Anskaffelse av hund nummer 2?

[SiriEveline]

Som dere sikkert vet, så har jeg en 6 måneder gammel phalene-tispe. Dette er en super lærevillig tispe som gjør alt hun blir bedt om og hun er bare en drøm. (med sine valpenykker da).

Det som skjer er at jeg som folk flest jobber (studier til høsten). Og det fører til noen timer hjemme alene, noen ganger opptil 7 timer. Jeg merket jo at dette ikke er så populært hos henne, og hun liker nok best at jeg er hjemme med henne. Hun viser ingen tegn til separasjonsangst, det er vel mer jeg som ønsker at hun skal ha litt mer selskap på dagtid.

Planen var jo at venninnen min også skulle få seg hund sånn at de kunne være sammen på dagtid. Dessverre ble det sånn at hun tar hennes med på jobben (heldige, som får lov!). Så for noen dager siden fikk jeg vite at søsteren til Tinka var tilsalgs og jeg vurderte det kraftig, men det var noen som hadde førsterett og de valgte henne.

Så nå sitter jeg igjen med tanken. For planen er jo uansett å skaffe seg en hund til, men da ville jeg jo gjerne ha Grand Danois, eller Faraohund eller noe annet spennende. Selvfølgelig har aussie også vært på listen da jeg ønsket dette selv før Tinka.

Man kan jo si at jeg kanskje angrer litt på at jeg ikke tenkte litt mer over hva jeg skaffet meg før jeg kjøpte Tinka. Og vil kanskje ha noe litt større. Jeg sitter altså og tenker på både valp, og ferdig voksen som skal omplasseres.

Så spørsmålene blir jo mest. Hvor mye vanskeligere blir det å ha to hunder? og hva er fordelene?

At mat blir dobbelt så dyrt, og veterinær regninger.. det sier seg jo selv.. men hva ellers?

[SiriEveline]

Ser at jeg formulerte meg litt rart. Da jeg skal begynne på studier igjen til høsten, så er ny hund ikke mulig før etter jul når jeg vet litt hva som skjer og hvordan jeg bor.

Men vil heller ta kontakt med oppdrettere litt for tidlig!

[Gjest]

Hva skal du begynne å studere?

Hvor krevende tror du det blir?

Hvor gammel vil valpen være da og da?

Ting du burde tenke over er: To hunder holder hverandre med selskap, tja. Størrelseforskjell kan bli et problem, har hørt mange som sliter med at den største hunden ikke forstår at den mindre hunden er nettopp mindre. Selv uten størrelsesforskjell kan alene hjemmetid bli et problem, jeg har bl.a ei veninne med to hunder av samme rase som holdes adskilt i hvert sitt rom når de er alene fordi de leker så hardt hvis ingen stopper de - at de rett og slett er en fare for seg selv.

Dessuten er Tinka bare 6 måneder, vil du nå langt med henne og treninga burde du kanskje vente til hun er nærmere 1 1/2 år (små hunder begynner vel å bli bra ferdig-formet da?) slik at hun nettopp er mer "ferdig". Det blir mye mer arbeid med to hunder, ikke minst en ny valp. Avhengig av ditt nye rasevalg må du selvsagt igjennom masse grunntrening på nytt igjen.

Og da kommer vi inn på studie. Hvor krevende vil studiet være? Hvor mye tid vil du bruke på skolen? Med to hunder og ambisjoner må du jo enkelt og greit bruke dobbelt så mye tid på dem. Du må KANSKJE trene på å gå tur samtidig og hver for seg, trene på alene hjemmetid sammen og hver for seg etc etc etc.

Det var de tingene jeg kom på.

Sist men ikke minst, det er mye bedre å jobbe med et problem, i stedet for å potensielt skaffe seg enda ett problem. If you get me

[SiriEveline]

Hva skal du begynne å studere?

Hvor krevende tror du det blir?

Hvor gammel vil valpen være da og da?

Mest sannsynlig begynner jeg å studere Miljø og naturressurser på Ås. (vet ikke helt hva jeg kommer inn på enda).

Vet ikke helt hvor krevende det blir (men det er jo noe jeg finner ut av innen jul). Men jeg er en person som tar lett på det meste og som uansett har godt av å komme meg ut for å lufte hodet litt.

