Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein..


Marit32

Recommended Posts

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan få bein de :yes:

Det skal bare ikke være behandlet. For no tull at de ikke kan få det lenger.. det er mange her på doggis som gir rå, ubehandlet bein :yes: Så så lenge du ikke har stekt, kokt e.l. så er det bare å gi :yes:

Edit: grunnen ti lat de ikke skal ha behandlet ben er fordi de splintrer og kan skjære hunden opp innvendig osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Det er riktig som det sies at hunder kan få bein bare de ikke er behandlet. Kyllingbein skal hunder ikke ha, men om det er OK om de er rå er jeg usikker på. De er nå ganske små og fislete og hvor ofte har en nå råe kyllingbein tigengelig...!?

Fisk er heller ikke god knall for hunder, mye spisse bein der.

Kjør safe og gi store bein fra større dyr enn fjørkre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe F bein man ikke skal gi? Fugl, får, fisk?

Jo det har vært snakk om det, men igjen så blir det nå snakket om at det ikke gjelder med unntak av fisk... 

Mulig moghrebi har noe fornuftig å si her? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Så konklusjonen er: Alle bein rått, men være forsiktig med vektbærende bein. Tørrforhunder kan reagere på bein og rå mat. Var det sånn? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...