Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein..


Marit32

Recommended Posts

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan få bein de :yes:

Det skal bare ikke være behandlet. For no tull at de ikke kan få det lenger.. det er mange her på doggis som gir rå, ubehandlet bein :yes: Så så lenge du ikke har stekt, kokt e.l. så er det bare å gi :yes:

Edit: grunnen ti lat de ikke skal ha behandlet ben er fordi de splintrer og kan skjære hunden opp innvendig osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Det er riktig som det sies at hunder kan få bein bare de ikke er behandlet. Kyllingbein skal hunder ikke ha, men om det er OK om de er rå er jeg usikker på. De er nå ganske små og fislete og hvor ofte har en nå råe kyllingbein tigengelig...!?

Fisk er heller ikke god knall for hunder, mye spisse bein der.

Kjør safe og gi store bein fra større dyr enn fjørkre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe F bein man ikke skal gi? Fugl, får, fisk?

Jo det har vært snakk om det, men igjen så blir det nå snakket om at det ikke gjelder med unntak av fisk... 

Mulig moghrebi har noe fornuftig å si her? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Så konklusjonen er: Alle bein rått, men være forsiktig med vektbærende bein. Tørrforhunder kan reagere på bein og rå mat. Var det sånn? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...