Valpen vil da være over året, så det blir jo ikke akkurat en valp lenger. Og planen er vel helst å skaffe en allerede voksen hund.

Ting du burde tenke over er: To hunder holder hverandre med selskap, tja. Størrelseforskjell kan bli et problem, har hørt mange som sliter med at den største hunden ikke forstår at den mindre hunden er nettopp mindre. Selv uten størrelsesforskjell kan alene hjemmetid bli et problem, jeg har bl.a ei veninne med to hunder av samme rase som holdes adskilt i hvert sitt rom når de er alene fordi de leker så hardt hvis ingen stopper de - at de rett og slett er en fare for seg selv.

Dessuten er Tinka bare 6 måneder, vil du nå langt med henne og treninga burde du kanskje vente til hun er nærmere 1 1/2 år (små hunder begynner vel å bli bra ferdig-formet da?) slik at hun nettopp er mer "ferdig". Det blir mye mer arbeid med to hunder, ikke minst en ny valp. Avhengig av ditt nye rasevalg må du selvsagt igjennom masse grunntrening på nytt igjen.

Ja, det blir jo forsåvidt ikke før hun er nærmere kanskje to år til og med. For å skaffe seg en god valp går jo ikke på en-to-tre, må kanskje tilogmed vente på kull osv.

[ida]

Så flott at du planlegger i god tid. Vi har aldri angret på at vi har fått oss hund nummer to, men jeg ser jo at det blandt annet går ut over treningen med Fibi. De får nok mosjon, lek og selskap i hverandre. Enetid er det vanskligere å få til. Når de er hjemme alene sover de, så hvor viktige de er for hverandre da, er vanskelig å si. Dessuten vil jeg si at det var lurt av deg å velge liten hund som førstehund. Særlig når hun viste seg å være så fin å jobbe med. Ved ansaffelse av bolig, reising med offentlig transport etc, er det gjerne enklere med små hunder enn store.

[Gjest]

Mest sannsynlig begynner jeg å studere Miljø og naturressurser på Ås. (vet ikke helt hva jeg kommer inn på enda).

Vet ikke helt hvor krevende det blir (men det er jo noe jeg finner ut av innen jul). Men jeg er en person som tar lett på det meste og som uansett har godt av å komme meg ut for å lufte hodet litt.

Aner ikke hvor krevende det er, men uansett hvor lett eller tungt du tar ting er jo universitetsstudier krevende med at du må jobbe jevnt, trutt - gjerne være litt sosial og sette deg godt inn i ting. Bare nå i helga måtte jeg droppe hundegreier til fordel for skolearbeid... MEN! Det var bare en sidekommentar, høres jo ut som du har god kontroll så da får du bare se det an med studiet

[MegaMarie]

Bra tråd, jeg lurer nemlig veldig på noe i samme duren, selv om jeg ikke skal skaffe meg ny hund før på minst to år.

Vi har nå 2 hunder i hus, selv om de ikke begge er mine kjenner jeg jo litt på hvordan det er med to hunder. Jeg syns det er stress med tur og trene begge for de vil helst ha meg for seg selv og "konkurrer" om å få dette til. Jeg ville gjerne hørt meningen om å ha 2 eller flere hunder fra folk som har det og liker det, fra folk som har det og missliker det, fra folk som ikke vil ha det og hvorfor. Om det går greit å låne tråden ? (kanskje du får noe ut av det også Tinka-Tequila)

[SiriEveline]

Bra tråd, jeg lurer nemlig veldig på noe i samme duren, selv om jeg ikke skal skaffe meg ny hund før på minst to år.

Vi har nå 2 hunder i hus, selv om de ikke begge er mine kjenner jeg jo litt på hvordan det er med to hunder. Jeg syns det er stress med tur og trene begge for de vil helst ha meg for seg selv og "konkurrer" om å få dette til. Jeg ville gjerne hørt meningen om å ha 2 eller flere hunder fra folk som har det og liker det, fra folk som har det og missliker det, fra folk som ikke vil ha det og hvorfor. Om det går greit å låne tråden ? (kanskje du får noe ut av det også Tinka-Tequila)

Bare å låne tråden! Det er bare kjempefint.. da kommer det bare opp flere spørsmål som jeg kanskje lurer på selv også.

