Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbitspor vs slepespor


Pels og poter

Recommended Posts

Godbitspor

Fordeler: lite stress, ro, nøyaktighet

Bakdeler: lang, kjedelig innlæringsvei

Passer i mine øyne best til hunder med mye egenmotivasjon

Slepespor

Fordeler: Kan gå fortere frem i øvelsen og får hurtigere resultat av innlæring

Bakdeler: hunden går hardt og med stor fremdrift, unøye

Passer i mine øyne best til hunder med naturlig litt lav motivasjon

Jeg har brukt innlæring med godbitspor på 3 hunder og lært inn med slepespor på 4 hunder. Jeg kommer nok til å holde meg til innlæring med godbitspor i fremtida. Det er en lengre og kjedeligere innlæringsvei, men jeg synes resultatet blir bedre på den type hunder jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det de som forfekter null forsterkning i sporet og som mener at sporet i seg selv skal være en forsterker. Fordeler og ulemper med for eksempel en småheit hund?

Ofte blir de jo litt ukonsentrerte og "travle" disse småheite sakene, (jeg har en selv) men jeg tror ikke det trenger å bety fiasko fordiom. Jeg tror man burde huske på å lufte dem godt før sporgåing, og ihvertfall ikke komme med en hund som har ligget i bil i 4 timer på lading. Går man mye spor når hunden er "der oppe" så vil den befeste den modusen med sporgåinga, og hunden vil hente frem stresset for hvert spor. Går man spor når hunden er litt mer på jorda med beina så vil den etterhvert hente frem den modusen ved sporstart.

My kan "stresse" seg bort til sporet, men alikevel er hun ganske konsentrert til å ha gått såppass lite spor i det siste som hun har gjort. De fleste sporene gikk hun før hun ble året. Hun har drag i lina, men hun jobber fra begynnelse til slutt med nesa og hodet sitt og hun tar nesten alle vinkler på strak labb selv om vi har trent veldig lite bevisst på vinkler i seg selv. Hun finner også alt av gjenstander jeg legger ut og plukker alt hun finner med med menneskelukt på. Det sier for meg at hun er konsentrert, siden hun klarer seg såppass godt som hun gjør.

Man trenger kanskje ikke leke heftig og "dra opp" slike hunder i sporet, legger man en ball der som belønning er det nok å la hunden plukke ballen og rose den mens man klør den på rompa f.eks. Jeg har ihvertfall aldri trengt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Det har fungert meget bra på 4 hunder til nå.

Man bruker gjerne 2-3 økter mer før hunden virkelig "skjønner" det, pga fraværet av påvirkning. Men jeg har enda ikke opplevd at hundene mine er umotiverte i sporet eller i lysten å finne det.

Nå tar jeg heller aldri å setter hundene mine direkte i sporet under innlæring, men starter 90 grader på sporet ca 3-4 meter fra og beveger meg sakte mot det.

Men OM jeg må velge mellom to ånder så ender jeg nok med å bruke slep noen meget får ganger (2-3 ganger) også ta det helt bort. Det er mer bare for å få hunden i gang.

For min del er sporpinner det dem får som belønning. Om jeg skal forsterke noe så er det somoftest oppsøke og da får dem gjenstand/matboks sammen med en pinne. Alltid samme med en pinne da all kobling, for min del, skal være at pinner er det mest posetive i denne verden. Det er jo dem som telles når man kommer i mål :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Oj - den varianten har jeg ikke vært borti før men skjønner at pokker at vi ikke brukte det i sin tid på flat-tispen jeg hadde. Jeg var i FNL og trente (nå heter det jo redningshunder da..) og der brukte man bestandig slepespor for å komme igang - og det var nok en alt for sterk påvirkning på flat-tispa for hun klatra omtrent i trær av frustrasjon over at å gå spor ikke gikk fort nok. Det hadde holdt i lange baner at hun fikk søke og følge spontant. Etterhvert gikk det jo bedre (hun fikk ikke spore hvis hun var for ivrig, ble bare bundet fast i treet sitt igjen) men hun gikk alltid sporet fort og litt slurvete og ville fryktelig gjerne helst gå på overvær. Så ble hun ødelagt som sporhund - man begynte å legge gjenstander i sporet, først og fremst i håpet om å få henne til å gå mer nøyaktig - men da var det gjort. Etter 2 gjenstander gikk hun over på feltsøk (hvilket hun nok syntes var langt morsommere) og hun skjønte aldri at det gikk et spor mellom gjenstandene og at det hadde vært mye smartere å bare føge sporet til neste gjenstand.. (flatter er ikke akkurat IQ-essene i hundeverdenen tror jeg).

Ulempen med godbitspor - med unntak av at jeg synes det er grisete, klønete og man kan egentlig lære inn spor på andre måter, er at jeg er litt usikker på hvor bra det er med matbelønning som sporingsmotivasjon. Og så går det også på tvers av at jeg vil ikke at mine hunder skal spise alt de finner ute på bakken (er jo kjempejobb som det er å forhindre sånt uten at man skal direkte nøre opp om det!). Og så blir man veldig avhengig av å ha matglad hund i enhver situasjon, mange/de fleste hunder er jo det - men ikke alle. Flat-tispa jeg nevnte ovenfor ville feks ikke kunnet lært sporing med godbit - i trenings-setting var mat helt uinteressant for henne.

Slepespor har faktisk en fordel til, det er inngangsporten til å lære hunden å gå "individual spor" eller hva det heter, dvs få den til å følge et spor etter en spesifikk person (sånn man ser på film - hunden snuser på klesplagg til forsvunnet person og går så og leter opp sporet til akkurat den personen og overser alle andre spor). Det er også andre varianter for innlæring av det, men akkurat slepespor er en av de enkleste måtene å lære inn seleksjon av hvilket spor som skal følges.

Nei, nå må jeg ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...