Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs rottweiler drepte kanin


Sissi

Recommended Posts

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Ja, det er trist og alt det der. Men slikt skjer. En golden drepte kaninen min rett foran hele nabolaget når jeg var 5 år. Vi sprang ikke til avisen for det (eller politiet). En rottis av en bekjent har tatt et par av kaninene vi skulle avle på, men jeg snakket ikke høyt om det heller. De har drifter, og det er slik vi avler hundene frem (og vi trenger de for å ha gode brukshunder).

Det er skremmende, ja. Men man trenger ikke å bli hysterisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert dramatisk.. Kjedelig at sånne ting skjer, spesielt siden det var en rottis som gjorde det, og folk igjen får ett grunnlag til å fortelle alle hvor farlige sånne hunder er.. :lol:

Jeg kan med sikkerhet si at Zoey gladelig hadde knerta en kanin om hun hadde fått kjangsen.. Hun hadde nok også vært truendes til å hoppe opp på en liten jente å hente en kanin som spreller i armene hennes..

Det er bare så utrolig synd at folk med raser som blir sett på med skråblikk ikke er mer påpasselig med hundene sine.. Sånt skader jo bare en fantastisk rasen ennå mer..:S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaninen til noen venner ble tatt av en Cocker Spaniel. Eller da kaninen spilte død, var den ikke morsom lenger så den overlevde. Kanskje vi skulle begynne å spamme avisene med artikler type: "Mus drept av mops". "Toller jagde katt opp i tre." (Det var Fibi i vinter en gang. Hvem forventer å finne en katt i skogen? :lol: ) "Ender skremt av valp ved Østensjøvannet". :lol: Ikke det at jeg ikke syns det er trist, men det blir bare for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaninen til noen venner ble tatt av en Cocker Spaniel. Eller da kaninen spilte død, var den ikke morsom lenger så den overlevde. Kanskje vi skulle begynne å spamme avisene med artikler type: "Mus drept av mops". "Toller jagde katt opp i tre." (Det var Fibi i vinter en gang. Hvem forventer å finne en katt i skogen? :) ) "Ender skremt av valp ved Østensjøvannet". :P Ikke det at jeg ikke syns det er trist, men det blir bare for dumt.

Jeg likte veldig godt "katt drepte mus" jeg ;) :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - En av mammas bekjente hadde tenkt å avlive mellompuddelen sin når hun knerta kaninen til naboen, hun, det var visst grusomt og aggressivt. Heldigvis var hun hos en fornuftig veterinær, som nekta å avlive bikkja for å oppføre seg som ei bikkje.

Sier vel litt om hvor fjernt folk er fra dette med natur og slikt, egentlig.. Lurer på om jeg skal ringe avisen neste gang Marikatten kommer hjem med fuglefangsten sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Pluss en på shit happens-kvota. :)

*ler* DET var det første jeg tenkte også........

Sånt skjer jo, og nei - det er kanskje ikke ønskelig at en hund nafser til seg en kanin som noen holder - men det der kunne lett vært Lilli også - hun hadde blitt superglad tror jeg om noen holdt fast byttet hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det helt greit at en løs hund når som helst hopper opp på en unge for å feks ta en kanin, eller evt en brødskive, eller annet den "har lyst på"?

Hva med erstatning? Skal hundeeier slippe å betale fordi hunder har "drifter"?

Er helt enig i at uhell kan skje, men hvor mange er tillat pr hund/eier før en eller annen grense er nådd?

Skal gladelig tilstå at hunden vår kunne drept hvert eneste smådyr i nabolaget om hun hadde hatt anledning, men jeg hadde jo synest det hadde vært for ille om hun hadde hoppet opp etter naboungene for å ete hamsteren deres.

Hva om ungen hadde holdt bedre på kaninen? Hadde det da vært greit at hunden ble mer voldsom for å få tak i den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det helt greit at en løs hund når som helst hopper opp på en unge for å feks ta en kanin, eller evt en brødskive, eller annet den "har lyst på"?

Hva med erstatning? Skal hundeeier slippe å betale fordi hunder har "drifter"?

Er helt enig i at uhell kan skje, men hvor mange er tillat pr hund/eier før en eller annen grense er nådd?

Skal gladelig tilstå at hunden vår kunne drept hvert eneste smådyr i nabolaget om hun hadde hatt anledning, men jeg hadde jo synest det hadde vært for ille om hun hadde hoppet opp etter naboungene for å ete hamsteren deres.

