gå på overvær. Så ble hun ødelagt som sporhund - man begynte å legge gjenstander i sporet, først og fremst i håpet om å få henne til å gå mer nøyaktig - men da var det gjort. Etter 2 gjenstander gikk hun over på feltsøk (hvilket hun nok syntes var langt morsommere) og hun skjønte aldri at det gikk et spor mellom gjenstandene og at det hadde vært mye smartere å bare føge sporet til neste gjenstand.. (flatter er ikke akkurat IQ-essene i hundeverdenen tror jeg).

Ulempen med godbitspor - med unntak av at jeg synes det er grisete, klønete og man kan egentlig lære inn spor på andre måter, er at jeg er litt usikker på hvor bra det er med matbelønning som sporingsmotivasjon. Og så går det også på tvers av at jeg vil ikke at mine hunder skal spise alt de finner ute på bakken (er jo kjempejobb som det er å forhindre sånt uten at man skal direkte nøre opp om det!). Og så blir man veldig avhengig av å ha matglad hund i enhver situasjon, mange/de fleste hunder er jo det - men ikke alle. Flat-tispa jeg nevnte ovenfor ville feks ikke kunnet lært sporing med godbit - i trenings-setting var mat helt uinteressant for henne.

Slepespor har faktisk en fordel til, det er inngangsporten til å lære hunden å gå "individual spor" eller hva det heter, dvs få den til å følge et spor etter en spesifikk person (sånn man ser på film - hunden snuser på klesplagg til forsvunnet person og går så og leter opp sporet til akkurat den personen og overser alle andre spor). Det er også andre varianter for innlæring av det, men akkurat slepespor er en av de enkleste måtene å lære inn seleksjon av hvilket spor som skal følges.

Nei, nå må jeg ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...