Gå til innhold
Hundesonen.no

Godbitspor vs slepespor


Pels og poter

Recommended Posts

Skrevet

Godbitspor

Fordeler: lite stress, ro, nøyaktighet

Bakdeler: lang, kjedelig innlæringsvei

Passer i mine øyne best til hunder med mye egenmotivasjon

Slepespor

Fordeler: Kan gå fortere frem i øvelsen og får hurtigere resultat av innlæring

Bakdeler: hunden går hardt og med stor fremdrift, unøye

Passer i mine øyne best til hunder med naturlig litt lav motivasjon

Jeg har brukt innlæring med godbitspor på 3 hunder og lært inn med slepespor på 4 hunder. Jeg kommer nok til å holde meg til innlæring med godbitspor i fremtida. Det er en lengre og kjedeligere innlæringsvei, men jeg synes resultatet blir bedre på den type hunder jeg har.

Skrevet

Nå er det de som forfekter null forsterkning i sporet og som mener at sporet i seg selv skal være en forsterker. Fordeler og ulemper med for eksempel en småheit hund?

Skrevet
Nå er det de som forfekter null forsterkning i sporet og som mener at sporet i seg selv skal være en forsterker. Fordeler og ulemper med for eksempel en småheit hund?

Ofte blir de jo litt ukonsentrerte og "travle" disse småheite sakene, (jeg har en selv) men jeg tror ikke det trenger å bety fiasko fordiom. Jeg tror man burde huske på å lufte dem godt før sporgåing, og ihvertfall ikke komme med en hund som har ligget i bil i 4 timer på lading. Går man mye spor når hunden er "der oppe" så vil den befeste den modusen med sporgåinga, og hunden vil hente frem stresset for hvert spor. Går man spor når hunden er litt mer på jorda med beina så vil den etterhvert hente frem den modusen ved sporstart.

My kan "stresse" seg bort til sporet, men alikevel er hun ganske konsentrert til å ha gått såppass lite spor i det siste som hun har gjort. De fleste sporene gikk hun før hun ble året. Hun har drag i lina, men hun jobber fra begynnelse til slutt med nesa og hodet sitt og hun tar nesten alle vinkler på strak labb selv om vi har trent veldig lite bevisst på vinkler i seg selv. Hun finner også alt av gjenstander jeg legger ut og plukker alt hun finner med med menneskelukt på. Det sier for meg at hun er konsentrert, siden hun klarer seg såppass godt som hun gjør.

Man trenger kanskje ikke leke heftig og "dra opp" slike hunder i sporet, legger man en ball der som belønning er det nok å la hunden plukke ballen og rose den mens man klør den på rompa f.eks. Jeg har ihvertfall aldri trengt det.

Skrevet

Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Det har fungert meget bra på 4 hunder til nå.

Man bruker gjerne 2-3 økter mer før hunden virkelig "skjønner" det, pga fraværet av påvirkning. Men jeg har enda ikke opplevd at hundene mine er umotiverte i sporet eller i lysten å finne det.

Nå tar jeg heller aldri å setter hundene mine direkte i sporet under innlæring, men starter 90 grader på sporet ca 3-4 meter fra og beveger meg sakte mot det.

Men OM jeg må velge mellom to ånder så ender jeg nok med å bruke slep noen meget får ganger (2-3 ganger) også ta det helt bort. Det er mer bare for å få hunden i gang.

For min del er sporpinner det dem får som belønning. Om jeg skal forsterke noe så er det somoftest oppsøke og da får dem gjenstand/matboks sammen med en pinne. Alltid samme med en pinne da all kobling, for min del, skal være at pinner er det mest posetive i denne verden. Det er jo dem som telles når man kommer i mål :P

Skrevet
Nei takk ingen av delene!

Selv bruker jeg ingen form for påvirkning, verken slep eller godbit, men spontanspor.

Oj - den varianten har jeg ikke vært borti før men skjønner at pokker at vi ikke brukte det i sin tid på flat-tispen jeg hadde. Jeg var i FNL og trente (nå heter det jo redningshunder da..) og der brukte man bestandig slepespor for å komme igang - og det var nok en alt for sterk påvirkning på flat-tispa for hun klatra omtrent i trær av frustrasjon over at å gå spor ikke gikk fort nok. Det hadde holdt i lange baner at hun fikk søke og følge spontant. Etterhvert gikk det jo bedre (hun fikk ikke spore hvis hun var for ivrig, ble bare bundet fast i treet sitt igjen) men hun gikk alltid sporet fort og litt slurvete og ville fryktelig gjerne helst gå på overvær. Så ble hun ødelagt som sporhund - man begynte å legge gjenstander i sporet, først og fremst i håpet om å få henne til å gå mer nøyaktig - men da var det gjort. Etter 2 gjenstander gikk hun over på feltsøk (hvilket hun nok syntes var langt morsommere) og hun skjønte aldri at det gikk et spor mellom gjenstandene og at det hadde vært mye smartere å bare føge sporet til neste gjenstand.. (flatter er ikke akkurat IQ-essene i hundeverdenen tror jeg).

Ulempen med godbitspor - med unntak av at jeg synes det er grisete, klønete og man kan egentlig lære inn spor på andre måter, er at jeg er litt usikker på hvor bra det er med matbelønning som sporingsmotivasjon. Og så går det også på tvers av at jeg vil ikke at mine hunder skal spise alt de finner ute på bakken (er jo kjempejobb som det er å forhindre sånt uten at man skal direkte nøre opp om det!). Og så blir man veldig avhengig av å ha matglad hund i enhver situasjon, mange/de fleste hunder er jo det - men ikke alle. Flat-tispa jeg nevnte ovenfor ville feks ikke kunnet lært sporing med godbit - i trenings-setting var mat helt uinteressant for henne.

Slepespor har faktisk en fordel til, det er inngangsporten til å lære hunden å gå "individual spor" eller hva det heter, dvs få den til å følge et spor etter en spesifikk person (sånn man ser på film - hunden snuser på klesplagg til forsvunnet person og går så og leter opp sporet til akkurat den personen og overser alle andre spor). Det er også andre varianter for innlæring av det, men akkurat slepespor er en av de enkleste måtene å lære inn seleksjon av hvilket spor som skal følges.

Nei, nå må jeg ut..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...