[Shilamon]

Jeg er selv student med en hund og etter tre år med studier vil jeg si at det å ha hund og være student er svært krevende. Jeg er velsigne med en hund som klarer seg alene hjemme og som takler de fleste situasjoner han blir satt med stor ro, så heldige er ikke på langt nær alle.

En hund krever, som du jo sikkert allerede vet, realtivt mye for å funegre slik vi ønsker, med to hunder blir det jo også mer jobb og ved siden av studier så vil jeg ikke anbefale deg å ha mer enn en hund. Men det er jo de som takler flere hunder, studier og alt meget bra.

Fordelen din er jo klart at du har ett halvt år før du tenker å kjøpe, da ser du jo hvordan du takler det. Men utifra min erfaring etter 3 år som student vil jeg si en hund holder. Studietiden innebærer utrolig mye morro, masse skolearbeid, sosialt, fest og moro. To hunder oppi det hele tror jeg blir stress. Men føl litt på hvordan du synes det første halvåret er og går det greit så stiller jo ting seg litt annerledes:)

Beklager om jeg er litt negaitv, men jeg har erfart hvor hardt det kan være å ha hund samtidig som man er student. Både økonomisk, psykisk, fysisk og sosialt. Ås er ett seriøst universitetsmiljø der det kreves innsats fra studentene, derfor er det kanskje også en tanke at studielånet er begrenset og man kanskje må ha jobb ved siden av for å ha råd til to hunder? Tiden blir fort spist opp.

Lykke til, uansett valg:)

[Tyfonia]

Eneste problemet med to hunder jeg kan komme på (bortsett fra mat og andre utgifter) vil være det å gi tilfredsstillende trening til begge individene. Ellers vil vel gåturene være som gåturer flest. Jeg merker ikke så mye forskjell om jeg har en eller tre hunder med meg, bare det at staffen drar litt, men det gjør ikke de to som bor hos min mor

Har egentlig bare positive erfaringer med to hunder samtidig, jeg. Husker når dachsjenta var valp og beardis- blandingen skulle passe på. Har vært mye latter i samhold med det. Han ligger som et stort slakt på gulvet mens dachs-trollet kryper oppå ham mens hun drar ham i ørene. Han var så tolmodig og snill med henne

Er du i stand til å gi dem begge den treninga de trenger, og klarer å følge dem opp som individer, er det vel egentlig ikke store problemet?

[Leonesse]

Om noen også har lyst til å dele erfaringer om NÅR de skaffet hund nr 2, så hadde det vært veldig fint å få med det også i denne tråden :-) Noen som synes de har introdusert ny valp for tidlig? For sent? Akkurat passe? Og hvorfor... hvilke utfordringer har dere møtt??

[minstemann]

Så lenge man ikke får hunder som på en eller annen måte er spesielt krevende, type seperasjonsangst el noe, så tror jeg at det er helt og fullt avhengig av hvordan man prioriterer hvorvidt man opplever det som vanskelig å ha hund i studietiden.

Jeg har hatt hund under hele studiet, til tider to eller tre hunder, og jeg har aldri hatt en dag da jeg har syns at det har vært en belastning. Samtidig innser jeg jo at jeg er mer enn gjennomsnitlig interessert i å få det til å fungere.

Dette er det du må være innstilt på:

Det er dobbelt så vanskelig å få hybel med hund enn uten, med flere hunder blir det enda vanskeligere. Jeg har som regel endt opp med å sette inn egen annonse. Det har forsåvidt fungert greit.

På studielån alene er det veldig vanskelig å leve, og med flere hunder hjemme har du ikke tid til overs til deltidsjobb. Så du bør basere deg på snille (og rike) foreldre -evt. havregrøt og nudler.

Jeg kan ikke huske hvilken film jeg sist så på kino, men det var i alle fall en som gikk FØR jeg begynte å studere. Til tross for flere år som student i kr.sand vet jeg ikke hva de mest populære utestedene heter, og jeg vet ikke hvor SIA har alle de sosiale sammenkomstene helt. For etter en lang dag på skolen, så går man jo ikke bort fra hundene igjen på kvelden -er jo grenser for hvor lenge de kan være alene tross alt.

