Gå til innhold
Hundesonen.no

Om dette med avel, og det å være/bli opdretter


Zoey

Recommended Posts

Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Du kan jo starte med å snakke med oppdretteren... Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Mulig dette også ble litt rotete, spiller poker samtidig :D

Edit: kom på en ting til. Jeg hadde forkastet å bruke Freya i avl før jeg kjøpte hund nr to. Dvs jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en til, men siden hun da i tillegg til å være selskapshund skulle oppfylle flere kriterier ble det litt mer jobb å finne henne. Da var det veldig godt å ha erfarne oppdrettere å spørre om råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du spør, og de skuler på deg, da kan de jo bare drite i å få flere "skikkelige" folk i miljøet. Er det ikke kunnskap og erfaring man skal skaffe seg da? Da må man gjerne spørre de som sitter på det.

Om du ikke har så mye erfaring på det området er kanskje å spørre i første omgang din (eller en oppdretter du kjenner litt godt) om å få bli med på en prossess i forhold til dette. Jeg er på stadiet å bli med på det som skjer rundt et kull rent praktisk nå selv. Har masse igjen å lære, men så er jeg jo så heldig at jeg får lære av en som er dritdyktig òg. Sist gang droppa en dyrlege egne planer etter å ha snakket med denne personen. Linjer og slikt skal jeg såklart spørre og grave på, men jeg kjenner vel oppdretters linjer like bra som h*n selv gjør nå tenker jeg :D (Dogweb freak). Men for egen del så spør og graver jeg hos de jeg kan :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Hvor stor avlsbasen er har liten sammenheng med antall produserte valper, og så lenge stamboka for whippet (og de fleste andre raser) er lukket, blir den i hvert fall aldri større. Sannheten er at mye av avlsmaterialet vi har hatt i Norge har gått tapt de siste tiårene, og blitt erstattet med mer nylig importerte, populære linjer. Det er også en tendens til at det er de samme hanhundene som går igjen i avlen, og en del av disse er i nær slekt med hverandre. Derfor mener jeg helt klart at en eksteriørt medioker hund kan ha stor verdi i avlen, om den bærer uvanlige linjer og ellers er frisk og har et trivelig temperament.

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Om du ikke møter motstand, synes jeg du skal finne en annen mentor. En erfaren og seriøs hundeoppdretter vil ha selv ha opplevd såpass mye og sett såpass mye at de vil ha en sunn skepsis til alle nye oppdrettere og råde de som de har tro på til å skynde seg langsomt.

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Som jeg allerede har sagt: Det er bare DU som kan avgjøre om hunden er egnet til avl, og til du har den kunnskapen og erfaringen du føler du trenger for å avgjøre det selv, synes jeg du skal vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Jeg og vil ha en sånn en! :ahappy:

Kjenner jeg blir glad når oppdrettere er så villige til å dele "seg selv" med andre :) Måtte bare si det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Hehe.. Jeg liker jo å få ck på henne (noe annet hadde jo vært rart :) ) men jeg ser også svakhetene hun har eksteriørmessig.. Men samtidig så ser jeg også en del sterke sider hun har, som jeg synes noen ganger blir oversett.. Men som sagt, jeg finnes jo ikke flink til å stille, så får jo heller ikke fremhevet de bra nok. Usikker er jeg jo, det er jo en av hovegrunnene til at jeg er så i tankeboksen som jeg er, og også grunnen til at jeg spør om råd :D

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Fordi hun liker de egenskapene jeg ser i henne. Hun er veldig sosial og enkel å ha med å gjøre, forholdsvis lett å trene, går sammen med alt av andre hunder Og ikke minst så har hun et usedvanlig godt språk, både ovenfor andre hunder og mennesker.

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Hihi.. streng er helt i orden :D Ønsker selvsagt ikke å forandre på rasen, det er jo en grunn til å jeg har forelsket meg i den!

Men det kan vel ikke være negativt for rasen om man hadde avlet på en tispe som f.eks viser seg å være mer lettrent enn hva som er vanlig? Selvsagt uten at det skal gå ut over andre ting, som feks gemytt, helse eller eksteriør..

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Tusen takk! Du er lagt til!

Nå ble jeg skikkelig glad kjenner jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...