Hva om ungen hadde holdt bedre på kaninen? Hadde det da vært greit at hunden ble mer voldsom for å få tak i den?

Nei! Det er ikke helt greit. Slik skal ikke skje. Hundeeieren bør legge seg så flat han/hun bare klarer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det helt greit at en løs hund når som helst hopper opp på en unge for å feks ta en kanin, eller evt en brødskive, eller annet den "har lyst på"?

Hva med erstatning? Skal hundeeier slippe å betale fordi hunder har "drifter"?

Er helt enig i at uhell kan skje, men hvor mange er tillat pr hund/eier før en eller annen grense er nådd?

Skal gladelig tilstå at hunden vår kunne drept hvert eneste smådyr i nabolaget om hun hadde hatt anledning, men jeg hadde jo synest det hadde vært for ille om hun hadde hoppet opp etter naboungene for å ete hamsteren deres.

Hva om ungen hadde holdt bedre på kaninen? Hadde det da vært greit at hunden ble mer voldsom for å få tak i den?

Selvsagt er det ikke greit, man skal ha kontroll på hunden sin. Men er det virkelig avisstoff? Det var ikke det da jeg var ung, ihvertfall.. Det er ikke så lenge siden at man visste at hunder er rovdyr, selv om det virker sånn i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Så da er det helt greit at en løs hund når som helst hopper opp på en unge for å feks ta en kanin, eller evt en brødskive, eller annet den "har lyst på"?

Hva med erstatning? Skal hundeeier slippe å betale fordi hunder har "drifter"?

Er helt enig i at uhell kan skje, men hvor mange er tillat pr hund/eier før en eller annen grense er nådd?

Skal gladelig tilstå at hunden vår kunne drept hvert eneste smådyr i nabolaget om hun hadde hatt anledning, men jeg hadde jo synest det hadde vært for ille om hun hadde hoppet opp etter naboungene for å ete hamsteren deres.

Hva om ungen hadde holdt bedre på kaninen? Hadde det da vært greit at hunden ble mer voldsom for å få tak i den?

Selvsagt er det ikke greit, men som Mari sier "shit happens" - det er da ikke noe å hyle opp for... Og kanskje burde jeg ringe avisen og fortelle om den traumatiske opplevelsen min venninnes datter hadde da Lilli - 6 måneder gammel - kasta seg opp på henne og snappet bolla rett ut av munnen hennes. Det var nok traumatisk det også........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må sies at min første reaksjon er jo slikt kan skje når jeg fant artikkelen i avisa, men nå har vist agderposten en veldig lav grense om hva dem i det store og det hele drar opp av saker da.

Jeg mistet også en kaninen etter en katt tok den når jeg var barn, og jeg slet lenge med sorgen over tapet på den, og ikke minst satte de grufulle hylene den gav fra seg et støkk i meg.. så fikk litt vondt av jentene som opplevde dette...

Men jeg vil nok tro begge mine ville tatt en kanin om dem sprang fremfor dem ja.. men det må tirres da, naboens kaniner som står på utsiden her er ikke av int. Eller ikke når ungene bærer på dem, men kan vel være noe med vi tidligere har hatt en drøss kaniner dem har vært en del sammen med. Men man skal vel aldri si aldri...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med at dette er klart agurknytt for avisene - og i mangel av andre negative ting å skrive om hunder kommer dette fram som en stor trussel for små barn med kaniner.. Dumt - absolutt.

Men saken som forklart i reportasjen er jo faktisk riktig så fæl for de berørte parter.

At vi sier "shit happens" og at det er naturlig og alt det der er jo greit - men det viser vel egentlig en ganske hjerterå og stygg holdning og kanskje manglende empati og forståelse for andre?

Det er på INGEN måte greit at en fremmed hund river kaniner, kattunger, mat, leker eller noe som helst annet ut av armene til små barn (eller noen andre).

Det er på ingen måte "naturlig" at en kosekanin i bånd må ofre livet for at en hundeeieer ikke har kontroll på bikkja si, og det er absolutt dårlig reklame (igjen) for rasen. At ulykker skjer er noe vi må leve med, men absolutt ikke forringe og latterliggjøre slik som her.

Hvis ikke VI hundeeiere skjønner noe så grunnleggende som dette - hvordan kan vi da forlange at ikke-hundeeiere skal bry seg det "spøtt" om våre hunder, deres rettigheter til å få løpe løse, eller å leve et langt og godt liv?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med at dette er klart agurknytt for avisene - og i mangel av andre negative ting å skrive om hunder kommer dette fram som en stor trussel for små barn med kaniner.. Dumt - absolutt.

