Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg av kurs


HildeM

Recommended Posts

Skrevet

Hjelp! Skal jeg velge Sporkurs med Tassen eller Grunnkurs med Tikka i sommer? Tikka er BC, ikke min, men jeg har tenkt å spørre om jeg får gå ag. kurs med henne. Det er onkelen min som eier henne, og jeg pleier å trene henne, noe jeg liker veldig godt, en helt annen hund å jobbe med enn Tassen!

Greia er at jeg egentlig ikke har så veldig lyst til å gå flere kurs med Tassen, han er rett og slett umotiverende å jobbe med (beklager Tassen, men jeg er kjempeglad i deg fortsatt!). Men så er det den "Tenk om spor er greia hans?", og tenk om han ville blitt kjempemotivert og flink, og alt ble bare kjempebra?

Samtidig så har jo jeg lyst til å komme meg litt videre m.t.p. lydighetstrening, og Tikka kan være veien til det. Jeg merker selv hvor mye mer motivert både hun og jeg er når vi trener. Dette grunnkurset gikk jeg sist sommer med Tassen, og er kjempefornøyd.

Noen som har noen innspill? Trenger bare å få litt tanker rundt det, da blir det alltid litt lettere å bestemme seg. 

Skrevet

Kanskje du kan gå grunnkurset med Tikka som det høres ut som om du har mest lyst til, og så se om du kanskje kan finne et helgekurs i spor eller noe til Tassen istedet?

For regner med at du ikke kan velge begge deler pga tid eller økonomi ? Men kanskje det går med et helgekurs ?

Skrevet

Du kan jo ganske lett sjekke om spor er greia hans, ikke noe hokus pokus å prøve det hjemme ifht på kurs :icon_confused:

Skrevet

Ja, jeg vet hva du mener med umotiverende hund ja.

Hm, tror mulig jeg vill ha satset på kurs med border Collien jeg. Likevel om det ikke er din hund.

Du kommer garantert til og få masse utbytte av et kurs med en lærevillig hund. Ikke morro og dra på kurs med en hund som ikke gidder noe, ikke orker og høre eller prøve.

Du kunne jo eks. prøvd og lagt opp et spor selv og prøvd det på Tassen?

Skrevet

Men i alle dager, hvor lang tid tar disse kursene da? Nybegynnerkurs i ag blir en jo vanligvis ferdig med iløpet av en helg. Så med mindre det er økonomien som er greien (som det garantert hadde vært hos meg:P) så ville jeg gjort begge to?

EVT, gjør som de foreslår over her- finn en som er flink til å legge et spor beregnet på en grønn hund, sett Tassen på sporet og se om han digger det. Hvis ikke, vel- så har han jo besvart det store spørsmålet ditt :icon_confused:

Skrevet

Begge kursene er ukeskurs (rett etter hverandre) og de koster 6000 kr hver, så vidt jeg har skjønt. Å ta begge er uaktuelt. Ag. kurs kommer jeg til å ta uansett.

Sist grunnkurs var det en enkel innføring i spor, og det gikk jo ganske bra, men jeg føler det er litt lite grunnlag. Det jeg kunne gjort var jo å drive litt spor med Tassen her hjemme, og så dra på kurs med Tikka.

På kurs skal jeg, det er helt sikkert. Det kurset var utrolig hyggelig og sosialt, og ikke minst lærerikt! Sist gang var jeg med søskenbarnet mitt og hennes E. Springer Spaniel, og nå har hun tenkt seg på sporkurs (samme uka eller en uke senere enn grunnkurset). Så da var spørsmålet om jeg ville ta sporkurs eller grunnkurs en gang til.

Skrevet

Jøss, dette blir litt OT, men er det vanlig å betale 6000 for et ukeskurs? Syntes det var ekstremt mye jeg :S 1600 er det jeg tidligere har betalt for ukeskurs, men det har vært under Retrieverklubbens hundeferie i Hemsedal.

Skrevet
Jøss, dette blir litt OT, men er det vanlig å betale 6000 for et ukeskurs? Syntes det var ekstremt mye jeg :S 1600 er det jeg tidligere har betalt for ukeskurs, men det har vært under Retrieverklubbens hundeferie i Hemsedal.

Det er med overnatting på hytte. :P Foregår på fjellet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...