Det er alldeles normalt å gå tidlig til sengs om lørdagen, fordi man må opp i otta på søndag morgen for å komme seg til skogen på brukstrening. Dette blir selvsagt vanskeliggjort fordi man ikke har penger til bil (eller buss igrunn)

På den andre side er det deilig å ha friheten til å gå en lang tur en formiddag midt i uka, bare fordi det er årets første solfylte dag og man ikke har obligatorisk undervisning.

.

[SiriEveline]

Tja, nå kan jo jeg beskrives som jenta som avslår en fest for å dra på en lang og koselig kveldstur på lørdagskvelden. Det er det jeg syntes er gøy, og trene med hund osv.

Men det finnes jo kvelder hvor jeg "bare må" ut på fest. Da finnes det heldigvis snille venner/familie som kan passe på hunden, men i et studiemiljø på en plass jeg ikke kjenner så mange ikke-studenter kan dette bli en del vanskeligere.

Dessuten er jeg en person som foretrekker å lese hjemme, gjerne med en liten vofs gnagende på et bein ved siden av meg. Var privatist året 07/08 og studerte da kun hjemme (hos mine foreldre) og da var det tur med hunden om morgenen.. så lese en del.. så en lengre tur.. lese litt mer. Og resultatet ble bra og dette fungerte bra for meg.

Som sagt, er det uansett ikke SIKKERT at det blir noe hund. For alt jeg vet, så venter jeg til etter studier. Det er jo mellom 3-5 år, så det kan man jo vente. Kan jo ikke bare kjøpe for å kjøpe!

Men igjen tilbake til erfaringer. Er det noen som har erfaring med liten førstegangs hund for så å anskaffe seg en stor hund (opptil ala GD)??

[bardmand]

Det er veldig smart å tenke godt gjennom dette på forhånd, slik du gjør nå. Likevel ville jeg kanskje ventet til jeg var kommet godt i gang med studiehverdagen før jeg vurderte en til hund. På den måten får du et mer realistisk bilde av hvordan hverdagen er, og hvordan en til hund ville passe. Det vil alltid være praktiske og sosiale elementer man ikke kunne visst om på forhånd når man endrer livssituasjon, og de er det greit å få oversikt over før man anskaffer en til hund.

Når det er sagt: På Ås er det sikkert flere studenter som er interessert i hund. Kunne det vært en idé å forsøke å finne noen med en hund som kunne gått godt overens med Tinka og forsøkt å leie bolig sammen? Da hadde du slått mange fluer i en smekk: Selskap til Tinka, menneskeselskap til deg selv, du har fremdeles rikelig anledning til å gi Tinka full oppmerksomhet, dere kan dele på å være hundevakt, og økonomisk kan det kanskje lønne seg å kjøpe inn for i stort osv.?

Når det gjelder stor og liten hund har jeg ingen egen erfaring, men det har sine utfordringer, det er det liten tvil om. Det kan ende opp med at du ikke tør ha de alene hjemme sammen. Dessuten er det fryktelig dyrt å ha en hund på størrelse med GD! Du bør ha stor bil med tilhørende bur og et - ehm - romslig fórbudsjett.

Lykke til, uansett!

[Frøken_GD]

To hunder er supert etter min erfaring, jeg hadde halvannet år imellom to hannhunder, kanskje litt lite ville noen si, men det funket kjempebra.

Ville bare si ifra en ting, gd er kjent for å "ikke klare seg" så lenge alene hjemme, og uansett en eller to hunder ville ikke lange dager alene hjemme være sæærlig bra for en. Klubben anbefaler vel også at man har mulighet til å enten ha pass til de eller ha andre ordninger og ikke skaffe seg en om man har tenkt å la den være alene hjemme hver arbeidsdag. Og de kan fort spise opp hele leiligheten, samtidig er de alt for store til å ha i noe bur, så litt å tenke på der, og de dobbler nok ikke bare matbudsjettet til en phalene, hehe..fire fem seks dobbler kanskje

Jeg er enig i at en er en og to er som ti, blir en del ekstra jobb, men om hundene går fint sammen, og det ikke er noe andre problemer, syns iallefall jeg at to er bedre enn en :-)

[TonjeM]

Jeg skjønner problemstillingen veldig godt - vi har alltid, så og si, hatt mer enn en hund slik at de ikke skulle være helt mutters alene når det ble ganske lange arbeidsdager.

