Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

De er nå nydelige bisker begge de 2 gutta.. har moro av øyebrynene til Garm jeg. Og så Argyr da.. sånne veldig alvorlige hunder er så fine, og han virker som en veldig alvorlig og seriøs herremann Argyr så når han tøyser, ser det helt feil ut!

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Vi lever enda. Brøytekanter er GØY! Geitekillinger er synes Argyr

  • 2 weeks later...
Skrevet

IMG_6421.jpg

IMG_6459.jpg

Noen som husker den avskyelige snømannen fra ifjor? Han er tilbake, dog litt mindre avskyelig enn forrige år.

IMG_6489.jpg

IMG_6470.jpg

IMG_6473.jpg

Garm ser egentlig aldri lur ut. Bare søt, og rar. Det gjø'kke no. :lol:

IMG_6466.jpg

IMG_6480.jpg

Flere bilder og videoer i bloggen.

Skrevet

Noen hunder kler kulde bedre enn andre!

Haha..tenkte jeg også! For en med to iskalde whippeter er det småabsurd og se en hund LIGGE i snøen. Fantastisk fin hund da - veldig uttrykksfull1

Skrevet

Han er herlig! Stiller gjerne opp for å hilse på en gang! :P

Sånn en skal jeg ha når jeg blir pensjonist...

Vi kan godt hilses på vi, men vi farter ikke så mye rundt.

Hihi, så utrolig søt han er!

Blade trodde det var en hund ute når jeg så videoklippet og oppførte seg deretter, så jeg måtte filme han samtidig som jeg så film av Argyr :)

Da må du jo legge ut film du også! ;)

Noen hunder kler kulde bedre enn andre!

Det er veldig sant! Argyr kler kulde veldig bra. :)

Haha..tenkte jeg også! For en med to iskalde whippeter er det småabsurd og se en hund LIGGE i snøen. Fantastisk fin hund da - veldig uttrykksfull1

Hehe.. Tenker ikke så mye over det jeg, annet enn at jeg selvfølgelig ser at han elsker snø og vinter over alt annet. Har jo aldri hatt frysepinnhund selv.

Nydelige bilder av en vakker hund! Og dessuten veldig velskreven (heter det det, forresen??) beskrivelse av hunden din/rasen. Har aldri lest en så utfyllende beskrivelse før.

Nysgjerrige spørsmål - 1)hvorfor valgte du denne rasen selv i sin tid? 2)visste du "hva du gikk til," for å uttrykke meg teit?

Jeg tror jeg har skrevet om det før, men kanskje ikke i denne tråden?

Vi ville ha en "alfa-hund" i betydningen rolig, selvsikker og ikke så opptatt av hva resten av verden driver med til enhver tid, altså at den ikke skulle dø på seg av nysgjerrighet og begeistring hver gang den så folk og dyr. Det var jo et slags impulskjøp fordi vi trodde schäfertispa sang på aller siste verset (det gikk ikke helt som vi trodde, men det er en annen historie) og rasen var ny for oss. Vi dro og hilste på for å se om dette var en rase vi kunne "snakke med", altså at vi snakket samme språk på sett og vis. Noen raser har man jo ikke kjemi med.

I tillegg er vi suckere for store hunder, både med og uten pels, og disse hundene var jo aldeles nydelige.

Vi visste en del ja, det lå jo allerede da en hel del informasjon på nettet på utenlandske sider. Vi visste at vi ble nødt til å realisere planen om å flytte ut av byen ganske fort, et rekkehus med hage ville ikke holde i lengden.

Schäfertispa hadde aldri vært helt god i hodet (omplassert etter mishandling) så vi var godt vant med å holde hund som ikke var frislippmateriale, så den biten var også grei.

Det som var mest overraskende var akkurat hvor selvstendige disse hundene kan være. Nå kan man ikke vite sikkert hva som er miljø og hva som er arv (særlig med tanke på hvor han kommer fra), men som bitteliten valp ville han egentlig ikke ha noe med oss å gjøre når vi hadde tatt han med hjem. Bilturen hjem og første natt alene var et lite sjokk - den lille bylten satte rumpa til og skulle slettes ikke ha kos eller trøst. Han luntet ut av soverommet og la seg på kjøkkenet og sov, helt alene. Trenger vel ikke å si at det gjorde litt vondt i hjertet, å bli avvist så brutalt av en liten pelsdott. ;) Etter noen dager ble han kjent med oss og fant ut av vi var ålreite dyr, og siden da har han vært verdens mest hengivne hund.

Nå ble ikke Argyr akkurat som rasestandarden tilsier, verken fysisk eller psykisk. At KOen er reservert har han ikke helt skjønt. ;) Når det kommer til menn er han litt mer "korrekt", men kvinner og barn er supert fra første møte, de skal rundslikkes og koses.

