Avliving av hund.

[Guest 2ne]

Jeg har sjelden (om noen gang?) sett en bikkjedebatt på nettet med så mange tullete, usammenhengende, dårlig funderte og lavpanna utsagn som denne. Pan har naturligvis rett - resten av dere er fullstendig på tyttebærtur.

Du må ikke legge bånd på deg nå, Lotta

Det ble spurt om hva som var riktig framgangsmåte for å bli kvitt hunder man ikke eier og ikke vil ha - da gjør man som med annet hittegods - man leverer det til politiet. (Nei, det betyr ikke at man leverer inn familiemedlemmer man er gått lei av til barnevernet, eller overlater bikkjas avlivning til det offentlige når man ikke gidder å fixe det sjøl.)

Med et hunderegister hvor eier var registrert ville kostnadene bli belastet den som skal ha det - EIEREN.

Når EIEREN ikke engang gidder/vil/kan/evner (stryk det som ikke passer?) å ha de daglige omsorgen og utgiftene for sin hund (to av tre eksempler i denne tråden), så er det vel utopi å tro at de vil ha det siste ansvaret og kostnaden på sine hunder, eller?

Ja - det store problemet er at veterinærer ikke tar seg det bryderiet det er å forsikre seg om hvem som eier hunden.

Rasshøl og idioter finnes jo overalt - noen er sjuke nok i hodet til å drukne ei bikkje med en stein rundt halsen, så man burde prise seg lykkelig over at andre lar en dreven jeger gjøre jobben. Problemet er vel bare at det er vanskeligere å få ut forsikringspenger da - eller å finne en plausibel forklaring på hundens forsvinning til den rettmessige eieren.

Dette enorme problemet ditt kan altså løses ganske greit ved at "rettmessig eier" betaler og står for forsikringa på sin hund selv? Da vil det jo ikke tjene disse rasshøla og idiotene å kverke bikkja..

Sa deleieren og forverten og slo seg for brystet.

Deleier og ene-eier, ihvertfall. Forvertsavtalen er oppfylt den. Skal du skyte fra hofta, bør du muligens sikte bedre..

(Forøvrig er det hevet over tvil at eier har full råderett over eiendelene sine, er det ikke slik da - og altså over hundens liv og død, uansett hvem som ellers måtte "mene å vite best".

Men når du førstes er inne på det, hvem tror du er mest kapabel til å avgjøre om en hund må avlives eller ikke - den som har daglig omsorg for den, eller en eier som ikke engang får med seg at bikkja er avlivet før en god stund senere?

Jeg tror (les: er sikker på) at jeg vet langt mer om min deleier-hunds både helse og mentalitet enn den som eier den andre halvparten av henne. Det samme med hun som var forvertshund.

Nei, og jeg hørte om Chondrichthyes for første gang i går, og det skal bare være observert 2-3 stykker i hele verden, så da finnes sikkert ikke det heller, egentlig.

Observert bare en 2-3 stk av de? Så vidt jeg fikk opp på et googlesøk, så er Chondrichthyes en gruppe fisk som har brusk-skjelett?

Hvis noe "nesten ikke finnes" - finnes det da... ? (Og ja, det var et retorisk spørsmål...)

Ja, da så..

[Guest Gråtass]

For å ta det første først - ja, dere må være stokk dumme.

Forøvrig, det spiller da ingen rolle hvor mange av hver av dere som har hørt om en problemstilling. Faktum er at veterinærer ikke legger to pinner i kors for å være sikre på at de som innbringer en hund til avliving er eieren. Det burde de gjøre, enkelt og greit. Jeg formoder at du, når du ikke lenger bare er en idealistisk oppdretter in spe, men faktisk har noen kull, valpekjøpere og år på nakken, vil skjønne verdien av slikt. Eller kanskje ikke.

Det må være deilig å være i besittelse av den ene rette og fulle sannhet. Heldige deg!

[Lotta]

Du må ikke legge bånd på deg nå, Lotta

Nei, hvorfor skulle jeg det - slik dere har hamret løs på andre debattanter i denne tråden?

Når EIEREN ikke engang gidder/vil/kan/evner (stryk det som ikke passer?) å ha de daglige omsorgen og utgiftene for sin hund (to av tre eksempler i denne tråden), så er det vel utopi å tro at de vil ha det siste ansvaret og kostnaden på sine hunder, eller?

