Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderase


Margrete

Recommended Posts

Jeg også ser grosser som en mer familievennlig rase enn appenzeller og entlebucher - at det er en mildere variant, men likevel "mer hund" enn en berner (i hvert fall som gjengs oppfattelse, jeg mener det er mer i berneren enn mange tror).

Og middels hund - jeg også tenker da toller, aussie, springer og den høyden, men tenkte at kanskje vizla og weimaraner var mindre enn jeg kunne huske. Grosser ser jeg som en stor hund, den har jo større mankehøyde enn berner, og jeg får ikke lov til å si annet enn at en berner er en stor hund. Selv om jeg synes de er akkurat perfekt passe store...

Ja, jeg tenker også på dem som store hunder og både grosser og berner ser jeg som relativt gode brukshunder. Da vi første gang vurderte rase ble vi faktisk anbefalt berner og jeg skulle ha hund til redning. Ikke værst :) Beklager OT Margrete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå leste jeg ikke resten av tråden, men så at dalmatiner var nevnt som et alternativ isteden for boxer. Men hvis boxer blir for voldsom vil jeg nok si at man bare kan utelukke dalmis med en gang. Særlig om det er barn med inn i bildet, her er det mye tjo og hopp det første året altså (helt sikkert etter det også), og eier jo ikke bremser heller :) har ikke så mye kjennskap til boxer må jeg ærlig innrømme, men har litt på følelsen at de kanskje er litt samme type hund?

Edit:

og hvis de vil ha en hund som røyter lite, så er den iallefall helt utelukket... pluss at den blir kanskje litt i største laget og, vet ikke jeg.

Edit2:

Voldsomt så negativ jeg hørtes ut nå da. Har lest igjennom tråden nå, og dalmis er ikke nevnt igjen heller. Forstå meg rett, dette er jo verdens mest fantastiske rase, men den stryker på en god del kriterier her, og er kanskje også i største laget... :D

Edit3: (jaddajadda) nå er jo enda større raser nevnt her og da...så folk tenker vel litt forskjellig mht. det. På min skala er toller medium, dalmatiner stor berner sennen meget stor og grand danois gigantisk. (litt på siden)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil slå et kraftig slag for labradoren jeg.. dette med små viltre unger får varsel-klokkene til å ringe hos meg - og da er det greit med en "velutprøvd rase". Jeg synes ikke sykdom er så stort problem hos labrador egentlig - det er "greit nok", men med seriøse oppdrettere (og det er det en del av på labrador-fronten) så minimerer man den siden av saken. Hvis familien er så aktiv som det gis inntrykk av, så blir den vel neppe fet heller. Men dette er jo en snill hund, stortsett veldig rolig som fikser at en unge flakser ut uten å lukke døra etter seg uten at det er krise av den grunn! Største problemet med den er nok halelogringen - de kan nok fort smelle en 2-åring over ende av pur lykke.. vedr røyting.. furminator-ideen din må vel brukes uansett tenker jeg, så jeg synes ikke det er noen ulempe med labrador.

Vizlaer er nydelige, men de er sjeldne og jeg ville vært usikker på å anbefale noe sånt til en barnefamilie med så små barn som det dreier seg om her. Faraohund - nydelig - men jeg tror det er svært viktig å tenke på hvem det er som skal ha denne hunden og ikke la ens egen smak styre der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god runde med furminator og påfølgende gummi-dings så er håra minimale på gulvet!

Og en labrador kan virkelig pilles i øre, øyne, dras hardt i hale, ører, henges oppå, knuseklemmes ovenfra, holdes fast, trenges opp i hjørner, overfalles med tepper bakfra og nistirres i øya på uten at den bryr seg. Nettopp nevnte handlinger har mitt dyr blitt satt igjennom de siste dagene, eneste hun gjør er å sove ekstra lenge på morgenen :)

Halen må man være forsiktig med hvis man ikke vil ha en stor pinne i trynet omtrent - eller få seg en labrador med hale som går rett opp slik Lunas hale gjør :D (logrer i 180 graders vinkel som en regnbue).

Sykdommer trenger ikke være et problem, hold deg unna valpefabrikkene og disse super-utstillingskennelene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger en brainstorming her. Jeg er satt på saken for ett vennepar av oss. De ønsker seg hund nå og har bedt meg om hjelp, noe jeg mer enn gjerne gjør :) Dette er deres kriterier:

Det er godt å se at det ikke er helt ut å tenke gjennom valget sitt før man finner seg en sånn hund som "Per" har, for den er jo så snill..

Middels stor

Lite røyting, så vi snakker korthår her. Jada jeg vet, de røyter like mye som langhårshunder, men la dem nå leve i trua da. Kjøper furminator til jul til dem rett og slett.

Barnevennlig (altså en som har ett lite rykte på seg for å være mer tålmodig enn andre)

Kjønn er ikke så farlig, men tispe er nok å foretrekke for familien (mitt ønske)

Middels stor hund med kort pels, det utelukker jo en del.. Barnevennlig er vel et kriterie som utelukker ganske mange.

Nettopp det med barnevennlig er grunnen til min anbefaling lenger nede.

Det er rett og slett en rase som stortrives med barn, og som vet å være forsiktig når det er nødvendig..

Dette faktisk helt fra de er litt store valper (5mnd++) og oppover..

Min hund var ca 10 mnd da han hilste på en ca6 mnd gammel unge, både jeg og eierne av ungen var meget spent på hvordan det skulle gå.. Det viste seg å gå utrolig bra, Pan la seg fint ned på rygg ved siden av ungen og slikket han forsiktig i ansiktet.

Med større unger er det også stor suksess hver gang, og flere barn som i utgangspunktet er livredd hunder fikser det veldig greit..

Ønske om bruk:

Være med på lange og gode turer til skogs og til fjells, kløving og skigåing. Altså en fysisk aktiv familie.

Gitt at det er folk som også vil gi hunden rikelig med mental stimulans og hjernetrim tenker jeg faktisk i en retning jeg sjelden anbefaler..

Dette er raser de har vært inne på:

Boxer

Boxer ble silt ut i går, da den er en klovn og kanskje noe voldsom i en barnefamilig med ett barn på 2 og ett annet på 6, som også er noe viltre :D

En rase som kan gi noe av det samme som boxeren i form av godt humør, klovnete egenskaper osv er faktisk staffen.

I forhold til de boxerne jeg har møtt er staffen fantastisk med barn, den er gjerne en del roligere med barn enn en boxer.

Men staffen er ganske mye mindre, ikke mer enn opp mot 40cm i forhold til 53+ for Boxeren.

Jeg vil foreslå at de leser om staffen og setter seg inn i hva den gir, og om den kan være et alternativ for dem.

Et høyt aktivitetsnivå og gode turer til skog og fjells er null stress..

Kløv er det også fullt mulig å bruke en staff til, og også som trekkhund når man går på ski.

Men jeg ville vært ganske selektiv med linjene dersom kløv og trekk er viktig, slik at man får en hund fra linjer med lite HD og AD/AA.

HD er dessverre et problem i rasen, og over 40% av de som er røntget de siste 10 år har fått påvist HD..

Når det er sagt, jeg synes selvsagt de bør tenke grundig gjennom det, og det er sjeldnere og sjeldnere jeg faktisk anbefaler staffen, rett og slett fordi rasen er hakket for populær i Norge for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...