En del hensyn er allerede listet opp her - men jeg vil gripe fatt i en ting: GD og Phalene hvor småttingen skal være den eldste og oppdra ung villnisse. Pr idag har jeg flat og basenji - en viss størrelsesforskjell men egentlig ikke så stor som den du tar sikte på. Vår basenji har fått en del skader av flatten - ikke fordi han er slem eller noe sånt - men bare fordi han er større og bomsete, feks en periode da han var pubertetslus hadde han det med å løpe henne ned. Hun flyttet seg aldri av veien for han - antagelig for hun skulle markere at hun tross alt var den "voksne" av de 2 - man så hvordan hun huket seg sammen og forberedte seg på sammenstøt med 30 kg flat i 200 km/timen. Vi forsøkte selvfølgelig å stoppe det, men av og til fikk han bomset henne veggimellom. Du har en enda mindre hund og snakker om en kjempestor hund som antagelig kommer å være dødsrolig og grei når den blir voksen - men den lille skal jo helst overleve ungdomstiden til den store? Så jeg hadde vært veldig betenkt med størrelsesforskjell når det er valpen som er 4 ganger større enn den voksne. Valper er lekne og hoppete og uforsiktige, de lærer selvfølgelig men den lille hunden skal helst kunne komme gjennom valpetiden helskinnet!

Jeg skal aldri aldri mer ha liten voksen hund og stor valp sammen ihvertfall!

[Toril]

Etter å hatt to hunder i flere år synes jeg stort sett at det går greit.Akkurat nå har tilfeldighetene gjort at jeg har to hanner med bare fire md.alders forskjell.Problemet mitt er trening av en og en...jeg får alltid dårlig samvittighet for den som må stå igjen.Ellers må du huske alle utgiftene,dyre forsikringer,utstyr må dobles, ut fra størrelse hund må eventuell bil passe.Det er ikke så enkelt å ta tog,buss eller taxi med hunder og div.utstyr til treninger. Det er det praktiske som fort blir et problem med flere og store hunder.

[Midas]

Jeg hadde to hanner tidligere med ca 2 års aldersforskjell. Det ene var en sheltie og det andre var en collie. Dermed endel størrelsesforskjell. Det var positivt at de hadde hverandre når de var hjemme alene. De var veldig knyttet til hverandre og koste seg sammen. Jeg synes egentlig at den største bakdelen med å ha to hunder er treningen. Jeg opplever at de blir mer knyttet og opptatt av hverandre enn av meg. Jeg får vond samvittighet om jeg tar med den ene ut for å trene, og ikke den andre. Likevel er det det beste om man skal trene lydighet og ikke bare gå en kosetur. Jeg har selv lyst på en hund til, men vil da ha en av samme størrelse som Dina mest sannsynlig, og ikke med det første. Jeg synes ikke bare at det er stell og utgifter som fordobles når man har to. Man må tenke annerledes, og må jobbe mye mer med kontakt med hundene slik at det ikke blir "de mot deg". Som sagt så har jeg bare hatt to hunder en gang, og de var veldig knyttet til hverandre, slik at det er godt mulig at det er annerledes om man har to hunder som helst vil henge med deg, og ikke er helt betatt av hverandre

[Caligula]

Som dere sikkert vet, så har jeg en 6 måneder gammel phalene-tispe. Dette er en super lærevillig tispe som gjør alt hun

Så spørsmålene blir jo mest. Hvor mye vanskeligere blir det å ha to hunder? og hva er fordelene?

At mat blir dobbelt så dyrt, og veterinær regninger.. det sier seg jo selv.. men hva ellers?

Her får du mange svar fordi forsamlingen her er alt fra folk som synes det er artig å ha en hund i hus, til de som bringer all fritid på diverse hundeaktiviteter. Når jeg skal svare snakker jeg fra et kombinasjons-standpunkt. Jeg legger opp hverdagen min etter det å to hunder, og er manisk opptatt av hundene mine. Samtidig er jeg utenfor etablerte hundemiljøer, jeg driver ikke med noe organisert hverken av utstilling eller konkurranser. Jeg bor heller ikke langt ute i skogen hvor hundene kan slippes ut av utgangsdøren.

