Gå til innhold
Hundesonen.no

*tørke tårer*


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Mary and her husband Jim had a dog named 'Lucky.' Lucky was a real character. Whenever Mary and Jim had company come for a weekend visit they would warn their friends to not leave their luggage open because Lucky would help himself to whatever struck his fancy. Inevitably, someone would forget and something would come up missing.

Mary or Jim would go to Lucky's toy box in the basement and there the treasure would be, amid all of Lucky's other favorite toys. Lucky always stashed his finds in his toy box and he was very particular that his toys stay in the box.

It happened that Mary found out she had breast cancer. Something told her she was going to die of this disease...in fact , she was just sure it was fatal.

She scheduled the double mastectomy, fear riding her shoulders. The night before she was to go to the hospital she cuddled with Lucky. A thought struck her...what would happen to Lucky? Although the three-year-old dog liked Jim, he was Mary's dog through and through. If I die, Lucky will be abandoned, Mary thought. He won't understand that I didn't want to leave him. The thought made her sadder than thinking of her own death.

The double mastectomy was harder on Mary than her doctors had anticipated and Mary was hospitalized for over two weeks. Jim took Lucky for his evening walk faithfully, but the little dog just drooped, whining and miserable.

Finally the day came for Mary to leave the hospital. When she arrived home, Mary was so exhausted she couldn't even make it up the steps to her bedroom. Jim made his wife comfortable on the couch and left her to nap. Lucky stood watching Mary but he didn't come to her when she called. It made Mary sad but sleep soon overcame her and she dozed.

When Mary woke for a second she couldn't understand what was wrong. She couldn't move her head and her body felt heavy and hot. But panic soon gave way to laughter when Mary realized the problem. She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Mary forgot about dying. Instead she and Lucky began living again, walking further and further together every day. It's been 12 years now and Mary is still cancer-free. Lucky? He still steals treasures and stashes them in his toy box but Mary remains his greatest treasure.

Remember...live every day to the fullest. Each minute is a blessing from God. And never forget...the people who make a difference in our lives are not the ones with the most credentials, the most money, or the most awards .They are the ones that care for us.

If you see someone without a smile today give them one of yours! Live simply. Love seriously. Care deeply. Speak kindly. Leave the rest to God.

Skrevet
Oh gad, skulle vært advarsel på denne!

Sånn utover det at tråden heter *tørke tårene* med "En liten engelsk hundehistorie" som undertittel? :wub:

Skrevet

*grine grine*

She was covered, literally blanketed, with every treasure Lucky owned! While she had slept, the sorrowing dog had made trip after trip to the basement bringing his beloved mistress all his favorite things in life. He had covered her with his love.

Litt cheezy, men hyyyyyyyyyyyyyyyyyyl og snufs snufs

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...