Du burde vite bedre enn de fleste at det er flere grunner enn ansvarsfraskrivelse til at folk omplasserer/utplasserer/deleier/plasserer hunder på for. Om jeg ikke husker helt feil i farten så har du personlig erfaring med hvordan slikt går til tilsvarende flere av eksemplene i denne tråden.

Dette enorme problemet ditt kan altså løses ganske greit ved at "rettmessig eier" betaler og står for forsikringa på sin hund selv? Da vil det jo ikke tjene disse rasshøla og idiotene å kverke bikkja..

Jeg har ALDRI uttalt at dette er et "enormt" problem, det har ikke Pan heller, for den saks skyld. Det jeg har sagt, og fortsatt mener, er at det burde være en veterinærs soleklare plikt å forsøke å få klarhet i hvem som eier en hund før han dreper den.

- Forøvrig kan man faktisk forsikre en hund uten å være "eier". Men det vet du vel?

Deleier og ene-eier, ihvertfall. Forvertsavtalen er oppfylt den. Skal du skyte fra hofta, bør du muligens sikte bedre..

Det kommer som en bombe på deg at andre forverter/deleiere IKKE oppfyller sine, altså? Sånn apropos utopi...

Men når du førstes er inne på det, hvem tror du er mest kapabel til å avgjøre om en hund må avlives eller ikke - den som har daglig omsorg for den, eller en eier som ikke engang får med seg at bikkja er avlivet før en god stund senere?

Man behøver ikke å være "kapabel" for å avgjøre at en hund skal avlives, man behøver bare å ha den i sin besittelse - så kan man ta den til veterinær å få den avlivet når som helst, no questions asked. DET er faktisk det vi diskuterer i denne tråden. Om du henviser til eksempelet mitt, hvor en hund er avlivet og angivelig "lever lykkelig på landet" - gidder du å forklare meg hvordan eier=oppdretter "skal få det med seg" når forvert lyver og nekter å fortelle hva som har hendt?

Kjenner du oppdrettere som ser sine utplasserte/solgte valper hver dag, året rundt? I så fall vil jeg veldig gjerne presenteres for vedkommende. Takk.

Jeg tror (les: er sikker på) at jeg vet langt mer om min deleier-hunds både helse og mentalitet enn den som eier den andre halvparten av henne. Det samme med hun som var forvertshund.

So?

Observert bare en 2-3 stk av de? Så vidt jeg fikk opp på et googlesøk, så er Chondrichthyes en gruppe fisk som har brusk-skjelett?

My point exactely. Der ser du hvor ille det kan gå om man ikke er riktig informert...

Det må være deilig å være i besittelse av den ene rette og fulle sannhet. Heldige deg!

****

[Guest 2ne]

Nei, hvorfor skulle jeg det - slik dere har hamret løs på andre debattanter i denne tråden?

Og som vanlig er det slik at når man er enig med deg, så debatterer man, og når man er uenig med deg, så hamrer man løs.. Nice, Lotta.. Hva ville Pan sagt om dere ikke tilfeldigvis var enige? "Billig hersketeknikk", kanskje?

Du burde vite bedre enn de fleste at det er flere grunner enn ansvarsfraskrivelse til at folk omplasserer/utplasserer/deleier/plasserer hunder på for. Om jeg ikke husker helt feil i farten så har du personlig erfaring med hvordan slikt går til tilsvarende flere av eksemplene i denne tråden.

Personlig erfaring med hvordan slikt går til? Som i at jeg veit hvordan det er å være forvert/deleier/hundepasser? Ja, det har jeg personlig erfaring med. Det jeg derimot IKKE har personlig erfaring med, er å ha et så bedriten forhold til den "rettmessige" eieren av hunden at jeg ikke har turt å fortelle de hva jeg tenker om hunden, eller at jeg har tenkt å avlive den. Jeg har aldri trengt å lyve om at de bor på en stor gård på landet. Mine hunders "rettmessige" eiere har hatt såpass respekt for MIN erfaring og kunnskap med hundene at jeg faktisk har hatt noe jeg skulle sagt om hundens fremtid (eller mangel på sådan).