Jeg snakker med andre ord ikke med samme utgangspunkt som de som har 3-4 hunder og finner det null strev. Jeg har i hvert fall fått en mye større arbeidsmengde enn da jeg hadde en. Nå er hund nummer 2 riktignok midt i den verste puberteten, men uansett vil jeg si det er en ganske mye større mengde arbeid å ha to hunder. Jeg skjønner ikke hvordan et menneske kan klare det alene uten konstant dårlig samvittighet! For hundene skal ha alenetid. Jeg skiller mine jevnlig nå, for at de ikke skal grevle rundt på gulvet hele tiden. De bør ha separate turer - i tillegg til de felles. Du må trene dem separat. Det er vanskeligere å få folk til å passe dem. Da jeg hadde en hund kunne jeg ta henne med overalt. Sosialt sett er det mye vanskeligere, for to hunder er to. I tillegg har jeg ikke klart å oppdra pubertetshunden til en like lugn stil som tispa og har derfor ikke lyst til å trekke ham med inn i møblerte hundehaterhjem. Ikke ennå, anyway. Dårlige vaner smitter mer enn gode, kan det virke som. Fellesturer kan gå fint, de kan også ende i kjipt kluss hvor den ene hunden vil jogge og den andre hunden vil ligge på gresset og se på humlene. Når du gjør noe eget og spesielt med den ene hunden, må du gjøre noe tilsvarende med den andre, eller få nattsvart samvittighet. Jeg har aldri eid en bil, men merker meg at når man har to hunder så ville bil vært et greiere framkomstmiddel.

Det jeg prøver å si, er at hvis du ikke er et sånt supermenneske som tilbringer alle kvelder på agilitybanen og som kun har hundevenner og jevnlig har valpekull i stuen din, så kan det være endel mer jobb med to hunder enn bare en. Det kan sikker gå helt fint også. Men jeg er hjertens takknemlig for at det er to av oss som har ansvar, og ikke bare meg. Når de da holdes adskilt en stund er det ikke en utestengelse, men bare at de er sammen med en av oss. Det kan også ha en innvirkning på hvordan man bor. Hvor stor leiligheten er, by eller land.

Når det er sagt har jeg aldri angret på at jeg skaffet meg hund nummer to. Jeg synes han er fantastisk fascinerende og det er så fint å se samspillet dem imellom. Jeg kommer til å fortsette å ha to hunder, fordi det er gøy og dobbelt (eller trippelt) mer hund. Men jeg ville ikke skaffet meg en hund til hvis hovedargumentet er at det skal være lettere for hunden din å være alene hjemme. Da ville jeg heller skaffet meg hundepasser. Utgangspunktet bør være en brennende lyst hos deg, og at du vet av gemyttet til din nåværende tispe at det kan være hyggelig for henne også. For hunden din kan det sikkert være fint (ikke alltid rikignok) med en lekekamerat, men det er ikke hun som må være hjemme fra ferie fordi ingen du kjenner vil passe to hunder, og det er ikke hun som må skaffe en ny leilighet til deg fordi du blir kastet ut grunnet lekebjeffing mellom hundene.

[MegaMarie]

feks en periode da han var pubertetslus hadde han det med å løpe henne ned.

Det samme problemet har vi hatt med en venninne sin Labrador som driver å løper ned min papillon. Jeg syns det er kjempe skummelt, for jeg redd hun skal "løpe på ryggen" hennes og skade den eventuelt.

[Lola Pagola]

Som noen foreslo lenger oppe, ville jeg nok heller tatt sikte på å dele leilighet med en som har hund, istedenfor å skaffe enda en.

Jeg bor sammen med en som har to hunder nå, så tilsammen er det da tre stk her. Alle er omtrent samme størrelse. Hun jeg bor med passer bare den ene, så har hun en selv. Og jeg må si at det er styrete altså, å ha to hunder, særlig når de er av litt størrelse. Nå tenker jeg ikke økonomisk bare, men også når det kommer til tur, transport, og bosted.

Jeg kommer iallefall ikke til å skaffe meg enda en hund med det første, er ikke sikkert jeg gjør det før om 7 år eller noe.

