Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs rottweiler drepte kanin


Sissi

Recommended Posts

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Kanskej jeg misforsto deg, men man kan da ikke be hunden bli avlivet bare for å vise sin medfølelse for jentene som så den drepe kaninen sin, når det ikke er hund, men eier sin feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
I høst ble kaninen til en av mine beste venner drept av hund. Den snille terrieren til naboen kom seg ut av lenka si, og rev kaninen i to, rett forran vennen min sine øyne.

Hun ringte meg på vei fra dyrlegen, og det tok en halvtime før hun mellom hikstene klarte og fortelle at hennes elskede kanin var død. Hun er fortsatt deprimert over det, og livredd for at det samme skal skje igjen. Til tross for at nabohunden nå er avlivet (av helt andre grunner), har hun aldri turt å ta med sin nye kanin ut av huset.

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Selvfølgelig føler jeg med jentene, og det håper jeg kom klart frem fra innlegget mitt også. :wub: Jeg har hatt kanin selv, og har også opplevd en hund (dachs) prøve å ta en kanin (som jeg passet). Det gikk bra, men selvsagt hadde det vært en forferdelig opplevelse å miste en kanin på den måten. :wub:

Til flyfilla:

Det jeg mente med at jeg tror det er forskjell på en kanin i armene og en kanin hoppende i bånd på bakken, er at en kanin på bakken er lettere å få øye på for en løs hund. Jeg vet ikke om mine hunder ville lagt merke til en kanin i armene på noen engang - ergo tror jeg hunden må ha oppsøkt jentene (eller de må ha oppsøkt den). Alternativt må den ha fått ferten av kaninen, men det at den bare løp bort til jentene fordi den så de hadde noe i armene, er ikke godt nok argument for meg - det er for usannsynlig. Den må ha kjent det var en kanin de hadde i armene før den angrep, det holder ikke at den har SETT NOE i armene på noen. Og i mitt hode er jaktinstinkt noe som utløses av en faktor (sult, syn, lukt, osv.), og dermed blir det også feil å si at det er helt okei at en hund løper bort til småjenter som bærer på noe, bare fordi det er en hund med jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Gååd... :wub: Alle er da enige i at dette er en trist hendelse? Men som jeg har sagt tidligere i tråden, man kan fint ha sympati for denne jenta uten å legge seg paddeflat av den grunn. Hva mener du er en hensiktsmessig reaksjon da? Avlivning av hund og svarte kaninsørgebånd på alle?

Det jeg mente med at jeg tror det er forskjell på en kanin i armene og en kanin hoppende i bånd på bakken, er at en kanin på bakken er lettere å få øye på for en løs hund. Jeg vet ikke om mine hunder ville lagt merke til en kanin i armene på noen engang - ergo tror jeg hunden må ha oppsøkt jentene (eller de må ha oppsøkt den). Alternativt må den ha fått ferten av kaninen, men det at den bare løp bort til jentene fordi den så de hadde noe i armene, er ikke godt nok argument for meg - det er for usannsynlig. Den må ha kjent det var en kanin de hadde i armene før den angrep, det holder ikke at den har SETT NOE i armene på noen. Og i mitt hode er jaktinstinkt noe som utløses av en faktor (sult, syn, lukt, osv.), og dermed blir det også feil å si at det er helt okei at en hund løper bort til småjenter som bærer på noe, bare fordi det er en hund med jaktinstinkt.

Det kan da være så enkelt som at en glad hund går bort til to jentunger for å hilse for så å oppdage kaninen? Eller at jentene så hunden på avstand, ble redde for kaninene og begynte å hyle/løpe/løfte opp kaniner/stresse/all of the above? Kanskje kaninen gikk hoppende rundt på bakken da hunden oppdaget den, og jenta plukket den opp?

Det er som regel mange forutsetninger som ligger til rette for at et slikt uhell skal skje. Med så lite informasjon som vi får fra artikkelen blir det litt meningsløst å spekulere for mye i akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...