Det KAN muligens være at problemet ligger i kommunikasjon mellom "rettmessig" eier og forvert/deleier? Og sånt pleier faktisk å være en toveis greie, Lotta.. Det KAN være at "rettmessige" eiere kanskje ikke respekterer sine forverter/deleiere/hundepassere såpass at de faktisk har noe de skulle sagt? Og at de derfor føler det er bedre å lyve? Det KAN muligens være sånn at problemet ligger hos "rettmessig" eier, og ikke nødvendigvis hos idioten den "rettmessige" eieren har plassert bikkja si hos?

Og om du hinter til at jeg solgte min ene tispe i fjor, så ble hun SOLGT. Hun tilhører sin nye familie fullt og helt.. Og merkelig nok så ser det ut til at jeg kommuniserer bedre med kjøper enn hva din bekjente gjør med sin forvert, for jeg får stadig oppdateringer om denne hunden - vi skal jammen meg dra og besøke de til sommeren også. Så det var vel kanskje skivebom igjen det?

Jeg har ALDRI uttalt at dette er et "enormt" problem, det har ikke Pan heller, for den saks skyld. Det jeg har sagt, og fortsatt mener, er at det burde være en veterinærs soleklare plikt å forsøke å få klarhet i hvem som eier en hund før han dreper den.

- Forøvrig kan man faktisk forsikre en hund uten å være "eier". Men det vet du vel?

Jeg skjønte at det kanskje ble litt vanskelig å få med seg poenget mitt der..

Ja, jeg vet at det er fullt mulig å forsikre en hund uten å være "eier". Det, som det meste annet av daglige utgifter på forvertshunder, tilfaller forvert, og ikke "rettmessig" eier. Sånn sett så er forvertsavtaler svært gunstige for oppdrettere flest (for oppdrettere flest har ikke problemer med at forverter avliver hundene de har), de har gratis hundepass, gratis foring, svært ofte også gratis trening og oppdragelse, innimellom også gratis reklame av denne forhunden fordi den blir vist frem, enten det er i show eller i konkurranser.

Ja, forverter får gratis hund. That's it. Du, som jeg, vet at det er langt flere forvertsavtaler som er gunstigere for oppdretter/eier enn det er for forverten, enn omvendt. Man har ikke noe man skulle sagt om hunden når man er forvert, man kan ikke bestemme om den skal brukes i avl eller ikke, i noen tilfeller er det ikke spesifisert hvor mange kull hunden må/skal ha før den blir overdratt til forvert.

For å unngå at forvert bare avliver sin forhund for å kunne kjøpe seg egen valp, så er det så enkelt som at akkurat den kostnaden, tar "rettmessig" eier selv. Da vil det ikke være noen økonomisk gevinst for forvert å avlive hunden..

Det kommer som en bombe på deg at andre forverter/deleiere IKKE oppfyller sine, altså? Sånn apropos utopi...

Nei, det kommer ikke som noen bombe på meg at andre forverter/deleiere ikke oppfyller sine. Det er heller ingen bombe for meg at oppdrettere/"rettmessige" eiere ikke behandler sine forverter som noe annet enn hundepassere..

Man behøver ikke å være "kapabel" for å avgjøre at en hund skal avlives, man behøver bare å ha den i sin besittelse - så kan man ta den til veterinær å få den avlivet når som helst, no questions asked. DET er faktisk det vi diskuterer i denne tråden. Om du henviser til eksempelet mitt, hvor en hund er avlivet og angivelig "lever lykkelig på landet" - gidder du å forklare meg hvordan eier=oppdretter "skal få det med seg" når forvert lyver og nekter å fortelle hva som har hendt?

Kjenner du oppdrettere som ser sine utplasserte/solgte valper hver dag, året rundt? I så fall vil jeg veldig gjerne presenteres for vedkommende. Takk.

Det var jo en fin liten vri på det Nei, jeg kjenner ikke oppdrettere som ser sine utplasserte/solgte valper hver dag året rundt. Men jeg kjenner oppdrettere som har god kommunikasjon med sine forverter/valpekjøpere, som det ikke er nødvendig å juge for. Jeg vet også om oppdrettere som ikke finnes interessert i sine forhunder før de skal avle på dem, som ikke holder kontakten med sine valpekjøpere, som ikke svarer når man spør de om noe, som ikke er behjelpelige om det skulle være problemer osv.. Men det kommer kanskje som en bombe på deg, det?