Dessuten ville jeg kanskje tenkt litt over det med størrelsesforskjellen, dette blir jo å gjenta det som er skrevet oppover her, men hvor mye glede vil de egentlig kunne få av hverandre, en gd og en phalene? Det blir ikke noe ordentlig herjing, GD-en kan bare droppe å få biteleke med Phalenen, og i det hele tatt blir det jo rett og slett litt skummelt synes nå jeg. Så ville absolutt gått ned et par størrelser for at hundene skal få maksimalt ut av hverandre. Når man først har to hunder, så er det jo best om de får lekt ordentlig sammen, er ikke det også litt av vitsen da? Ellers så ser ikke jeg de helt store grunnene, om man hele tiden må passe godt på at ikke lillejenta brekker ryggen av en gigapote eller noe.

i sommer var vi på ferie med en dachs, og så hvor utrolig stresset eierne var på dens vegne, de var livredde for at casper skulle tråkke på henne, eller gjøre annen skade. Casper var riktignok veldig valp, men likevel, de vil aldri får så stor glede av hverandre, rett og slett fordi de ikke har noen mulighet for å leke på samme måte, brytekamp osv...

Dette var bare mine tanker rundt det, men poenget mitt i bunn og grunn vil vel være at det er bedre å skaffe seg en til av omtrent samme størrelse, hvis det er selskap og lekekamerat til hunden du er ute etter (tar ikke med det du skal bruke den til, det kan du jo uansett størrelse omtrent)

Edit: Har du bil?

Hvis ikke så kommer det til å bli helt ****** med tog og buss Er ganske stressende nå, ligging i midgang osv osv, man får jo ikke egen plass til hunden, og med en gd vil det jo bare bli helt ekstremt... (slik jeg ser det for meg iallefall )

[Klementin]

Har 2 hunder med 3 1/2 års aldersforskjell, og tenker at jeg i utgangspunktet egentlig kunne tenkt meg å bare hatt én hund av gangen. Å ha én hund er jo ingenting!

For å ta ulempene først: De er veldig opptatt av hverandre! Noen ganger savner jeg den kontakten jeg hadde når jeg bare hadde Nemi, som den eldste heter. Nora, som er den yngste, ser veldig opp til Nemi, og jeg føler innimellom at hun ser an Nemi før hun hører på meg. Hm, eier kommanderer ditt og datt, men Nemi gjør jo noe helt annet. Dratt i to retninger! Også konkurrerer de om oppmerksomheten, noe som kan oppleves som litt masete. Synes de oppleves litt styrete innimellom, noe de ikke er når de bare er en og en. Spesielt merker jeg dette når jeg har de med bort. De kan lett hause hverandre opp, og finner lettere på faenskap når de er alene hjemme. Ingen av de gjør noe når de bare én. Synes det er vanskelig å få trent hverdagslydighet. Begge heter Nemi og Nora, og når jeg ber om en ting blir de så ivrig etter å gjøre det først og å få oppmerksomheten at det tar litt av. Kaller jeg dem inn så kommer de i 100 så de sklir flere meter forbi meg før de får snudd, og inn på plass og sitter oppå meg for å komme nærmest. JUHU!

Når det er sagt.... Fordelene veier helt klart opp! De har så mye glede av hverandre at det er helt herlig. De kan være ute og leke i timesvis. De ligger helt inntil hverandre, tuller med hverandre og koser. Jeg har ikke dårlig samvittighet lenger når jeg er på jobb, for jeg vet at de har hverandre og at de koser seg (og muligens ødelegger noe :/) De er så flinke. Lydige og snille. Ivrige etter å glede meg. De er rett og slett utrolig morsomme sammen, og det er fascinerende å studere dem ute i hagen. Det er skikkelig tomt her hvis en av hundene er borte en dag eller to, og jeg ville ikke vært foruten noen av dem nei.

Jeg er nok ikke typen til å bare ha en hund og slå meg til ro med det. Jeg må passe meg, så jeg ikke hører om "drømmekullet" for da ryker jeg vel ratt på 3 hunder en vakker dag;)

[SiriEveline]

Orker ikke å quote alle de supre innleggene for å svare.. så svarer litt samlet her.

Ser for det første at mange har hengt seg opp GD.. dette var liksom drømmerasen, men det har blitt lagt mer og mer på hylla. Jeg har da allerede begynt å se på noe mindre, Faraohund.. og kommer nok til å fortsette sånn til jeg har en fin liste å velge ifra. Kan jo også raskt nevne for de som ikke vet det, at Phalenen min er stor. Per nå veier hun minst 5,5kg (skal veie nå) og høyde vet jeg ikke helt, men hun er ikke så langt ifra en Basenji (kun at den har litt høyere bein). Men selvfølgelig er en GD et gigantisk dyr, så andre lignende raser kan jo foretrekkes.. jeg har bare bestem meg for at det skal være korthåret!

