Gå til innhold
Hundesonen.no

Om dette med avel, og det å være/bli opdretter


Zoey

Recommended Posts

Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter her nå litt i de sene kveldstimer og funderer..

Jeg har jo som nevnt lyst til å ha kull på min hund en gang i fremmtiden. Og jeg må jo inrømme at det er fordi jeg selv synes hun er en god representant for rasen på mange måter. Men samtidig så må jeg jo også inrømme at det finnes mange tisper der ute som er mer rasetypisk perfekte enn henne.

Dog alikevel så sitter jeg å smugtitter etter hanhunder, sjekker ut linjer, og egentlig litt ubevist forbereder meg selv på at: "en vakker dag.."

Men igjen så har jeg også en..(la meg kalle det..) frykt litt sånn i magen..: Vil jeg bli stemplet som en "kjøkkenopdretter"? Kanskje faller jeg inn under "Hunden min er så søt at jeg vil ha valper"-kategorien..?

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Hmm.. Vet ikke helt hva jeg vil ha ut av dette inlegget, men gi meg gjerne noe logiske inspill! Hjernen går litt i krøll av dette her, så får ikke knudra ned noe logisk :D

Du kan jo starte med å snakke med oppdretteren... Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo heller ikke til å stikke under en stol at jeg er ganske fersk i hundemiljøet, og jeg synes det er regelrett skremmende (blir nervøs bare ved tanken faktisk) å skulle begynne å spørre erfarne opdrettere og hannundeiere om tips, råd, bruk av hannhund osv..!

Jeg er egentlig redd for rett å slett å få på pukkelen så det holder tror jeg.. Jeg ønsker jo bare å være seriøs, men kan veldig lett se at jeg vil fremmstå som alt annet enn seriøs i andres øyne!

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Mulig dette også ble litt rotete, spiller poker samtidig :D

Edit: kom på en ting til. Jeg hadde forkastet å bruke Freya i avl før jeg kjøpte hund nr to. Dvs jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en til, men siden hun da i tillegg til å være selskapshund skulle oppfylle flere kriterier ble det litt mer jobb å finne henne. Da var det veldig godt å ha erfarne oppdrettere å spørre om råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis hunden din ikke er utstilt ville det være et punkt på "to do"-lista.

Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Jeg ville først og fremst tatt en titt på finn.no på alle whippetene som ligger til salg der - både valper, unghunder og voksne. Det har i flere år nå vært uvanlig stor produksjon av whippetvalper, så jeg ville tenkt meg om både en og to og ørten ganger før jeg satte valper på ei tispe, uansett hvor mye som ellers talte for det. Mange kan nok uttrykke interesse for en valp etter en søt og snill hund, hvor mange av dem som faktisk ender opp med å kjøpe blir en helt annen sak.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Eksteriøre kvaliteter bør ikke være det eneste kriteriet for å sette valper på ei tispe, men det er ikke til å stikke under en stol at mange som er på jakt etter en myndevalp også er opptatt av nettopp eksteriør.

En tommelfingerregel bør vel være: Er tispa du har hjemme den du ville valgt valp etter selv om hun ikke var din? Helt ærlig? Dersom du med hånda på hjertet kan svare ja, er det verd å gå videre med tanken. Ellers synes jeg godt man kan vente til man har den tispa (jeg har hatt tre, og venter fremdeles).

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Jeg er jo litt i samme posisjon som deg, bare at jeg kanskje har kommet litt videre (?). Det beste rådet jeg kan gi er å snakke med oppdrettere, finn deg noen du kan ha som en slags mentor. Jeg er så heldig at jeg ikke har mindre enn tre oppdrettere jeg kan spørre om ting - hvorav to av disse har holdt på i ca 30 år hver. Jeg må jo selvfølgelig ta alle mine valg selv, men får råd og hjelp med pels, tips om hannhunder, tilbud om valper mm. I tillegg prøver jeg å få med meg kurs ang temaet, og leser meg opp på avl, genetikk osv. Finn ut hvilke kurs som arrangeres og som du kan delta på - oppdretterskole, kynologikurs osv.

Den erfaringen jeg har gjort meg er at finner man noen få opplyste mennesker man kan stole på og få hjelp av, er man ærlig om egen erfaring, åpen i forhold til å ta imot hjelp men samtidig være istand til å ta egne valg og stå for dem - men samtidig være åpen for å endre avgjørelser dersom man får gode argumenter mot. Klarer man dette så blir man tatt seriøst tror jeg. Alle har jo vært nye engang, og jeg har ikke møtt noe motbør på det jeg har gjort hittil.

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du spør, og de skuler på deg, da kan de jo bare drite i å få flere "skikkelige" folk i miljøet. Er det ikke kunnskap og erfaring man skal skaffe seg da? Da må man gjerne spørre de som sitter på det.

Om du ikke har så mye erfaring på det området er kanskje å spørre i første omgang din (eller en oppdretter du kjenner litt godt) om å få bli med på en prossess i forhold til dette. Jeg er på stadiet å bli med på det som skjer rundt et kull rent praktisk nå selv. Har masse igjen å lære, men så er jeg jo så heldig at jeg får lære av en som er dritdyktig òg. Sist gang droppa en dyrlege egne planer etter å ha snakket med denne personen. Linjer og slikt skal jeg såklart spørre og grave på, men jeg kjenner vel oppdretters linjer like bra som h*n selv gjør nå tenker jeg :D (Dogweb freak). Men for egen del så spør og graver jeg hos de jeg kan :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er stillt litt. Jeg kan ikke stille for 5 øre, men hun har fått CK, og en del gode kritikker, men har også gått på rompa ut med blått noen ganger..

Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Jeg er veldig enig i det du sier.. Det kryr jo nesten av whippeter om dagen, derfor tenker jeg også at avelsbasen begynner å bli såpass stor at man har råd til å bare avle på det beste av det beste.. Men når vet man om man sitter på det materialet? :D

Hvor stor avlsbasen er har liten sammenheng med antall produserte valper, og så lenge stamboka for whippet (og de fleste andre raser) er lukket, blir den i hvert fall aldri større. Sannheten er at mye av avlsmaterialet vi har hatt i Norge har gått tapt de siste tiårene, og blitt erstattet med mer nylig importerte, populære linjer. Det er også en tendens til at det er de samme hanhundene som går igjen i avlen, og en del av disse er i nær slekt med hverandre. Derfor mener jeg helt klart at en eksteriørt medioker hund kan ha stor verdi i avlen, om den bærer uvanlige linjer og ellers er frisk og har et trivelig temperament.

Dette er også en ting jeg har tenkt mye på.. Jeg tenker jo hovedsaklig at jeg kunne tenkt meg valper på henne fordi jeg ønsker en valp etter henne selv!.. Men igjen så er jo jeg rimelig innhabil da føler jeg.. :P

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Det eneste jeg kunne ønsket meg av henne hadde vært litt mer arbeidslyst generelt,og vært litt "barskere" i enkelte situasjoner men da måtte jeg nok valgt en helt annen rase enn whippet i det store og hele.. Men samtidig så er det jo whippeten som har erobra hjertet mitt da.. Og de tingene jeg elsker med henne (og rasen generelt) er jo netopp de tingene jeg får mark av med andre hunder! (skrev meg litt bort nå merka jeg..) :P

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Ja, jeg tenker også at jeg må finne noen som kan hjelpe meg.. Det hadde jo vært på kanten til galskap å sette i gang med ett sånt prosjekt alene, særlig siden jeg er så fersk hundeeier i tilegg..

Må nok Tøffe meg opp til å ta kontakt med noen oppdrettere å høre meg litt rundt. Det gjelder jo ikke bare med valper, men også om det å finne en eventuelt neste hund.. (har jo så lyst på to må skjønne..)

Men det er godt å høre at du ikke har møtt noe motstand (i mangel på et bedre ord..) Det gjør det litt letter for meg å begynne å spørre rundt.. :P

Om du ikke møter motstand, synes jeg du skal finne en annen mentor. En erfaren og seriøs hundeoppdretter vil ha selv ha opplevd såpass mye og sett såpass mye at de vil ha en sunn skepsis til alle nye oppdrettere og råde de som de har tro på til å skynde seg langsomt.

Men jeg tror hovedspørsmålet jeg må finne svaret på er om hun er egnet til avel i det store og hele.. Og jeg trenger jo hjelp bare til det egentlig..

Usj.. Hvorfor skal dette være så vanskelig da tro..? :D

Som jeg allerede har sagt: Det er bare DU som kan avgjøre om hunden er egnet til avl, og til du har den kunnskapen og erfaringen du føler du trenger for å avgjøre det selv, synes jeg du skal vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

courtborne@hotmail.com og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

courtborne@hotmail.com og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Jeg og vil ha en sånn en! :ahappy:

Kjenner jeg blir glad når oppdrettere er så villige til å dele "seg selv" med andre :) Måtte bare si det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er spørsmålet om du er mest enig med den dommeren som har gitt CK eller den som har gitt blått. Som oppdretter er det DU som bestemmer om hunden er bra nok til å avles på, både når det gjelder eksteriør og andre kvaliteter. Er du usikker, bør du vente til du har skaffet deg mer kunnskap og erfaring.

Hehe.. Jeg liker jo å få ck på henne (noe annet hadde jo vært rart :) ) men jeg ser også svakhetene hun har eksteriørmessig.. Men samtidig så ser jeg også en del sterke sider hun har, som jeg synes noen ganger blir oversett.. Men som sagt, jeg finnes jo ikke flink til å stille, så får jo heller ikke fremhevet de bra nok. Usikker er jeg jo, det er jo en av hovegrunnene til at jeg er så i tankeboksen som jeg er, og også grunnen til at jeg spør om råd :D

Hva er grunnen til at du ønsker en valp etter henne og ikke en annen whippettispe?

Fordi hun liker de egenskapene jeg ser i henne. Hun er veldig sosial og enkel å ha med å gjøre, forholdsvis lett å trene, går sammen med alt av andre hunder Og ikke minst så har hun et usedvanlig godt språk, både ovenfor andre hunder og mennesker.

Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke deg, men om du ønsker å forandre rasen til noe den ikke er, ville jeg helt klart funnet noe annet å gjøre enn whippetoppdrett (oi, nå ble jeg streng her...). ;-)

Hihi.. streng er helt i orden :D Ønsker selvsagt ikke å forandre på rasen, det er jo en grunn til å jeg har forelsket meg i den!

Men det kan vel ikke være negativt for rasen om man hadde avlet på en tispe som f.eks viser seg å være mer lettrent enn hva som er vanlig? Selvsagt uten at det skal gå ut over andre ting, som feks gemytt, helse eller eksteriør..

Hei sann er ikke sikkert jeg har fasit svaret for deg.. Men du er hjertlig velkommen til å spørre meg om du ønsker. Det er såppas mye du bør tenke igjennom før du tenker å sette kull på en tispe. Om du vill er du fri for å legge meg til på msn din om du har det.

courtborne@hotmail.com og jeg skal svare så godt jeg kan på det du lurer på ang det med å ha kull og avl.

Kristin

Tusen takk! Du er lagt til!

Nå ble jeg skikkelig glad kjenner jeg :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...