So?

So? Da er det vel JEG som vet best om hunden bør gå i avl eller avlives eller whatever? Ikke den som tilfeldigvis står som eier på hunden? DET er liksom litt av poenget her det..

My point exactely. Der ser du hvor ille det kan gå om man ikke er riktig informert...

Javisst, du fikk jo virkelig frem et poeng der.. Og se hvor lett man kan få frem riktig info om man bare gidder å gjøre en innsats selv? Det er kanskje noe å tenke på for "rettmessige" eiere?

[Silje]

Selv i en opphetet diskusjon tillater vi ikke personangrep!

Ett innlegg moderert.

Reaksjoner på moderering tas som vanlig ikke i tråden men på PM.

Moderator Silje

[Argyr]

Altså.. Det er helt absurd å tro at man vil kunne hindre urettmessig avlivning av hund. Og det er faktisk så enkelt som at om man vet at man ikke har riktig dokumentasjon å ta med til vetten, så velger man en annen, og ofte mindre trivelig løsning. Hvordan i alle dager skulle det hjelpe noen?

Dersom noen i dag har avlivet en hund som juridisk sett ikke er deres, vil det være straffbart uansett, antakelig å anse som tyveri og/eller hærverk. Dette vil ikke bli noe strengere om alle landets veterinærer skal leke detektiv.

[bardmand]

De som virkelig mener at man bør pålegge veterinærer et slikt ansvar burde kanskje rette energien sin mot kanaler som har mer påvirknings- eller beslutningskraft enn dette?

[Mirai]

Ett innlegg med personangrep og svar på dette er fjernet fra diskusjonen.

Fint om vi holder oss bedre enn å dra inn personlige saker i diskusjonen når det er off-topic. Hvem som har skilt seg tidligere, ekspartnere og ting fra helt andre diskusjoner enn denne trengs ikke å bli dratt inn her med mindre det nevnes av den det gjelder selv.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

[ipadda]

Jeg har ikke alarm i boligen min, og kommer nok ikke til å få meg det heller.

Og ja, jeg er faktisk redd for at hunden min kan være en av de tingene som blir borte dersom jeg skulle oppleve innbrudd, jeg har jo en hund som ser relativt mye tøffere ut enn han er.

Hva med å skaffe seg en ***** alarm til boligen din da? Vanskelig?

Av og til så lurer jeg på om enkelte (nevner ikke navn) er her inne bare for å lage kvalm?

[Pan]

Hva med å skaffe seg en ***** alarm til boligen din da? Vanskelig?

Av og til så lurer jeg på om enkelte (nevner ikke navn) er her inne bare for å lage kvalm?

Her er det i praksis ikke mulig å få alarm med vekteropplegg og sånt til boligen, så jeg tror nok jeg dropper det.

Å komme med slike antydninger kan du jo egentlig spare deg for.

Forøvrig, jeg ser noen tror jeg mener man skal pålegge veterinærene noe nytt, og atter andre tror visst jeg har det for meg at det vil hindre all ulovlig avliving..

En oppklaring:

-Veterinærene har i utgangspunktet allerede denne plikten, men de skjuler sin manglende oppfølging bak taushetsplikten det kan diskuteres om de faktisk har.

-Ulovlig avliving vil alltid kunne skje, men omfanget vil kunne reduseres.

-Ved at veterinærene har dokumentert hva som har skjedd, hvem som har bedt om det osv er det også lettere å dokumentere at det faktisk har skjedd noe ulovlig.

Etter den siste utviklingen i tråden kommer jeg til å avstå fra å svare mer, det har rett og slett blitt for mye drittslenging og usakligheter til at jeg ser noe poeng i å delta i debatten.

[ipadda]

Her er det i praksis ikke mulig å få alarm med vekteropplegg og sånt til boligen, så jeg tror nok jeg dropper det.

Å komme med slike antydninger kan du jo egentlig spare deg for.

Hva er vitsen i å skrive at du er redd for at hunden skal bli stjålen da? Om du ikke har tenkt å gjøre noe med det?

Jeg kan spare meg for å komme med slike antydninger, jeg valgte å gjøre det likevell..

