Gå til innhold
Hundesonen.no

Om dette med avel, og det å være/bli opdretter


Zoey

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Skrevet
Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Du kan jo starte med å snakke med oppdretteren... Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Skrevet
Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Mulig dette også ble litt rotete, spiller poker samtidig :D

Edit: kom på en ting til. Jeg hadde forkastet å bruke Freya i avl før jeg kjøpte hund nr to. Dvs jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en til, men siden hun da i tillegg til å være selskapshund skulle oppfylle flere kriterier ble det litt mer jobb å finne henne. Da var det veldig godt å ha erfarne oppdrettere å spørre om råd!

Skrevet

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Skrevet
Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Skrevet

Om du spør, og de skuler på deg, da kan de jo bare drite i å få flere "skikkelige" folk i miljøet. Er det ikke kunnskap og erfaring man skal skaffe seg da? Da må man gjerne spørre de som sitter på det.

Om du ikke har så mye erfaring på det området er kanskje å spørre i første omgang din (eller en oppdretter du kjenner litt godt) om å få bli med på en prossess i forhold til dette. Jeg er på stadiet å bli med på det som skjer rundt et kull rent praktisk nå selv. Har masse igjen å lære, men så er jeg jo så heldig at jeg får lære av en som er dritdyktig òg. Sist gang droppa en dyrlege egne planer etter å ha snakket med denne personen. Linjer og slikt skal jeg såklart spørre og grave på, men jeg kjenner vel oppdretters linjer like bra som h*n selv gjør nå tenker jeg :D (Dogweb freak). Men for egen del så spør og graver jeg hos de jeg kan :D

Skrevet
Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Hvor stor avlsbasen er har liten sammenheng med antall produserte valper, og så lenge stamboka for whippet (og de fleste andre raser) er lukket, blir den i hvert fall aldri større. Sannheten er at mye av avlsmaterialet vi har hatt i Norge har gått tapt de siste tiårene, og blitt erstattet med mer nylig importerte, populære linjer. Det er også en tendens til at det er de samme hanhundene som går igjen i avlen, og en del av disse er i nær slekt med hverandre. Derfor mener jeg helt klart at en eksteriørt medioker hund kan ha stor verdi i avlen, om den bærer uvanlige linjer og ellers er frisk og har et trivelig temperament.

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Om du ikke møter motstand, synes jeg du skal finne en annen mentor. En erfaren og seriøs hundeoppdretter vil ha selv ha opplevd såpass mye og sett såpass mye at de vil ha en sunn skepsis til alle nye oppdrettere og råde de som de har tro på til å skynde seg langsomt.

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Som jeg allerede har sagt: Det er bare DU som kan avgjøre om hunden er egnet til avl, og til du har den kunnskapen og erfaringen du føler du trenger for å avgjøre det selv, synes jeg du skal vente.

Skrevet

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Skrevet
Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Jeg og vil ha en sånn en! :ahappy:

Kjenner jeg blir glad når oppdrettere er så villige til å dele "seg selv" med andre :) Måtte bare si det :D

Skrevet
Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Hehe.. Jeg liker jo å få ck på henne (noe annet hadde jo vært rart :) ) men jeg ser også svakhetene hun har eksteriørmessig.. Men samtidig så ser jeg også en del sterke sider hun har, som jeg synes noen ganger blir oversett.. Men som sagt, jeg finnes jo ikke flink til å stille, så får jo heller ikke fremhevet de bra nok. Usikker er jeg jo, det er jo en av hovegrunnene til at jeg er så i tankeboksen som jeg er, og også grunnen til at jeg spør om råd :D

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Fordi hun liker de egenskapene jeg ser i henne. Hun er veldig sosial og enkel å ha med å gjøre, forholdsvis lett å trene, går sammen med alt av andre hunder Og ikke minst så har hun et usedvanlig godt språk, både ovenfor andre hunder og mennesker.

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Hihi.. streng er helt i orden :D Ønsker selvsagt ikke å forandre på rasen, det er jo en grunn til å jeg har forelsket meg i den!

Men det kan vel ikke være negativt for rasen om man hadde avlet på en tispe som f.eks viser seg å være mer lettrent enn hva som er vanlig? Selvsagt uten at det skal gå ut over andre ting, som feks gemytt, helse eller eksteriør..

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

[email protected] og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Tusen takk! Du er lagt til!

Nå ble jeg skikkelig glad kjenner jeg :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...