Gå til innhold
Hundesonen.no

"lære" hunden å hilse på andre hunder?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg har en hund som ikke er spesiellt høflig når det kommer til hilsing på andre hunder. Så dette ønsker jeg helst ikke på den nye hunden. Ønsker at det skal være normal hilsing med sniff i rumpa og sånn. hehe,. Men Nitro går ganske rett på andre hunder når han treffer noen, og gjerne hopper opp på dem med forlabbene. Litt herjete og ivrig. (jeg lar han gjøre det) Noen hunden overser han, andre går på på samme måte med en gang, og da kan han bli litt overlumpet og hyle litt. (blir litt skremt akkurat med en gang, eller sier ifra at de var litt voldsom)

Er hilsing noe jeg bør lære han på noe vis, eller kommer dette naturlig med alderen? Altså ikke la han hoppe opp, holde han fast, snu rompa til osv. jeg vil jo helst la han gjøre litt selv slik at han er trygges mulig.

Skulle jo tro hundespråk er noe som er naturlig, men jeg er litt usikker på akkurat dette, for jeg ser så mange ulike hilsemåter hunder imellom. Han er jo såpass liten enda, men tenkte jeg skulle høre hvordan dere andre tenker om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som du beskriver hilsingen til Nitro har både Emma og My hilst på hunder de også som valper. Emma gjør det jo enda litt siden hun er såååå lita (tror det er for å komme høyere opp) men My er mest sånn "snuse og slikke i munnvikene og snuse i rompa" når hun hilser på fremmede hunder. Er de viltre og lekne er hun mer aktiv.

Jeg tror det er sånn som kommer automatisk etterhvert - har vanskelig for å se for meg en fullvoksen greyhound-hanne som hopper opp på andre hunder med frambeina :yawn:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme erfaring hadde jeg med mine hunder da de var valper. Det "roet" seg betydelig da de ble eldre og forsto litt mere av hvordan hunder oppfører seg mot hverandre. Så min erfaring er iallefall at dette er noe som ordner seg når hunden blir litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lar du han hilse på hunder i bånd? Dette skal man helst unngå. Vet jo ikke hvordan du gjør det da, men.

Hvis 2 hunder møtes uten bånd vet de (som regel) selv hvordan de skal oppføre seg. Hundespråk, dempende signal osv. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle akkuratt til å si det samme, hilser Sara på andre hunder i bånd gjør hun det fremdeles det du beskriver, hopper opp med forlabbene. Og tro meg, mange hunder liker det IKKE!

Derfor prøver jeg så godt det lar seg gjøre å la de hilse uten bånd, da er den forlabbhoppingen mystisk borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sikkert fornuftig. Men jeg møter kun fremmede hunder i bånd sånn tilfeldig på turene, og jeg vil at han skal hilse på ulike hunder og størrelser (såfremst eierne sier de er snille). Prøver å få tak i lekekamerater, men det er ikke så lett.

Men ja, skjønner hva dere mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er sikkert fornuftig. Men jeg møter kun fremmede hunder i bånd sånn tilfeldig på turene, og jeg vil at han skal hilse på ulike hunder og størrelser (såfremst eierne sier de er snille). Prøver å få tak i lekekamerater, men det er ikke så lett.

Men ja, skjønner hva dere mener.

Vi kan treffes vi om du har lyst? Lykke er 7 mnd og ca 22 kg. Hun kan kanskje bli litt voldsom for Nitro? Men hun er nå bare valp og liker å leke.

Bare du send meg en mail så kan vi treffes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...