[Raksha]

En oppklaring:

-Veterinærene har i utgangspunktet allerede denne plikten, men de skjuler sin manglende oppfølging bak taushetsplikten det kan diskuteres om de faktisk har.

-Ulovlig avliving vil alltid kunne skje, men omfanget vil kunne reduseres.

-Ved at veterinærene har dokumentert hva som har skjedd, hvem som har bedt om det osv er det også lettere å dokumentere at det faktisk har skjedd noe ulovlig.

Uthever den siste der jeg, jeg avlivet tre hunder i løpet av 2007/2008 - alle tre gangene hos veterinærer jeg kjente godt osv. En gang med forvertshund, en gang med uregistrert rasehund hvor chippen stod på meg, og en gang med en hund som stod i mitt navn på alle papirer. Men alle gangene har jeg måtte signere på papirer at veterinæren har fått ansvaret for å avlive hunden. Jeg var riktignok så i tåka alle gangene at jeg sikker hadde kunne signere på at jeg solgte sjela mi uten at jeg hadde reagert. Men sånn det er i dag, så skal det ikke mye detektivarbeidet til for å finne ut hvem som har tatt hunden med til avlivning.

[Aya]

Altså.. Det er helt absurd å tro at man vil kunne hindre urettmessig avlivning av hund. Og det er faktisk så enkelt som at om man vet at man ikke har riktig dokumentasjon å ta med til vetten, så velger man en annen, og ofte mindre trivelig løsning. Hvordan i alle dager skulle det hjelpe noen?

Og det er nettopp dette det koker ned til! Dersom man gjør det vanskeligere å avlive en hund som ikke er din egen hos veterinær, vil det bare gjøre veien til Svendsen med geværet kortere. Og nei- det er IKKE alltid det er en human måte å avlive en hund på. Det kommer helt an på hvem som holder i geværet, det ... Dersom noen absurd nok skulle stjele hunden min for å avlive den som en hevnaksjon på meg, håper og ber jeg om at hunden skulle ha blitt avlivd hos veterinær, og ikke av en eller annen tulling i affekt. Det finnes så mange måter å kvitte seg med hunder på, at det nesten skulle vært enklere å avlive hunden hos veterinær i mine øyne ... Da kan man i det minste være trygg på at hunden får en behandling som er så god som mulig.

Sånn ellers synes jeg det er veldig greit at jeg kan avlive lillle fòrvertshund uten at eier MÅ være med, eller levere skriftlig samtykke. Vi er relativt ofte langt fra hverandre, og selv om jeg selvsagt ville snakket med henne først, ville det vært tungvint og en vond utsettelse å måtte vente på at det formelle skulle vært i orden dersom noe skulle skjedd. Og det kan handle om andre ting enn at dyret må avlives for å slippe lidelsene ved akutt sykdom eller skade.

[Margrete]

Jeg skjønner ikke helt hva det blir snakket om lenger jeg...

Snakker vi nå om en eller annen idiot som stjeler hunden og som av en eller annen grunn finner det artig å ta den med til veterinæren for avlive den? Lurer litt på hvorfor i all verdens land og rike skulle man tro at noen ville finne på det med ens egen hund. Om så det var en kriminell gjeng mot en annen og noen fant det for godt å stjele pitten til gjeng A, så tror jeg jammen at de ville velge en mindre delikat måte å ta livet av den på, fremfor å betale 2000 kr for det. Eller hvorfor skal Anders fra hjørnet rappe bikkja mi for ha den store glede av å avlive den humant hos veterinær'n?

Utrolig trist for de (selv om jeg tror gjeng A ikke har ett slikt forhold til pitten sin) som dette måtte skje for. Men det er vel ikke tjuveri om en eier sier til oppdretter at den er solg når den virkelig ligger 6 fot under? I mine øyne er det ren skjær løgn, og sier mye om forholdet mellom eier og oppdretter. I en prosent er det kanskje eier som er en feig ****...

Nei dette er en problemstilling som er litt i minste laget til å lage så himla store bølger ut av føler jeg. Som rak sier, de fleste steder må du faktisk undertegne på ett papir når du avliver, og det bør ikke være store saken å finne ut hvem og hva. Men veterinærens feil? Nei langt der i fra!