Under oppveksten har han vært en håndfull til tider, og det har skjedd at jeg har tenkt "denne hunden kan umulig være riktig skrudd sammen" - det ER ikke en hund for hvermansen, og det er ikke en hund som lett tilgir feil man gjør. Poletten ramlet ned hos meg også til slutt, og når jeg fikk gjenopprettet tilliten ble alt bra igjen. Altså, alle hunder kan jo være skikkelige drittbikkjer i puberteten, og KO er intet unntak - men jeg taklet det feil, og da ble ting bare verre, fordi han mistet tilliten til meg. Nå har vi en ganske grei deal på at det faktisk er jeg som bestemmer, men han får lov å fortelle meg når ting er vondt og ekkelt, og så gjør jeg så godt jeg kan for å gjøre ting skånsomt.

Forskjellen er en hund som løp og gjemte seg når børsten kom frem - som nå kommer løpende fordi børsting er kos.

Ørerens er skikkelig stygge saker, men han vet at jeg gjør det for ham, ikke for meg (ja, han vet faktisk det!), dermed går det fint også.

Det var børsting og ørerens som satte kjepper i hjulene for oss (og han hadde kronisk halvresistent soppinfeksjon, tusen takk oppdretter), så at han har endret adferd så grundig i forhold til disse tingene er bevis nok på at med en KO så er det veldig viktig å gjøre ting rett.

Alt i alt ville jeg ikke byttet bort Argyr for noe i verden, selv om det av og til er kjedelig med en hund som ikke kommer på innkalling med mindre det passer ham, som må passes på rundt andre hunder og ressurser, osv. Alt inngår jo i en pakke, og alt jeg elsker ved ham overgår langt ulempene. Jeg får ikke bestemt meg for om det blir ny KO eller ikke når vi kommer dit at det er på tide med ny hund - heldigvis har jeg mange år å bestemme meg på, for Argyr skal bli minst 15!

Dette ble antakelig mye lenger enn du (og jeg ;) )hadde tenkt, men hvis det er noe mer du lurer på er det bare å spørre. :)

Skrevet

Da må du jo legge ut film du også! ;)

Får vel prøve på det, selv om den ble fryktelig mørk og med en del støy fra bråkelaptopen (og litt tv i starten).

Men jeg har filmet sidelengs, så jeg må finne ut hvordan i alle dager jeg får snudd klippet... skjønner ikkeno :)

Veldig interessant å lese om hvordan du opplever rasen forresten :) fascinerende dyr!

Skrevet

Får vel prøve på det, selv om den ble fryktelig mørk og med en del støy fra bråkelaptopen (og litt tv i starten).

Men jeg har filmet sidelengs, så jeg må finne ut hvordan i alle dager jeg får snudd klippet... skjønner ikkeno :)

Ja, for mine videoer er jo lyse og fine med flott kvalitet.. *host* Snu bildet ja.. Hmm. Det finnes en løsning vet jeg, men jeg vet ikke hvor. ;)

Veldig interessant å lese om hvordan du opplever rasen forresten :) fascinerende dyr!

Veldig fascinerende! Hadde aldri trodd hunder kunne vært så intelligente og ha så mye i topplokket.

Skrevet

Dobbelpost, men siden det er min tråd og det er nye bilder, så tillater jeg meg det. :)

Argyr fikk endelig lov å hilse på jentene til ElinT i dag (har latt være på grunn av beinet). Dessverre kom vi oss ikke ut før det ble mørkt, og sånt liker som kjent ikke kameraet mitt. :ahappy: Det hjalp sikkert ikke at det var styggkaldt heller, jeg orket ihvertfall ikke ha fingrene på kameraet i mer enn noen minutter..

Argyr synes egentlig de var litt skumle, så han tuslet stort sett rundt og passet sine egne saker (eller klenget på Elin) mens jentene spratt hit og dit. Når verken kamera eller hunder vil samarbeide om når bildene skal tas blir det ikke så mye å skryte av, men jeg har nå bildebevis ihvertall! :)

IMG_6509.jpg

IMG_6512.jpg

IMG_6515.jpg

IMG_6517.jpg

  • 6 months later...
Skrevet

På tide med nye bilder av gutta! Har bedt om at trådene deres slås sammen jeg, to er egentlig helt unødvendig siden mange av bildene havner begge steder uansett.

Jeg har ikke blitt helt kjent med speilrefleksen enda og en del bilder er tatt på avstand men har blitt med fordi motivet var artig. :lol:

Og nei, jeg børstet dem ikke først. :lol:

Hallå, ja!

IMG_0222.jpg

Ikke se så fårete ut da..

Atte, hæ?

IMG_0193.jpg

Weeheee!

