Gå til innhold
Hundesonen.no

Bein..


Marit32

Recommended Posts

Skrevet

Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Skrevet

Hunder kan få bein de :yes:

Det skal bare ikke være behandlet. For no tull at de ikke kan få det lenger.. det er mange her på doggis som gir rå, ubehandlet bein :yes: Så så lenge du ikke har stekt, kokt e.l. så er det bare å gi :yes:

Edit: grunnen ti lat de ikke skal ha behandlet ben er fordi de splintrer og kan skjære hunden opp innvendig osv.

Skrevet

varmebehandlede (kokte) bein er ikke bra,di kan splintre seg og skape store problemer i mage og tarmer. skal du gi hunden bein er det best i gi det FØR det er kokt :yes:

Skrevet
Berre lurte på om det er slik at hunder ikkje skal få bein lenger.. Eg har i dag hatt hjortesteik til middag og fikk då eit rundt og fint bein, uten splinter og skarpe kanter.. ER det sånn at ho helst ikkje bør få det å gnage på.. Hundene før i tida fekk no verkeleg bein etter middagen.. hmmm ,,, var ein her som sa at det skulle dei ikkje få lenger..

Nokon som har høyrt om detta ???? :yes:

Det er riktig som det sies at hunder kan få bein bare de ikke er behandlet. Kyllingbein skal hunder ikke ha, men om det er OK om de er rå er jeg usikker på. De er nå ganske små og fislete og hvor ofte har en nå råe kyllingbein tigengelig...!?

Fisk er heller ikke god knall for hunder, mye spisse bein der.

Kjør safe og gi store bein fra større dyr enn fjørkre.

Skrevet

Fant ut at fisk fungere som bare det her så lenge den er frosset Da knekker beina i fisken og Aisa gomler i seg rubb og stubb :lol: Bortsett fra det svære beinet i kjakene på fisken.

Skrevet
Er det ikke noe F bein man ikke skal gi? Fugl, får, fisk?

Jo det har vært snakk om det, men igjen så blir det nå snakket om at det ikke gjelder med unntak av fisk... 

Mulig moghrebi har noe fornuftig å si her? :lol:

Skrevet

Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Skrevet

wow,, mykje nyttig info må seiast.. De e so flinke alle saman,, gleder meg til eg blir så opplyst i hundeverden :lol::lol::)

God påske.. :)

Skrevet
Det er en gammel myte at man ikke skal gi enkelte typer bein, enten de nå heter noe på f- eller ikke. Man kan gi stort sett alle typer spiselige bein, så lenge de er rå og ubehandlede. Fra naturens side er hunden designet til å hente kalsium fra rå bein, og de eter da først og fremst de beina som er lette å tygge og/eller som er porøse inni. Hundene er så genialt utformet at de har en magesyre som er nærmest ren syre (pH 1-2), og den bryter ned stort sett alle bein som det er normalt for en hund å spise.

Men det er noen viktige unntak.

Kokte, stekte, røkte og alle andre former for varmebehandlede bein er hardere og mer splintrete enn rå bein. Også vektbærende bein, også kalt rørknokler eller margbein, er veldig tette i strukturen og de splintrer i biter som er veldig skarpe. Se på forskjellen mellom selve beinsubstansen i et gjennomskåret margbein sammenlignet med et kotelettbein. Sistnevnte er porøst og ganske blodfylt, mens førstnevnte nesten ser ut som stein. Kotelettbeinets svamplignende struktur gjør at det er lettere å tygge, og det er fylt med næringsrike proteiner og fett. Margbeinet består derimot nesten utelukkende av mineraler og ufordøyelige substanser (kalt "aske").

I begge endene av margbein/rørknokler finner man leddbein, som er formet nesten som køller. Disse er litt mer porøse og næringsrike, og hunder liker gjerne å ligge og gnage på disse. Det er OK så lenge man følger med. Hvis hunden klarer å gnage vekk hele leddbeinet slik at bare selve margbeinet er igjen, så bør man kaste restene. Men også leddbeinet kan være risikabelt hvis hunden tygger så hardt og maniskt at det går på tennene løs. Emaljen kan rett og slett bli slipt vekk, eller tennene kan tilogmed brekke. Derfor er det viktig at man ser an hvordan hunden behandler beinet.

Mine hunder er mynder, og mynder har et langt kjeveparti med moderate kjevemuskler. De har derfor liten nytte av bein fra store dyr, sånn som voksent storfe eller hest. Men bein fra mindre dyr, sånn som sau og gris, eter de uten nevneverdige problemer. Og bein fra kylling og kalkun er ikkeno' problem (men jeg gir dem ikke vektbærende lår-/leggbein - jeg knuser dem først med en hammer eller ei øks). Fiskebein er heller ikke noe problem, for de er så myke at magesyra oppløser dem uten problem.

Men folk bør være obs på at hunder som kun eter tørrfôr kan ha problemer med å fordøye andre råvarer. Det er fordi mage-/tarmsystemet blir så innstilt på kun én type mat at det blir problematisk å omstille seg til noe annet.

Så konklusjonen er: Alle bein rått, men være forsiktig med vektbærende bein. Tørrforhunder kan reagere på bein og rå mat. Var det sånn? :lol:

Skrevet
Så konklusjonen er: Alle bein rått, men være forsiktig med vektbærende bein. Tørrforhunder kan reagere på bein og rå mat. Var det sånn? :lol:

Ja mer eller mindre :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...