[Guest Belgerpia]

Punkt 1

Om en valpekjøper leverer en hund tilbake til meg fordi h*n ikke lenger kan da hånd om den av ymse årsaker så frasier valpekjøper seg alle rettigheter. Da er det jeg som bestemmer denne hundens videre skjebne. Om det er MIN vurdering at hunden ikke kan omplasseres så blir den ikke omplassert den blir avlivet. Det er helt uvesentlig for meg hva valpekjøper måtte mene om akkurat det, om min vurdering av hunden er slik at jeg ikke vil være ansvarlig for å plassere den i ett annet hjem så gjør jeg det jeg synes jeg bør gjøre uten å spørre noen om det.

Valpekjøper kan bli så sur h*n bare vil - men sånn er det.

Jeg har avlivet flere hunder i sånne settinger, og kun en gang var valpekjøper selv med å tok avgjørelsen - de andre har bare blitt informert i ettertid.

Punkt 2

Ifølge hundeloven så definerer den ansvarshavende som "hundeholder" - og hundeholder er pr. definisjon hundens eier eller den som har tatt omsorg for hunden i kortere eller lengre perioder.

Dvs. om en hund du passer skambiter naboens barn mens den er i din varetekt så er det DU som hundeholder som holdes ansvarlig. Dermed vil jeg vel tro at veterinærer kun trenger å forholde seg til "hundeholder" når det gjelder avlivning

Jeg synes forøvrig en del her er helt på bærtur når dere mener at veterinærene skal la være å avlive hunder med mindre de er 100% sikre på at det er den rettmessige eieren som står der med hunden. Og ikke en oppdretter, en fôrvert eller en som passer bikkja i ferien.

Det får være grenser for ansvarsfraskrivelse mener jeg.

Her får hver og en som eier hund faktisk ta ansvar for sin hund og sørge for at den ikke plasseres hos mennesker man ikke liker, ikke stoler på eller lignende. Eller i det minste være helt sikker på at man har en avtale som sier noe om hvordan ting skal være - skriftlig sådan.

Det kan alvorlig talt ikke være veterinærens oppgave å passe på bikkjene til folk.

Her er det i praksis ikke mulig å få alarm med vekteropplegg og sånt til boligen, så jeg tror nok jeg dropper det.

Å komme med slike antydninger kan du jo egentlig spare deg for.

Forøvrig, jeg ser noen tror jeg mener man skal pålegge veterinærene noe nytt, og atter andre tror visst jeg har det for meg at det vil hindre all ulovlig avliving..

En oppklaring:

-Veterinærene har i utgangspunktet allerede denne plikten, men de skjuler sin manglende oppfølging bak taushetsplikten det kan diskuteres om de faktisk har.

-Ulovlig avliving vil alltid kunne skje, men omfanget vil kunne reduseres.

-Ved at veterinærene har dokumentert hva som har skjedd, hvem som har bedt om det osv er det også lettere å dokumentere at det faktisk har skjedd noe ulovlig.

Etter den siste utviklingen i tråden kommer jeg til å avstå fra å svare mer, det har rett og slett blitt for mye drittslenging og usakligheter til at jeg ser noe poeng i å delta i debatten.

Du er ikke en smule paranoid vel?

Hvor stor sannsynlighet er det for at noen bryter seg inn i huset ditt for å hente bikkja og avlive den?

Om man er redd for det så bør man vel se litt på hva slags mennesker man omgås, alternativt vurdere å oppføre seg penere til folk rundt seg så man ikke skaffer seg fiender. For oss som omgås normale mennesker og ellers oppfører oss i forhold til omgivelsene så er neppe dette ett reelt problem for å si det sånn.

[Olsenbanden]

Ok, bare for å rett opp ett av eksemplene du snakker om 2ne.

Punkt 1

2ne:

"Men når du førstes er inne på det, hvem tror du er mest kapabel til å avgjøre om en hund må avlives eller ikke - den som har daglig omsorg for den, eller en eier som ikke engang får med seg at bikkja er avlivet før en god stund senere?"

Hvilke av de 3 eksemplene er dette hentet fra?

Punkt 2:

2ne:

For det andre, det problemet som finnes, er VELDIG enkelt å unngå - det er bare å passe på bikkja di sjøl!