Men saken som forklart i reportasjen er jo faktisk riktig så fæl for de berørte parter.

At vi sier "shit happens" og at det er naturlig og alt det der er jo greit - men det viser vel egentlig en ganske hjerterå og stygg holdning og kanskje manglende empati og forståelse for andre?

Det er på INGEN måte greit at en fremmed hund river kaniner, kattunger, mat, leker eller noe som helst annet ut av armene til små barn (eller noen andre).

Det er på ingen måte "naturlig" at en kosekanin i bånd må ofre livet for at en hundeeieer ikke har kontroll på bikkja si, og det er absolutt dårlig reklame (igjen) for rasen. At ulykker skjer er noe vi må leve med, men absolutt ikke forringe og latterliggjøre slik som her.

Hvis ikke VI hundeeiere skjønner noe så grunnleggende som dette - hvordan kan vi da forlange at ikke-hundeeiere skal bry seg det "spøtt" om våre hunder, deres rettigheter til å få løpe løse, eller å leve et langt og godt liv?

Susanne

Nei, det er svært alvorlig at en hund hopper opp på et barn og dreper kaninen hun har i armene. Leit for barnet, kaninen og hundeeieren. Det er det da ingen som bestrider det. Personlig reagerer jeg på at det er blitt avisstoff. Er det en rottweiller, eller kamphundrase innvolvert i noe som helst, ser det ut til å bli avismat med èn gang. Det hjelper jo ikke akkurat på fordommene til sånne som meg som får litt ekstra hjertebank når vi møter disse bikkjene. Dessuten syns jeg det faktisk er ganske dårlig gjort å fly til avisen med slikt.

Da kunne jeg jo ha forårsaket en slik overskrift for noen år siden (mens vi enda bare hadde Solo): "Guttunge plaget toller" "En ti år gammel jente som luftet familiens hund opplevde i går at naboens guttunge ertet og plagde tollertispa. Han hylte og skreik mens han danset rundt hunden. Da jenta fikk hunden til å legge seg, hoppet han gjentatte ganger over den, mens han viftet med armene og bråkte. Selvom jenta gråt og ba ham gi seg, ga han seg ikke." Selvfølgelig gikk jeg hjem til denne familien og snakket alvorlig med gutten, med moren tilstede. Det klarte jeg uten å sladre, men han forsto alvoret og siden har vi vært fine venner. Solo kommer aldri til å like dette barnet, men det er det nå ikke så viktig at hun gjør.

Hvordan du kan tro at vi er hjerteløse idioter fordi vi syns denne saken er en "ikkesak", skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med at dette er klart agurknytt for avisene - og i mangel av andre negative ting å skrive om hunder kommer dette fram som en stor trussel for små barn med kaniner.. Dumt - absolutt.

Men saken som forklart i reportasjen er jo faktisk riktig så fæl for de berørte parter.

At vi sier "shit happens" og at det er naturlig og alt det der er jo greit - men det viser vel egentlig en ganske hjerterå og stygg holdning og kanskje manglende empati og forståelse for andre?

Det er på INGEN måte greit at en fremmed hund river kaniner, kattunger, mat, leker eller noe som helst annet ut av armene til små barn (eller noen andre).

Det er på ingen måte "naturlig" at en kosekanin i bånd må ofre livet for at en hundeeieer ikke har kontroll på bikkja si, og det er absolutt dårlig reklame (igjen) for rasen. At ulykker skjer er noe vi må leve med, men absolutt ikke forringe og latterliggjøre slik som her.

Hvis ikke VI hundeeiere skjønner noe så grunnleggende som dette - hvordan kan vi da forlange at ikke-hundeeiere skal bry seg det "spøtt" om våre hunder, deres rettigheter til å få løpe løse, eller å leve et langt og godt liv?

Susanne

Selvsagt er det ikke greit! Hadde det vært min hund hadde jeg lagt meg langflat om noe sånt hadde skjedd! Det er selvsagt heller ikke naturlig at slike ting skjer og det SKAL ikke skje, man SKAL ha kontroll på hunden sin uansett rase.