IMG_0170.jpg

Det går ikke an å løpe fort nok..

IMG_0198.jpg

Jeg har nevnt at han ikke er helt god?

IMG_0196.jpg

Skrevet

Fin med kinnskjegg

IMG_0147.jpg

Fin i svart-hvitt

IMG_0240.jpg

Fin i skyggen

IMG_0237.jpg

Fin opp-ned!

IMG_0139.jpg

Bare fin!

IMG_0236.jpg

Mmmm... Grus...

IMG_01392.jpg

Fjolletryne

IMG_0267.jpg

Boff?

IMG_0248.jpg

Sånn halvveis ihvertfall :lol:

IMG_0256.jpg

Kom hit, så skal jeg ta deg!

IMG_0227.jpg

Neeesten..

IMG_0228.jpg

Hvor blei'n av?

IMG_0229.jpg

Slitsomt å frese rundt

IMG_0165.jpg

Så da prøver man på oppstilte bilder og får bare den ene i fokus..

IMG_0271.jpg

Og så ble det som vanlig kluss med småtrollene, den ene vil ikke sitte og den andre geiper til fotografen

IMG_0272.jpg

Den ene hører halvveis etter og den andre tenker at gresset er fint å se på...

IMG_0276.jpg

Skrevet

Sier det gjerne igjen,du har skjønne gutter :lol:

Takk!

Jeg glemte bildene av Argyr og Frøken Skumlesen (aka Supra) som jeg tok igår, de må nesten være med selv om de er av høyst tvilsom kvalitet..

Ånei, hun står bak meg.. Hva driver hun med?!

IMG_0438.jpg

Herregud, hun dreper meg!

IMG_0440.jpg

Kanskje hun går hvis jeg later som jeg ikke ser henne..

IMG_0448.jpg

Ikke det, nei

IMG_0449.jpg

Bort og sjekke om det går an å lukte på den denne gangen..

IMG_0450.jpg

Det gikk såvidt!

IMG_0451.jpg

Teiten, han er fortsatt redd henne han. :lol::lol:

Skrevet

*sukk* :lol:

Fine gutter det!

Klart han ikke glemmer at sprette rundt jenter kan være farlige, kan jo sitte i nesa på en før en for sukk for seg :lol:

Er det mye kjønnsaggresjon hos KOen? Du har jo to hanner sammen, og der jo ut somd et går bra med de. Men sånn generelt.

Skrevet

Er det mye kjønnsaggresjon hos KOen? Du har jo to hanner sammen, og der jo ut somd et går bra med de. Men sånn generelt.

Det er en del ja. Mine to går veldig fint sammen og de kranglene (diskusjoner er vel rette ordet) som oppstår er som regel fordi Garm er en liten f**n av og til. :lol: Hans strategi er nemlig å være irriterende helt til Argyr får nok og hiver seg etter ham (Garm er litt mer glad i å leke enn Argyr er) - da blir det nemlig løping, og løping er gøy! Det hender bare at Argyr faktisk BLIR sur, og da blir lille dust litt overraska, han. :lol: Schäfere er jaggu gode skuespillere...

Argyr gikk IKKE fint sammen med gamleschäferen, de to var i en "constant state of war" og bare lette etter ting å fyre seg opp over.. :lol: Garm har ikke noe behov for å være sjef (i motsetning til Cæsar som var den ubestridte sjefen over alt og alle), og da går det fint. Jeg har ikke sluppet ham bortpå andre hannhunder for å se hvordan han reagerer da, det gidder jeg rett og slett ikke. Det hadde kanskje gått helt fint, men det hadde kanskje ikke gjort det og det trenger jeg egentlig ikke finne ut (jeg trenger ikke at han skader noen, jeg trenger ikke gi ham den erfaringen og jeg trenger ikke at han skal kunne omgås dem). Han er ikke utagerende mot hunder han møter (han bare piper fordi han vil bort og hilse) så jeg regner egentlig med at det hadde gått fint helt til den andre fikk fikse ideer...

Men disse to er oppvokst sammen, og Argyr har alltid vært sjef. Da blir det annerledes. Jeg ville ikke hatt to KO-hanner sammen, selv om det kan gå bra det også. Over tid ville de nok funnet ut at de hadde et eller annet å sloss om, og store hunder som virkelig sloss er ikke noe trivelig, selv om de skulle gjøre det "bare" en gang.

Andre steder i Europa er det helt akseptert at det bråker i ringen, men de fleste klarer jo helt fint å løpe noen runder sammen uten å fly i flint (men det hender altså). Tisper er forøvrig ikke noe "bedre", de kan virkelig legge hverandre for hat. Helt normal kjønnsaggresjon som en finner hos flere raser altså. Varierer selvsagt med linjer og oppdragelse.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...