Ellers ser jeg jo at dere sier at trening vil jo skje en og en. Og det er jo veldig sant det. Planen min var vel egentlig å ha med begge på trening, for så å ta en og en. Men det er jo like fullt et problem. Og hvordan det blir med hundetreninger på Ås det aner jeg ikke enda.. kanskje lage en tråd til de som allerede bor der..?

Må jo også nesten innrømme (etter å ha tenkt grundig over det egentlig argumentet) og det er jo mye at jeg føler at jeg har lite kjemi med Tinka i forhold til tidligere hunder. Ihvertfall til det daglige, men når det kommer til trening har vi det jo ganske gøy, men kanskje det kun er fordi hun er så lærevillig.. Kjæresten min er jo den som på en måte er mest knyttet til henne, føler jeg ihvertfall (han bor hos meg ca. 50% av uken, ofte mer). Det har jo vært flere diskusjoner her om kjemi mellom hunder og om man skal kunne bytte hund da. Men jeg føler ikke at jeg bare kan si, kjemien passer ikke helt bra så noen andre får ta henne. For jeg er jo også kjempeglad i krabaten, hun lyser jo opp hverdagen min skikkelig! Men på den annen side så er det ikke så hyggelig å se at hun er mer interessert i kjæresten min enn imeg.. mens jeg selv kjenner at jeg bare syntes det er hyggelig.. og jeg er en ganske sjalu person.

Det perfekte hadde jo vært om vi kunne bodd sammen (kjæresten og meg) noe som faktisk kan skje. Hvor han da har hovedansvaret for Tinka, og jeg for den nye. Men da har jeg det store problemet, hvis vi slår opp.. hva gjør jeg da? Dette var visst veldig vanskelig å forklare.. men jeg håper noen skjønner hva jeg prøver å få fram. Kanskje jeg prøver å se etter nye hund som på en måte kan bli bedre enn Tinka. Og ikke misforstå meg her, jeg tror Tinka kan nå langt innen konkurranser som agility, og lydighet (evt. prøve som ettersøkshund). Og jeg syntes jo hun er nydelig pen og grei og morsom og spretten. Men hadde dette vært en kjæreste for å si det sånn, så hadde jeg latt han gå til noen som kan sette pris på han bedre enn meg, så det er litt sånn jeg føler det med Tinka.

EDIT: Glemte å si at jeg mest sannsynlig vurderer en allerede voksen hund. Så da vil jo pubertets leking og Tinka ikke være et så stort problem. Samtidig som man får hjulpet noen som har funnet ut at hund ikke er for dem, eller ikke har mulighet til å ha det lenger.

[potifa]

Kan bare si min mening med to hunder.

Overgangen var smertefri. Kun moro, opplevelser og positive opplevelser. Vår golden var 3 år da vi fikk valpen, og jeg tror det var en fordel i og med at han var voksen.

Nå er hun minste 1 år og vi snakker om nr 3

Siden vi liker og ha tid til og finne friske og gode kombinasjoner holder det med snakking nå,

Men nå er vi to om ansvaret mesteparten av tiden. Det er en stor fordel.

Så har vi vært kjempe heldige med leiesituasjonen, og nå flytter vi inn i vårt eget hus med stor tomt.

Det er jo veldig individuelt, selve opplevelsen, kommer ann på hunden og din egen situasjon.

Må vel slenge med at jeg er selv student og klarer og kombinere det, mens min samboer er i fulltidsjobb og har helgejobb.

[Kristiin]

Kan bli litt OT. Men svarer likevel. '

Jeg synes det kan høres ut som phalene ikke er rasen for deg. Høres rett og slett ut som du har valgt feil rase.

Hva om du kunne hørt om kjæresten din vill ha hatt noe del-eierskap med Tinka? Slik at han har hovedansvarte for henne, men at du likervel eier henne. Siden det virker som tinka er mer knyttet til han.

Slik at du kan kjøpe den en hund til og slipper og ha hovedansvaret for begge. Da får du kjøpt deg en rase som passer til det du vill drive med (ettersøk, agility osv..)