Vil du si at jeg ikke passet på bikkja mi da jeg va hos min mormor som bor nært sykehuset den natten bikkja mi ble "stjålet" fra hjemmet mitt midt på natten der min far passet bikkja siden jeg skulle på sykehuset tidlig neste morgen?

Det var desverre ingen mulighet for meg å ha med meg bikkja mi dit den natten. Og jeg hadde desverre ikke reknet med at oppdretter kom midt på natten å "stjal" bikkja mi mens min far lå å såv.

Punkt 3:

2ne:

Jeg har alarm både på bil og leilighet, jeg. Jeg tviler og sterkt på at OM noen skulle bryte seg inn i bil eller leilighet, så var det hundene de var ute etter.

Som Pan, så har jeg like stor mulighet til alarm på huset mitt som han.

Og i dette tilfellet så JA, det var hunden som va "målet" i dette tilfellet.

Og til Gråtass.

Det er i denne tråden henvist til 3 eksempler hvorav jeg mener at minst to av dem er av tvilsom kvalitet: Historie 1: Hund avlivet av oppdretter etter at eier har returnert hund til oppdretter for omplassering. Er dette egentlig en problemstilling, når eier har gitt fra seg eierskapet. Historie 2: En mann som i hevngjerrighet over skilsmissen avlivet hundene for å ramme kona; Dette er jo også en historie med tvilsom grunn hvis en hund er en vare og man regner at i ett ekteskap har man felleseie ergo eier mannen også halvparten av hundene og kan disponere sin halvpart, hvilket han gjorde, men det er vanskelig å avlive bare en halv hund.. Dette er de to tvilsomme, den tredje historien går på ett eierskap hvor en forvert har avlivet en hund vedkommende har daglig omsorg for men juridisk ikke er eier av.

Jeg har vertfall ikke gitt fra meg noe eierskap den natten bikkja mi ble "stjålet" fra hjemmet mitt. Så hvilken historie du siterer der vil jeg vite hvor står hen i denne debatten.

[Vala]

Jeg har vertfall ikke gitt fra meg noe eierskap den natten bikkja mi ble "stjålet" fra hjemmet mitt. Så hvilken historie du siterer der vil jeg vite hvor står hen i denne debatten.

Dette antar jeg at du har meldt til politet. Hva sier de til anmeldelsen?

[Guest 2ne]

Punkt 2:

2ne:

For det andre, det problemet som finnes, er VELDIG enkelt å unngå - det er bare å passe på bikkja di sjøl!

Vil du si at jeg ikke passet på bikkja mi da jeg va hos min mormor som bor nært sykehuset den natten bikkja mi ble "stjålet" fra hjemmet mitt midt på natten der min far passet bikkja siden jeg skulle på sykehuset tidlig neste morgen?

Det var desverre ingen mulighet for meg å ha med meg bikkja mi dit den natten. Og jeg hadde desverre ikke reknet med at oppdretter kom midt på natten å "stjal" bikkja mi mens min far lå å såv.

Punkt 3:

2ne:

Jeg har alarm både på bil og leilighet, jeg. Jeg tviler og sterkt på at OM noen skulle bryte seg inn i bil eller leilighet, så var det hundene de var ute etter.

Som Pan, så har jeg like stor mulighet til alarm på huset mitt som han.

Og i dette tilfellet så JA, det var hunden som va "målet" i dette tilfellet.

La meg minne deg på hva du skreiv tidligere her:

Tror du ikke det var fristende eller???

Derfor jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville opptre profesjonellt å ikke synke så lavt som oppdretter. Men jeg har vært undrende lenge i ettertid på om at hunden min er avlivet eller ikke. For han skulle egentlig omplasseres til en mann som dreiv med aktiv jakt. Men det var helt til hunden min liksom kom i fullt firsprang for å angripe oppdretter mens hun hadde han de siste ukene før avlivingen

Hunden min kom alltid i fullt firsprang mot folk om han var løs, men det var for å hilse! Han var bare 16 mnd gamel da dette skjedde.

Men nå vil jeg ha fakta på bordet og jeg vil vit om han virkelig lever eller ikke. Syns det er merkelig at en dyrlege har avlivet han også på dårlig grunnlag.

Jeg beklager, men jeg får ikke innleggene dine til å stemme overens. Var hunden hos oppdretter for omplassering, eller ble den stjålet av oppdretter?