Men dårlig reklame for rasen, ja det er det, og om det er noe poeng i å slå det opp i avisen? Det syns jeg ikke. Ville det blitt slått opp i avisen om det var en annen rase? Antageligvis ikke. Har Rottweileren større sjanse for å havne i slike situasjoner som dette enn andre raser? Så absolutt ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det helt greit at en løs hund når som helst hopper opp på en unge for å feks ta en kanin, eller evt en brødskive, eller annet den "har lyst på"?

Hva med erstatning? Skal hundeeier slippe å betale fordi hunder har "drifter"?

Er helt enig i at uhell kan skje, men hvor mange er tillat pr hund/eier før en eller annen grense er nådd?

Skal gladelig tilstå at hunden vår kunne drept hvert eneste smådyr i nabolaget om hun hadde hatt anledning, men jeg hadde jo synest det hadde vært for ille om hun hadde hoppet opp etter naboungene for å ete hamsteren deres.

Hva om ungen hadde holdt bedre på kaninen? Hadde det da vært greit at hunden ble mer voldsom for å få tak i den?

Det er selvfølgelig ikke greit, men det skjer. Naboens katt drepte alle de ni marsvinene deres, mens de var på jobb. Det er jo ikke greit, men slik skjer.

Når min kanin ble drept av den harmløse golden retrieveren, mens jeg så på, så ble jeg livredd hunder. Jeg har vært så redd hunder at jeg har gått over i "sjokk" hvis det kom hunder mens jeg var ute. Dette varte til jeg var 10 år, dvs. det tok 5 år for meg å komme over det.

Jeg ønsket den hunden død, fordi den hadde drept det kjæreste jeg hadde... Men jeg hadde foreldre som så litt anderledes på det (selvom de over hodet ikke er hundefolk...mamma var livredd hunder fra før hun). Man avliver ikke en 10 år gammel familiehund fordi den har tatt et bytte.

De som eier hunden kjøpte en ny kanin til meg, og et nytt bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er på INGEN måte greit at en fremmed hund river kaniner, kattunger, mat, leker eller noe som helst annet ut av armene til små barn (eller noen andre).

Det er på ingen måte "naturlig" at en kosekanin i bånd må ofre livet for at en hundeeieer ikke har kontroll på bikkja si, og det er absolutt dårlig reklame (igjen) for rasen. At ulykker skjer er noe vi må leve med, men absolutt ikke forringe og latterliggjøre slik som her.

Hvis ikke VI hundeeiere skjønner noe så grunnleggende som dette - hvordan kan vi da forlange at ikke-hundeeiere skal bry seg det "spøtt" om våre hunder, deres rettigheter til å få løpe løse, eller å leve et langt og godt liv?

Selvsagt er ikke dette greit, bare så det er sagt en gang for alle.

Problemet er at om man skal ha en null toleranse for slike uhell, så er vi helt avhengige av det scenarioet du skisserer. Da kan ikke hunder løpe løs, da kan de ikke få rom til å utfolde seg, da får vi mer og mer restriksjoner. Sånn må det bli om hunder skal være plettfrie. Noen uhell av den type du beskriver må være akseptabelt, og det er naturlig at de skjer. Vi skal ikke mene at det er greit, men vi må akseptere at det er sånn alikevel. Det er den eneste måten våre hunder kan få litt frihet på.

Det går an (som oppvakt hundeier) å føle empati ovenfor denne jenta, uten å legge seg flat av den grunn.

En del av problemet er også at avisene blåser opp dette og skaper enda mer hysteri. Det er en ond sirkel dette, jeg synes det sier litt at det har gått så langt at denne pappaen vurderer anmeldelse. (Det siste tipper jeg har mest med rase å gjøre. Det er kjipt å bli født black & tan.) Dette overdrevne hysteriet gagner ikke vår hundesak, tvert imot. Vi som hundeeiere må være forsiktige slik at vi ikke underbygger dette hysteriet tror jeg.

Når småting blir slått opp i media så gis det bekreftelse for hundenes dårlige rykte, det er slik holdninger skapes. Hundene våre må få litt slack de også, vi kan ikke forvente at de aldri oppfører seg som de dyra de er. Vi forventer glatt at de skal levere alle de positive sidene, men hyler opp når de viser en liten tendens til de negative. Det er urettferdig.

Det er ikke krise at en hund en sjelden gang dreper en kanin ut av en unges hender, men det kan fort bli et problem om vi hauser det opp til å bli mer enn det egentlig er; et uhell. Svært beklagelig selvsagt, men et uhell none the less.

Litt gå på shit happens-kvota. Ellers er vi screwed.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...