Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Nydelig :)

Og fint navn. Uttales det 'Arrgyr' eller 'argyyr' ? Eller noe annet..?

Det blir vel "Arrgyr" ja. Er visst et vanskelig navn, morsomt at du liker det. :) De fleste tror han heter Argir.

Argyros er gresk for sølv, ironisk nok - siden han per def er blå, ikke grå, så ble jo det litt feil :lol:.

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bittelitt forsømt, stakkars tråden.. Jeg og Argyr var i Urheia i dag, tok noen bilder i tåka.

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de

Vi lever enda. Brøytekanter er GØY! Geitekillinger er synes Argyr

Skrevet
Å fy så vakker gutt. Er noe av det peneste jeg har sett :)

Nå har jeg en ting for sånne gode store kosebamser da :)

Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :lol:

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Skrevet

han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Skrevet
han var kjempe fin, likte øynene hans . hvor mye veier han ca? har selv lyst på en KO en gang i tiden men holder med en corso med vakt innstinkt som ikke ligner grisen nå :-)

Hvorfor har du lyst på en KO? Dette er hunder som overhodet ikke passer i leiligheter og byggefelt (de må få lov å vokte, og da er det uungåelig at naboene blir fryktelig sure om de bor så nærme at de plages av det) og som man ikke overlater til hvemsomhelst hvis man f.eks. skal på ferie.

  • Like 1
Skrevet

Wow, vakker gutt! Utrolig flott uttrykk i ansiktet hans, synes jeg:) Takk for at du delte bilder med oss!

Skrevet
Ja, KO og Leonberger er jo beslektede raser og likner hverandre mye. Et godt alternativ for de som er betatt! :D

Men de kan vel vokte litt og være litt egenrådige de også, det er hunder selv om de er søte og fluffy og ikke så brukandes. *ler*

Nå vet jeg ikke helt hvordan en KO er i virkeligheten men etter hva jeg har lest så tror jeg ikke jeg hadde turt å prøve meg på den rasen. Synes Bessie (leonbergeren) hadde nok vokt jeg og hun gav bare fra seg ett par ordentlige BOFF :lol:

Men utrolige pene er de altså :ahappy: De ser ikke så farlige ut liksom.

Skrevet

En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Skrevet
En flott flott rase som helt klart er spennende. Jeg har lurt litt på hva som egentlig menes med "vokt"? De to rasene jeg har "vokter" vel de også tenker jeg. Hvertfall hvis bjeffing,litt knurring og sånn på forbipasserende er det som menes? Gjester blir også møtt med temmelig grov bjeffing her,til de er vel inne i heimen da er alt fryd og glede.Er dette vokting eller hva menes med vokt?Jeg er svært interesert i svar. Og Argyr var forøvrig nydelig.

Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :blink:

Skrevet

Kjempeintressant å høre om andre sider av KO-en enn det som ble vist/sagt i den svenske dokumentaren for litt siden.

Skrevet
Jo, det er nok vakt/vokt det og. Jeg mener at lille schäfergutt har vakt i seg, men omtrent null vokt. Han varsler, men ikke noe mer. En hund som vokter tar steget og faktisk beskytter det den passer på, uansett hva det måtte være. En KO er nesten alltid på jobb (de tar i varierende grad pause der ting blir uoversiktlig eller på steder de ikke føler noe eierskap til), de sover med et øye åpent på en måte, de kan tilsynelatende være "avslått" (ligge og døse) for så å sprette opp i full fyr. De lærer seg hva som er vanlig og hva som ikke er det, og enhver antydning til noe som ikke stemmer blir møtt med en reaksjon - å undersøke nærmere og/eller knurre/bjeffe. En normal KO gjør ikke mer enn nødvendig - det vil si at de forsøker i det lengste å skremme trusselen bort med lyd og kroppsspråk.

Det er mange raser der det sies at man kommer inn, men ikke ut - slik er ikke KOen. Man kommer ikke inn i det hele tatt, om hunden oppfatter deg som en trussel. En KO som lever som familiehund og stoler på sin eier (dette er viktig) vil i langt større grad akseptere fremmede enn en som ikke stoler på eiers vurdering eller er vant til å måtte vurdere selv (f.eks. om den bor ute og har lite kontakt med eier). Men så er det grader av aksept også - mennesker som oppfattes som 100% ufarlige og vennlige har mye mer slingringsmonn enn folk som oppfattes som litt suspekte, kanskje de er redd hund, beruset eller har et kroppsspråk hunden ikke liker - disse menneskene vil hunden følge med falkeøyne og si ifra umiddelbart om de gjør noe "ulovlig" - roping, brå bevegelser, etc. Hos min hund har kvinner og barn omtrent fritt leide, mens menn vurderes nøye.

Eksempel: Vi hadde besøk av noen kollegaer av gubben (alle menn), Argyr hadde aldri møtt disse før. Det var kveld og vi satt ute på plenen. Hundene gikk fritt rundt. En av mennene lekte med Garm, kastet frisbee - og han så ikke at Argyr stod skrått bak ham da han skulle kaste, og kastet rett over hodet på ham. Denne brå bevegelsen rett over hodet på ham var nok til at han synes denne mannen var "out of line", og resten av kvelden lå han og fulgte med på hva han gjorde. Om han ropte eller lo høyt, fikk han tilsnakk av Argyr. Mannen synes dette var helt i orden (faktisk har han ikke sluttet å snakke om den fantastiske hunden), ellers hadde vi selvsagt fjernet Argyr.

En KO trenger å vokte. Det er ikke vanskelig å se at de liker å "gå patrulje" og bjeffe litt i alle himmelretninger så verden vet at de er der og passer på. De liker å ligge på det høyeste punktet så de har oversikt. Å nekte en KO å vokte er som å nekte en mynde å løpe.

Med en hund som vokter, følger det desverre ressursforsvar som kan være et problem. Jeg ville ikke anbefale fremmede å gå bort til en KO som spiser - men selv kan jeg gjøre hva jeg vil med matskåla mens han spiser. De har også en del potensiale til aggresjon mot andre hunder, og da særlig av samme kjønn. Det er ikke en rase man uproblematisk integrerer i et hjem med flere hunder, og det å ha to KO-hanner sammen er å be om problemer. Mine gutter får ikke være alene sammen når vi reiser bort.

Dette ble ganske langt, jeg håper du har fått svar på det du lurte på, at jeg ikke har bablet om helt andre ting. :icon_confused:

Tusen takk for et veldig godt og utfyllende svar.Nå fikk jeg endelig en forklaring på hva som menes med "vokt",fortsatt en interesant rase og samtidig utrolig flotte å se på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...