[Olsenbanden]

Dette antar jeg at du har meldt til politet. Hva sier de til anmeldelsen?

Jeg har snakket med politiet om saken men han skjønte ikke hva som skulle anmeldes

Jeg fikk beskjed om å sjekke opp med evt vetrinær osv ang avlivingen.

Og dessuten så har det gått veldig lang tid siden det skjedde sa han..

[Olsenbanden]

Jeg beklager, men jeg får ikke innleggene dine til å stemme overens. Var hunden hos oppdretter for omplassering, eller ble den stjålet av oppdretter?

han ble stjålet.

Bikkja kom i fullt firsprang for å angripe henne mens hun hadde han ETTER hun hadde stjålet han.

Hun ville vudere om han kunne omplasseres.

[Carina]

han ble stjålet.

Bikkja kom i fullt firsprang for å angripe henne mens hun hadde han ETTER hun hadde stjålet han.

Hun ville vudere om han kunne omplasseres.

Hva var det som gjorde at oppdretter mente han ville få det bedre andre steder enn hos deg da?

[Guest 2ne]

han ble stjålet.

Bikkja kom i fullt firsprang for å angripe henne mens hun hadde han ETTER hun hadde stjålet han.

Hun ville vudere om han kunne omplasseres.

Hunden var hos oppdretter i flere uker etter at h*n stjal den fra deg, hvorfor anmeldte du det ikke? Eller henta han tilbake?

Hva var det som gjorde at oppdretter mente han ville få det bedre andre steder enn hos deg da?

Det lurer jeg på og.

[Olsenbanden]

Hva var det som gjorde at oppdretter mente han ville få det bedre andre steder enn hos deg da?

Jeg ville omplassere han først og fremst for jeg mente han fortjente å komme mer på jakt enn hva jeg kunne gi han. Da jeg va delvis syk over en lang periode.

Det er en veldig laang historie og veldig følsomt tema for meg til at jeg vil gå inn i detaljer.

[Guest 2ne]

Jeg ville omplassere han først og fremst for jeg mente han fortjente å komme mer på jakt enn hva jeg kunne gi han. Da jeg va delvis syk over en lang periode.

Det er en veldig laang historie og veldig følsomt tema for meg til at jeg vil gå inn i detaljer.

Det er greit, og det kan jeg forstå. Men du la nå engang ut ditt eksempel som bakgrunn for diskusjonen, og da blir det gjerne diskutert, enten du vil det eller ikke.

Om oppdretter brøt seg inn i hjemmet ditt, så burde du anmeldt det. Om du visste at det var oppdretter som stjal hunden din, burde du ha anmeldt det. Om du var uenig i oppdretters vurdering om at hunden burde omplasseres, burde du henta hunden ut fra oppdretters varetekt - han sto jo der i flere uker i følge deg selv. Om oppdretter vurderte din hund som så aggressiv at den heller burde avlives enn å omplasseres, og du er totalt uenig i det, så burde du diskutere det med oppdretteren din - VI vet ikke hvordan din hund var. Men ved å ikke hente hunden tilbake eller anmelde tyveriet, så har du mer eller mindre gitt oppdretter fullmakt til å avgjøre din hunds videre skjebne - du har strengt tatt akseptert han/hennes vurdering av hundens og din situasjon. Du visste tydeligvis hvor hunden din var?

[Olsenbanden]

Hunden var hos oppdretter i flere uker etter at h*n stjal den fra deg, hvorfor anmeldte du det ikke? Eller henta han tilbake?

Jeg hadde ett håp om at oppdretter omplasserte han til noen dyktige jaktfolk. Og Som jeg allerede har svart så var jeg delvis syk over en lang periode.

Noe som gjorde at jeg ikke hadde mulighet til å ta han tilbake.

Jeg var rett og slett ikke klar over at det gikk under tyveri, tru det eller ei.

Jeg ble påvirket av mange som sa at jeg måtte bare slippe taket der, siden jeg var syk. Og de trodde oppdretter fant et fint hjem til han.

Og om jeg hadde dratt til oppdretter for å hente hunden min. Skulle jeg bare brase inn sånn som h*n gjorde, og vise at jeg kan synke like lavt som oppdretter. Om jeg hadde kommet å bare sakt at jeg skal hente hunden min så har ikke h*n gått med på det.