Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein..


Marit32

Recommended Posts

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan få bein de :yes:

Det skal bare ikke være behandlet. For no tull at de ikke kan få det lenger.. det er mange her på doggis som gir rå, ubehandlet bein :yes: Så så lenge du ikke har stekt, kokt e.l. så er det bare å gi :yes:

Edit: grunnen ti lat de ikke skal ha behandlet ben er fordi de splintrer og kan skjære hunden opp innvendig osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Det er riktig som det sies at hunder kan få bein bare de ikke er behandlet. Kyllingbein skal hunder ikke ha, men om det er OK om de er rå er jeg usikker på. De er nå ganske små og fislete og hvor ofte har en nå råe kyllingbein tigengelig...!?

Fisk er heller ikke god knall for hunder, mye spisse bein der.

Kjør safe og gi store bein fra større dyr enn fjørkre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe F bein man ikke skal gi? Fugl, får, fisk?

Jo det har vært snakk om det, men igjen så blir det nå snakket om at det ikke gjelder med unntak av fisk... 

Mulig moghrebi har noe fornuftig å si her? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Så konklusjonen er: Alle bein rått, men være forsiktig med vektbærende bein. Tørrforhunder kan reagere på bein og rå mat. Var det sånn? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...